:juble: Jeg er i skikkelig Hellas mudus for tiden. Jeg har nettopp avsluttet tråden med reisebeskrivelse fra ferien i Kardamili høsten 2017. Her kommer våren 2018.
2018 så ut til å skulle bli et år med mange begivenheter og turer utenom Hellas, så derfor ble vi enige omo å bare bestille tur til høsten 2018.
2018 kom og vinteren kom og våren lot vente på seg.
23.mars skrev jeg følgende på FB og i dagboka mi: "Nå er jeg skikkelig lei av snø, glatte og temperaturer under null. Den som kunne vært et varmere sted. fri for alt dette. KARDAMILI! Så jeg begynte å leke med tanken.
Norwegian hadde lagt ut bille reiser. ::) Gikk inn på lavprisklaenderen. Joda, jeg hadde råd! :o Sjekka leiebil. Det går også an. ;D Ringte til Pierides og snakket med Anna. Da ble ikke lysten mindre. Det å høre stemmen hennes skapte en enda større lengsel. ;D Men hva ville Sverre si? Han var ikke hjemme da jeg holdt på med dette. :winking:
"Hva sier du om jeg tar en tur til Kardamili i april?" "Tja,!" Jeg forklarte han sammenhengen. "OK, reis!" :juble: Så var det gjort. 15.april til 3.mai. Omtrent 3 uker! Riktig nok uten mitt faste reisefølge. Sverre hadde ting å gjøre hjemme, så det ble alenetur. Snakk om å overaske seg selv!
Så kom dagen for avreise. At gikk som jeg var vant med. Jeg hadde bestilt leiebil i Athen og gledet meg til å kjøre sørover til Kardamili. Det var en ting jeg var litt spent på. Jeg skulle bli hentet av utleie firmaet og skulle få skyss til kontoret deres. Det gikk sikkert greit. Rutine for dem. Så etter å ha hentet baggasjen, gikk jeg spent ut i avgangshallen og gledet meg til å se en person med mitt navn på en plakat. :D Her stod du oppstilt alle de som skulle hente en eller annen. Men, nei. Ingen med mitt navn. "Vi er jo i Hellas, så vedkommende kommer vel snart" Tiden gikk og der stod jeg. Best å forhøre meg. Kanskje jeg stod på feil plass. Men. nei. Alt var OK. Ventet og ventet. Det hadde gått 1,5 time. :-[ Kanskje de i resepsjonen kunne hjelpe. Litt brysk fikk jeg til svar at de hadde bare ansvar for det som vedrørte flyplassen. Nå var jeg LEI!!! Så jeg tok på meg rollen av en hjelpeløs, litt eldre kvinne, alen i Athen. PLEASE!!!! Kan du være så grei å hjelpe meg å ringe? Slå numret og starte samtalen? Han slo numter og ga meg telefonen litt brysk. I den andre enden svarte en heller brysk stemme på gresk. "Please, engelsk!" OK! Å, ja! " Du har jo bestilt bilen til 12.00!" "Ja, og nå er den snart 15.00" "Vel, vi har så mye å gjøre, men kommer snart!" Tiden gikk på nytt og etter 30 minutter dukket en mann opp ,ed et skilt under armen. Jeg skyntet meg bort til ham. "Ja, der er du! Vet du om det er fler som skal være sammen med meg?" Så løftet han skilttet "Green Motion!" Ingen fler skulle være med. Men for en herlig kar. Litt, hengslete og alt på snei! Minnet meg litt om Colombo! Jeg liktte ham straks og fikk god kontakt. Alt sommel var glemt. Men mer ble det, for han måtte hente ei dame på jernbanen. Så vi kjørte rundt omkring og jeg mistet fullstendig retninngssansen. Endelig kom vi fram til kontoret. Her ble jeg tatt i mot av hun jeg hadde snakket med i telefonen og hun hadde garantert stått opp med gal fot. Skikkelig SUR! Hun snakket med noen i telefonen og ropte ut. Jeg er vant med gresk konversasjon, men maken! Heldigvis for den som var i den andre enden overtok en høflig man røret. Da jeg ba henne ro seg og snakke litt tydligere, fikk jeg beskjed om at hun var slit og lei! Hva trodde hun at jeg var? Vel, jeg fikk bilen og en bra bil. Så godt som ny Nissan Note. Men hvor skulle jeg kjøre. Jeg begynte å bli ør i hodet. ::) ???
