Dining with Dimitra.....

[Admirala]

Ino, het vinbaren, Ινώ er et kvinnenavn fra mytologien, og uttales inÅ, altså med trykk på å-en.
Du kan lese om henne her:
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Ino

[Anders]

Takk for svaret, Admirala.  Stedet ble også brukt som "hang-out" av noen av de lokale.

Langs veien opp fra byen ligger en taverna som Dimitra hadde blinket seg ut som "koselig". Og det var den for så vidt også. Jeg spiste fiskesuppe! Og den var god...  Men når kylling-souvlakien ble mer sånn "sushi"-souvlaki da var det ikke så koselig lengre...

[Tjorven]

Mmmmmm, du har herved "bestemt" oss (Sisi og meg) for at Tilos, høyst sannsynlig, blir en av øyene vi kommer til å besøke neste høst   

[Anders]

Hehe... hyggelig å høre, Tjorven :-)  Øyen er så absolutt verd noen dager for litt "tipota"-liv.

For det var jo ganske utrolig hvor mye lite vi klarte å gjøre den uken. Sole seg... "skygge seg"... daffe... lese... prate... spise... sole seg... prate litt mer... spise is... daffe... sole seg... inne på Eleni var der "diverse" bibliotek opparbeidet gjennom årene, så det skortet ikke på lesestoff. Men jeg hadde jo en flett ny Tom Clancy, så jeg løftet bare blikket innimellom for å knipse noen bilder. Tipota...

Bukten ble mye brukt av de sjøreisende. Noen båter var finere enn andre... og noen av passasjerene snakket Putin-språk og var litt... tjah?  Uten å være plagsomme. Selv den rikeste russer kan vise kjærlighet og omsorg for sine barn.

Og antagelig på grunn av nærheten og forholdet til naboen så var det også noen som stakk innom uten planer om å bade...  mens andre kanskje hadde sluttet å bruke sjøen?





Dimitra med sin bok...

[Anders]

Livadia var ikke store plassen, nei. Man gikk seg ikke vill, for og si det sånn. Sånn ca midt på den der strandveien (som altså ikke var noen egentlig vei), så svinger en vei opp og bak husrekken. Der kan man rusle inn mot "sentrum" og ta noen flere bilder :-) 

[Anders]

Mandag åttende september. Solen står i senit. Jeg sitter på café Spitiko og nyter en cheese pie og en zythos. Det er behagelig avkjølende å sitte der i skyggen og bare la blikket gli og tankene vandre. Rundt meg er det fullt av mennesker, helst engelskmenn, og alle venter visst på bussen. Selv sitter jeg med to Blue Star-billetter i lommen. 7.50 € pr.stykk.

Sjelden har jeg følt meg så totalt avslappet og uthvilt. En uke på Tilos"¦ jeg har ikke bare ladet batteriet, jeg har fått meg et fletta nytt! Tipota Island"¦ Michaelis var smilende enig og syns det var et betegnende navn da jeg forklarte hva jeg mente. Dessuten mente han at jeg burde bedrive litt reklame for både øyen og hans sted når jeg kom hjem. Og det er ikke vanskelig. Både Tilos og Hotel Eleni faller inn under "Det lykkelige valg" (jeg låner kun tittel fra Nils Kjær"¦ ikke nødvendigvis innhold og utførelse).

Michaelis' ønske herved oppfylt. :-)

Jeg tar meg i å lytte. For det er jo ikke meningen. Jeg ønsker slett ikke å øverhøre andres samtaler. Det er bare vanskelig og unngå det"¦ jeg sammenligner med våre egne lavmælte samtaler rundtom og finner det en smule forunderlig at noen mennesker absolutt må dele sin opplevelse og oppfatning med flest mulig rundt seg. Og jeg finner at noen har nyss ankommet"¦ og at det kanskje er deres første besøk i Hellas.

OK. Det forklarer kanskje litt? For både opplevelser og oppfatninger hører gårsdagen til. Eller aller helst yesteryear. Litt morsomt, egentlig"¦ jeg tar meg i å humre for meg selv :-)

Ummm"¦ i går regnet det jo til og med! Minst fire dråper"¦ men skyene var mørke og truende nok til at vi ikke gjorde noe seriøst forsøk på å komme oss opp mot Mikro Chorio og det Panegyriet som alle var invitert til. En av øyens "rike menn" holdt åpent hus for å markere datterens tredveårsdag. Hun har Downs, og det forsterker kanskje markeringsbehovet hans?

På lørdag så jeg henne danse. Det lokale "grendalaget" holdt diskotek i den nedlagte fabrikken bortimot enden av strandveien. Lengst mulig unna bebyggelse, så musikken ikke skulle forstyrre så mye. Inntekten skulle gå til ymse lokale aktiviteter gjennom vinteren. Et godt formål, med andre ord. Jeg betalte mine fem euro for å slippe inn, og omtrent det samme for ett par tynne drinker, og registrerte (ikke uten et visst flir) at noen av de mannlige turister (på min alder!) fortsatt lider av Saturday Night Fever.

Downs eller ei"¦ hun hadde vel så mye rytme i kroppen.


