Vår greske odysse - våren 2019. Kryss og tvers på det greske fastland

[marjana]

Hei! Ser at du forminsker bildene dine. Det må man ikke gjøre, det er bare å laste dem opp slik de er. Så slipper du jobben med forminsking.....  Pass bare på at max størrelse er ca 10 Mb per bilde.

Det visste jeg ikke!
Kan du ikke legge ut dette i en passende tråd så alle får vite dette!?

[Ole]

Slik har det vært i mange, mange år.

[Katherina]

Quote from: Ole on 17. Mar 20, 11:43:22
Hei! Ser at du forminsker bildene dine. Det må man ikke gjøre, det er bare å laste dem opp slik de er. Så slipper du jobben med forminsking.....  Pass bare på at max størrelse er ca 10 Mb per bilde.
  Hei Ole! Takk for info. De fleste av bildene mine er over 10 Mb. Det er blitt rutine for meg å forminske. Har slikt å gjøre, har slikt å føre.....
  Så tilbake til turen. Det er godt å drømme seg bort litt i disse annerledes dagene våre. Både Sverre og jeg er blant de som man regner med i ei risikogruppe på grunn av alder. Vi har ingen spesielle sykdommer, men vi har valgt å isolere oss mest mulig. Går turer, handler inn for ei uke av gangen og koser oss inne. Som Sverre gjerne sier:"Og. slik går nå dagene!"
Men over til deilige koronafrie feriedager sist vår.
Det nærmet seg midten av mai og etter at vi forlot Mesolonghi, hadde vi oppholdt bare i innlandet og mye til fjells. Nå begynte vi å lengte til kysten og stranda. Sola varmet kroppen mer og mer og det var på tide med strandliv og bad. Neste overnatting skulle så absolutt oppfylle dette. "Step to the sea" kalte bostedet seg og lå, som navnet lovte, helt nede på stranda i den lille kystlandsbyen, Nea Karvali, et stykke øst for Kavala. Her skulle vi være i ro i 5 dager i en 2 roms-leilighet, som var nesten nyoppusset. Vi gledet oss!  DEt viste seg at Nea KArvali var en liten, ganske slitt landsby og med mange små og tomme hus. Etter hvert forstod vi at årsaken var at byen hadde oppstått i forbindelse med tvangsflyttingen av grekere fra Tyrkia (og omvendt) på 1920-tallet. Jeg kommer tilbake til dette litt seinere.
  Om det ikke var så pent eller sjarmerende i landsbyen, så likte vi oss veldig godt. Leiligheten var bra og godt utstyrt, huset lå på stranda med egne strandmøbler og
 vertskapet var skikkelig trivelige. Vertinnen, Katherina, og jeg fant tonen med det samme til tross for at hun knapt kunne et eneste ord engelsk. Vi tulla og tøysa sammen. Utrolig hva som går når man er kreativ og tar i bruk både tegn og gester.
Bildene:
1: Vår trivelige vertinne Katherina med avskjedsgave. En liten avlegger, men den kunne dessverre ikke bli med hjem.
2: Også avskjedsgave. Disse pynter opp på gjesterommet vårt.
3-8: Miljø på og utsikt fra terrassen vår.
9 -11: Endelig på stranda!

[Katherina]

  En liten runde i Nea Karvali. Mange av de som kom hit fra Tyrkia i 1922 fikk arbeid i tobakkindustrien og i landbruket.
Bildene:
1-4: Nea Karvali har ei stor og godt ivaretatt kirke (kirken Agios Grigorios o Theologos) med vakker beplantning rundt. Blant annet store vakre roser. Det var flyktningene som stod for bygningen av kirken.  Disse hadde med seg relikviene fra helgenen, Agios Grigorios o Theologos (teologen St. Gregory). Derav navnet.
5-7: Fra rosebedet utenfor kirka
8-9: Hage med hagepynt
10-12: Det var en gang et hjem. Antagelig et nytt hjem for en familie som var tvangsflyttet fra Tyrkia.