Etter å ha kjørt litt på kryss og tvers, snudd noen ganger og sjekket kartet, kom jeg ut på motorveien og kunne sette kursen sørover. Nå gikk alt problemfritt. Jeg pustet ut! ;D Nå hadde ferien startet!
Endelig kom jeg fram til mitt kjære Kardamili og Pierides ;D
;D Ja, det var ikke meningen å stryke ut!
klarer å lese likevel :) og konklusjon - bruk leiebil med utlevering på flyplassen 😊 Bare gode erfaringer med det. Kanskje litt dyrere, men verdt det. Planlegger vårtur, kanskje d blir Kardamili. Fristende med jazzfestival🤪🍾
Mange viderverdigheter før du fikk satt nesa mot Peloponnes/Kardamili denne gangen Katherina.
Møtet med «Colombo» veide heldigvis litt opp for mye venting og slett service, og bilen VAR bra.
De første bildene formidler godt skjønnheten og roen rundt Pierides i Gamle Kardamili.🌸
:winking:Hei TOMS! Når enden er god er allting godt, er det noe som heter. Bilen var både rimlig og god, så pytt, pytt. Men det heter jo også at av skade blir man klok, også var det dette med å prøve og feile. De neste to feriene starter i Athen og da blir det leiebil fra flyplassen. :ok67:
Vandrer: Ja, bilen var god og det jeg var spesilet fornøyd med, var at til tross for at den var liten, så var den romslig inni. Også grei baggasje plass. Passasjerene sa også at den var god å sitte i. Så neste gang blir det samme type bil.
:99wywy: Det bodde to koselige, norske damer som jeg kjente litt fra før, samtidig med meg på Pierides og det var fint å kunne bli bedre kjent med dem.
Vi var på biltur sammen til den andre siden av Messiniabukta. Foinikounta var det første stoppet og her var det tydelig at man forberedte seg til turistsesongen.
Neste stopp ble Methoni og borgen der. Jeg hadde vært der en gang tidligere våren 2015.
Sakser litt fra det jeg skrev i en tråd om "Bilturer på Peloponnes våren 2015".
:)Det man legger først merke til når man ser området på avstand, er den lille befestede holmen på sørenden. På denne er det bygget et to etasjes åttekantet tårn. Holmens navn er Bourtzi og ble bygget på 1500 - tallet.
Litt om borgen, som dominerer byen. Den ligger på den sørøstligste delen av vestkysten av Peloponnes. Helt på tuppen. Det har på en måte alltid vært en by her eller mer presist helt fra antikken kjenner man til en by og en befestning. Den ble tidlig kjent for sin havn. Klippene utenfor havnen beskyttet havnen for inntrengere og mot det urolige havet. Historien er rik og sammensatt og spennende. Det har vært flere herskere.
Det siste bildet etter at jeg har lyst det opp litt
Borgen i Methoni var staselig,strakk seg over et stort område.
Barnevennlig strand var det også.
:kd66: Da fortsetter vi og går etter hvert inn på borgområdet.
:99wywy: Vi fortsetter vandringen inne på borgområdet!"
Vi tok oss god tid og beundret det fantastiske arbeidet, som var lagt ned under oppbyggingen av borgen.
Nå begynte vi å bli både slitne og sultne og vi var heldige å finne en koselig tavrna ikke langt fra borgen.
Vi koste oss lenge med den deilige maten. :D
Kirken var under oppussing
Nå er jeg litt usikker, men at det var auberginesalat
En nydelig rødbetsalat
Deilige zucchiniballs
Vi forsetter videre til Pylos og Voidokilia
Ble svært begeistret for dette området.
Methoni,Pylos og Voidokilia har mye å by på.
Legger ved navnet på tavernaen i Methoni,maten deres var svært velsmakende.
:kissand: Fint å fa navnet på tavrnaen. Jeg hadde glemt å notere meg det. Kan absolutt anbefale den.
