:juble: Nå har det roet seg rundt oss. Vi har hatt en fantastisk flott og aktiv desember. Først en førjulstur til familien i Trondheim og Levanger. Selve jula feiret vi hjemme hos oss selv. 3.juledag ble huset fylt opp av trøndera. Det vil si 4 voksne og fire herlig unger. Det var full rulle og både latter og tårer. 4.juledag var det han Far selv som skulle feires. Jubilanten var storfornøyd med feiringa og gjestene koste seg. Nå er huset igjen tomt og det meste er kommet på plass og vi puster ut og koser oss i vårt eget selskap. :winking:
:) Så da blir det tid for å dele litt av våre greske opplevelser igjen.
Denne gangen fra september 2017. Jeg hadde et vondt kne og mobiliteten var det så som så med. Før jeg fikk vondt i kneet, hadde vi også bestmt oss for at vi skulle ta det mer med ro denne gangen. Vi hadde behov for en en rolig feire og være mest mulig i ro i Kardamili. Men det ble litt vel passivt, når jeg nesten ikke kunne bevege meg. Men omsorgen på Pierides er god og vi fikk daglig skyss til stranda og andre steder.
Denne gangen kommer derfor tråden til å bestå mest av bilder fra KArdamili. Jeg hinket meg rundt og prøvde å finne nye motiver og vinkler.
Veien ned mot sentrum
Også på vei ned mot sentrum
Hva er dette?
en yndet gate å ta bilder
Godt nytt år til dere. Mange fine bilder fra kjente å kjære steder.
:D Jeg fikk virkelig roet ned i denne ferien og mer tid på Pierides. Deilig det også. Intet stress, bare ro.
Vet dere har sett denne utsikten mange ganger før, men tilgi meg jeg kan ikke la det være. Er så glad i den og den fylte mye av dagene mine. God bok, dagbok, noe godt og drikke og bare nyte.
Dessuten. Den er kontaktskapende. Mens jeg sitter der kommer det andre som ønsker å forevige den og vi slår av en prat.
Em litt annen variant
Jeg prøver om og om igjen å ta bilder av oliven
Så kom regnet og det i strie strømmer
Da er det godt å ha et kryssord
Så skinner sola igjen og Sverre er klar for en liten tur i fjellet
:) Idag ønsker jeg å ta dere med på noen av Sverres fjellturer.
Utsikt mot Gamle Kardamili
Vi skimter så vidt Tseria oppe i fjellene
Bratt opp
Sotiros klosteret
:winking: Utferdstrangen begynte å melde seg mer og mer og ble sterkere og sterkere. :o
Det varriktig nok deilig med lange late dager på stranda og hjemme på Pierides og turer i fjellet og rundt omkring ellers for Sverre.
Nå ønsket vi å komme litt bort. En dagstur et eller annet sted. Hva med Itilo? Bussen om morgenen går da dit?
Vi spurte både den ene og den andre om det stemte. Vi var litt i tvil, fordi jeg har tatt den flere ganger for noen år tilbake og da hdde jeg fått forståelsen av at den bare går til Ag.Nikolaos, til tross for at det står Itilo på den. Men ting forrandrer seg og flere mente bestemt at det gjorde den. Men kanskje ikke så lurt å høre på de som aldri tar buss, men bare biler!? :o
:-\ Bussen gikk bare til Ag.Nikolaos. Men pytt! Det er koselig der og flere koselige barer og tavernaer.
Så vi rusla rundt og jeg hadde god tid til å ta bilder. :blomst3:
Morgenstemning i Ag.Nikolaos
Noen kommer inn med dagens fangst
Andre prøver fiskelykken på denne måten
Etterarbeid og forberedelse til ny tur og ny fangst
Mens andre nyter godt av andres arbeid og lar skravla gå
Det er flere som har bommet der, ja :) Tror de riktige tidene står oppslått utenfor der dere pleier å leie bil. Men, 2-bussen mener jeg bestemt går tur-retur (har tatt den noen ganger)
Men, som alltid, fikk dere mye ut av denne turen også. Takk for alle de fine og morsomme inntrykkene dere deler.
:) Helt riktig, kaka, 2-bussen kjører helt fram til Itilo. Jeg kommer tilbake til det litt seinere. koselig at du følger oss på ferden.
:D Kneet kjentes ganske bra ut denne dagen, så vi bestemte oss for å gå litt på sykkelveien mellom Ag.Nikolaos og Stoupa.
Artig å ta bilder av visne blomster - det gamle har også sin sjarm
:99wywy: Da fortsetter vi litt videre. :99wywy:
Værså god siit! Men sitter du godt?
Benken har nok sett sine bedre dager, men det holder til meg! :D
Nesten tilbake i Ag. Nikolaos
Byen har våknet.
Dette er tatt på morgenen
:winking: Vi visste oss ettermiddagsbussen gikk helt fram til Itilo, så vi bestemte oss for å ta den og sitte på tilbake til Kardamili. :) Litt avveksling. Vi håpet at bussen kjørte inn til byen og ikke bare stoppet på veien ved utkanten av den. Denne veien har vi kjørt veldig mange ganger og kjenner den godt. Mens vi ventet smakte det godt med litt enkelt å spise og litt drikke. dessuten måtte jeg hvile kneet mitt, for i dag hadde jeg virkelig utfordret det.
Endelig kom bussen. Jeg var så helig å få plass helt fremst i bussen. Supert for å ta bilder! Men FY for en kjøring! :o Så det ble med det ene bildet.
Vel framme på toppen av Itilo: Her stoppet bussen, snudde og ventet til klokka fortalte at nå kunne den kjøre!
