Hellasforum.no

På veien nordover akkurat hvor asfalten slutter, så er det noen varme kilder. Rundt denne er det vokst opp noe hus, de aller fleste bygget i blikk. Har aldri sett en slik liten landsby før. Først et bilde fra bilveien og "hovedgata" oppover hvor kildene er.







Så noen bilder av "kildene", som ganske så vanlig innebygget og her ikke særlig forfriskende eller særlig innbydende















Så noen flere bilder av selve "byen"






















Egen kirke hadde de også. Nå skal det sies at det aller meste så forfallent og fraflyttet ut, men noen nybygg var det jo også og  jeg så folk i minst ett hus, men om de bodde der eller bare var der på dagsbesøk vet jeg jo ikke. En annerledes plass var det i hvert fall.

Hvorfor reiser man dit man reiser? Vel det er ikke alltid man har gode svar. Slik må vel gårsdagens kjøretur karakteriseres. Har egentlig ikke noe fornuftig forklaring på hvorfor jeg kjørte som jeg kjørte. Jeg hadde altså lyst til å kjøre nordover til Fraktou forest, langt nord, nesten mot grensen til Bulgaria. Målet var et lite område med noen byninger, trolig tilhørende en turistforening eller noe slikt, for dette er et flott terreng å gå tur i, området er en del av en nasjonalpark. Jeg hadde ikke noe bestemt fotomål, som for meg kan gjøre at jeg kjører mange mil ekstra og går gjerne flere kilometer i tillegg om jeg synes det er spennende nok. Her hadde jeg ingen "fornuftig" grunn, annet en at det skal være flott og at det ligger langt nord som jo er en av målsettingene med denne turen, å oppleve og se hva Hellas kan tilby langt, langt nord oppe i fjellene. Jeg dro i hvert fall nordover selv om hotellverten hadde sagt at veien på et punkt var stengt. Greit nok, men jeg ville kjøre så langt jeg kunne. Det var et godt stykke nordover. Det var asfaltvei det mest av veien, men den var full av utallige svinger. De siste kilometrene kjørte jeg på grusvei, men den var med gul farge på kartet, noe som antyder at den var kjørbar og den var riktig så fin, så brei at man kunne møte en lastebil uten noen særlige problemer. Men til slutt kom jeg til dit hvor nesten hele vegbanen hadde rast ut og jeg måtte snu. Det var helt ok, jeg hadde prøvd å kjøre så langt jeg kunne og jeg var i en nydelig skogpå omtrent 1100 m over havet. Her var det en nydelig blanding av barskog og løvskog og en aldeles nydelig lukt og helt stilt, bare en og annen gjøk som gol. Først noen skjermbilder over dages reiserute.















På veien nordover passerte jeg et vannkraftverk.











Langt oppi skogen var det et veikryss.......












Så langt kom jeg og bildet under er fra samme veikryss som bildet over, men dette er skiltet som vises når man kjører tilbake igjen. Som man ser av de 2 bildene, grusveien var brei og fin.

Vet ikke om jeg har skrevet dette noen sted, men det er aldeles nydelig og grønt her i nord-Hellas nå. Det er mye skog her og for det meste nyutsprungen løvskog og alle mulige treslag og det er virkelig grønt. Jeg valgte jo å reise hit på denne årstiden, nettopp fordi jeg håpet å finne vår her. Det er vel nesten blitt tidlig sommer allerede, for i går, onsdag 13 mai 2015, var det nesten skyfri himmel og temperaturen varierte mellom 21 til 24'C, med andre ord akkurat passe vart til å reise rundt, kanskje gå litt rundt ute i naturen for å lete etter noen gamle steinbruer, som ikke alltid er like lette å finne. Som sagt natt til i går overnattet jeg på et hotell i byen Paranesti. Hotellet lå i skråningen over byen og hadde en nydelig utsikt over byen fra dets frokostsal og jeg var innom byens jernbanestasjon og tok et par bilder. Det var kun en passasjer, eller trolig var det en ansatt som gikk på toget for det var en dame med bøtte og langkost og i unnskyld utrykket "vaskekoneklær" på seg. Jeg synes dor det er rart om en ansatt må ha med seg bøtte og kost på jobb, men enda rarere er det kanskje om en passasjer reiser med toget i med bøtte og spann, men det er Hellas og her gjør man det jo på den greske måten.............