Nå ble det noen rolige dager i Kardamili. Noen i ro store deler av dagen på Pierides (det er godt, det også) og andre på stranda. Det var litt friskt i vannet enda, men temperaturen på land var deilig.
Annas spinatpai
Frokost med svært lokale produkter. Appelsinjuice av appesliner fra Anna og egg frfa hennes høner. Deilig også med grovt brød.
Utsikt ned mot havet. Fra plenen utenfor leilighetene på baksiden av Pierides.
Kapers
Bildet av kapersblomst, utrolig fint Katharina!🤗
:blomst3:Da rusler vi litt rundt i Proastio. De forskjellige vekstene pynter vakkert opp rundt husene og ellers i naturen.
De er tandre, men litt jord er nok.
Lyst på en bolig sentralt og rett ved kirka?
En av de mange, gamle kirkene i Proastio
Mange nydelige bilder.
:D Så fortsetter vi å rusle rundt i Proastio.
:winking:Da forlater vi Proastio for denne gangen og tar en tur til Arna. Arna er en landsby på den andre siden av fjellene. Dette er en vakker landsby på den andre siden av Taygetsfjellene i forhold til Kardamili. Den ligger på omtrent 750 moh i en fjellskråning til Taygetos. Den er kjent for sin frodighet og det ser vi også når vi kjører innover i fjellet. Her vokser det blant annet epletrær, granatepletrær, valnøttrær og alle typer urter. I slutten av oktober er det en stor kastanjefestival her. Vi var her første gang i september 2016 og det første vi la merke til da vi kom inn til byen, var det enorme platantreet på torget. Det skal være ett av de største i hele Hellas og måler 13 meter i diameter.
:D Jeg hadde lyst på en ny tur opp hit. For å komme hit kjører man i retning av Gythio og tar av mot Sparta. Etter å ha kjørte et stykke på veien mot Sparta tar man av inn i fjellet.
Dette ble en tur jeg tok alene.
Taygetosfjellene
Moni Panagia Giatrissa. Dette klostret ses også fra Milea. Man kan kjøre hit via landsbyer litt sør for Arna.
enda nærmere
Dette bildet er fra september 2016
:D Da fortsetter vi oppe i Arna.
Først noen bilder fra 2016, før vi vender tilbake til sist vår.
Så vender vi tilbake til våren
Jeg leker litt med macrolinsa
På vei bortover gata fikk jeg øye på en liten butikk, som jeg MÅTTE innom. En god, gammel altmuligbutikk
Tror han samler på klokker. ingen gikk likt. men pytt! Det er vel egenarten som teller
Og, sannelig: Jula varer visst lengre enn til påske. Hvorfor høste det, når det var så vakkert pyntet? Tida går jo også så fort. Plutselig er det jul igjen
:blomst3:Det gjør godt med en pause fra vintersport på TV og snøen og vinden utenfor vinduene og drømme seg bort til varmerestrøk.
Mimre og kjenne på en lengsel også etter det som ligger foran.
:D Så da fortsetter vi litt i Arna og tar turen nedover dalen igjen.
Nostalgi
Tid for en matbit
Kanskje den litt sunnere varianten?
Farvel, Arna! Takk for en trivelig stund.
Utsikten rett utenfor Arna
VELKOMMEN TIL ARNA - Ja, jeg kommer gjerne tilbake
Farvel Arna
Et lite stopp i Petrina
"Profeten" - Profitis Ilias
:sol: Det var tid for å vende hjem over. Etter å ha tatt av ved Areopoli og ned mot kysten, er det en flott utsikt. Vi stopper ofte ved den lille kirka og nyter den og tar gjerne noen bilder. Intet unntak denne gangen.
Jeg hadde ikke spist siden det lille måltidet oppe i Arna, så hvorfor ikke kjøre nedom Ag. Nikolaos og spise litt. Som tankt, så gjort.
Kunne gjerne bodd der. På ned siden av huset er det et lite basseng. Slett ikke dumt å kunne senke seg ned i det med noe god drikke og nyte solnedgangen-
Utsikt mot Limeni
Innerst i bukt kan vi skimte Nea Itilo. Her er det en bra, veldig langgrunn strand og ett par strandtavernaer.
