Hellasforum.no

Om Hellas => Reiseskildringer => Topic started by: Anders on 14. Oct 08, 18:47:48

Title: Tre uker og tre dager... 2
Post by: Anders on 14. Oct 08, 18:47:48
Det ble en urolig natt der i "sko-esken". En ting var den voldsomme vinden som herjet og raste, noe annet var at alle byens løsbikkjer lot til å ha samlet seg like utenfor til høylydt protest mot ett eller annet.

Og som ikke det var nok, så kom også den ubehagelige følelsen da et nærgående helikopter tvang meg opp og ut i fire-halvfem-tiden. TO helikoptre, viste det seg, som sirklet rundt moloen før de med tente lyskastere fulgte skipsleden over mot Tinos.

Jeg grøsset litt for meg selv, der jeg krøp i livd inntil veggen. Huffda"¦ var noen på sjø i slikt vær? Var det en leteaksjon på gang? Havet var usynlig i den bek-svarte natten, men jeg så det for mitt indre øye. Stakkars folk, i så fall"¦ man hadde ikke mye å stille opp med der ute nå!

XXXXXXXXX

"The Special Room" hadde TV og kjøleskap, men fint lite annet. Ikke kaffekopper, en gang. Kvart på sju stavret jeg meg kaffetørst og humørsjuk ned vindeltrappen. Reisefølget hadde forklart hvordan det foregikk der på huset"¦ kjøkkenkroken helt nede var beregnet på selvbetjening. Men det var nå som bare fanden også, da"¦ måtte balansere seg opp flere etasjer med en kaffekopp i neven?!?!

Noen sekunder før sju var jeg omsider installert på "veranta'en" i tredje etasje. Jeg vet tidspunktet ganske nøyaktig, for knapt hadde jeg fyrt opp dagens første giftpinne før sirenen mante til innsats nede på det store Neorion-skipsverftet. Og før hylingen var over gled den store, gamle GA-fergen "Marina" ut fra kai. Klare og greie signaler, det"¦ dagen kunne begynne.



Det var grått og kaldt, og det blåste som bare eff. Jeg grumlet litt der jeg satt. Det var da ikke sånn det skulle være?
Men det var sånn det var. Og det måtte vi jo bare akseptere. Været kan man ikke gjøre noe med. Ikke en gang kirkeklokkene halv åtte gjorde meg mer optimistisk på det området"¦ det kom noen voldsomme vindrosser samtidig, som truet med å ta med seg hele "spesialrommet", inkludert reisefølge og sparsomt inventar.

Men smått om senn bedret humøret seg. Selv om jeg satt i skyggen (eneste stedet det var noenlunde livd for vinden!), så begynte solen langsomt å gjøre seg gjeldende (kaffe og røyk hadde vel også noe med saken å gjøre :-)). Og jeg måtte jo innrømme at utsikten var utrolig"¦ vi kunne jo ha havnet i en bakgate et eller annet sted.


XXXXXXXXX

Vi spiste frokost på "Ninettas Kafeneion". Et lite sted i en av gatene "bak" havnen. Så til tross for at det ikke var noen sånn voldsom temperatur, så var det iallfall vindstille der. Nesten hele gaten hadde et "tak" av blomstertomme Bougainvilleas, rundt oss satt greske fruer og sladret til formiddagskaffen, og om kafé-navnet ikke allerede hadde satt meg på forum-tanker så måtte jeg gapskratte da jeg så t-skjorten til jenten som gjorde rent på nabokaféen.
"Good Girls Go To Heaven, Bad Girls Go To GREECE!". :-)

Men 15€ for frokosten var ikke så mye å le av. Og for første gang opplevde jeg å få det obligatoriske "vann&brød" spesifisert på regningen. :-(

Til gjengjeld solgte den knøttlille butikken tvers overfor Pefkakia halvlitere for 4 kroner! Så de to flaskene veide opp for frokosten"¦ og enda bedre ble det da jeg oppfattet at de hadde et pantesystem/returordning basert på tillit! Jeg måtte love på tro og ære å komme tilbake med tomflaskene"¦ "if not I have to charge you"¦". Det var så man knapt trodde det man hørte.
(tomgodset ble behørig overlevert neste dag, til vennlige nikk og smil)

