Hellasforum.no

Jeg fortsetter med noen glimt fra Prosilio, mens vi ruslet rundt, både innimellom og med utsikt

Det er ikke bare her de utnytter steinen med så varm farge, - men noen steder har de fått mye (stein) ut av det

Det er jo noen nordmenn som holder hus der oppe, så jeg lurte på hvor det kunne være?

Vi hadde sett noe som kunne minne om en kafenion, da vi kom inn i byen, og ville gjerne ha oss litt vått og tørt.
Det viste seg å være vanskelig, men en is og litt drikke ble det.
Det var uansett, fint å sitte ned utenfor butikken
etterhvert fikk vi selskap av noen som virket som de ofte møttes der.
En av de kjente jeg godt igjen fra Kardamili- og han var riktig så pratesjuk på denne tiden av døgnet

Vi tok farvel med Prosilio, byen som jeg hadde kjørt forbi utallige ganger og tenkt jeg ville besøke.
Kirken var det dominerende synsinntrykket fra bilveien, men besøket inne i byen viste et annet bilde.
Vi var veldig fornøyde med besøket,

- nå sto bare igjen å finne veien i utmarka, ned mot stranden. Det var en helt grei, men litt kjedelig tur.
Ser ikke ut til at jeg gadd å bruke kamera på veien ned, men jeg tok bilder oppover året før, da jeg lurte på muligheten for å gå opp

En annen landsby jeg har besøkt noen ganger, er Saidona. Den ligger høyt oppe så det er en relativt drøy tur.
Sist jeg var på vei oppover møtte jeg det som, antagelig, viste seg å være et villsvin, så jeg har vært litt tilbakeholdende med å ta turen alene.
I høst hadde jeg følge, og det eneste vi ble advart mot var de aggressive hundene oppe i lia. Riktignok bundet, men likevel ubehagelig.
Vi tok veien oppover, - først gjennom Proastio, så over den flotte brua, før vi begynte oppstigningen.

Det er fascinerende å se disse små steinkapellene som står rundt i heia.
Like ved dette kapellet så vi merking av tursti mot Exochorio. (Den varianten har jeg ikke prøvd ennå)

De gangene jeg hadde vært i Saidona tidligere, var jeg bare i nedre del, og tok lunsjen ved "gullfiskbassenget".
(Der opplevde jeg til og med slakting av høne mens jeg spiste lunsjen. En spesiell opplevelse )
Men, jeg hadde aldri gått oppover i landsbyen. Det gjorde vi denne gangen.
Det var bratt oppover, - og veldig flott å komme ut på baksiden og se utover.
Jeg hadde kjørt forbi her med Nikos taxi, men aldri kommet hit på egne ben.

Som jeg lengter tilbake når jeg leser og ser de flotte bildene dine fra dette fantastiske området... 
Gleder meg til neste kapittel!

Takk for god-ord, - og for likes

Når det lir litt ut på nyåret, blir lengselen stadig sterkere, Athina.
Det er jo så vakkert der nede!
Det var veldig moro å endelig komme seg opp i høyden i Saidona. Landsbyen er jo ikke stor, men denne har også sin sjarm.
- og tenk at det er flere tavernaer langt her oppe, i denne lille og avsidesliggende landsbyen!

Vi gikk forbi et skilt med "Taverna" i et smug på vei oppover i byen. Der ville prøve å få lunsj der etterhvert.
Det luktet godt da vi nærmet oss igjen. Vi gikk inn , - og ut på en fin balkong med flott utsikt
(også til naboen rett over smuget , som sto i ivrig samtale med en gjest på tavernaen. Men det ble feil å ta bilde av)

Åh...
Der var vi i september 2003. Så gøy å se igjen!
Slik så det ut den gang, tipper du kjenner deg igjen :

Så morsomt å se, Athina. Der har du fått med deg naboens terrasse rett over smuget også Tipper det har foregått mange samtaler mellom de terrassene.
De hadde skiftet duk siden dere var der, men ellers var det temmelig likt, ja

Jeg ser de har fått et "ovnsrør" forbi/over vinduet også, siden sist

Dere så kanskje også druer i taket?

Sjarmen inne var av en litt annen karakter
Jeg lurer på hvem som hadde valgt ut bildet ved hjørnebordet.

Men, vi satt ute, nøt utsikten og maten og var veldig fornøyde.

Det er kjempeartig å følge dere her,  hjørner med slike bilder mener jeg og ha sett i Norge også  
Du er så flink til å ta bilder Kaka, og får med detaljer og  motiver som de fleste av oss liker,  og ikke minst gode kommentarer.

Veldig hyggelig sagt, Dag Stålesen. Takk