[Katherina]

 :bye:Mye av turen ligger i forberedelsene. Vi brukte internettet og blant annet hellasforum flittig for å finne ut steder vi ønsket å besøke, så var det å sette seg inn i hva som var interessant for oss på det enkelte sted. Natur, historie og steder det kunne være fint å være i ro noen dager var viktig. Vi leste forskjellig type litteratur. Noe leste vi høyt for hverandre. F.eks Valerio Massimo Manfredis historiske roman om Alexander den store. Andre bøker leste vi hver for oss. Dette var blant annet Victoria Hislops "Tråden". Denne omhandler livet i Thessaloniki fra 1917 og fram mot vår tiden. Her blir vi blant annet kjent med ei lita jente, som kommer bort fra moren og søsteren sin under flukten fra Smyrna i 1922. Jeg har i  de seinere åra blitt mer og mer interessert i denne utvekslingen av mennesker fra Tyrkia til Hellas og det motsatte. Hva skjedde? Hvordan var det for disse menneskene? I Kavala var det et lite museum som opprettet av greske flyktinger og deres etterkommere. Alle gjenstandene her  var gitt av disse. Besøket her ble helt spesielt. Vi var de eneste besøkende og ble tatt varmt i mot av et eldre ektepar, som fortalte levende om mye av historien og om enkelte av gjenstandenes betydning for de som hadde eid dem. Den gnisten var inne i meg for denne delen av den greske historien, ble enda sterkere etter dette besøket. 
For å kunne gi dere et lite glimt av den opplevelsen jeg fikk der inne, ønsker jeg å sitere litt fra "Tråden".
I handlingen er vi i Syria i 1922 og vi møter Katerina, som blir romanens hovedperson, og hennes mor og søster. "Noen meter unna dreide en kvinne og datteren henens inn i gaten, rene og pene i lyse sommerkjoler. Den lille jenta var så søt som rosenbladsirup, og hun skravlet muntert og småhoppet mens hun så seg nyssgjerrig rundt. ......Tett inntil brystet holdt moren en baby kledd i en kjole i det samme tynne bomullsstoffet med broderte, rosa prestekrager." Det som også hører med til historien og min egen opplevelse i museet var at Katerina hadde en helt spesiell evne til å brodere og sy.
Da er det på tide å dele bildene med dere.
 
1: Utenfor museet. Den store akvadukten i Kavala i bakgrunn
2-3: Vi kommer inn i et vakkert rom fylt opp med mange vakre gjenstander, men det mine øyne faller på er de tre som står i hjørnet alle kledd i vakre lyse kjoler. Jeg klarer ikke å ta blikket bort fra dem. Det er som om Katerina og søsteren og moren hennes blir levende for meg og tar i mot meg. Mulig at Victoria Hislop har vært her for å samle bakgrunnstoff. Ikke vet jeg.
4: Det var ikke vanlige flyktninger som kom, men alle typer mennesker. De hadde levd i Tyrkia i flere generasjoner og mange av dem hadde levd godt. For mange var det ikke av egen vilje at de kom til Hellas og de fleste fikk en vanskligere liv og måtte begynne på nytt.
5: Gjenstander som forteller om et levd liv
6-7: Utsnitt av en vakkert brodert duk. singer symaskin. Enda et lite glimt inn i "Tråden" for meg. Katerina hadde en helt spesiell begavelse til å brodere og sy.
8: Inne på soverommet. Til venstre ser vi en overdekt stabel. Dette er madrasser. I mange familier var det trangt om plassen og de lå tett på madrasser om natten. Om dagen ble disse stablet sammen. Dette er jo også noe vi kjenner igjen fra tidligere tider her i Norge. Vi ser også en utstyrskiste med mye vakkert.
9: Adam og Eva
10: Mens vi står og betrakter moren som sitter ved siden av barnas senger og tenker at det er kveldsstund og hun synger for dem, hører vi sang bak oss. Det er det eldre paret som synger en vakker vuggesang for oss.
Så ble vi invitert på kaffe ved bordet inne i det første rommet, som var inredet som ei stua. Det ble en fin stund. De to delte med oss fra noen menneskers liv både før og etter de var kommet til Hellas. Noen fikk det vanskeligere, mens andre fikk et bedre liv. For oss ble dette et spesielt museumsbesøk og et godt minne fra tiden i Kavala.

[Kabi]

Takk for at du deler dette med oss Skjønner godt at dette ble et spesielt museumsbesøk !

