Syros sommeren 2006

[marjana]

SYROS SOMMEREN 2006.
Hvis dere vil ha litt fakta om Syros kan dere lese mer og se flere bilder her i forumet under Kykladene.
Helt kort om Syros:
Administrasjonssenteret for Kykladene, det er ca 20.000 innbyggere på øya, de fleste bor i hovedstaden Ermoupoli, som er en travel by året rundt. Det er flere små landsbyer med fine strender rundt på den sydligste delen av øya der de fleste turistene er.
Det er også flest greske turister på Syros, siden Syros ligger såpass nærme Aten.
Syros tilbyr alt fra sol og strand, moderne byliv til det helt tradisjonelle greske, og det er lett å komme innpå de lokale syriotene, og de fleste snakker bra engelsk.

Jeg vil her fortelle litt kort om høydepunktene i løpet av ni og en halv uke på Syros sommeren 2006. Jeg har vært på Syros vår, sommer eller høst i åtte år på rad, og har blitt godt kjent med folk og øya etter hvert, og det har blitt mitt andre hjem.

Vi har blitt en stor vennekrets over årenes løp, noen har kommet til Syros helt siden slutten av 70-tallet, og de aller fleste har vært der hvert år i minst 10 år. Det er folk i alle aldre, fra alle kanter av Europa, USA, Australia, New Zealand, flere grekere fra forskjellige steder på fastlandet, Aten, og selvfølgelig mange fra Syros, blant annet også noen pakistanere.
Så vi er en fin blanding av mange nasjoner.


ARMEOS
Det er mange fine strender rundt på Syros, men jeg foretrekker nok Armeos i Galissas fremfor noen.
Det er en liten strand, kanskje et par hundre meter bred, og man må klatre over et bratt fjell for å komme dit. Det er en ganske kronglete og bratt sti ned til stranden som gjør at ikke så veldig mange kommer dit. Dette er også en offisiell nakenstrand, som igjen gjør at ikke alle vil gå ned dit. Det gjør at vi som liker oss der blir godt kjent med hverandre, og vi har for eksempel coctailparties i solnedgangen hvis noen har bursdag, grillfester, og hver fullmåne blir feiret der med vanligvis ca 25 pizzaer og medbragt drikke, og da er vi gjerne ca 30-40 personer.
Mange fricamper i telt på stranden også. Det er også noen huler man kan bo i, og det er en kilde litt opp fra stranden. Der kan man "?dusje"? og vaske klær. Det er enkelt, men helt greit om sommeren i Hellas.


CAMPING
Jeg har aldri turt å bo på Armeos da det er så bratt og kronglete å komme seg ned dit, og i nattemørket etter å vært ute til langt på natt, og etter å ha drukket en del, og med forskjellige ulykkeshistorier i minnet, foretrekker jeg å bo på campingen.
Det er en hyggelig camping drevet av to familier og jeg har blitt godt inkludert i familien etter flere år som gjest der. Jeg bor som oftest i en liten hytte, ca 6 m2, og der har man alt man trenger.
I år betalte jeg 10 euro natten siden jeg er stamgjest og ble der så lenge. Da jeg kom tilbake for å være der fire uker til i sommer fikk jeg et rom til også 10 euro natten. Jeg følte meg som the Queen of the Camping med eget rom med to senger, stort kjøleskap, en stor vifte, eget bad med dusj og do. Det vrimlet med katter, samt noen høns som kom fra åkrene rundt som kaklet og flakset rundt. Det er i det hele tatt en veldig god stemning på campingen, og man treffer mange hyggelige mennesker der.



FESTIVAL
En av de store begivenhetene i sommer var en festival i landsbyen Finikas. Det er feiringen av en kirke, Agia Panta Lemoni, (sånn omtrent), og det er en av de største feiringene i Finikas mellom påske og jul.
For å delta måtte man bestille billetter hos slakteren i Finikas, (hvor ellers bestiller man vel billetter)? Vi var 12 personer og vi betalte 15 euro hver, og da fikk vi et langbord og vinen var gratis, og det kom mat i lange baner hele tiden, sikkert nok til 30 personer bare på vårt bord. Det var levende gresk musikk, og det var nok ca 1000 personer på festivalen. Store ringdanser, og to og to som danset, bare menn, bare kvinner osv. osv. Og festen pågikk til den lyse morgen. Pablo og Esmeralda fra Syros som er i slutten av 70-årene danset forsatt klokken halv syv om morgenen!
Det var veldig fint å være med på, og det var en smak av den ekte greske stemningen. De kan virkelig det med å feste og hygge seg!



