Hellasforum.no

Den 12. mai 2007 var en trist dag for bluesen.  ;-)

Jeg tillater meg å bruke denne tråden for å gi noen eksempler på bruken av ordet θέλω (theelå) - ønske. Jeg vet ikke om det ordet er tatt opp tidligere i denne tråden. Jeg gjør dette for å gjøre oppmerksom på at det som regel blir feil å oversette ord for ord. Ordene har ikke hele betydningen alene, de får også betydning fra sammenhengen de står i. Jeg synes dette hører mer hjemme i denne tråden enn i grammatikk-tråden.

Ο ΜηνάÏ, θέλει μπίpα (å minas theeli biira) - Minas vil ha øl

ΘέλειÏ, να πειÏ, ÏŒÏ,,ι δεν Ï...πάpχει καμιά καλή Ï,,αβέpνα σÏ,,ην Î'νÏ,,ίπαpο; (theelis na piis åtti dhen ipaarkhi kamja kali taveerna stinn andiparå) - Mener du å si at det ikke finnes en eneste god taverna på Antiparos?

Ellers er ordet θέλω (theelå) veldig nyttig å kunne. Hvis man treffer noen som ikke forstår engelsk, i en butikk for eksempel, kan man si θέλω (theelå), peke på tingen og deretter si παpακαλώ (parakalå) - vær så snill. Da har man sagt at man ønsker å kjøpe den tingen eller i hvert fall å kikke nærmere på den.

Og så oppfordrer jeg dere andre, mer eller mindre greskkyndige, til å komme med flere eksempler på bruken av ordet θέλω (theelå) - ønske.

Quote from: \"kari\"Rekkefølgen blir nok alonissos, skopelos og skiathos. Vi har også planlagt ett par overnattinger i ahen før vi setter nesa hjemover, så vi har godt med slingringsmonn. Jeg har ikke nerver til å vente til siste mulige båt for å rekke flyet videre. Dessuten har vi lyst til en liten runde i athen før vi drar hjem, så da blir det sånn.

Det skal bli så herli med hellasferie igjen. Det er tross alt 3 år siden sist nå. Men i år blir det to turer  zqr2333222222

Det høres ut som en bra plan, Kari. Ønsker deg, Terje og barna en fin ferie.  :-)

Vi forlater fortida for ei stund og snakker litt om presens. Jeg vil ta de enkle formene før jeg tar de sammensatte formene.

Presens er den mest brukte tiden.

Presens er enkelt sagt nåtid.

Et av de vanligste spørsmål på norsk er: \"Hva gjør du nå?\" (sagt i mobiltelefon).
Svaret kan for eksempel være: \"Jeg sitter på bussen.\"
Så kan samme person straks tilføye: \"Jeg er der om ti minutter.\"

Alle verbene er i presens, men i den siste setningen ser vi at det ikke alltid er snakk om nåtid selv om vi bruker presens: \"om ti minutter\" er framtid.

Presens brukes også for å angi tilstander. Det å sitte kan knapt kalles en handling eller en hendelse. Det er en passiv tilstand. Når jeg sier \"Jeg er norsk\", så er ikke det bare noe jeg er akkurat nå, det er noe jeg har vært siden jeg ble født og noe jeg kommer til å være til jeg dør. Det er altså både fortid, nåtid og framtid, men det henger sammen. Det må ikke nødvendigvis henge sammen heller. Om jeg sier at \"Jeg sykler til jobben\" (men det gjør jeg ikke, Margrethe og Winther, jeg eier ingen sykkel, jeg lover!  ), så betyr det som regel ikke at det er noe jeg gjør akkurat idet jeg sier det, som regel er det ganske tydelig at det ikke skjer akkurat da, men det er et uttrykk for en vane, noe som gjentar seg hver morgen. Det har skjedd både i fortida og kommer til å skje i framtida, da bruker vi presens selv om det ikke skjer akkurat nå.

