Vår greske odysse - våren 2019. Kryss og tvers på det greske fastland

[Katherina]

  Vi fortsetter litt høyere opp i skråningen ovenfor byen. Her kommer vi til teateret. Det ble bygget da FilipII grunnla byen i 356 f.Kr.og er en av de eldste bygningene i Filippi. Da romerne fikk herredømmet over byen etter det store slaget i år 42 e.Kr, fikk byen etter hvert en ny vekst og det ble behov for å utvide teateret. På 200-tallet forandret bruken av teateret seg til villdyr- og gladiatorkamper. For å få plass til dette ble de forreste benkeradene fjernet. Teateret hadde plass til omkring 8000 tilskuere.
Bildene:
1: Oversikt over teateret
2-3: Den lille bua som ses midt på bilde er til bruk når det arrangeres forstillinger i sommersesongen
10. Inngang for dyr under kamper med ville dyr

[Katherina]

  Etter å ha beundret de vakre reliffene, som pyntet søylene langs buegangen nedenfor teateret, fortsetter vi videre i retning museet. Her passerer vi restene etter en kirke (Basilika A). som ble bygd på slutten av 400-tallet og et dåpskapell. Lengere opp sere vi enda noen rester av en kirke (Basilika C). Etter at denne i likhet med andre bygninger ble rasert av jordskjelv, skal restene ha blitt brukt som steinbrudd.
  Bildene:
1: Relieff langs buegangen
2-3: Relieff. Disse er kopier originalen står i museet
4: Motiv fra den store portalen
5: Fra innsiden av portalen
6: Bailika A
7: Dåpskapellet
8: Stadige nye funn og arkelogene er fortsatt i arbeid
9: Basilika A og dåpskapellet sett fra den andre siden
10: Restene etter Basilika C pyntet med et teppe av valmuer

[Katherina]

  Vi er ikke ferdige med Fillipi, uten å ha besøkt Lydia. Ved den lille landsbyen Krynides er det en vakker kirke og nede ved elva, Zigaktis, er det reist et spesielt minnesmerke. Det er dette stedet som la grunnlag for Paulus virksomhet i Filipi. 
Det var sabbatsdag og Paulus og hans følge gikk ned til elva, Zigaktis. Da de kom ned dit fikk de øye på noen kvinner som var samlet til bønn. Paulus begynte å tale til dem. Blant kvinnene var Lydia. Hun var fra Tyatira (i vår tid ligger dette helt vest i Tyrkia). Hun handlet med purpurtøy. Det er forskjellige meninger om Lydias sosiale status, men man antar at hun var en annerkjent forretningskvinne og enke. Dette fordi hun handlet med purputtøy, som var en kostbar vare. Purpurfarge ble produsert i varierende sjatteringer og kvaliteter avhengig av om det ble hentet fra bløtdyr eller planter. Førsteklasses lilla produkter og plagg var luksusvarer som bare eliten hadde råd til. Hun inviterer Paulus og hans følge til å bo i hjemmet sitt. Det er aldri nevnt noen mann.  Dette var kort fortalt om Lydia. Men hvorfor nevne henne og hvorfor fikk hun sin plass i Apostlenes gjerninger? Hun må ha lyttet ivrig etter det Paulus sa. "Herren åpnet hennes hjerte og tok til seg det Paulus sa. Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt."    Ut i fra dette er hun blitt betraktet som den første på det nåværende europeiske kontinentet som ble døpt og med den hendelsen startet den kristne virksomheten i daværende Makedonia og nåværende Europa. For å minnes dette er det altså reist en kirke og et minnesmerke rett nedenfor kirka ved elva.  
20. mai er Lydiadagen. En dag til å minnesog æres Lydia. Den blir feiret med blant annet dåpssermoni ved minnesstedet, slik at voksne kan la seg døpe der. Det passet fint i reiseruta vår å dra til Lydia på denne dagen. Vi hadde forlatt Nea Karvali og Kavala på denne tiden og befant oss litt uten for byen Xanthi. Denne ligger litt lengre øst og litt høyere opp fra kysten. Vi hadde en fin tur i et vakkert fjellandskap og kom etter hvert ned på et større sletteområdet, men turen tok litt lengre tid enn beregnet. Dessuten begynner kirkelige handlinger ikke klokka elleve i Hellas, slik vi er vant med, men mye tidligere. Så da vi ankom Lydia begynte det hele å gå mot slutten. Uenfor inngangenspartiet var det tett i tett med biler og flere busser og masse mennesker på vei ut. Blant dem mange geistelige. De fleste gresk ortodokse, emn også andre som bar antrekk som tydet på at de kom fra andre kirkelige sammenhenger. Noen av høy rang. Det kom noen som bar på TV-kameraer. Dette hadde nok vært et mye større arrangement enn vi hadde forestilt oss. Vel, vi gikk glipp av noe helt spesielt, men nå fikk vi mer tid og ro for oss selv til å se oss rundt. Så, pytt, pytt! 
 
