Bilder fra Mani, Prosilio.

[Magnolia]

Fjell-landsbyene på Mani fascinerer meg.
Ikke langt fra Kardamili finner vi Prosilio. Den lille landsbyen ligger i Taygetosfjellene med en flott utsikt ned mot sjøen. Prosilio er solvendt, noen navnet viser.
Tradisjoen tro blir de fleste husene bygget i lokal stein.
Stein er det nok av, det vises tydelig på de kraftige steingjerdene.

[Ninette]

Fantastisk vakkert!

Jeg har også vært der, og jeg falt pladask, både for den flotte beliggenheten og selve landsbyen, som var svært vakker og hadde et visst preg av patina.

Men inntrykket mitt var at landsbyen nærmest var fraflyttet, og at de husene som var \"bebodd\", for det meste var eid av tyskere. Stemmer dette?

Jeg legger ved et annet bilde, et bilde tatt προÏ, ιλιοÏ,, \"mot sola\".

[Magnolia]

Nå spør du vanskelig Ninette.  :iconbiggrin:
Jeg har bare vært på besøk der 2 - 3 ganger, og vet ikke så mye om selve landsbyen. Som deg ble jeg grepet av hvor vakker den er, og de menneskene jeg møtte var svært imøtekommende og gjestfrie. Vi ble bedt inn i et hjem og tilbrakte et par herlige timer der. Verken jeg eller min venninne snakker gresk, så det ble (som vanlig) en nokså selsom opplevelse. Men det er rart hvor mye en kan få sagt med fakter, fingerspråk og noen få greske gloser.
Ellers vet jeg at de fleste grekerne som bor der oppe er gamle mennesker. Jeg traff en del av dem på platiaen en gang.
Jeg kjenner nordmenn som har kjøpt seg hus i Prosilio, og det har sikkert tyskere også gjort. Jeg har bare ikke møtt dem.

[Ninette]

Det kan jo hende at vi besøkte Prosilio et tidspunkt på dagen da de gamle hvilte :-) I alle fall så vi lite mennesker der, sola skinte fra skyfri himmel, og alt bare bare utrolig vakkert.

Vi har reist litt rundt på Mani, med bil og til fots, og jeg ble som deg, utrolig fasinert av alle fjellandsbyene. Det ligner ikke noe jeg har sett andre steder.

Men jeg synes det var litt vanskelig å være turist på Peloponnes. Vanligvis synes vi det er å foretrekke at det ikke kryr av turister der vi ferierer (akkurat som om vi ikke er turister selv?). Sånn sett var det helt ypperlig på Peloponnes. Men medaljens bakside var at det var vanskelig å finne steder å bo (no, no, this is only a village, you have to go to Sparta, you have to go to Githio) og steder å spise. Og veiene var utrolig dårlig skiltet. Hadde det ikke vært for min manns GPS, tror jeg ennå vi hadde kjørt rundt i fjellene på leting etter et veiskilt :-)

Infrastrukturen for en stakkar turist manglet i stor grad. Men ellers var det fantastisk å være der. Jeg skal garantert tilbake :-)

[Magnolia]

Jeg har tapt mitt hjerte til Mani, det er sikkert.
Det er sikkert mye i det du sier, men jeg pleier å reise med Lilleput, så det meste er ordnet på forhånd. Hotell er bestilt i Kardamili, og så tar jeg dagsturer derfra.
Jeg liker ikke å kjøre bil i utlandet, så turene jeg tar, blir med drosje. Da er det få problem.  :iconbiggrin: Drosjesjåføren er lommekjent langt utenfor Mani. Kanskje det blir litt dyrt, men jeg tar det med i planleggingen av ferien. Synes virkelig det er verdt hver euro! Da får vi en dyktig sjåfør og utrolig god guide.

[Ninette]

Men opp til toppen på Mt Taygetos kommer du ikke med drosje, da er det bare beina som duger :-)

Nå kjente jeg virkelig at jeg kunne tenke meg å reise tilbake :-)

[Magnolia]

Fantastisk bilde! Har du vært på toppen? Det kan jeg tenke meg var en opplevelse.
Helsa mi er nok ikke god nok til en slik tur. Jeg får nyte synet av Profitis Elias fra Kardamili.

[Ninette]

Fantastisk bilde! Har du vært på toppen? Det kan jeg tenke meg var en opplevelse.
Helsa mi er nok ikke god nok til en slik tur. Jeg får nyte synet av Profitis Elias fra Kardamili.

Ja, jeg har vært på Profitis Elias, bildet er tatt fra toppen. Turen opp var usedvanlig flott, først et par timers vandringe gjennom vakker pinjeskog og så opp på snaufjellet. Det var ubeskrivelig.

Vi gikk forøvrig opp fra østsiden av Mt Taygetos, det er den korteste veien opp. Og et stykke på vei er det faktisk mulig å ta drosje.

Men det er jo vakkert å bare kikke opp på toppen fra Kardamili, det er jeg helt enig i.

[Tjorven]

Som vanlig varter du opp med vakre bilder,Magnolia. Har ikke vært i Prosilio selv,men traff ei norsk dame i Kardamili,og hun og familien har kjøpt og fått pussa opp et gammelt hus der,og det var innflytningsklart nå i høst. Heldige henne!

[Magnolia]

Ja, jeg kjenner dem godt. Da jeg var nede nå i september, begynte de å flytte inn. Det må være moro å kjøpe et gammelt hus og pusse det opp helt fra bunnen av. Mye arbeid, men når resultatet blir vellykket, er det verdt både bryet og pengene.

[Athina]

Fantastisk vakkert!

Jeg har også vært der, og jeg falt pladask, både for den flotte beliggenheten og selve landsbyen, som var svært vakker og hadde et visst preg av patina.

Men inntrykket mitt var at landsbyen nærmest var fraflyttet

Flotte bilder Magnolia og Ninette  :iconbiggrin:  

En oktoberdag i 2005 tilbrakte vi en hel dag i denne herlige landsbyen. Og den dagen glemmer vi aldri.
 
Det ble så mange spesielle opplevelser, bl.a. på en kafeneion som sydet av liv og røre.
En skjønn gammel dame trodde nok vi var veldig sultne, for hun kom bort til bordet vårt og gav oss en hel pakke med varme, sprøstekte småfisk. Som måtte spises med hode og det hele. Og fiskene var ikke SÅ små, og vi var ikke SÅ sultne! Men det var godt ment.
En annen spanderte et fat med ost og tomat, en tredje gav oss en karaffel vin, det var ikke måte på oppvartning. Vi hadde en uforglemmelig stund sammen med disse flotte, gjestfrie menneskene.

Ifjor vår tok vi turen til Prosilio igjen. Da var ingen kafeneion åpen, men på platiaen kom vi i prat med tre eldre herremenn. Den ene var 100 år gammel og fortalte om livet i landsbyen i gamle dager (med vår greske taxisjåfør som tolk).

Så de gangene vi har vært der (3 ganger, tror jeg) har det vært en levende landsby. Med lokale innbyggere. Kanskje det var mesimeri da dere var der, Ninette ? Anbefaler å ta turen dit igjen hvis dere er på de trakter :thumbright:

[Magnolia]

Ja, akkurat slik er det Athina!
Og det er ikke bare i Prosilio det er slik, slike episoder opplever vi over alt der vi ferdes.