Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Messages - Perigahre

1
Andros og Tinos / En blogg fra Andros
24. Jul 17, 16:14:43
Denne er hentet fra Trip Advisor og lånt videre med forfatterens tillatelse
http://www.dacetravels.lv/blog/params/post/982354/magic-andros
2
Naxos / En blogg fra Naxos.
24. Jul 17, 16:11:31
En rapport fra Naxos (jeg fant den på Trip advisor)
http://www.dacetravels.lv/blog/params/post/1253560/naxos
3
Kea og Kythnos / Metallindustri på Kea
04. Jul 17, 11:30:20
Kea har en helt egen industrihistorie. I 1927 ble det startet byggingen av en mettallurgisk og emaljeringsindustri. Fabrikken ble startet i 1927 med produksjon av emaljerte husholdningsprodukter og emaljerte skilt. Denne industrien var viktig for øyas velstand i en tid med stor nedgang i verdensøkonomien. Kildene har litt ulike tall, men hos noen noen skrives det 300 ansatte - hos andre opp til 900 ansatte på det meste. Fabrikken ble først drevet med kullkraft men gikk senere over til oljedrift. I begynnelsen av annen verdenskrig produserte de også krigsmateriell for den greske hæren, både hjelmer og granater var blant produktene. I etterkrigstiden ble tidene dårligere og i 1957 gikk de konkurs og driften opphørte. Mange ansatte flyttet da til fastlandet og videreførte sin kunnskap ved å starte småindustri rundt omkring. Bygget står der fortsatt med den høye pipa som et tydelig landemerke langs dalen ut av Korissia. Endel av maskinparken og noen av produktene er plassert i et utendørsmuseum rett inntil veien ut av Korissia. Det tar bare noen minutter å stikke innom og kikke.


Grunnleggeren av metallverket


Malmvogner




Maskiner


Alt er skiltet med forklaringer.


Endel av produktene er plassert inne i bygget som dessverre ikke var åpent.


Divere produkter i hyllene. på veggen henger en blanding av foto og arbeidstegninger. Legg merke til drikkeflasken og arbeidstegningen for håndgranater nede til høyre.


4
Kea og Kythnos / Pinse på Kea
04. Jul 17, 11:08:27
Vi tenkte egentlig ikke så mye på pinsen da årets øyhopping ble planlagt. Det handlet mer om å finne datoer med greie priser på flyet og mulige fergeforbindelser videre. Men nå ville det seg slik at vi kom til Kea torsdag før pinsen. Det så ut som ei vanlig doven øy litt utenom sesongen. God plass på alle tavernaer. Fredagen ble startet med en tur på stranda, ei strand med god plass. Om ettermiddagen kom det nye ferger fra Lavrio, og de hadde med seg så mange passasjerer og biler. Fra Macedon kjørte det ut biler fra to dekk på en gang. Havnepolitiet kjørte langs kaia og jaget bort parkerte biler, biler som dagen før hadde fått stå fred. Om kvelden bl ebommene senket og hele havneområdet tømt for biler, samtidig som tavernaene og barene utvidet rekken med bord ut i gaten. Lørdag morgen fortsatte trafikken fra fergene. Det var ikke akkurat grekernes fattigdom som ble eksponert når de rullet i land, alle disse med Mercedes, porsche, BMW og Audi. Selve havna begynte også fylles opp med båter. Dagen før kunne noen båter ligge long-side med kaia, nå ble det fyllt opp med den ene seilbåten med høyere mast enn den andre, og cabin-cruisere med fly-bridgen stadig høyere oppe fra vannet. Imellom disse var det RIB-er med både to og tre 200-hestere på hekken. Det ble også rigget scene, og bord for salg langs kaia. Etterhvert begynte kirkeklokkene å ringe. Maria på hotellet forklarte at alt skyldtes " the day of The Holy Spirit". Kirken i havnen heter Εκκλησία Αγία Τριάδα - Den hellige Treenighets kirke - derfor var det fest der i anledning pinsen.