Bildene:
1-3: Inngangspartiet
4: Litt av elva der den kom rennende ut gjennom busker og kratt
5: Minnesmerket
6: Ikonet av Lydia
7-8: Med føttene i elva
9-10: Dåpsstedet sett fra en annen vinkel

[kaka]

Takk for at du trofast legger inn fra deres reise utenfor der de fleste av oss har vært.
Mye interessant historie.

[Katherina]

  Takk for koselig hilsen, Kaka!
Dåpskapellet i Lydia er en åttekantet kirke i vakker hvit, marmorert marmor. I sentrum i kirka er det ett åttekantet «marmorgjerde» og i en fordypning i denne er det en vakker døpefont av marmor. Kirka er dekorert med bilder som framstiller historien om Lydia og Paulus i Filipi.
Bildene:
1: Dagens gudstjeneste var holdt utendørs
2: inngangspartiet
3: Paulus
4: Den marmormorsteinen /benken midt på bildet er en del av den åttekantede veggen rundt fordypningen der den åttekantede døpefonten er plassert. Åttetallet har en, som mange andre tall i Bibelen en symbolsk betydning. Åtte står for gjenfødelse, nyskapelse og evig liv. Tallet peker mot det som skal komme. En ny verden, det fullendte gudsriket. Døpefonter er ofte åttekantede.
5-6: I anledning dagen var døpefonten pyntet med røde roser. Roser og rødt symboliserer kjærlighet. Rødt er dessuten et symbol på ild, kraft, varme og blod.
7-8: Alterpartiet med kongeporten. Veggdekorasjonen her er i vakker mosaikk, blant annet med gull.
9: Nattverdselementene

[Katherina]

  Ssom jeg nevnte i forrige innlegg, var kirka vakkert dekorert med blant annet bilder fra Paulus og hans følges tid i Fillipi.
Bildene:
1: Dette var et dåpskapell og da er de tnaturlig at jesu egen dåp pryder det.
2: Paulus syn. Der en makedoner viser seg for Paulus og ber ham om å komme over til makedonia og hjelpe dem
3: Paulus kommer ned til elven og taler til kvinnene som er samlet der i bønn på sabatten
4: Paulus og Silas i fengslet (Apostlenes gjerninger Kap.16)
5: "Fangevakteren ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas"
6: Og, han (fangevokteren) ble døpt med hele sitt hus
7: Må være Dommens dag

[Katherina]

  Dagene i Nea karvali og Kavala og området rundt hadde vært både innholdsrike og artige. Nå var det tid for å komme seg videre igjen. Denne gangen var det bare omtrent en halvtime å kjøre. Vi fortsatte langs kysten og mot det store deltaet, Nestos Delta og den lille fiskelandsbyen, Keramoti. vi tar av fra motorveien og kjører inn i et spesielt frodig område. Vi er kommet inn i naturreservatet, Nestos -Deltaet, som dekker et område på rundt 500 000 hektar og er regnet som et av Hellas og Europas viktigste vannbiotyper. Nestos-Delta er en typisk flat elveslette og er som en mosaikk av laguner, sandyner, små innsjøer med ferskvann og busker av forskjellig art. Dyre- og fuglelivet er rikt. Flere forskjellige arter amfibier og reptilier holder til her. Blant annet europeisk padde, maurisk skilpadde, pilslange. DEt vi la først og fremst merke til var de store dyrkningsområdene. Her dyrkes det blant annet mais, kiwi, korn og flere steder så vi risplanter. 
  Vi likte oss med det samme vi kom til Keramoti. Her lå det små og litt større fiskebåter, som holdt på å losse i land nattens fangst. Måkene flakses rundt og ventet på sin del av den. Keramoti er en liten by og av nordmenn og andre turister, kanskje best kjent for at det går ferje over til Thassos som ligger rett utenfor. Byen ligger
på en halvøy som er dannet av elva, Nestos, gjennom millioner av år. Den reklamerer med å ha en av Balkans beste strender. Men til tross for dette er det ingen større, luksushoteller. Vi hadde leid en leilighet i en blokk like ved stranda. Langs havna var det noen tavernaer (de fleste fisketavernaer), barer, ett par bakerier og små supermarkeder og andre små forretninger. 
   Vi kom til Keramoti tidlig på formiddag, så vi bestemte oss for å kjøre litt rundt å se oss om i deltaet.
Bildene:
1-2. Ved innkjørselen til Keramoti
3-4: Her er nok fiske ved siden av landbruk den viktigste inntektskilden
5-6: Ferger til Thassos
7: Fra et sted i deltaet
8: Vet ikek helt hva det er. Kanskje noen gamle bosetninger
9: Lunsjsted
10: Helt nydelig!!! Det gjelder å nyte langsomt!