[Katherina]

  Da er det på tide med en liten rusle tur i Kavala. Vi befinner oss nå langt øst i den greske regionen Makedonia. I bukta utenfor ligger øya Thassos. Kavala har en travel havn og det går ferger til flere øyer og andre steder i Hellas.
  Kavala har en rik historie og jeg ønsker å dele litt av den med dere.
  Kavala er kjent som "The Blue City" og som "Tobakkens Mekka". Her  møtes øst og vest. Her har bysantiner, osmannere, jøder, forretningsfolk, tobakksarbeidere, flyktninger og intellektuelle levd side om side.
Byen har historie helt tilbake til slutten av det 7.århundre f.Kr. Dens opprinnelse er de rike gull- og sølvforekomstene i Pangaionfjellet som ligger bak byen. Dette lokket blant annet nybyggere fra øya Thassos til seg.
Byen ble kalt Neapolis ("Ny by"). I middelalderen ble den omdøpt til Christoupolis ("Kristi by").
I antikken var byen medlem av Den andre athenske ligaen og på en søyle i Athen nevnes byens bidrag til alliansen. Under Peloponnes-krigen i 411 f.Kr ble Neapolis beleiret av de allierte hærene til spartanerne og thasserne, men forblev trofaste mot Athen. I to ateistiske æresdekret i 410 og 407 f.Kr. ble Neapolis belønnet for sin lojalitet.
  I Romertiden gikk den romerske veien Via Egnatia gjennom byen og dette medførte at byen utviklet seg og handelen blomstret opp.
Gjennom århundrene har byen hatt både nedgang- og oppgangstider og skiftene herskere. I det 8.og 9.århundre regjerte bulgarerne her i en kort periode.
  Vi kommer fram til år 1387. Den osmanske tidsperioden starter ved at tyrkerne inntar byen og ødelegger den fullstendig i 1391. Kavala var en del av det osmanske imperiet fra 1387 til 1912.
  I midten av 1500-tallet bidro Ibrahim Pasha Grand Vizier Suleiman Magnificent til byens velstand og vekst ved bygging av en akvedukt (Kamares).
 På en høyde rett ovenfor den travle havna og havnepromaden ligger byens festning. Den er blitt rasert og gjennoppbygd flere ganger gjennom århundrene. Dens nåværende form stammer fra den første halvdelen av det 15.århundre da den ble bygget på fundamentet, som går tilbake til den bysantinske perioden.
  Både akvedukten og festningene er fortsatt godt kjente landemerkene og symboler.
Under Den første Balkankrigen i 1912, ble Kavala okkupert av bulgarerne. I 1913 kom den under gresk styre.
  Kavala er blitt kalt "Tobakkens Mekka"
Kavala var i mange tiår kjent som en stor tobakkprodusent. Lokal produksjon ble sendt til markeder rundt om i verden. Tobakproduksjonen startet i Kavala i begynnelsen av 1800-tallet, og danner en uunnværlig del av byens historie i over 150 år, samt er grunnen til at byen er rik og velstående.
Fra 1918 var det rundt 50 tobakksfirmaer i Kavala, mens de 160 tobaksvarehusene ga arbeid til halvparten av landets tobakksarbeidere
Den verdensomfattende, økonomiske krisen, som brøt ut i 1929, førte til at mange av de som arbeidet i tobakksindustrien mistet jobbene sine og det største tobakksområdet på Balkan opplevde stor nedgang.
  I våre dager er de gamle bygningene alt som er igjen etter  en svunnen tid. En av disse er forandret til kjøpesenter, en annen til underholdningssenter, mens mange er revet og erstattet av boligblokker.
  Bildene:
1-2: Akvedukten - "Kamares". Navnet betyr buer. Den strekekr seg gjennom store deler av byen og er 52 meter høy og består av 60 buer. Et riktig monumentalt byggverk.Den ble bygget rundt 1550 og reparert på 1880-tallet.
3: Vi ser litt av akvedukten og på høyden bak litt av festningen
4: Glimt fra hovedgata ned mot havnepromenaden og havna
5: På den andre siden av akvedukten. Litt av den gamle bebyggelsen og festningen
6: Kavala kunne gjerne blitt kalt "Trappenes by" også. Bratt og smalt i mange av smugene
7: På vei ned mot havnepromenaden
8: Vi skimter litt av småbåthavna
9: Bra med farger som lyser
10: Litt av havneområdet
11: Vi rusler på strandpromenaden
12: Litt fra oven

[Katherina]