På gresk kan man si: Πάμε πιο γpίγοpα! (pame pjo grigora) og jeg vil oversette det til en imperativ på norsk: \'La oss gå litt fortere!\' eller til et spørsmål \'Kan vi ikke gå litt fortere?\' eller \'Skal vi ikke gå litt fortere?\'

Bruken av tidene er forskjellig fra språk til språk. På norsk sier vi \"Hvor lenge har du bodd her?\". Vi bruker en sammensatt tid som heter perfektum, egentlig fortid, men det er altså snakk om noe som fortsatt pågår og som sannsynligvis skal fortsette å pågå i overskuelig framtid. På en del andre språk vil man bruke presens i den setningen. Hva gjør man på gresk?

Setningen er den samme, innholdsmessig, betydningsmessig. Den beskriver de samme to hendelsene, men med forskjellig aspekt. Jeg synes det var nyttig å få med det med aspekt.

Jeg har tenkt å komme til futurum, men jeg hadde tenkt å ta presens først, og så begynne å tenke på hva jeg skal si om futurum. Jeg har ikke tenkt å gå dypt inn i noe av det. Det er veldig interessant det du opplyser, er det greit at vi venter med det eller vil du helst ta det nå?

Det er en grunn til at jeg har ventet med verbets tider: Den er at dette er komplekst på alle språk og at komplekset er veldig forskjellig fra språk til språk. Jeg vil egentlig ikke gi stort mer enn en oversikt over måter å danne tider på.

La meg ta et veldig vanlig verb på gresk, θέλω (theelå) - ønske

Her er presens indikativformene:
 
θέλω (theelå) - jeg ønsker
θέλειÏ, (theelis)- du ønsker
θέλει (theeli) - han ønsker, hun ønsker
θέλοÏ...με (theeloume) - vi ønsker
θέλεÏ,,ε (theelete)  - dere ønsker, De ønsker
θέλοÏ...ν (theeloun) - de ønsker

Her kan vi skille ut θέλ- som stammen og -ω, -ειÏ,, -ει, -οÏ...με, -εÏ,,ε og -οÏ...ν som bøyningsformativer.

Disse bøyningsformativene er felles for de fleste greske verb, jeg vil tippe at rundt nitti prosent av verbene har dette mønsteret. Dette er det som kalles type 1-verb eller første konjugasjon.

Bøyningsformativene har betydning. Man kan si at endelsen -ω  betyr \'jeg\', at -ειÏ, betyr \'du\' at -ει betyr \'han\', \'hun\' eller \'det\', at -οÏ...με betyr \'vi\' osv.

Nå vil noen si at disse endelsene må pugges. Jeg vil si at det er bedre å prøve å forstå dem, å gi dem mening.

Hvis man lærer seg å kjenne igjen et verb av type 1, at det er presens indikativ, 1. person fordi det har trykket i stammen og ender på -ω og fordi vi ikke finner noe annet bøyd verb i setningen så kan man også etter hvert lett forstå også nye verb av samme type når de dukker opp. Man kan i hvert fall gjette seg til betydningen ut fra sammenhengen og oftere og oftere så vil man gjette riktig.

De som følger med, har sikkert skjønt at vi driver og limer inn gamle innlegg på nytt, innlegg som forsvant med forumkræsjet, innlegg som vi har fått tilsendt fra Xristina som heldigvis hadde kopiert dem.

Når jeg leser mitt innlegg som jeg nettopp har limt inn, så slår det meg at \'før\' ikke er et adverb i denne setningen, men en preposisjon. Ordet kan være et adverb også, men det er det ikke her. Det er adverb om det for eksempel står slik: \"Før var jeg flinkere til å skrive\". Derimot når det er et ord som plasserer to ting eller to hendelser i forhold til hverandre, så er det en preposisjon. Eller tar jeg feil?

Tusen takk, Ninette. Du er god!  Du sa omtrent det samme som det neste jeg hadde tenkt å si, bare at du kunne si bekreftende det som jeg ville sagt litt forsiktig og spørrende.

Vi har som du sier bare én preteritum på norsk. En del andre språk har to bøyde fortidsformer og du bekrefter altså det jeg har fått en følelse av, nemlig at gresk er blant dem. Jeg vil kalle det du kaller aorist for preteritum og den andre formen vil jeg kalle imperfektum.