BEGRAVELSE
I april for fire år siden døde Alan fra England, en av våre gode venner, av slag på Syros.
Det skjedde plutselig da Alan reiste seg opp i en bar, og bare falt død om. Han ble bare 53 år.
Han var en meget spesiell og sterk personlighet som tidligere bodde på Syros, og siden har vært der hvert år, i alt minst 30 år. I de siste årene gikk det veldig nedover med ham, og han endte opp som uteligger mens han var på Syros. Langt hår og skjegg, skiftet aldri klær eller vasket seg, satt på stambaren hele dagen og drakk kun te, Amstel, litt Metaxa, og røykte Karelia. Men selv da var han en gentleman og en fantastisk samtalepartner. En stor mann er borte.

Han ble begravet dagen etter at han døde, uten at vennene hans fikk beskjed, og etter tre år i en grav ble den nå åpnet for så å legge knoklene i en boks som de gjør i Hellas.
Tim, en engelskmann som er fastboende, tok på seg jobben med å få plassert boksen med knoklene i en liten kirke i Galissas der Alan hørte hjemme. Det var et papirarbeid uten sidestykke! Masse frem og tilbake, hit og dit, og ikke disse papirene, men noen andre osv. osv. Det er bare grekerne som klarer å lage så mye byråkrati, vil jeg påstå.
Til slutt ble det en seremoni, en begravelse, i slutten av juli da de fleste av Alans venner var på Syros. Vi var sikkert ca 30 personer til stede, en lokal prest holdt preken, alt på gresk, og boksen ble plassert i beinhuset, og etterpå en tale fra Tim og Sylvia leste to dikt Alan skrev selv da han bodde på Syros for 30 år siden. Det var som om han var tilstede!
Etterpå hadde vi gravøl på stambaren med en stor vannmelon med masse alkohol i, og vi feiret Alan hele ettermiddagen. Og en åpen flaske Amstel, en tent røyk på stambordet hans, pluss et lys som brant. Det var i hele tatt en veldig fin markering.

Jeg lurte litt på systemet rundt dette med knoklene i boks og beinhus, og spurte en gresk venninne om alt dette. Hun fortalte at familier gjerne betaler for flere hyller der familiemedlemmene blir oppbevart, og man betaler også for vask av knoklene. Så en gang i året blir knoklene vasket med eddik og smurt med olivenolje så de skal holde seg. Man kan gå i beinhuset og åpne boksene og se på knoklene når man vil. Og hvis man er fattig og ikke kan betale så blir knoklene bare lagt i en stor haug sammen med mange andre knokler i et hjørne i beinhuset!


FEST OG MORO
Mye av grunnen til at jeg drar tilbake til Syros år etter år og ikke drar til andre øyer er fordi jeg vil treffe vennene mine igjen. Og siden jeg er singel synes jeg ikke det er så morsomt å dra alene for å oppdage nye steder. Dessuten er det så mye som skjer på Syros hele sommeren.
I tillegg til alle fester, middagselskaper rundt i husene hos venner, grilling på stranden, fullmånefester, og her på bildet en kostymefest der man skulle være enten filmstar eller rockstar, så er det også flere festivaler i landsbyene, en kulturfestival i Ermoupoli hele sommeren med gratis konserter på rådhusplassen nesten hver uke. Alt fra gresk musikk til salsaband fra Brasil.
Det er også konserter på strendene rundt på Syros, i tillegg til at det er full fart på alle musikklubbene og barene, særlig hver lørdag. Da er det også bouzoukiklubber til langt på natt.
Det er i det hele tatt nok å holde på med på Syros. Selv om man bare er på stambaren om kvelden, eller kaster seg ut i nattelivet i Ermoupoli, går på teater eller utekino, er med på festivalene i landsbyene, eller hva man liker, så er det aldri et kjedelig øyeblikk!
Nok en fantastisk deilig sommer på Syros!

Jeg legger til en link med bilder og panoramer fra Syros:
http://www.greekhotel.com/cyclades/syros/photo-gallery.htm