Så ble det ingen tur til Itilo denne gangen heller! ;D Vi får vel ordne det selv. En eller annen gang! ;D
vel hjemme igjen på Pierides, ble vi tatt i mot av flere spente og nyssgjerrige. "Hvordan var det i Itilo? Hadde vi kommet oss dit?" Bomtur? Nei! Dagen hadde vært fin og avvekslende og som kjent: "Ingen kjenner dagen før solen går ned!"
Anna hadde forberedt deilig middag. Jo, det var godt å komme hjem igjen.
Ingenting er som kaldt, friskt vann
--- og litt vin
eller litt kald og god øl (på grunn av medisiner drikke Sverre bare alkoholfritt og til hans gled er det letre og letre å få i Hellas)
Også Annas deilige, nylgede middag.
Istemmer gjerne at maten til Anna på Pierides er god! 😊🥗🍗🥑🥩🥦🍅🥘🍊
Nesten litt komisk at dere aldri har kommet dere innom Itilo,
men er ofte slik når en er på vei mot et annet reisemål litt lenger unna.🚗
:) Vandrer: Ja, Annas mat er god og hun setter sin ære i at den skal være nylaget. Ja, det er nesten litt komisk at vi aldri har vært i Itilo, men en gang blir det vel. Det er vel ofte slik, som du sier, at når man er på vei til et reisemål, så tar man seg ikke tid til å stoppe på steder man gjerne skulle ha vært. Vi prøver å ta gode pauser når vi kjører langt, men likevel skjer dette gang på gang. Vi har for eksempel kjørt mellom Levanger og Sør-Norge 3-4 ganger hvert år siden 1988, men det var først for ett par år siden vi stoppet ved "Dovregubbens hall". ::)
Men tilbake til september 2017 og Kardamili.
:solsky: Været var fint og det var deilig å tilbringe lange dager på stranda. :ferie:
Gleder meg til å kaste meg ut i dette herlige element og kjenne at det omslutter meg!
En lang lunsj hører også med
:blomst: Da tar vi en liten tur til Kalamata og rusler litt rundt i gatene i den gamle bydelen
Ustilling! :)
Fint med en tur, men nå er det godt å komme hjem
Det er fint å være med på tur. Fine bilder :)
:bye: :45fjj: Takk, Dag! :D
Da tar vi en ny tur ned i "Gata" og litt rundt i sidegatene. Vi stikker en liten tur innom Aquarella og her bugner det av granatepler i treet.
:kd66: :45fjj: Koselig at dere henger med. Vi fortsetter å rusle litt rundt i Kardamili!
Et nytt hotell er under oppføring.
[attach=10
Henger stadig med Katherina,og selv om dere ikke var så «mye på farten» på denne turen,
finner du artige motiver hvor enn du går!🤗
Herlig.
Takk for flott tråd. Vi har tenkt å ta noen dager i Kardamili i mai. Vi får ikke noe mindre lyst når jeg følger med her :)
:kissand: Takk til Vandrer og Stein! Så hyggelig Stein at jeg kan inspirere til besøk i Kardamili. :)
Da fortsetter vi vandringen. Den yngste dattera vår fyller 35 år denne dagen og det må jo feires. Slike dager føles avstanden hjem litt ekstra stor, men samtidig er det en gylden anledning til å feire med litt ekstra godt til kaffen. Det er deilig å slentre rundt i "Gata" og ned mot havet om kvelden. Disse mørke, lune kveldene. Lett kledd. Kjenne på duftene. Treffer en og annen kjent, både norske og greske. Slår av en prat og rusler videre. Det er noe eget dette med "Kardamilivenne", som vi kaller dere norske som vi er blitt kjent med her nede. Vi har noe helt spesielt i sammen. Kjærligheten til denne. lille og sjarmerende byen, Kardamili. Det er få her hjemme som forstår denne kjærligheten og det er vanskelig å formidle den. Bare de som har opplevd stedet, kan forstå den. :hjerte34:
Denne kvelden var en av disse deilige kveldene. Vi rusler rundt uten mål. Bare tar det som det kommer. Setter oss på Platiaen. Tar oss litt og drikke, rusler litt mer. Fler av bildene som jeg allerede har delt med dere ble tatt da. Så stikker vi innom Maestro og tar oss en pizza. De vet akkurat hvordan vi ønsker oss den. Så rusler vi litt til og stikker innom konditoriet og kjøper noe søtt til kaffen. Det skulle jo feires. Det mørkner. Sola går ned over bergknabben der ute i havet. Det ble en laaaaaaaang stund nede på den lille bystranda, men vi nøt stillheten, solnedgangen, bølgenes dovne slag mot land og kaffen og kakene.
:sol: Men det finnes også et annet liv. Livet der hjemme i Norge. Langsomt dreier vår bevissthet seg mot dette. Det pakkes, reiseklærne kommer på, Stavros kjører fram bilen. Denne morgenen skal også våre kofferter lesses på og kjøres ned til bussen. Der står noen norske, som skal være her litt lengre og tar farvel og ønsker oss god tur hjem. Så kommer bussen. Det er ingen vei tilbake. I sving etter sving, høyere og høyere kommer vi og legger Kardamili bak oss. Så dukker Kalamata opp. Flyplassen, innsjekking. Bittelite handling i taxfree også er det ombordstiging. :bye34: Vi skilles vi Kardamilivenner, men vi ses nok igjen ved neste korsvei. Men også her i "Forumet". ;D
Farvel
Tomt, men snart sitter det nye gjester her.
Ja er det noen som klarer å vekke liv i reisefeberen så er det deg Katherina :).
:45fjj:Takk, Dag! Koselig med slike hilsner!