Hadde et par orkideer til som jeg ville dele. Det er rart med det, står man der med rumpen i været i en blomstereng så kommer det gjerne andre som er ute i samme "ærend". Slik var det i går også, allerede første plass jeg stoppet for å fotografere blomster så stoppet  dette hollanske paret opp og spurte om jeg hadde funnet noen orkideer. Det hadde jeg jo og de kom opp for å se, men de hadde allerede fotografert dem jeg hadde funnet. Det viste seg at mannen var en meget kyndig mann når det gjaldt orkideer. Han kunne til og med de latinske navnene på dem jeg hadde funnet og han hadde med seg et bitteliten forstørrelseslinse som han så nærmere på detaljene på hver enkelt blomst. Disse traff jeg igjen flere ganger i går og faktisk på steder som lå mange mil fra hverandre. Siste gang jeg traff dem så var han ganske så opprømt fordi de hadde funnet en variant som han satte stor pris på. Han kom med en lang avhandling om akkurat den typen orkidee, som jeg også selvsagt måtte fotografere, selv om jeg måtte snu og kjøre en kilometer tilbake for å finne den, De viste vei og var tydeligvis veldig happy med akkurat den. Det som var vist spesielt med denne er de 2 lange vingene som ser på siden av "kroppen". Han fortalte at blomsten lager seg som en eksakt kopi av et bestemt innsekt og da hunkjønnet av dette insektet. Så kommer hannen flyvende og ser, her er jammen meg en dame og hun står til og med i ro og så flyr han ned for å pare seg. Da stikker han hodet inn i blomsten og der henger det 2 gule (unnskyld min uvitenhet) pollen tror jeg det heter. Disse er klebelige og fester seg på hannen, som flyr videre med disse 2 pollene til neste blomst for å pare seg der og da blir denne planten bestøvet............







Som man kan se på de neste 2 bildene så er denne blomsten enda "jomfru", eller var det en ikke passende måte å si det på?









Til slutt en helt annen variant orkidee. Den over her er maks 10 cm høy og blomsten er omtrent på størrelse med nagglen på tommeltotten Den siste her er minst 40 cm høy.......

Her kommer et fjerde innlegg med blomsterbilder, fra samme høyde som slutten på forrige innlegg, orkideer.......

Her kommer tredje innlegg med blomsterbilder, alle tatt på vei ned igjen fra besøket oppå Falako skisenter, tatt tirsdag 12. mai 2015. Her har jeg kjørt litt lenger ned, så vidt nedenfor tregrensen hvor jeg fant disse blomstene



















Så kjørte jeg kanskje end 100 høydemeter nedover og fant disse......











Denne under denne teksten så ut som en ulldott høyere oppe og er med i det første av blomsterinnleggene

Obs: har du ikke fått med deg forrige innlegg så anbefaler jeg at man skroller oppover om man er glad i ville blomster fra Hellas for her kommer 2 innlegg så og si rett etterhverandre og dette er altså innlegg 2 med blomster. Riktignok bare 3 bilder til, men det var 2 arter til som jeg fant her oppe i godt 1600m over havet, over tregrensen. Det var 2 orkideer, beklager at jeg ikke fikk tatt noe godt bilde av den røde varianten.....

Jeg skrev i går (tirsdag 12 mai 2015) at jeg hadde bruke mye av dagen til å fotografere. Jeg brukte nok minst 2 timer, riktignok på forskjellige steder til å fotografere en annen av mine lidenskaper som hobbyfotograf, nemlig blomster. Det startet høyt oppe, omtrent 50 m under skisportsenteret ved Falako. Tipper det var op godt over 1600 m over havet, det var over tregrensen. Jeg så store mengder med gule blomster som jeg måtte stoppe og se nærmere på......







Ved nærmere nærsyn viste det seg å være store mengder av en eller annen type Primula







Jeg kan ikke mye om blomster og blomstertyper, men jeg liker allikevel  å fotografere dem. Derfor sier jeg så om neste sort, det var også ganske mange rosa greier, som var små og som så slik ut ved nærmere fotografering











Så var det forskjellige sorter som var ukjent for meg















Den neste fikk jeg nesten sjokk over å finne, fordi jeg har hørt at den skal være sjelden å finne i Hellas og den er liten og har veldig tynn stilk, så jeg så den ikke med en gang, men jeg synes den er nydelig, på det siste bildet ser man at det ikke er noen kraftig variant av arten som vokser her oppe i høyden.....

