28. Mar 24, 17:25:32

Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Messages - IngeS

1
Utendørssalong Nefeli
2
Kalymnos sett fra Telendos i kveldssol

3
Om forumet / Annus horribilis
21. Feb 15, 19:43:13
Fikk msg i morges fra Ole om at jeg var etterlyst etter relativt langt fravær til meg å være. Det gjalt i begge forumene. I FB forumet http://www.pythagorion-club.net/samoslife/index.html#home og min blog Samoslife har jeg lagt inn forklaring på mine fravær.

Tusen takk til dere som holder rede på en gammel gubbe aleneboende i det store utland. Betryggelsen føles enorm. Men så skal alle i begge forumene som har etterlyst eller bare lest etterlysningen ha tilbakemelding. Den må selvsagt skrives i de respektive fora. Når det skal skje i tillegg til andre sosiale media hvor jeg deltar synes jeg det blir i meste laget. Ekstraarbeid kalles vel det. Unødvendig ekstraarbeid vil nå jeg si i min manglende forståelse for hvorfor medlemmene i ett og samme forum må være spredt i to kanaler. Det må da gå an å få gjort noe med det. Er det noen som har en glup ide om hvordan så ta den opp her.

4
Hotel Nefelis fantastiske have







5
Hellas generelt / Sv: Hellas i pressen
14. Feb 15, 17:22:19

Hva gjør så nordmenn som velter seg i sin private materialistiske rikdom?

I Athen sulter nå hvert fjerde skolebarn. Det er det eurokrisen handler om Troika-tåke.


Publisert den 13. feb 2015, kl. 11:24 av

Marte Michelet

I Athen sulter nå hvert fjerde skolebarn. Det er det eurokrisen handler om.

Når nordmenn hører ordet «troika», tenker vi på trøffel, marsipan og gele dyppet i mørk sjokolade. For grekere er ordet blitt synonymt med tre lag satan, dyppet i handelshøyskole-babbel. Troikaen av kreditorer som har gitt lån til Hellas - Det internasjonale pengefondet, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken - er dypt forhatt i Hellas. Så forhatt at det rufsete raddispartiet Syriza kunne gå hen og vinne valget for to uker siden.

For bare fem år siden var Koalisjonen av det radikale venstre, forkortet Syriza, et typisk europeisk venstresideparti: Fullt opptatt med å tape valg og føre sekteriske interne krangler.

Så kom finanskrisen og Hellas ble ledet inn i økonomisk ruin av en inkompetent og korrupt politisk elite, som uten å nøle signerte på troikaens «krisepakke» - en tvangstrøye av markedsliberalisme og nedskjæringer som har gitt helt motsatt resultat av hva finansbyråkratene i EU lovet. Gjelden bare vokser og vokser, samtidig som den greske levestandarden er i fritt fall. Grunnleggende tjenester og infrastruktur rakner fordi staten ikke har råd til annet enn å betale inkassoregningene sine.

Den nye greske finansministeren, Yanis Varoufakis, mener det troikaen gjør mot Hellas best kan karakteriseres som «økonomisk waterboarding». Varoufakis, en økonomiprofessor som liker å blogge og som for øvrig er til forveksling lik kaptein Spock i Star Trek, er en viktig grunn til at Syriza kunne vinne valget. Han er rolig, pedagogisk og vittig, og har tegnet opp et veikart for å reforhandle gjelden som både er troverdig og har enorm folkelig støtte. Ikke bare i Hellas, men i de andre kriserammede landene i eurosonen.

Sammen med den nyslåtte statsministeren, Syriza-leder Alexis Tsipras, har Varoufakis i to uker vært ute på en intens europeisk rundtur for å bygge allianser og hamre inn budskapet om at kutt- og innstrammingspolitikken ikke kan fortsette. «Vi må takle den humanitære krisen i Europa», sier Tsipras, og beskriver en virkelighet troikaen gjør sitt beste for å lukke øynene for.

I Athen sulter nå hvert fjerde skolebarn, hvis man skal tro en uavhengig undersøkelse som ble publisert denne uka. Elever ved 64 skoler i den greske hovedstaden har svart på spørsmål om sin tilgang til mat, og 25 prosent rapporterer at familien deres opplever sult, mens svimlende 60 prosent rapporterer at familien deres tidvis opplever matmangel. Undersøkelsen kom etter at lærere slo alarm om barn som svimer av i timene, som roter etter matrester i søplekassene og som tigger sine medelever om en bit av brødskiva.

Skolebarn roter etter matrester i søplekassene og tigger sine medelever om en bit av brødskiva

Den tragiske tilstanden forverres på veldig konkrete måter av lånevilkårene i krisepakka som Tsipras gikk til valg på å si opp. For eksempel har et program for matutdeling til fattige barn vært blokkert i over et år fordi anbudsrunden de humanitære organisasjonene måtte gjennom ikke fulgte vilkårene til troikaen. Barna får ikke de gratis matpakkene fordi Den europeiske sentralbanken ikke er 100 prosent sikker på at det absolutt billigste firmaet ble valgt.


Denne typen dysfunksjonelle realiteter ligger bak Angela Merkels og EU-toppenes tåkete snakk om at Hellas «må oppfylle sine forpliktelser». Norge bidro også med en betydelig lånesum via IMF, og ikke overraskende er Erna Solberg et ekko av troikaens knallharde linje.

Tsipras og Varoufakis har ikke veldig sterke kort på hånden. På to toppmøter i EU denne uka har de fått døra mer eller mindre kontant slengt i trynet, samtidig som alle smiler innbitt på bildene. Krisepakken løper ut allerede 28. februar, og med et budsjettunderskudd på 2,4 milliarder euro betyr det en fullstendig kollaps av statens finanser i løpet av noen måneder. Det eneste de har å true med er å forlate euro-samarbeidet. Men de er fullt klar over at gjeninnføring av drakmer vil gjøre vanlige grekeres banklån vanvittig mye dyrere, og at Hellas dermed kan ende opp med et enda mer uhåndterlig fattigdomsproblem.

På den annen side har euroen aldri vært på så tynn is som akkurat nå, og EU-toppene er livredde for at andre gjeldstyngede EU-land vil følge etter dersom Hellas, frivillig eller ufrivillig, bryter ut. Spania, Italia, Portugal, Irland - alle er i den samme nedadgående spiralen som Hellas. Euroen møter stadig hardere kritikk. Flere og flere økonomer omtaler hele prosjektet som en fatal skrivebordskonstruksjon. En av toppøkonomene i investeringsbanken JP Morgan har for eksempel regnet ut at en valutaunion bestående av alle land som begynner på bokstaven «M» ville fungert bedre.

Det er en miserabel situasjon. Og det eneste grekerne har fått til så langt er en avtale om å «begynne en teknisk utredning» av hvordan gjelden eventuelt kan reforhandles. Ikke akkurat en knockout. Men på mandag er det nytt møte i Brussel, og i helgen er det ventet gigantdemonstranter i Athen til støtte for Syriza-regjeringen. Når Tsipras og Merkel går inn i neste runde vet begge to at opprøret mot troikaen er bredere og farligere enn noen sinne. Håpet lever.
6
Seks kirker på Lipzi
7
Sent om kvelden la ferga Nissos Kalymnos til kai i Pothia, den største byen på Kalymnos. Vårt hotell lå i byen Myrties så dit ble det taxitransport. Og for en mottakelse vi fikk av Apostolis den ene av brødrene som driver Nefeli Hotel. Broren Stratos dukket opp litt senere. Og for en mottakelse fra ham også. Brødrene satte seg sammen med oss og etter kort tid virket det som vi hadde kjent hverandre lenge. Det viste seg senere også at så snart en av dem hadde anledning så slo han seg ned for en prat. Jeg har bodd på mange hotell i mitt liv både i Norge og mange land i Europa men et sånt vertskap har jeg aldri opplevd. Det ble bestilt leiebil til oss sånn at den dukket opp om formiddagen neste dag. Da startet utforskningen av Kalymnos.

Kalymnos er en kommune i øygruppen Dodekanesene i sørøstlige Egeerhavet. Den ligger vest for den tyrkiske halvøya Bodrum mellom øyene Kos og Leros. Kos ligger 12 km sør for Kalymnos og Leros ligger mindre enn 2 km nord og knyttet sammen med en rekke holmer og småøyer.
I 2011 hadde øya en befolkning på 16 001, noe som gjorde den til den tredje mest folkerike av øyene i Dodekanesene etter Kos og Rhodos. Øya er kjent i Hellas for velstanden til mange av dens innbyggere, og øya er ikke bare den rikeste av øyene i Dodekanesene, men den rikeste av samtlige greske øyer. Kommunen Kalymnos, som omfatter øyene Pserimos (80 innbyggere), Telendos (94), Kalolimnos (2), og Pláti (2), foruten også en rekke ubebodde småøyer. Kombinert består kommunens landareal av 134 544 km² og en total befolkning på 16 179 innbyggere.

Kalymnos er hovedsakelig et fjellrikt landområde med en komplisert topografi. Det er tre hovedkjeder som går fra vest-nordvest til øst-sørøst, og en fjerde som innerverer halvøya. Kystlinjen er meget ujevn med mange skjermete bukter og viker. Det er en del vannkilder på øya, en av dem er termisk (varmekilde). Jorden er hovedsakelig preget av kalkstein, men det er daler som er en kompakt voll av vulkansk tuffstein, levningene av forgangen vulkan, lokalisert i nærheten av landsbyen Kantouni. Øya er hovedsakelig gold, med unntak av to fruktbare daler ved Vathi og Pothia hvor det dyrkes oliven, appelsiner og vindruer.
Området er hyppig preget av jordskjelv.


Apostolis...


....og broren Stratos....

Eier og driver hotel Nefeli i Myrtes

8
Ja, der kunne man senke skuldrene
9
Telendos

Det blir sagt at du har ikke vært på Kalymnos om du ikke har besøkt naboøya Telendos. Dit gikk ferden med en liten motorbåt tidlig en kveld. Den lille øya Telendos var en gang en del av Kalymnos, men de ble skilt fra hverandre av et betydelig jordskjelv i år 554 e.Kr. De er nå adskilt med kanal som er rundt 800 meter bred. Nede ved stranden lå det flere tavernaer og vi valgte en som heter Rita. Min vane tro på slike reiser ble det et herlig måltid sjømat før ferden gikk tilbake sent om kvelden.

Med sine 459 meter raker øya Telendos opp av havet en liten kilometer sør for Kalymnos som den er en administrativ del av. Vi befinner oss altså Dodekanesene i det  sørøstlige Egeerhavet. Øya er 3,8 km lang og 1,6 km bred og er bortimot delvis rundt i formen og består av et bratt fjell med flat topp hvor dens fjellsider går rett ned i havet. Det eneste flate landområdet er på sørenden av øya og hvor dens bosetning er lokalisert. Det er ingen biler på øya og i henhold til folketellingen for 2001 var det 54 innbyggere.
Arkeologiske undersøkelser på begynnelsen av 2000-tallet har gitt spor fra byen fra hellenistisk tid og fram til jordskjelvet under bysantinsk tid. Ruiner av et teater er fra kristen tid, og levninger av fem tidligkristne basilikaer fra mellom 400- og 600-tallet viser til et betydelig kristent senter.

På midten av 600-tallet under den bysantinske perioden ble byen fraflyttet og opprettet på nytt rundt 3 km unna på en befestet sted i 300 meters høyde, noe som vitner om trusler fra invasjoner og angrep fra pirater. Den gamle landsbyen ved sjøen ble etablert en gang på 1000-tallet, men ble langsomt avbefolket. De gjenværende på den østlige siden drev på 1900-tallet med fiske og dykking etter svamper.

I dag på 2000-tallet er livsgrunnlaget hovedsakelig litt jordbruk og fiske i liten skala. Den viktigste inntektskilden er enkel turisme. Det er 200 gjestesenger på øya. Siden 2007 er det opprettet flere klatreruter i fjellet. Som på de andre greske øyene førte dårlig infrastruktur og begrensede ressurser på 1900-tallet til dårlige vilkår for utvikling, noe som fører til en jevnlig nedgang i befolkningen av Telendos. I motsetning til de offisielle tallene bestående av 54 innbyggere (2001), er det reelt omlag 25 mennesker som nå bor fast på Telendos.



10
Fra Johannesklosteret
11
Agathonisi