[Katherina]

  GOD PÅSKE TIL ALLE OG EN HVER AV DERE! Som dere andre, er vi også hjemme denne påsken. Vi er kommet en den alderen. som regnes som risikogruppen og holder oss mest inne. Det blir en annerledes påske i år. noen av dere skulle kanskje vært i Healls nå eller litt seinere i vår. Vi hadde bestilt tur til Kardamili 22.april. Nå får vi se når neste tur blir. I mellom tiden er det godt å mimre og tenke på alle de minnerike turene fulle av opplevelser, som vi har hatt. En av de er denne jeg holder på å dele med dere nå! 
  Klostre og kirker er blitt bygd på de utroligste steder i Hellas. Det kan man også si om dit vi skal nå. Vi fortsetter i Nestos Delta til den lille landsbyen Porto Logos, som ligger ved den vakre  innsjøen, Vistonida. På to bittesmå øyer i innsjøen er det bygget et knøttlite kloster og en liten kirke.
Både Panagia Pantanassa-kirken og St. Nikolas klosteret har stor religiøs og historisk betydning for grekerne.Klosteret fungerer som et pilegrimssenter for pilegrimer fra forskjellige land. 
Bildene:
1-2: På vei ut til St. Nikolas klosteret
3: St. Nikolas klosteret set fra broa ut til Panagia Pantanassa-kirken
4: Ved St. Nikolas klosteret
5 - 7: Panagia Pantanassa-kirken
8: Ved Panagia Pantanassa-kirken

[Katherina]

  Når noe først går galt, så kan det gå, om ikke riktig galt, men ganske galt. Ikke minst når man roter seg ut på feil retning på motorveier. Vi hadde hatt en fin dag i Nestos Delta og det var på tide å dra tilbake til Keramoti og finne overnattingsstedet vårt. Verten skulle vente ved leiligheten og vi hadde avtalt tidspunkt med ham. Vi hadde beregnet god tid. Det var omtrent en time å kjøre, så dette skulle gå greit.  Trodde vi. Så skjedde det. Vi kom til det krysset der vi skulle ta av mot motorveien. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, tagging på skilt og vips, så var vi i feil retning på motorveien. Vi kjørte østover mot Alexandroupolis og Tyrkia og skulle i vestover mot Kavala!! "Det kommer sikkert en avkjørsel snart! Det er jo flere små byer langss veien." Men nei. For å komme til disse, måtte man kjøre på en liten vei som gikk utenom motorveien. Bomstasjon etter bomstasjon. Mil etter mil! Tiden går. Den iler av sted. Så ringer verten og vi forteller til ham hva vi holder på med. "OK" SÅ ENDELIG! "Der er det en avkjørsel!" Så suser vi tilbake. Men hvor er det vi skal ta av?   Joda, vi kunne brukt GPS, men er ikke vant til det og har egentlig nok med å forholde meg til trafikken og ønsker å oppleve ting langs veien og ikke være sosial med en teknologisk greie. Dessuten har jeg en utmerket kartleser ved siden  av meg. Det vil si, som regel utmerket. Nok om det. Vi kom omsider av motorveien og tok kontakt med verten. "OK.Jeg venter på dere."  Så var det veien til Keramoti. Hvorfor er så mange av skiltene tagget på eller gjemt i buskene og hvorfor kan det ikke være skiltet til flere steder? Joda, vi ble kjent rundt i våtmarksområdet. Så endelig dukket Keramoti opp og en hyggelig vert loset oss pr telefon fram til leligheten. Like blid tross et somlete, forvirret, litt eldre norks ektepar. Etter å ha vist oss leiligheten, som var moderne og fin, kjørte han oss rundt i Keramoti og viste oss steder som kunne være aktuelle for oss. Ja, grekerne er greie folk og ingen ting å si på gjestefriheten. Leiligheten var bra og hadde alt det vi kunne trenge for gode feriedager. Til og med vaskemaskin og det var noe vi trengte nå.  Da vi planla turen, hadde dette vært noe vi så etter og det var ikke så lett å finne steder, som vi ønsket å bo og som hadde dette. Fin leilighet med gode senger, vaskemaskin og en trivelig, liten by med ei flott strand. Ja, her kunne vi gjerne blitt noen dager, men det ble bare ei natt.
  Etter en deilig fiskemiddag, var det tid for å innta horisontalen og en god natt søvn i deilig seng. Trodde vi. Men det var nok ikke naboens hund enig i! Det var som å ha en gneldrende terrier i rommet (unnskyld til dere som elsker teriere, men det var det jeg kom på i farta).  Sverre sovner uansett og det gjør meg enda surere. Men jeg vet råd. Det er europeisk finale i Melodi Grand Prix. Fram med ørepropper og jeg sovnet til avstemmingen. Hvordan gik det med Norge? Tror de kom på 6.plass.
  Så hadde vi glemt det igjen. Vi skulle jo kjøpt brød om morgenen før vi forlot Nea Karvali, men frokost er det vel ei råd med. Trodde vi. Men det er ingen steder åpent tidlig en søndagmorgen på et så lite sted.  Gata vi bodde i førte ned mot ei lang strand og etter en meget enkel frokost, ble det en fin morgentur. Det var så stille, så stille. Bare noen bølger som rullet rolig inn på land. Noen av byens gatehunder kom ruslende ned for et raskt bad og et stykke foran oss ruslet et annet par. Jo, det var deilig her i Keramoti. 
Så var det bildene. Denne gangen fra stranda i Keramoti. Det vil si bare en liten del av den.
Bilde 2: Gata der leligheten lå