Litt oppe i høyden kan vi skimte Itilo, som jeg heller ikke denne gangen kjørte innom. Så her har jeg altså ikke vært. (En notis til min forrige tråd)
Etter en dag i fjellet er det godt å komme ned til kysten igjen.
Ag.Nikolaos
:vinke: Da er det klart for grilling sammen med "Pieridesfamilien". Ένα νόστιμο γεύμα.
Anna vartet opp og sørket for at alt var i orden. Bare det beste for hennes gjester
Damenedro hjem til Norge og jeg ble igjen alene på Pierides. Jeg savnet dem. Det hadde vært godt å kunne være sammen med noen andre norske. Kunne skravle litt sammen og denne fekkes referanserammen at vi er fra Norge. Det ble tomt, men det er aldri tamt når du har Anna der. Og dessuten hadde det kommet en annen norsk dame, som jeg også kjente fra før. Hun bodde nede i sentrum. Fleere andre norske dukket også opp etter hvert. Det nærmet seg sesongen og jazzfestival og da jeg dro hjem 3.mai begynte det å bli ganske "folksom".
En tur til Milea hører med og når amn har med seg reisefølge som ikke hadde vært der tidligere, setter det en egen spiss på turen. Vi vandret helt til den øverste delen av byen og til vårskuffelse var den lille tavernaen stengt. Det hadde jeg aldri opplevd tildligere. Det pleier å være koselig å sitte på torget der og se på det lille folket livet mens vi tar oss noe å drikke.
Men tavernaen i Kariovouni var åpen. Det ble et deilig måltid med grillede lammekotelleter og herlig salat. Kan absolutt anbefales med en tur hit.
Milea
Joda, Sverre er der (ikke bare i mine tanker). bildet er fra en tidligere tur.
En føler seg virkelig godt ivaretatt hos Anna på Pierides.🌹
:hfjjk: Da rusler vi videre oppover mot øvre del av Milea. Det går ikke så fort, for det er ganske steilt. Men hvorfor skynte seg? Utsikten og omgivelsene er vakre og fotomotivene er mange.
Det ble ikke så mange nye bilder, for Milea er et av de stedene vi har vært flere ganger før, så her er det litt blandet fra nå og før. Hva gjør veld et? Omgivelsene er de samme og byen har ikke forandret seg noe særlig.
På vei til Kariovouni
Oi.
Tror ikke vi har gledet oss så mye til en ferie på mange, mange år :D
Håper vi får litt tid sammen så vi kan plotte inn noen steder på kartet som du mener vi må besøke, Katherina.
Kanskje dere kan foreslå noe fotturer også?
Stein
:winking:Vi gleder oss til å treffe dere. Snakkes og utveksle erfaringer og opplevelser.
:D Chora er en av de landsbyene som står på lista over de stedene somhører med å besøke. Enten det er som en del av en lengre tur eller nyte en god lunsj på Hotel Faragi, som gjerne blir dagens middag. Det å sitte enten det er inne eller på takterassen og skue innover i fjellmassivet er alltid et like mektig skue og som kan ta pusten fra en. Glemmer ikke første gangen vi var der. DEt var tidlig vår, litt kjølig og tåke. Så det fristet ikke med takterassen. Vi ble vist til et bord det vi skuet rett inn i fjellet og mens vi satt der lettet tåka og fjellene i all sin majestet og prakt kom til syne.
Det er blitt ett og annet bilde fra Chora i løpet av årene, men jeg har aldri ruslet rundt med bare en ting for øyet, nemlig bare kose meg med å knipse. Så denne dagsturen startet med fotosafari i Chora.
Jeg vet ikke hvor mange som bor i Chora i dag. om det i det hele tatt er noen. Eller om det er bare noen få feriehus. Ved første inntrykk, kan landsbyen virke totalt fraflyttet. Men ser man mer etter, så er det noen hus som er under rehabilitering og livstegn er det også her og der. Mens jeg rusler rundt og ser på det som en gang var et hjem eller hus som kan ha vært en offentlig bygning eller sammenlingssteder eller kanskje landsbyens taverna, undres jeg om hvordan det en gang var her. Da barn lekte i gatene, de voksne var opptat med dagens aktiviteter, mens andre drøftet "verdensproblemer" eller ga hverandre det som var nytt blant de som bodde nær dem. En gang var det liv. Nå er det så stille, så stille. Jeg møter noen få andre. De fleste var turvandrere.
