Hva er egentlig rotekte norsk mat?

[Turid]

Sukkerkavring???!!! Du har ikke servert sukkerkavring?? Det er ikke norsk!! Å NEEEEIIIII

Nei, da jeg bare tuller med deg, Inge. Jeg aner ikke om sukkerkavring er norsk eller ikke, men menyen så bare helt fantastisk ut. Det smakte sikkert nydelig. Jeg forstår at du er genuint interessert i mat og komposisjoner, det må ha vært en fryd å servere dette måltidet

[Tjorven]

Jeg er også spent på gjestenes reaksjoner    Dette må være mye uvant kost for grekere, men en spennende meny  
Lykke til (og kanskje kommer det bilder fra festmåltidet? )

[kasper]

Denne menyen  syntes å være den oppleste og vedtatte konklusjon på denne tråden. Jeg tror ikke den fører videre.

Da står vi igjen med dette som mat med opprinnelse i Norge.

Skreimølje
Seimølje
Gammelsaltet sei (Rødsei)
Boknafisk
Klippfisk
Rakfisk
Svinesylte,
Innherredssodd
Rømmekolle
Rømmegrøt
Skjenning
Brunost
Gammelost


Denne menyen får du ikke mange ikke norske til å spise, bortsett fra klippfisk som du får i alle greske supermarkeder.

Men siden tråden per definisjon lyder på ROTEKTE må vi bare bøye oss.
Jeg mener imidlertid at "rotekte eller ikke rotekte er av mindre betydning. Imidlertid er dette trådens klare definisjon, derfor kommer vi ikke videre på denne tråden. Det jeg egentlig ville si må derfor komme i egen tråd:

Gresk eller norsk mat, rot - ekte eller - uekte matkultur. Er det av noen viktighet?

[staale]

På Sunnmøre spiser de noe som de kaller rygg. Det er i virkeligheten det som blir igjen når en lager pinnekjøtt. Pinnekjøtt er ribben til lam/sau. Når du kutter av ribbene blir ryggen og noe kjøtt igjen. Dette blir behandlet på samme måte som pinnekjøtt, saltet og tørket. Dampes så i kjele og serveres med poteter og en hvit sausejevning.

Poenget her er at vi var i Chania for to år siden og der fikk vi servert nøyaktig den samme retten :-) Der ble vi fortalt at det var en fest rett som ofte ble brukt i bryllup.

[operafantomet]

Litt på side linjen, men dog: jeg leser for tiden en av Norges første kokebøker, gitt ut av Karen Dorothea Bang i 1835. Og det er interessant å se de norske mattradisjonene på tidlig 1800-tall; hvordan de delvis er basert på utenlandske forbilder, og hvordan de delvis er tilpasset for å benytte norske råvarer. Det er mye supper og mye kalvekjøtt, men også lutefisk og farser.

Mest spennende var det å se at man allerede i 1835 spiste fløtegratinert pasta med parmesan i Norge!!