Bussen kommer. Altfor mange som vil med. Noen snur i døren"¦ noen reiser seg ikke fra bordet en gang. Jeg sitter en halvtime og nyter stillheten som senker seg etter avgang. Lett motstrebende går jeg for og pakke"¦ Nisyros neste!

Main Street!


Square


Café Spitiko










Livadia, sett fra Diagoras.

[Tjorven]

Takk for herlige skildringer (som gikk rett hjem hos meg)    og alle de flotte bildene fra Tilos. Og heldigvis er det ikke slutt ennå    Gleder meg til dine inntrykk av Nisyros også, ei øy jeg heller ikke har besøkt. Blir spennende.......

[filhellener]

Takk for herlige skildringer (som gikk rett hjem hos meg)    og alle de flotte bildene fra Tilos. Og heldigvis er det ikke slutt ennå    Gleder meg til dine inntrykk av Nisyros også, ei øy jeg heller ikke har besøkt. Blir spennende.......

D e t er ei fin øy det, Tjorven  -
- vi har all grunn til å glede oss 

[Anders]

hehe... har i grunnen ikke så mange bilder fra selve øyen... vi holdt oss i byen de få dagene. Det var spennende nok :-)

[filhellener]

hehe... har i grunnen ikke så mange bilder fra selve øyen... vi holdt oss i byen de få dagene. Det var spennende nok :-)

Den er da ikke så verst den heller 

- men synd hvis du ikke var i Nikia og Emborio...., da får det bli "neste gang"...

[Anders]

:-)  Ja, det får bli "neste gang". For det skal du slett ikke se bort ifra at det blir noe av. Og "på en måte" så var vi både i Emborio og Nikia... uten å ha vært der :-)  Men det kan jeg fortelle om etter hvert :-)

[Anders]

Vi var jo ikke så lenge på Nisyros. Bare to hele dager. Pluss noen timer "foran og bak" :-). Men det var nok til å gi et godt inntrykk. Et veldig godt inntrykk. Av byen Mandraki, i det minste. For det var stort sett det vi så av øyen. Men så har vi da en plausibel unnskyldning for å besøke Nisyros en gang til?

Klokken var vel sånn nærmere kvart i åtte den mandags kvelden vi steg i land. Diagoras hadde gitt oss en fem-kvarters fin tur fra Tilos. Sjøen hadde gåsehud, så den speilte ikke så fint den store solen som var på vei "utfor brotet". Men det var et blendende syn. Og det var en utfordring for retningssansen å gå rundt en rund øy. Nesten rund, iallfall :-)

Der var ingen velkomst-komité. Det hadde jeg nå for så vidt ikke ventet heller. Ikke en gang noen rom-selgere. Iallfall ikke som jeg fikk med meg. Men det var ganske så varmt og behagelig. Jeg visste sånn omtrentligen hvor vi skulle henvende oss, men bare for sikkerhets skyld spurte jeg en eldre kar som stod der og fikk bekreftet min omtrentlighet.

Så vi trille-kofret oss oppover veien fra havnen og fant Hotel Romantzo. Det var jo ikke der vi skulle bo"¦ vi skulle jo bo på studio like i sjøkanten inne i byen"¦ men hotellet var det eneste holdepunktet jeg hadde. Og det var like godt. For det var der vi ble boende.
Herr Giorgios Mouras (som er den første og eneste jeg noen gang har betalt depositum til via nettet) satt bak disken og tok imot oss, og han virket hyggelig nok. Så ble det en liten nedtur da han kom med noen tamme og tafatte unnskyldninger om "problems with water and electricity" på det der studioet"¦ MEN han hadde kjempefint rom til oss på hotellet!

Hmpf! tenkte jeg. Han hadde vel leid det ut til noen andre "tilfeldige"? Dagen etter skulle vi ved selvsyn erfare at så ikke var tilfelle"¦ og at det studioet nok hadde større problemer enn bare "water and electricity". Men akkurat der og da ble jeg litt gretten. Og noe særlig lysere til sinns ble jeg vel ikke da han grabbet fruens koffert og de to forsvant lettbente ut og opp noe som for meg fortonte seg som noen lange og bratte "stairways to heaven".

For jeg var vel besvimelsen nær før jeg omsider evnet å "joine" dem der oppe. Aldri har min lille carry-on virket så tung! Så forsvant herr Giorgios Mouras og vi fikk i ro og fred foreta vår egen vurdering av bostedet. Nesten litt skuffet måtte jeg ta det til meg"¦ han hadde sine ord i behold. Rommet var veldig fint!

Den store terrassen foran virket også okay. Riktignok en sånn "felles-affære", men vi skulle vel ikke tilbringe så mye tid der? I noen minutter stod vi der og kikket og lyttet og snuste inn Nisyros. Ikke så veldig mye lyder egentlig? Var vel levelig for noen dager? Varmt. Vindstille. Nesten mørkt. Diagoras' rumpe lyste der hun forsvant mot Kos. Jeg tenkte at vi burde komme oss inn til "sentrum" og finne et spisested.

"Er du sulten?", spurte Dimitra.