Det ble en dag med ymse aktiviteter. Vi byttet rom, flyttet en etasje ned men mange hakk opp i standard og "usability". Gikk rusletur i byen og ble bedre kjent. Filmet og knipset og kjøpte kaffekrus (det ene viste seg noen dager senere å ikke tåle den varme drikken!). Slengte oss med på rutebussen rundt den sydlige delen av øya, hadde jo egentlig tenkt å hoppe av ett eller annet sted men vinden tok fra oss den lysten. Men turen var grei den.
Stoppet på Goodys og spiste cheeseburger-lunsj (jada, jeg vet det er helligbrøde!) mens kamera surret. Blue Star Ithaki skulle snart avgå, og det var hektisk aktivitet.

http://olesivert.com/video/Syros1.wmv

Og vi tuslet ut på tolbod-kaien, og rundt sjømanns-skolen, og opp i noen trange gater og ned noen bratte trapper, og vi skjønte vel etter hvert at Ermoupolis var en by med et hektisk hverdagsliv. Fascinerende ulikt noe annet vi hadde opplevd i Kykladene.

Reisefølget vindus-shoppet, jeg satt med Mythos og god bok på Polis Cafe. Det var en grei plass å sitte og studere folkelivet også, så det ble så som så med lesingen. Ikke det at det var så voldsomt mye folk sånn utpå ettermiddagen, men det var jo første dagen "på riktig", og da var jo alt spennende. Du kan jo se selv :-)

Og under over alle undere"¦ vinden roet seg!
Det var faktisk merkbart. Oppmuntret og litt trøtte tuslet vi opp bakkene igjen, til noe vi mente var en velfortjent siesta på rommet. Kunne vi håpe på en fin fløyelsaften, kanskje?

Vi oppdaget iallfall etter hvert at vårt nye rom hadde de "klassiske" mangler i Hellas. Ingen knagg til dusjen, og milevis mellom speil og stikkontakt. Dusjing i Hellas er og blir en ekstrem-sport, mer ekstrem enn strikkhopping uten strikk! Og selv om det sikkert ser enkelt og greit ut på reklamefilmer, så er det slett ikke så artig å barbere seg på "feelingen".

Senere hadde vi en liten "koseprat" med vertskapet, Maria og Andoli, før vi på nytt satte kursen ut i kveldslune Ermoupolis. Det ble nok ingen fløyelsaften, nei"¦ men det virket atskillig roligere enn tidligere på dagen. Og nesten like mye folk ute som kvelden før. Artig. Og vi fant veien inn igjen i de trange, blomsterprydede gatene, og frem til Taverna Ithaki Tou Ai, og der virket så koselig og lunt, og med en kakofoni av stemmer og lyder og levende mennesker "¦ http://www.ithakitouai.gr/  "¦turens første Souvlaki ble fortært (m/fløtekrem!), og det smakte aldeles fortreffelig. Vi koste oss gjennom måltid og tilbehør, og kjente den gode "Hellas-stemningen" sette seg i ryggraden. 

Så havnet vi på Polis Cafe igjen, og nå var vi jo riktig husvarme, så der oppstod den sedvanlige kontakt med de serverende. Og før kvelden var omme hadde jeg gleden av å gå på vin(o.a.y.)sjappen og spørre etter "Ouzo Dodeka", ettersom jeg ikke fant den i hyllen. Før vi køyet ble flasken høytydelig åpnet og innholdet "besmakt" på terrassen, mens vi med forsiktig optimisme ble enige om at vinden snart var borte, og at allting var nesten okay"¦
Title: Sv: Tre uker og tre dager... 2
Post by: Anders on 30. Aug 11, 14:47:11
Fra Polis...
http://olesivert.com/video/Utsikt-fra-Polis.wmv