Det var en gang et hjem med liv og røre og alt det et familieliv kan innebære
:) UFF DA! :o :( Her har det skjedd en feil. Prøver meg på nytt.
Det var en gang et hjem med liv og røre og alt det et familieliv kan innebære
:teary: Koselig at dere følger med. Da fortsetter vi rusleturen i Chora.
Mon tro hvem som har bodd i dette huset og som har fått en minne tavle med bilde av seg.
Byens torg
Jeg stakk linsa mellom gitteret på døra og prøvde å ta et bilde.
Tror det står Bartelomeos.
Et tre har slått rot og vokst seg stort og vakkert i det som en gang var et hus
Så langt og ikke lengre. Her kommer stien opp, men jeg snur og går tilbake
Dette var en inntresang vandring i Chora.
:D Jeg trives godt når jeg kan rusle rundt med fotoapparatet mitt ("Kameraten" som Sverre kaller det). Slentre, se meg omkring på jakt etter noe jeg kan "ta med meg hjem".
Jeg er nok ingen god turkamerat når jeg er i dette lunet. Min egen lille boble.
:99wywy: Da rusler vi tilbake til kirka og hotellet. Det ble bare noen få bilder på tilbaketuren.
Et hjem. Nye blomster vitner om at det bor noen her.
En helt frisk 1.maikrans hang på døra. Litt uskarp, fordi bildet er zoomet inn. Jeg får meg ikke til å gå helt inn på folks privatliv.
Så er vi tilbake til kirka
.. og hotellet. Men det ble ingen matbit her denne gangen.
Bare en enkel matbit nå og jeg fikk se hva det ble seinere. Dagen og turen var ikke på langt nær over. Det så godt å ta det som det kommer.
:blomst3: Da forlater vi Chora og fjellet og setter kursen mot kysten og etter hvert Trachila.
Utsikt mot Chora
Da har vi passert Saidona
Stoupa ligger vakkert til nede ved kysten
Strekningen mellom Stoupa og Ag.Nikolaos
ag.Nikolaos
Ag.Dimitios. Ikke tid for strandbesøk i dag
PÅ VEI MOT TRACHILA
:hfjjk:Da fortsetter vi turen med å rusle rundt i den lille kystbyen, som ligger helt på enden av veien fra Ag. Nikolaos. Jeg ønsket å få vite litt mer om Trachila. Vi har bare besøkt Trachila om våren og i september. Da er det alltid rolig her og vi møter bare noen få mennesker. Jeg har lagt merke til at flere av husene er pusset opp og flere er under restaurering og det er også noen små utleiebosteder her, så i høysesongen og i den gresk ferien får man nok et annet inntrykk av stedet. :D
Når man kommer inn i Trachili, kommer man rett ned mot den lille havna. Det første sporet man finner fra Trachila i historiske dokumenter, er akkurat herfra. På 1700-tallet kom det mennesker fra området rundt Trachila, som ønsket å emigrere til Korsika og de ble tatt ombord i båter i denne havna. Trachila har også vært havn for landsbyen , Lagada, på 1800-tallet, som var i vekst på den tiden. Så hit kom båter med varer fra både andre steder i Hellas og Europa og tok med seg varer tilbake fra landsbyene. Stien som går fra Lagada og Thalames er også rester fra denne tiden. Når vi går rundt i landsbyen ser vi flere gamle hus. Noen er gjort om til feriehus, andre steder er de bebodd (ikke mange gjennom hele året, men om i sesongen av de som driver de små og få tavrnaene og bostedene) og andre er forfalt. Alt til sammen vitner om det historien fortaller. En gang var det alt så annerledes. Da var det livlig her gjennom hele året. Jeg prøver å se det for meg, der jeg rusler rundt. Båter kommer og går. Det losses og lastes. Esler og mulldyr lunter rundt med varer. Mennesker fra landsbyene kommer med produktene sine og det didkuteres priser og varer selges og kjøpes. Noen sitter og betrakter det hele og praten går om alt nytt både om familie, venner og verden forøvrig. Kvinnene haster rundt opptatt av de daglige gjøremålene. Det kommer små båter inn med dagens fangst. Det lukter mat fra husene. Ungene løper rundt opptatt med sitt, enten det er for å hjelpe til med arbeid, lek eller de skal til eller kommer fra skolen. Luktene? Ja, luktene er sikkert annerledes og sterkere. Lydene? Mer høylytt. Ja, enda mer høylytt enn der jeg går rundt. Nå er alt så stille. Det kan virke nesten utdødt.