  Hvordan er det oppe på festningsområdet tro? Ja, det måtte vi undersøke!
Vi gikk og vi gikk, brattere og brattere, høyere og høyere. Pause her og pause der!  Trodde ikke det var så høyt! Bare litt til!Fantstisk utsikt! Kan folk bo her? Det står biler her! At det går an! Hvordan kommer de fram med støree gjenstander, f.eks møbler? PUST OG PES! Enda lengre! FRAMME!!!! MEN HER ER DET INGEN INNGANG!? FEIL!! : Ja, da er det bare å gå ned igjen! Utsikten var i hvert fall fin. Dagens trim!    Vi får prøve en annen vei, men først DRIKKE!
1: Utsikt mot havna
2: Første etappe er unna gjort. Kavala gymnas
3:Kaval gymnasa sett nedenfra havna
4: Denne veien? Ja, vi prøver. Vakker dekorasjon i veien
5: Kom igjen! Jada, kommer. Jeg må bare ta noen bilder. (Bra ummskyldning for å ta det med ro og pauser)
6: Godt med en pustepause
7-9: Vakre hus med flott utsikt
8: Friskt mot! Snart oppe!
9-10: Kan ikke klage på utsikten. Jeg zoomer den inn

[Katherina]

  Før vi vandrer videre ønsker jeg fortelle litt om en av Kavalas store sønner, Muhammad Ali Pasha al-Mas'ud ibn Agha (1769-1849) omtalt som Muhammad Ali. Han var født i Kavala av albanske foreldre og livnærte seg i ungdomsårene av å selge tobakk. Som 20-åring lot han seg verve i den osmanske hæren som offiser og steg etter hvert i gradene. I 1798 ble han underoffiser for et regiment av frivillige soldater fra sin hjemby som skulle delta i forsvaret av Egypt mot den franske hæren til Napoléon Bonaparte. Med sine albanske tropper jagde han ut mamelukkene (den muslimske herskerklassen) fra Kairo i 1804 og ble selv utropt til pasja og tok i 1806 med sultanens bekreftelse sin nye verdighet som wāli (guvernør) over Nedre Egypt. For å gjøre en historie om et langt liv med mange kamper og seire kan det nevnes at Muhammad Ali er i etter tid blitt ansett som "Far for den moderne Egyptiske stat". Han hersket også over områder i Midtøsten utenom Egypt. (Opplysninger blant annet fra Wikipedia)
  Vi hadde ikke gitt opp ønsket om å komme innenfor festningsmurene. Så nå fant vi ut at vi kunne gå langs havna og komme opp langs en sti der. Dessuten stod bilen parkert på den andre siden av havna. Så la vi avgårde på nytt. Det var fint å gå her. Veien førte forbi fergestedet og videre bortover. Helt til det sa stopp. Her gikk ikke veien videre. Ville vi rundt knausen måtte vi legge på svøm. Men en sti førte opp til festningen og noen kom ned på den, så da var det ikke helt umulig! Etter litt klatring kom vi inn på området. Det første vi fikk øye på var en fin statue.  Hvem? Jo, Mohammed Ali. Litt lengre ut passerte vi en lang bygning. Denne hadde vi også sett neden fra havna. Det var IMARETET. Jeg forsøkte på alle tenkelige måter å ta bilde av den, men ga opp. DEn var ganske enkelt for lang. "Imaretet" var en gave fra Mohammed Ali til hjembyen sin. Bygningen hadde flere funksjoner, Både religiøst, pedagogisk og som veldedig institusjon. Fra 1922 ble bygningen brukt til å huse flyktninger. Det har vært museum og restauranter her og i våre dager er det et flott hotell.
Bildene:
1-2: Så langt, men ikke lenger
3: Vakre blomster underveis opp.
4-5: Mohammed Ali
6-7: Vakre kirker er det over alt
8-10: Dekorasjon og fargeer kvikker opp
11: Det gamle og slitte kan også være vakkert
12: Imaretet sett neden fra

[Katherina]