Preteritum brukes mest typisk om avsluttede hendelser i fortid. På de språkene som har to former, så brukes preteritum mest om hendelser som hadde klar begynnelse og slutt. Imperfektum brukes om hendelser som strakk seg over tid eller som gjentok seg.

Det med fortidsformer er kanskje det som varierer mest fra språk til språk, til og med mellom beslektede språk. Det er ikke stort mer å si om det enn at de må læres.

Vi kan faktisk si den samme setningen på norsk med preteritum i begge hovedverbene: \"Hun la seg før han kom hjem den kvelden.\" Begge deler er hendelser som skjedde på helt bestemte tidspunkt. Adverbet \'før\' plasserer dem i forhold til hverandre. Men det er et litt annet aspekt i denne varianten. Her fokuserer vi mer på det tidspunktet da hun la seg enn på det tidspunktet da han kom hjem og litt mer på henne enn på ham. Så det blir altså nyanseforskjeller om man bruker andre verbformer.

Som jeg har sagt noen ganger, gresk har mer bøying enn norsk. Det er noe av det som gjør at noen mener at gresk er vanskelig å lære. Jeg vil si tvert imot, vårt system er enklest for oss fordi det er det vi kan, det er internalisert i oss, men det greske er faktisk enklere å lære, det handler bare om å forstå systemet.

Vi klarer å uttrykke oss like godt som grekerne, men vi må som regel bruke flere ord fordi våre ord er mindre presise. Når du forstår systemet, så er det enklere å uttrykke seg presist på gresk enn på norsk. Derfor kan man kanskje si at grammatikken er viktigere på gresk enn på norsk.

Verbene på norsk bøyes bare i to modi og to tider. Gresk har tre modi, flere tider (noen som vet hvor mange?) og de bøyes dessuten i person. Det siste har vi ikke i det hele tatt på norsk. Det er klart bøyningssystemet er mer omfattende i gresk. Det samme gjelder substantiv og deres tilhørende ord som har fire kasus i tillegg til at de som våre bøyes i ubestemt/bestemt og entall/flertall. Og gresk har tre sett med objektspronomen der vi har ett. Det er de viktigste forskjellene, ellers er språkene i det store og hele grunnleggende like.

Quote from: \"Marit\"

Quote from: \"Svein~B\"Jeg kom til å sitte og se på semifinalen i går. Jeg burde sikkert ikke si det her i forumet, men nå lurer jeg: Kommer finalen neste år til å være i Buda eller Pest tro?   ztweeeeeeeee

Du er nok inne på noe der, MEN, innen det motsatte er stemt, så holder jeg på Hellas!! zqr2333222222

Jeg har jo forpliktet meg til å gjøre det, jeg også, men jeg tror ikke helt på det. Jeg tror det kommer til å bli mye Hongrie, douze points. Og låten er jo fin da! :-)

Jeg kom til å sitte og se på semifinalen i går. Jeg burde sikkert ikke si det her i forumet, men nå lurer jeg: Kommer finalen neste år til å være i Buda eller Pest tro?   ztweeeeeeeee

Det er vel på tide å snakke litt om verb igjen og nå vil jeg snakke om verbets tider. Verb bøyes i tider for at vi skal kunne snakke om handlinger og hendelser både i fortid, nåtid og framtid. På norsk har vi bare to bøyde tider; presens og preteritum. Vi har også en del sammensatte tider, altså tider som dannes ved at vi setter sammen flere verb. Grunnen til at vi holder oss med mange forskjellige tider, er at vi skal kunne snakke om forskjellige aspekter ved hendelser og at vi vil plassere hendelsene i forhold til hverandre.

Eksempel:
Da han kom hjem, hadde hun gått og lagt seg.

Begge handlingene er i fortid i forhold til ytringen. Hensikten med å bruke to forskjellige tider, er å plassere dem i forhold til hverandre, å få fram det at hun la seg før han kom hjem. Ordet \'kom\' er preteritum, \'hadde gått\' og \'hadde lagt seg\' er pluskvamperfektum eller \"fortidens fortid\".

Noen som vil prøve å si det samme på gresk?