:) "Kameraten" og jeg har en fin stund der vi tusler rundt.
Et av husene som er under restaurering.
Dette bildet er tatt i 2015.
Innvendig. Hvem skulle tro at dette skulle bli et vakkert hus igjen?
:teary: Hei,hei! Da fortsetter vi å rusle rundt i Trachila.
Det meste kan brukes til blomsterkrukker
Det var tid for en matbit. Det var utenom sesongen og verten (sønn til hun som driver den) på den lille tavernaen (som vi alltid besøker når vi er i Trachila), beklaget at de hadde lite å by på. Han var alene, men moren hans hadde laget noen kjøttkaker. Maten var god og mettet en sulten kropp.
Koselig selskap ved bordet. Ville gjerne ha en bit.
Også ble det dessert. Deilig syltet mandarin /klementin
:haveaniceday:
Imponert over alle stedene du rakk å besøke på vårturen i fjor.
Vet jo også at du tar deg god tid på stedene du drar til.
I tillegg hadde du også tid til å sitte helt stille på Pierides med en bok,
eller ivrig dagbokskriving,som vi alle her nyter godt av nå!👍🌹
:bye:Hei, Vandrer! Når jeg tenker tilbake på vårferien, så jeg også selv at jeg fikk mye ut av den. Eller kanskje rettere,at jeg hadde en fin ferie med godt innhold.
Jeg koste meg hele tiden, både sammen med dere og om jeg var alene.
:D Da tar vi turen tilbake fra Trachila. Jeg koser meg. Det er så vakkert. Oppover bergsidene er det som om det står i brann. Det gråe berget gir en fin bakgrunn til de små buskene i alle sine farger.
Alt det andre. Det er som om Skaperen har tatt fram paletten og fargelagt det hele med de nydeligste farger i den skjønneste harmoni. Jeg kjører sakte og denne gangen blir det flere stopp under veis. :kd66:
:blomst: Et lite stopp underveis i Ag.Nikolaos.
:99wywy:Da fortsetter vi med litt til fra Ag.Nikolaos
:blomst3: :kd66: Det er 1.mai og overalt pyntes det med vakre blomsterkaranser. Jeg setter meg ned med "familien" og rundt Anna bugner det av blomster. Vi koser oss, skravla går og Anna tryller fram en vakker krans, som pynter opp på gjerdet ved avsatsen oppe i 2.etasje. :45fjj:
:hjerte34:Dette er bilder som skaper en deilig lengsel i meg
Hun koser seg og får framt sin kreativitet. Et fint avbrekk fra de daglige gjøremålene
Med en favn full av roser
Jeg fikk også en rose - "For en rose ville hun skjenke meg"
:bye: Mellom de forskjellige turene med bilen i nærområdet, ble det selvfølgelig turer ned til "sentrum".
"Kameraten" og jeg tok oss god tid.
Hotell Vardia troner vakkert på toppen.
Trappene opp til Vardia.
Det er alltid like gøy å ta bilde av pasjonsblomster. En liten utfordring å få det skarpt.
Slår av en liten prat med geitene :D
Dere er vel på ville veier? Tengt dere ut på et eventyr?
"Titt deg!"
:winking:Ser flere av dere vurderer eller har bestilt turer til Kardamili om dagen og da passer det vel godt å fortsette vandringen rundt i Kardamili. Bare for å fyre opp under lengselen og hjelpe dere med mimring. Mye kjent, kanskje en og annen ny vinkel. Gjør vel ikke noe om vi har sett det om og om igjen, når vi er glede i et sted og lengter.