  Vi var nå omtrent halveis i ruta vår. Vi hadde kjørt fra fjell til hav og sett mye vakker natur. Vi hadde opplevd mye interessant og ting vi hadde lest om før vi dro, hadde fått litt mer kjøtt på beina. Mye hadde dreid seg om gresk historie helt fra antikken og fram til vår tid. Enda hadde vi mer igjen. Vi stortrivdes og slappet godt av mellom utfluktene. En av disse dagene som vi tok det helt med ro hjemme, var 17.mai. Mens vi koste oss på stranda, tenkte vi på alle dere hjemme med såre føtter. Det er litt vemodig å være borte fra Norge på en slik dag, men det var ikke første gangen og vi vet å feire på vår egen måte. Både med 17.maifrokost og god middag på bord pyntet både med flagg, servitter og penduk. Også blir det hilsner hjem til våre hjemme i Norge og hilsner tilbake til oss. Det ble forresten litt annerledes med middag denne gangen. Det vrimlet ikke akkurat av restauranter eller tavernaer i Nea Karvali. Vi hadde vært på en tidligere, som KAterina (vertinnen vår) foreslo. Maten var god og vi tenkte at vi kunne spise der, men NEI!  Tavernaen Sist vi var der var vi de eneste gjestene, men til vår undring var det stappfullt. Unger overalt. Masse unger. Tavernaen lå på et leitområde og denne helgen var det en stor barne- og ungdomsleir der. Så det var bare å rusle tilbake. Hva nå? Katerina hadde forstått at det var Norges nasjonaldag og ønsket å hjelpe oss. Et annet sted i Nea Karvali? Tja? Hun dro på det og tenkte litt. Så lyste hun opp. Katerina kunne bare minimalt med engelsk med kroppsspråket og gestene og kreativiteten hennes var stor. GYROS- GYROS - BIG GYROS - VERY GOOD! "Kom bli med meg. Jeg fikser det!" Vi undret oss. Hva mente hun? "Kom,kom!" Hun føre og vi etter. Et stykke bak huset fikk vi øye på en ganske stor, kassevogn, ikke av den nyeste modellen. "Kom med meg!"  Skulle VI inn i den?" Verken Sverre eller jeg er særlig langbeinte og sprettende. Hun så problemet og tok tak i baken min og dytta meg inn og deretter fikk Sverre den samme behandlingen. Ute på hovedveien gikk det i et tempo som om det var liv om å gjøre. Kanskje det var det? Magen fortalte i hvert fall at det var på høytid at den fikk sitt. Med ett stod vi utenfor en gyrosbar. "Kom!" Hva hun bestilte aner jeg ikke og heller ikke hva det kostet. Selvfølgelig gave på nasjonaldagen og gjestene hennes skulle ikke sulte og slett ikke på slik en dag. Tilbake i samme tempo og dennhe gangen ble vi løftet ut av bilen.  Gyrosen var virkelig BIG og god.  Takk til Katerina. Så ble det gyros i steden for pølse 17.mai og kaker til kaffen det hadde vi. 

[Katherina]

  Da vi begynte å planlegge turen, hadde vi laget ei liste over steder som ønsket å prioritere og besøke. Et av disse stedene var den gamle oldtidsbyen Filipi. Hvorfor Filipi? Både fordi den hadde en stor betydning i antikken og står omtalt i mange sammenhenger, men også fordi dette var den første byen Paulus besøkte på på det som nå er det europeiske kontinentet. Vi har besøkt flere av de stedene Paulus var. Blant annet Damaskus, Efesus, Lesvos (han var så vidt innom der) og Athen og nå stod Filipi for tur. Men la oss begynne med begynnelsen. Da Paulus og hans reisefølge var kommet til Troas, som den gang var en havneby i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia, fikk han et syn om natten. "Han så en makedoner som sto og kalte på ham og sa:"Kom over til Makedonia og hjelp oss!" .....Vidre står det i Apostel gjerningene (16,11) "Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samothrake og kom dagen etter til Neapolis (Kavala). Derfra bar det videre til Filipi, en by som ligger i det første distrikte i Makedonia og er en romersk provins. I denne byen ble vi i noen dager".  Kavala, som den gangen het Neapolis var havneby for Filipi og knutepunkt for ferdselen mellom øst og vest både på land og til vanns. Den viktigste sjøvforbindelsen til Asia gikk mellom Neapolis og Troas. Så det var en kjent havstreknning Paulus og hans følge benyttet seg av. De overnattet på Samothrake, ei lita øy helt nord i Egeerhavet og nord for Limnos. Øya hadde gunstig beliggenhet for overnatting, fordi de sjøfarende ønsket å seile mest mulig om dagen og det var vanlig for reisende med handelskip å overnatte her.
Via Egnatia, som var et storslagent veiprosjekt som romerne hadde og som gikk fra Adriaterhavet og til Bysants (Istanbul), gikk gjennom Neapolis og til Filipi.
  Vi begynte vår vandring i Paulus fotspor denne gangen der Paulus og hans følge skal ha steget i land i Neapolis. Vi går opp i den store hovedgata som fører fra strandpromenaden og opp i byen og får raskt øye på en ganske stor og vakker kirke, Agios Nikolaos. I boka "I Paulus forspor" leser jeg følgende: "I gammel tid skal kirken være viet til Paulus, så ble den moske og da den ble tatt i bruk som kirke etter en grundig restaurering. ble den viet til St.Nikolaus, sjøfolkenes helgen."    Utenfor kirken er det reist et vakkert monument der Paulus og hans følge etter tradisjonen, skal ha steget i land. Det var dette monumentet vi var på jakt etter.
Selvom området vi befinner oss i ikke ble definert som Europa på Paulus tid, er det vanlig å betrakte dette som starten på den kristne misjon på dette kontinentet.
Jeg viser ett par kart, slik at det er lettere å forstå hvor de enkelte stedene befinner seg.
Bildene:
8: Paulus i Troas. "Kom over til Makedonia og hjelp oss"
9: Paulus kommer i land i Neapolis
10 -11: Apostlenes gjerninger 16,9-12 på gresk og på engelsk, tysk og russisk (bulgarsk?) Mye var skrevet på bulgarsk i dette området.