Folk og biler kommer i land fra Macedon.


Tavernaen ble utvidet til langt ned mot stranda.


Presten som til daglig gikk i sin sorte prestekjole, skiftet til finstasen.


Kirkens fane ble båret foran prosesjonen rundt i byen, med stopp for skriftlesing undervegs.


Langs kaia var det salg av lokale produkter. Her hadde de bl.a saft av granateple.


Og hos disse kjøpte vi lokal honning og kapers.


På brygga ble det danset.

Festen fortsatte langt utover i de små timene. Hele kaiområdet myldret med folk som sto og gikk. Det var musikk fra alle bare i tillegg til fra scenen.  Dagen etter var det ikke lenger god plass på stranda, men fulle strandstoler i alle seks radene. Strandtavernaen var full og de øyas seks taxier hadde full beskjeftigelse. Det er en spesiell opplevelse å få delta i grekernes egne feiringer.

5
Hei Kari. Det står et slikt mange-etasjes murbygg i havna. Jeg så det for noen år siden fra fergen da vi var innom. Da så det det ut som et hotell som holdt på å forfalle. Nå er fronten malt og det står stillas på begge endeveggene, så kanskje det skjer noe.
6
Kea og Kythnos / En fottur påKea
03. Jul 17, 11:09:27
Under vårt opphold på Kea fikk vi noen skyer en formiddag. Hva var da bedre enn å ta en fottur. Vi startet med bussen opp til Chora (Iolida), da har vi allerede gjort unna mesteparten av stigningen. Resten av oppoverbakken var inne i selve byen. Foturen som va hadde sett ut på kartet var 6 km og skulle ende ved stranda i Otzias. Etter at vi hadde passert Løven, møtte vi kun ett annet menneske på veien. Det var en ung Athener som var ute på vandring. Han gikk i motsatt retning av oss og hadde alle stigningene foran seg mens vi gikk utforbakke. Vi møtte han igjen to dager senere på Pisses. Da hadde han vandret og ligget ute.


Her er skiltet for starten av turen. Nå skal vi bare følge #1 helt fram. En liten stund delte vi sti med #10, men det gikk fint.


Starten av løypa gikk langs en fint steinsatt veg bort til den gamle kirkegården.


Litt lenger borte så vi Løven på Kea liggende på den andre siden av dalen.


Løven på Kea, hugget ut i fjellet.





Tydelige og fine stier uten noen stigninger, men en del lange slake utforbakker i den retningen som vi gikk.


En hvil under trærne utenfor kirken ved Benjamin kilden.


Mye frodig natur undervegs.




Havet og bukten med Otzias stranden skimtes. Nå har skyene lettet og solen tatt tak. Det skal bli godt med noen forfriskninger på tavernaen når vi kommer fram. For hjemturen fikk vi verten på tavernaen til å ringe etter en taxi for oss.

7
Etter en times tur ankommer Marmari Express til Korissia, havnen på Kea. Øya kalles også Tzia. På fergebilletten står det Kea, men på kartet fra terrainmaps.gr er navnet Tzia. Vi ankommer som sagt med Marmari Express. Macedon er den andre fergen som går i skytteltrafikk mellom Lavrio-Kea og Lavrio-Kythnos. Aqua Spirit har seilt noen ganger ukentlig fra Lavrio og via Kea og Kythnos til andre øyer i Kykladene, som Syros, Mykonos og Andros , samt til Serifos, Sifnos og Milos. Aqua Spirit er nå solgt, men fortsetter ut sesongen 2017. Artemis fra Hellenic Seaways har overtatt kontrakten som statssubsidiert rute, med omtrent de samme anløpene som Aqua Spirit.


Marmari Express i havn på Kea. Dette er også utsikten fra Hotell Karthea hvor vi bodde.