For dere som måtte være være nye i området: Få et ørlite bilde av hva Kardamili har å by på av sin særegne sjarm, slik også andre steder har sitt særpreg.
Jeg holder meg i den gamle delen av byen.
Trappa opp til Pierides
:99wywy: Da rusler vi ned i "Gata" og litt i sidegatene.
En deilig pause på Aquarella. ::) Vel, jeg var veldig tørst, men drakk ikke riktig alt alene.
:hfjjk: Jeg ruslet inn i et smug jeg bare så vidt har vært inne i tidligere. Noen av dere kjenner dere kanskje igjen?
Flotte bilder, ja det smuget har vi hatt lyst til å gå inn i men ikke tort.
Kjenner meg igjen i smuget/smetten Katherina.
Har blitt vist rundt i huset med de blå skoddene.
Identiske møbler fra 50-60 tallet, kansje tidligere også. Det er mye nips og mange bøker.
Foran huset var det en pergola som ble tatt av den kraftige orkanen sist høst.
Huset har vært i Stavros sin familie i årtider, det ligger lunt til over den lille stranda ved Harilaos.
Dag,du kan trygt prøve deg inn denne «smetten»😉
:)Regnet med at du kjente deg igjen, Vandrer. Skulle gjerne ha vært inne i huset og sett.
:winking:Nå går det mot slutten av denne vårturen og bildemappa mi tømmes. Det har vært godt å kunne mimre og lengte litt sammen med dere andre. Takk for at dere har fulgt med meg rundt.
Jeg tar farvel med de helt nære omgivelsene. Det er alltid vemodig, men jeg trøster meg selv med at om bare noen få måneder, så er jeg tilbake. Det aller mest vemodige er å ta farvel med "Pieridesfamilien". Mennesker jeg er blitt mer og mer glade i. Men vi ses igjen.
Og, nå? Akkurat nå gleder jeg veldig til nye turer. Om knappe 2 måneder, så er vi tilbake. Et annerledes år i Hellas, men det blir også Kardamili både vår og høst. Planene rundt turen i Nord-Hellas begynner å falle på plass. 5 uker på kryss og tvers og selvfølgelig har vi også lagt inn flere rolige dager etter hverandre helt nede ved stranda. ;D Blir vel noen turer sammen med "Kameraten". Behøver jeg si at vi gleder oss? ::)
TAKK FOR DENNE GANGEN, KJÆRE PIERIDES. :bye34:
Det er alltid artig å følge deg på tur Katherina,
du er en mester til å dele både de store og de små øyeblikkene🤗
Gleder meg til ny Kardamilitur om noen få uker.😊
Nå bruker jeg denne tråden din som oppvarming for ny vårtur til Kardamili, Katherina🇬🇷😎
Det er utvilsomt vårturene til Peloponnes som sitter aller best i minnet, det er en utrolig frodighet over alt, og lett å ta seg fram på oppmerka stier oppe i fjellene🌷🏃♀️
Vi er mange som har våre jordbærsteder i Hellas, og jeg føler meg heldig som har funnet mitt sted i Kardamili😊🍀
Håper vi kan følge deg i Kardamili! Det er minst 15 år siden sist vi var der, men har ofte lengtet tilbake. Til høsten har vi lurt på et gjensyn, men er litt bekymret for at stedet er blitt mer turistifisert. Har sett at at nye hoteller dukker opp overalt, og at vår favorittstrand ved Patrick Leigh Fermor`s hus har blitt befolket med hoteller.Blir spennende å høre fra deg:)
:bye: Så gøy at denne tråden «lever» fortsatt og at den kan inspirere. Det er lenge siden jeg har latt høre fra meg her inne på Forumet. Jeg ikke hatt mulighet til turer til Hellas og Kardamili siden høsten 2019, men nå blir det endelig ny tur.
Drar til Kardamili 1.september med retur 11.
:yeah: Gleder meg til å vandre rundt her igjen
Så koselig å se deg her igjen, Katherina :) Da blir det nok enda flere bilder å glede seg til fra Kardamili!