[kaka]

Det var litt av en bomtur
Den stillheten du beskriver og viser neste morgen var vel omtrent slik det er hele tiden i Hellas nå.

[Katherina]

  Så var det frokosten! Det var fortsatt tidlig på morgenen og ingen steder var åpne enda.
"Før vi drar videre, har jeg lyst til å se hvordan det er på enden. I følge flyfoto så skal stranda fortsette rundt der."
Og, vi ble ikke skuffet. Her var det ei fin strand og en strandbar. "Kanskje den er åpen?" Men, nei. " Vent litt det er ei dame der inne. Jeg går og spør" Spør du etter hjelp eller mat, så fins det alltid ei råd i Hellas. Det har vi erfart mange ganger. Også denne gangen. Hun hadde ikke så mye å by på så tidlig på morgenen og sesongen hadde heller ikke startet enda. Men en toast, kaffe og frisk juice det skulle gå greit. Så ordna det seg denne gangen også! Vi tok det med ro og nøt frokosten og havet. Nå skulle vi forlate kysten igjen, men bare for en liten stund.
Bilder fra utsikten mot sentrum og stranda.
1: Utsikt mot stranda fra sentrum

[Katherina]

  Det var et omflakkende liv vi førte. Den ene dagen var vi nede ved kysten. Ja, helt på skorpa av Fastlandshellas og neste dag oppe i fjellet og over alt var det like vakkert og fasinerende. 
Vi begynte dagen med frokost nesten helt nede ved vannkanten i sjarmerende Keramoti og avslutter den utenfor Xanthi i skyggen av fjellene, med elva rennende rett neden for og blant kvitrende fugler og kneggnde frosker. 
 Katerina i Nea Karvali fortalte oss at det var en eller annen festival i Xanthi i helga og masse folk. Da vi kom til Xanthi var vi litt slitne av trange byer, som vi må kjøre slalåm mellom biler som er parkert både her og der. Dessuten er jeg ikke god til å lukeparke og her må man både smyge og være rask. Derfor kutta vi ut å besøke Xanthi. Den skal ha en fin gamleby, som både er preget av det flerkulturelle og religiøse. Vi var ikke langt fra Tyrkia og Bulgaria. Her er det både moskeer og kirker. Både restaurantene er menyene både på gresk, bulgarsk og engelsk. En artig opplevelse når alle tre språkene har forskjellige alfabeter. 
Det ble altså ingen tur inn i Xanthi, men i steden en tur høyere opp i fjellet til en by som er preget av fjellturister. Området er godt egnet for vandreturer.   
Det ble en god middag med ovnsstekt lammekjøtt, tzatziki og deilige, store, viltvoksende, grillede sjampinjong.
 
 Bildene:
1-4:Turen gikk på nytt nordøstover mot motorveien og underveis kjører vi forbi mange små og koselige hus med vakre og godt vedlikeholdte hager. Jeg lar disse bilde representere de mange
5-6: Utsikt mot Xanthi
7- 10: Hotellet vårt. Agriani Hotel, Et greit hotell, men det hadde nok sett sine bedre dager. Det lå vakkert til med veien på oversiden og elva og skog og fjell nedenfor. Jeg gikk en tur langs elva og opp mot svømmebassenget. "Det er vel ikke vann i det så tidlig og med så få gjester," tenkte jeg. Men joda. Til min undring var bassenget fullt av grønt vann og livlige badende. Det var bare det at grønnfargen var alger / grønske og de badende gjestene var padder.  Det var et yrtende liv! Det må ha vært hundrevis av dem. Nei, det fristet ikke akkurat til bading.   
11-12: utsikt fra balkongen vår. Det skumret, først tiltok paddenes elskovskvekking og fuglenes aftensang mens de samlet seg i de store trærne, før det ble helt stille og månen steg opp over trærne.
Dagen gikk over til kveld og natt og morgen etter var det nytt oppbrud og tilbake til kysten og Psakoudia på Halkidiki og der skulle vi være i ro i 8 dager!