Kea er ei øy med mye fjell og daler. Den høyeste toppen på 567 moh. Her ligger forøvrig innflyvningsfyret til Athen lufthavn. En tur med bil eller buss viser tydelig hvor kupert de er og hvor frodig det er mellom alle åssidene. Til tross for det kuperte terrenget har de klart å legge veier og turstier på noenlunde jevnt nivå, selv om du må høyt opp og langt ned. Chora på Kea, Ioulidha, ligger oppe i åssiden og strekker seg fra 250 til 400 meter over havet. Det er mange strender spredt rundt, men på noen få dager blir det å konsentrere seg om de lettest tilgjengelige.




En tur opp til Iolidha for middag er absolutt å anbefale. Det er mange tavernaer å velge mellom. i de trange gatene er det kun noen få smale biler som tar seg fram, og når trappene starter må de også gi opp.


Den gamle skolen, nå Kommunehuset.


Utsikten over havet



Vi benyttet oss av først bystranda i havnen. Den er grei nok, men ikke noe å skryte av. I enden var det en kjosk med enkel servering og noen stoler og bord. I "byenden" satte gyro-sjappa opp stoler og bord helt ned i sanden.



Favoritt stranden vår ble Otzias. Det tar et 10-15 minutter med taxi eller buss. Bussen koster 2,20 og en taxi 8 euro. For fire lønner det seg altså å ta taxi. Forøvrig samme priser som til Iolidha. På Otzias fant vi det klareste vann og en veldig trivelig taverna. Denne administrte også  strandstoler, serverte på stranden og forsynte oss med musikk gjennom høyttalere i trærne.  Matt Barrett skriver at der ikke finnes strandstoler og musikk på Kea, men det må du ikke tro på.




Stranden i Pisses. En veldig flott strand som vender mot vest. Vi tok bussen hit, en tur på bortimot en time. der var strandstoler, men lit for få for en travel dag i pinsen. Tavernaen var forøvrig et lite funn. Pisses ligger ytterst i en lang fruktbar dal. Bussturen dit ga oss noen fantastiske overblikk over øya med alle daler og fjell. På vei tilbake måtte forøvrig bussen stoppe for et grisepar (altså to griser) som var ute på vift midt i vegen. i Pisses møtte vi en ung Athener som traff på vår fottur et dager tidligere. Han hadde vandret rundt øya på egenhånd og skulle nå hjem. Det er mengder av oppmerkede turstier rundt hele øya.



Øverst i byen starter turstien som går til til Løven på Kea, og videre til Otzia stranden. det er en 6 km lang vandring uten flere stigninger etter at startpunktet er nådd.



Løven på Kea, hugget ut i fjellet.

Før vi fortsetter til Kythnos skal jeg komme tilbake til pinsefeiringen, fotturen og metallverket på Kea.

8
Vi er er gjeng oldiser som i flere år har reist på en vårlig øyluffing. I år startet vi sent, 30. mai, og valget av øyer ble Kea, Kythnos og Andros. Nye øyer for oss alle sammen. Det var ikke lett å finne noe informasjon om disse øyene. Kanskje de er oversett av de fleste nordmenn. Den eneste som har mengder av god informasjon om Kea er Matt Barrett, han bor der delvis. For å komme ut til Kea må man ta ferge fra Lavrio. På grunn av tidspunktet for ankomst Athen flyplass var det ikke mulig å rekke noen ferge samme dag. Et søk på overnattinger i Lavrio ga ikke mange resultat (selv om de finnes). Vårt valg falt derfor på å ta et par netter på Sounion først. Det var en god beslutning. Sounion ligger en halvtimes taxitur fra Athen flyplass. Hotel Aegeon Beach sørget for en minibuss som tok med alle åtte for 100 euro (fire i en taxi skulle koste 60 euro).
Hotel Aegeon Beach var ikke av de billgste, men ga likevel god valuta for pengene. God frokost og ypperlig service. Rommene var flotte med utsikt over havet og de oppankrede båtene. Det ligger to veldig gode tavernaer rett utenfor hotellområdet. Stranden var alldeles nydelig, og det aller viktigste : Det går en egen sti rett fra hotellet og opp til Poseidon tempelet på odden.


Her er utsikten fra rommet vårt. De to tavernaene ligger rett utenfor høyre bildekant.


Poseidon tempelet blir besøkt av mange turistbusser fra Athen. Med det nære naboskapet kunne vi nyte roen før massene kom. i tillegg til selve tempelet er det en bymur rundt, med rester av vakttårn. Det er også utgravinger av en gammel landsby og en havn.


Hotell Aegeon Beach sett fra Poseidon tempelet. Stien kan skimtes rett utenfor gjerdet.


Glade "barn" i vannet rett utenfor hotellet.

Etter de to nettene på stranden ved Aegeon Beach startet alvoret og øyluffingen. Båten til Kea skulle ifølge gtp.gr gå fra Lavrio kl 15.00. For å ha god tid fikk vi transport til Lavrio rett etter utsjekk, kl.1200. Turen til Lavrio tok et kvarters tid. Vi ble kjørt rett til havna hvor vi kjøpte billetter til båten. Damen sa noe om 14.30, som vi oppfattet som tidspunktet for når vi kunne gå ombord. Lavrio er ei fryktelig havn, en betongørken 10 minutters gange utenfor selve byen. Ingen serveringstilbud, ikke engang en automat. Kun en billettkjosk og og en taxiholdeplass. Vi vandret derfor inn til byen som viste seg riktig trivelig. Der var marked med frukt og grønnsaker. Vi fant også en taverna med mye godt av både mat og drikke. Etterhvert vandret vi i ro og mak ned mot havnen igjen. Vi tenkte å komme i passe tid til å gå ombord.


På veg mot havnen for avreise til Kea.

Da vi passerte taxiholdeolassen kom det en mann på moped imot oss. "Kea ???" ropte han. Og vi svarte "yes". "hurry, hurry". Da økte jeg tempoet litt. En havnepoliti begynte også å rope "Kea ???". Og så ba han om å få se billetten. Der sto det helt tydelig avgang 14.30. ingen av oss hadde lest på billetten, for det sto jo 15.00 på gtp.gr. Vi ropte på etternølerne som fikk fart beina. Klokka 14.38 var vi alle ombord. Det gikk beskjed til broa "De siste åtte passasjerene er ombord, vi kan la trossene gå og starte". Slik startet den øyhoppingen.


Alle ombord og vi kan puste lettet ut for gresk vennlighet. Vi lar oss også imponere over greske rederi som har full oversikt over hvor mange som har kjøpt billetter og at det stemmer med antallet som har kommet ombord. De som snakker om "omtrentlige" folk må skjerpe seg.


Vi passerer den gamle fangeøya Makronissos. Den ble brukt som interneringsleir under den greske borgerkrigen rett etter annen verdenskrig.


Den greske marinen møtte oss rett utenfor Makronisos.


Vi nærmer oss Kea. Chora oppe i fjellsiden.


Og så er vi klare for å gå i land på Kea og la eventyret fortsette.
9
Joggesko er helt flott. Det er helt enkel vandring på tørre stier.
10
Naxos / Sv: Restaurant på Naxos
14. May 17, 18:19:12
Det var vel Nikos da antar jeg. Den har vært stengt i flere år. Til å begynne med var bordene fortsatt dekket med glass og bestikk, og vinflaskene sto oppstillt. Etterhvert har det støvet ned og døren litt på halv-åtte. Nå ser hele det engang så fine bygget ut som om det snart er til nedfalls.
11
Den viktigste linken til Naxos er for meg www.naxosisland.eu  Jeg kan ha web-kameraet åpent lenge av gangen  mens jeg egentlig holder på med noe helt annet. Når jeg hører i høyttaleren at Blue Star blåser på inn, skifter jeg bilde og følger med på tilleggingen.
Den neste, for å få informasjon om Naxos og Små-Kykladene og alt som skjer der er det www.naxos.gr som gjelder.
12
Hvis det er så vanskelig å komme dit, må du heller heller bli en stund når du først er der  :)