Barbro og Tjorven på Astypalea 2

[Tjorven]

Etter en god natts søvn og frokost på Hotel Saronicos, var vi klare for andre etappe. Målet var jo Astypalea, og vi hadde bestilt innenriksfly med Olympic. Vi hadde fått anvisning fra hotellet om hvor bussholdeplassen var, og Barbro forhåndsjekka kvelden før, så det ikke skulle bli noe kluss. Holdeplassen lå heldigvis ikke langt unna, MEN vi måtte krysse en 4-felts motorvei (uten fotgjengerovergang) først  :cyclopsani:

Jeg øyna ei lita stripe midtveis, der det gikk an å stoppe opp uten å bli nedkjørt (håpa jeg) og tok sjansen på den som mellomlanding. NÅ, sier jeg, og sprang det jeg kunne med pakkenellikene mine. Da jeg snudde meg, sto Barbro fortsatt \"stand by\" på andre sia. Jeg skvatt litt for fort over etter hennes smak, men ikke lenge etter var vi gjenforent på bussholdeplassen   Med både livet og bagasjen i behold. Puh!

Vi kunne heldigvis slappe av på bussen denne gangen, siden vi skulle direkte til flyplassen. Og vi hadde sørga for å være ute i god tid, så alt var fryd og gammen. Inntil vi gikk ombord i flyet. \"Herregud skal vi reise med denne skranglekassa\". Barbro var en smule skeptisk da hun så hvor slitt hele kabinen så ut. Men flytur ble det, og vi(?) nøyt turen mens vi prøvde å gjette hvilke øyer vi fløy over. Synd vi ikke hadde kart vi kunne følge med på, men vi passerte iallfall Mykonos, Kea, Paros og Naksos.

ASTYPALEA

Etter en liten time så vi Astypalea under oss, og flyet sirkla over øya slik at vi tydelig fikk se byen. Sukk, for et vakkert skue  :flower:
Og plutselig var vi nede på den bittelille flyplassen. Vi tenkte å ringe vertskapet på studioet vi hadde bestilt etter at vi hadde fått bagasjen vår. Avtalen var å ta buss til byen, der vi ville bli henta.
Overraskelsen var derfor stor da jeg snudde meg mot glassdøra til ankomsthallen. En diger plakat med GRO - BARBRO skrevet på, var ikke til å unngå å se. Jeg ble så glad at jeg sprang ut og omfavna mannen som venta på oss. Det var verten Dimitris som hadde kommet for å hente oss.

STUDIO ELLER HUS?

Vi var ikke før kommet ut, før Dimitris viste oss et kart over byen hvor studioet var avmerka midtveis mellom Pera Yalos (nedre del) og Chora oppe i høyden. Han hdde også merka av sitt andre bosted i Chora. Dette er et \"traditional house\", fortalte han, og lurte på om vi heller ville bo der? Hæ? Barbro og jeg kikka lettere forvirra på hverandre, hva mener han?

For å gjøre en lang historie noe kortere, så hadde det blitt en smule krøll med bookinga. To andre damer ønska hvert sitt rom, og det kunne løses ved at vi fikk huset istedet for studioet, for samme pris  :geek:
Vi skulle imidlertid bo i studioet første natta, til huset ble ledig neste dag.
Dimitris kjørte oss til studioet, der vi lempa av bagsjen og installerte oss på rommet. Deretter ble frakta på hver vår scooter av Dimitris og kona Anna.

Oppover bar det, og brattere ble det  :tard: til vi nesten kjørte loddrett opp gjennom de svingete veiene. Jeg var redd jeg skulle ramle av, men jeg klora meg fast det beste jeg kunne. Så var vi der, ved huset. Vi bana oss gjennom rotet til franskmennene som skulle reise dagen etter, og inspiserte hele huset med glitter i øynene  :love4: Vi falt pladask  :bom:

Til og med oppe på taket kunne man være, og Barbro føk opp den trange trappa for å utforske. BÆNG hørte jeg, og et tynt lite \"au\". Stakkars jenta smalt hodet rett oppi murtaket på vei opp, og det hørtes ikke godt ut for å si det mildt   :wall:  Så fikk hun en durabelig kul også, uten at det hindret tøtta fra nærmere hus-undersøkelser.

Vel tilbake til studioet var det på tide med litt mat, og vi rusla nedover til sentrum via trappegatene. Etter et godt måltid, med en etterlengta Mythos  :occasion5:  tok vi byen i nærmere ettersyn. Etter hvert ble vi litt slitne, og tok fatt på hjemveien. Dvs det vi trodde var riktig vei  :colors: Vi gikk og vi gikk og vi gikk oppover bratte veier og trapper, men måtte til slutt innse at vi hadde gått oss vill  :shrug:  :shrug:

Tørste, tissetrengte, svette og slitne, måtte vi til slutt sette oss rett ned i ei av trappene. Humøret? Vi holdt på å le oss skakke, fikk fullstendig latterkick mellom husene, midt i siestaen. Ut på tur og aldri sur   zwwhhhhaaaxxxx  :nike:  
Omsider kom vi oss hjem, etter å ha gått tilbake til byen og starta på nytt derfra

Da var det godt å sette seg ute på balkongen og nyte den herlige utsikten av byen som vi nettopp hadde tråla på kryss og tvers  :laughing6:
Vi hadde allerede takka ja til å bo i huset, avtale med Dimitris var inngått  :3some: (selv om det kosta oss hele 5 € mer pr.natt ) så hadde vi nå altså tilgang på et helt hus for 35 € natta i 17 dager :flower:

Likevel fant vi oss selv i å sitte og trøste hverandre  :alright: Hadde vi valgt riktig? Her hadde vi jo en stor balkong med DEN utsikten, akkurat slik vi hadde sett det for oss, mens den der oppe var minimal og uten særlig utsikt slik det framsto da. Argumenter for og imot fløy gjennom lufta, som nå var blitt både kjølig og vindfull. Kom vi til å blåse bort oppi høyden? Da vi kom, var det nemlig vindstille, noe som skulle vise seg å være ganske sjelden  :chin:

Men da vi kom tilbake til huset neste dag, var alle bekymringer blåst bort (bokstavelig talt) og vi følte oss som verdens lykkeligste som hadde vært så heldige  :love3: Vi stortrivdes i huset \"vårt\" hele ferien, og angra ikke en dag på dette flotte tilbudet  :flower: