Bilturer på Peloponnes, våren 2015

[Magnolia]

Herlig. Så flotte bilder fra et flott område. Jeg glemmer aldri utsikten fra tårnet første gang jeg var der. Det er vanskelig å finne ord - de blir så små og tomme når noe så vakkert skal beskrives. Jeg er glad for at dere også fant dette utrolige stedet.
Takk for spennende bilder og tekst. Jeg følger spent med og gleder meg til flere.

[Hellasfrelst]

Så morsomt å følge dere på alle de flotte turene dere tar rundt i området. Og så er det en helt annen stemning når det blomstrer i li og fjell og strendene er folketomme. Jeg ser hvilken glede dere to har av alle de fine turene dere drar rundt på.
Vi møtte et par fra Skottland på Symi for noen år siden. De mente at Voidokilia var den mest flotte og spesielle stranda de hadde vært. Siden har jeg merket meg den stranda, men aldri kommet meg dit ennå, selv om vi har feriert på Peloponnese.

[filhellener]

TUSEN TAKK for fine reisebeskrivelser og alle VAKRE bilder, KatharinaðŸ'ðŸ˜
Området ved Nedaelven har ikke vi besøkt, men det burde vi ser jeg😊
Men Methoni, Pylos og Voidikilia vekker veldig gode minner fra vårt første besøk i Kardamili, april 2003!
Da to vi to utfluktesturer,  først en til Gythio, Monemvasia(overnattet) og Kythira( overnattinger), etter å ha tilbrakt Påskeaften og 1.påskedag i Kardamili, reiste vi den vakre veien dere har gjort nå, vi overnattet i Methoni😊 Til Mistras tok vi også en tur😊
På tide å ta en reprise på turene snart!
Gleder meg til å følge dere videre😍

[Katherina]

  Takk for koselige hilsener! 

Her kommer noen flere bilder.

  Etter en liten matpause, tok vi fatt på nedturen igjen. Da vi passerte Kefaloiuriso på oppturen, beste vi oss for å stanse her når vi kom tilbake. Som tenkt, så gjort. Byen bød på mange fotomotiv.

Samtidig var vi kaffetørste og det er alltid artig å stikke innom en lokal taverna. Vi parkerte ved innkjørselen av byen og helt i den andre enden la vi merke til et lite hus med ett par bord utenfor og noen skilt. Taverna? Åpent? Vi var vant til at mangt var stengt enda. Joda. Vi kom inn i et, lite og trivelig innredet rom. Ei litt rund, lita dame (litt lik meg?) tok i mot oss med et stort smil og henvendte seg til oss på tysk. Nei, vi var verken tyskere eller nederlendere, men norske. 
"Å, så bra! Mannen min har arbeidet i Gol!" svarte hun på et godt engelsk. Kontakten var der straks. Deilig kaffe og et fat med flere store kjeks og noen kakestykker kom på bordet. Etter en stund kom mannen hennes også. Joda, hun kjente til Norden. Hadde vært en tur både i Danmark og Sverige og mannen, altså i Norge. Drømmen var å kunne kjøpe et lite hus i Norge og starte en taverna i hjembyen vår. Vi forsøkte så godt vi kunne å fortelle at det ikke var så enkelt. Hun var tydelig en av de mange. Ja, de aller fleste grekere, som bekymret seg over framtiden. En småbarnsfamilie med sikkert svært lav inntekt. Kaffen og kjeksen og kakene fikk vi. Vi var deres gjester.

Kafferasten ble lengre enn planlagt, så det fikk være med de bildene vi hadde tatt. 



TID FOR EN LITEN MATBIT.



MED MÅLRETTET GANGE



BORDET ER DEKKET PÅ TRADISJONELT TUR VIS.







KEFALOIURISO                 





JEG SPERRET ØYNENE OPP DA JEG SÅ DETTE. SLAKTING!



EN AV BYENS HELTER. BLANT ANNET OLYMPISK MESTER I LONDON I 1948

[Katherina]

   Hva nå hvor skulle de ta veien?
Det mest fornuftige var å kjøre ned til hovedveien og direkte tilbake til Kalamata. Samme veien som vi hadde kommet. MEN det er ikke alltid vi velger det mest fornuftige. Som Sverre ofte siterer: "Fornuften er en sjelden vare, av den bør man spare!"

Vi hadde kjørt over fjellet nord for Neda tidligere. Mente at veien var av grei kvalitet og det var da ikke så langt. Dessuten kunne de spise i en av landsbyene.

Vi tok av fra veien som går langs kysten ved Tholo. Dette var kjente områder. Der var "Dukkemuseet", huset med så utrolig mye rart og dukker (utstillingsdukker), plassert rundt i huset. Med første øyekast virket de nesten levende og de skapte et spesielt miljø. Vi mimret om dette og så mye annet der vi passerte den ene kjente landsbyen etter den andre. Høyere og høyere. Lengre og lengre inn i fjellet. Det var nesten ingen biler å se og godt var det, for flere steder følte vi oss tryggest midt i veien. Nå hadde det smakt med en matbit og en forfriskning!  Vi stoppet her og der. LUKKET! Riktignok var det utenom sesongen, men det var mesimeri også.

Endelig: Andritsena! Her hadde vi overnattet i april for ett par år siden. Det så like lukket ut som den gang. Da hadde de åpnet en liten restaurant for oss. Men nå var det ikke langt igjen til Karytena.



FRA TAVERNAEN I KEFALOIURISO







VI ØYNET ET HÅP, MEN NEI. LUKKET OG LÅST
FANTASTISK PLATANTRE











VI HAR ALDRI SETT ELVENE MED SÅ MYE VANN NÅR VI HAR KJØRT RUNDT PÅ PELOPONNES



VANNET SKAPER EN SPESIELL FRISKHET I LANDSKAPET

[dagstaalesen@hotmail.com]

Ja det med mye vann i elver er nok spesielt og fint, det har vi aldri opplevd på den tiden vi reiser.

[Katherina]

  dagstaalesen@hotmail.com: Ja, det gir en egen friskhet og et annet liv med vann i elvene fram for de tørre elveleiene vi kan se seinere på sommeren. Slik vi har forstått det var det ekstra mye vann, fordi vinteren og våren så langt hadde vært rik på nedbør. Syntes det sildret og rant både her og der. 

Men la oss fortsette turen.
Endelig dukket den kjente toppen og borgen på toppen opp. KARYTENA!  Nå var vi på skikkelig kjente trakter. Jeg manglet bilder av Karytena fra denne vinkelen, så derfor stoppet vi ved ei bru nedenfor byen. "Bru på veien mot Megalopoly!" - "Mon tro?"  Jeg gikk ut på bru og kikket ned. "Jo, ganske riktig!"  Det var her den gamle bysantinske brua var. Den med det lille kapellet. Jeg har sett mange bilder av den både på nettet og i brosjyrer og da vi var her sist høst hadde vi sett etter den, men lett i feil retning. Men nå kom vi helt tilfeldig til å stanse her. Da ble det selvfølgelig en tur ned til brua og KNIPS, KNIPS, KNIPS!

også her var det bra med vann i elva - Alfios.



KARYTENA
(BILDET ER FRA VÅREN 2008)



DEN NYE BRUA









DET LILLE BRUKAPELLET





ALFIOS MED KARYTENA I BAKGRUNN





Dette var siste stopp før vi kom hjem. Resten av turen gikk greit. I Kalamata var det fullstendig kaos, fordi det hadde vært en festival i forbindelse med markeringer av nasjonaldagen. Det var som om alle og en hver var på byen det var et virvar av folk og biler.    Av en eller annen grunn kom jeg til å kjøre feil i et kryss og når man først begynner å rote så kan det lett bli mer rot. Pleier å ha god retningssans, men nå var den som blåst bort. "Hvor skulle vi og hvor var vi!" Etter flere feilkjøringer og inn i blindgater og enveiskjøringer, kom vi på rett spor! Nå var det raka veien hjem. På kjøkkenbenken stod det deilig mat fra Ana og ventet på oss! "Takk, Ana, det passet supert i kveld!

At det er godt at vi ikke kjenner dagen før sola går ned kan være greit! Dagen hadde vært fantastisk og rik på inntrykk og opplevelser, men vi var enige om at turen hjem ble litt i lengste laget. 

[Katherina]

  Vi var kommet til 1. april og hadde hatt mange fine turer i nærområdet rundt Kardamili. Det nærmet seg raskt hjemreise og innlevering av bilen. Denne gangen hadde vi ikke lagt opp til en lengre biltur med overnattinger underveis. Været var bra og formen god, så vi bestemte oss for å ta en litt lengre dagstur og valget falt på landsbyene på den andre siden av fjellene som vi gjerne kaller dem. Vi var på tur i dette området i april i fjor og hadde gode minner fra denne turen. Den gangen var målet klosteret som vi så vidt kan se på en fjelltopp fra Milea. Panagia Yiatrissa. 
Vi har kjørt veien mellom Kardamili og Gythio mange ganger. Det blir som regel flere turer hver ferie, men vi har aldri (skjønner ikke hvorfor) tatt oss tid til å stoppe og ta bilde av de små kirkene som ligger tett opp til veien i Nomotsi. Da vi passerte her tidligere i ferien hadde vi beundret de vakre veikantene og vegetasjonen rundt kirken, men da hadde vært så dårlig at vi ville ikke stoppe. "Vi MÅ få tatt bilde her, var omkvedet!"  Endelig ble det noe av og det i siste liten, for da vi kom fram til Nomitsi var de i full gang med å klippe veikantene.



Metamorphosis - I 2006 var jeg i Kardamili for første gang og dette var den første bysantinske kirken jeg var inne i.
Kirken er fra 1100 - tallet og skal være en av de første kirkene på Mani med kuppel. Det var en gang en vakkert utsmykket kirke med mange vakre fresker. Disse er antagelig fra 1600 - tallet. Ikke så rart om de er slitt.
De er i gang med å rehabilitere kirken og det skal bli spennende å se hvordan den blir seende ut når de en gang blir ferdige.



Ved siden av kirken er det en liten kirkegård og nå for tiden er kirken mest brukt som begravelseskirke.



Utsmykkingen over inngangsdøra



Det var trangt å vanskelig å ta bilder inne i kirka, fordi det var satt opp stilaser



Kirken skal være fra det 13.århundre.
"Ag. Anargyroi" - som skal bety: "Uten sølv" - eller "pengelense". Bakgrunnen skal være at den er viet til helgenene, tvillingene Cosmas og Damian, som viet sin medisinske kompetanse gratis til hjelp for de fattige.

[Katherina]

  Turen fortsatte litt lengre sør og østover. Rett etter den rette strekningen etter Platsa er det et knøttlite sted som heter Kuomani. På nedsidena veien er det en liten butikk med en liten taverna. Vi har aldri stoppet her, men hvorfor ikke ta et lite stopp og forevige denne lille butikken. Opp i skråningen fikk vi øye på et mer sjarmerende fotomotiv og butikken glemte vi helt. Godt å ha noe til gode.
Vi sneglet oss videre. "Hvilken by ligger der nede ved kysten?" "Den må i besøke en gang!" Det viste seg å være Trachila, som vi hadde besøkt bare noen dager tidligere. 











Trachila





Thalames





Lagkda

[kari]

Så spennende å få være med dere på tur. Flotte bilder og gode fortellinger. Tusen takk

[Katherina]

  Hvis man ikke har vært i området er det ikke lett å forstå hvor det er vi farter, så jeg legger inn kart slik at det kan bli litt mer oversiktlig! 



Kardamili ligger vakkert til inne i Mesianske bukt. Til nå på turen har vi vært mellom Karamili og Areopoli. Ved Areopoli forlater vi kysten og kjører i retning Gythio.



Rett før Gythio tar vi av og kjører i retning Sparta (E 39).



Ved et lite sted som heter Limni, forlater vi E 39 og kjører inn i fjellet. På kartet ser vi Melissa, Agios Nikolaos, Kastania og helt på toppen Panagia Giatrissa.

Veien er bra, men blir mer krevende med mye svinger og enkelte steder smal og litt dårlig kvalitet.

[Katherina]

  Nå har vi svingt av fra E 39 og veien slynger seg gradvis høyere og høyere. Landskapet er vakkert og frodig. Nå var vi på den andre siden av Taygetosfjellkjeden og kunne se "Profeten" fra "baksiden". Første stopp ble rett utenfor Melissa. jeg legger spesielt merke til det hvite huset med den runde fløyen og takterrassen. Skulle gjerne sittet på toppen der med noe godt å spise og drikke. Skue utover de vakre og mektige fjellene, alle fargene og rekt inn alle duftene. Sanseinntrykkene er mange. 















Vi mintes forrige vår da gikk vi en tur opp til denne lille kirka







Høyere vi kom, ble skyene nærmere og nærmere oss.
Vinden økte på. Ja, idyllen var med ett borte. Kaldt.
I nærheten av Kastania tok vi fornuften fatt. DEt var best og snu og komme lavere ned. Så ble det ikke noe topp- og klosterbesøk denne gangen. Men vi har vært der før og det byr seg vel flere anledninger, så pytt, pytt.