Er enig med Greece-Travler og Svein. Jeg har ikke en eneste norsk krone med meg, får jo ikke brukt de i Hellas allikevel. har som regel alltid liggenes noen Euro fra forrige tur og tar ut større beløp i minibanker når det trengs. Som Svein sier, for all del ikke la banken (minibanken) belaste uttaket i norske kroner, velg EURO. man kan risikere at banken tar seg en skikkelig overkurs for norske kroner om den får lov til det. La uttaket belastes i lokal valuta og la Visa ordne med den riktige kursen, det blir garantert billigst

Som sagt dagens høyeste punkt var skisenteret ved fjellet Falakro. Første bilde er et oversiktsbilde av byen Volakas fra i dag og da er toppen på fjellet bak helt skyfri







På vei oppover passerte jeg flokker med kveg, geiter og hester som gikk helt fritt, her representert med noen hester







Når man kom nesten på toppen så lå det faktisk enda noen snøfenner i fjellsiden







Oppe ved selve skisportstedet var det minst 5 forskjellige heiser opp på forskjellige fjell, noen av dem var rimelig nye også. trolig er det folk fra drama som drar opp hit og står på ski og brett om vinteren. det er bare å søke på ordet Falakro så får man virkelig se hvordan det er her om vinteren. Temperaturen her i dag var 8'C, relativt kjølig...........

Her kommer skjermbilder fra dagens kjøretur, den ble ikke helt som forhåpet, da det viste seg umulig å kjøre fra Mikromilia til Pappades for å komme til Sidironero. På kartet var det tegnet inn en hvit vei og det antyder egentlig at det er en dårlig vei og det var det også Strekningen er på godt 11 km og jeg prøvde 500 m, så snudde jeg. da ble det en skikkelig lang rundtur tilbake til Volakas hvor jeg startet i dag og videre ned til Drama, som jo er en nydelig by. Men den har jeg besøkt før, allikevel kunne den være et godt utgangspunkt til å komme seg opp til Sidironero igjen og videre nordover til Elatia skogen (Elatia Forest) og derfra kanskje videre til Frakto Forest, noen mil lenger øst. Jeg ble stoppet i politikontroll i dag, av grensepolitiet og kom i snakk med den ene politimannen som viste seg å være godt kjent i det området jeg hadde lyst å besøke. Han mente at med den bilen jeg hadde så lot det seg greit gjøre å kjøre fra den ene skogen til den andre, selv om veien ikke var den beste. han var dog usikker på hvordan veien var nå siden det hadde regnet godt i det siste. Med andre ord en skikkelig hyggelig politikontroll. Men siden det begynte å bli seint og tidsbruken for hele turen var relativt stram, så fortsatte jeg forbi Drama til Paranesti, som ligger like ved Nestos River. Her fant jeg et hotel som hadde åpent og hvor jeg trolig er eneste gjest, men flott rom fikk jeg og skikkelig Wi-Fi er her og alt er såre vel. Så i morgen drar jeg nordover mot Frakto Forest og s ser jeg hvor langt jeg kommer. Hotelleieren mente det ikke så var så veldig gode veier, når asfalten tar slutt. Jeg kommer nok til å kjøre nordover og så ser jeg hvor langt jeg kommer.

Dagens høydepunkt var bokstavlig talt skisenteret oppved fjellet Falakro hvor jeg startet dagen før jeg prøvde å komme meg nordover.

Her følger skjernbilder fra dagens kjøretur, tirsdag 12 mai 2015, som med lange fotoopphold ble på rett i underkant på 9 timer.....

Som sagt det ble ikke så mange bilder uten om broene da og en litt kortere dag i bilen (ca 6,5 timer), siden det egentlig ble for mye på søndag. Men her er noen av de få bildene jeg tok.





Denne steinen passerte jeg underveis.

Målet for dagen var fjellandsbyen Volakas. Denne ligger godt nedenfor skisportstedet på fjellet Falakro. Da jeg kom frem i går kveld lå fjelltoppen dekket av skyer. I fjellsiden bak Volakas og flere andre steder rundt byen var det virkelig store moderne marmorbrudd, noe lignende som mange sikkert har sett på Naxos







Jeg tok meg en liten rundtur i Volakas senere på kvelden og da måtte jeg ta med meg kameraet som hadde fått seg en ufrivillig dukkert. Heldigvis så virker det nesten som før, noen kommandoer sliter jeg med å finne, men bildene ble 100%











Jeg overnattet på et ok sted og i frokostsalen hadde de denne utstillingsdukken utstilt