[Katherina]

  Vi fortsetter i Paulus fotspor og denne gangen fører de oss over åsryggen nord for Kavala og til det fruktbare slettelandskapet på den andre siden og tuil Filippi. Dette er en strekning på omtrent 20 km. Paulus og følget hans har nok fulgt Via Egnatia. Filippi kan føre sin historie tilbake til rundt 500-tallet f.Kr og kjent under navnet Krenides (Kilder). Landsbyen som ligger ved Filippi i våre dager heter fortsatt dette.  Panagionfjellene var kjent for rike gullforekomster. FilipII utvidet riket sitt østover på 360-tallet f.Kr og la under det store slettelandet ved Filipi og Panagionfjellene i 356 f.Kr. På denen måten sikret han seg kontrollen over gullforekomstene. FilipII oppkalte byen etter seg selv og den fikk en blomstringstid. Han lot bygge flere offentlige bygg, blant annet teateret. Byen ble senter for gullgruvene og hadde rett til å utstede egen mynt. Byens blomstringstid avtok etter hvert, men fikk en ny vekst mye på grunn av byggingen av Via Egnatia, men også som ringvirkning etter et verdenshistorisk slag her i 42 f.Kr. Det stod om makten i Romerriket etter mordet på Julius Cæsar i 44 f.Kr. På den ene siden stod republikanerne og den andre cæsar-tilhengerne, Marcus Antonius og Octavianus (senere keiser Augustus). De sistnevnde vant og Romas kistorie gikk fra republikk til keiserdømme. Marcus Antonius lot veteransoldater slå seg ned i Filippi og byen fikk ny vekst. Octavianus ga byen navnet: Colonia Julia Augusta Philippenis og knyttet byen både til FilipII,
 Julius Cæsar og seg selv.    Da Paulus kommer til Filippi i 49 /50 e.Kr møter han en romersk by. Byen kan ha hatt 5000 - 10 000 innbyggere. Det var antagelig jordbruk som la mye av livsgrunnlaget, men også rik handelsvirksomhet. Den var preget av at den hadde nær beliggethet til Kavala og havet og dette medførte en sammensatt befolkning av både romerske kolonister, grekere og en liten jødisk befolkningsgruppe. 
  Bildene:
1:Kavala med åsene rundt. Jeg legger inn bildet på nytt for å vise åsene rindt, som Via Egnatia gikk over.
2: Litt natur opp i all historikken.
3-4: Vi ser litt av Filippi og bakenfor skimter vi fjellene
5-6: De store restene av murer / vegger er fra en stor kirke (Basilika B). Denne ble påbegynt på 500-tallet, Den ble aldri fullført, fordi kuppelen, som skulle hvelve seg over kirken, raste ned før innvielsen. Den store hellelagteplasen i forgrunn er Forum. Her var det en tlaertribune. Den tjente som dommersete og det var her rettsaker ble ført. På sørsiden var det butikklokaler, markedsplass og idrettanlegg.
7-9: Noen glemt fra Filippi
10: Filippi og Via Egnatia