Naxos 2004, nr 4

[Anders]

Før vi dro hjemmefra hadde jeg visse optimistiske forestillinger om å gi turen et lite snev av øy-hopping, ved å komme meg over til AntiParos (an-díppa-råå) for en natt eller to. Den lille "holmen" lar seg nesten ikke beskrive, den må bare oppleves. Men du kan jo sjekke ut disse sidene her"¦
http://www.antiparos.no/
http://www.islandstrolling.com/norwegian/index.htm

 Men naboen lot til å ha vorliebet seg aldeles i St. George. Dessuten avslørte han en forbløffende utholdenhet på solsengen, kom ikke krypende i skyggen før det "luktet koteletter", som han sa. Og jeg kan jo ikke akkurat si at jeg protesterte så veldig, da"¦ for det er veldig lett å slå seg til ro der på Naxos. Og verken Antiparos eller noen av de andre øyene kommer til å forsvinne med det første, så det byr seg nok anledninger senere. Men til den som eventuellt skulle ha noe ønske om å foreta dette lille "hoppet""¦ det er særdeles lett å gjøre. Det går både ferger og hurtigbåter over til Parikia på Paros (Blue Star bruker en time ca), og derifra tar man den lille båten som bruker ca 20 min ned til Antiparos by. God tur"¦ :-)

XXXXXXXXX

En morgen fant jeg ut at det var behov for å lufte ut systemet litt. Så jeg tok bussen så langt den går nedover den vestre kyststripen (nåja, man kan jo komme mye lengre, men da må man ta en annen buss som går litt oppom fjellene før den svinger nedigjen til Mikri Vigla og ender opp på Pyrgaki. Har gjort det"¦ okay tur, men litt lenge mellom bussene"¦ er jo begrenset hvor lenge man kan sitte på den samme tavernaen og vente uten å kjøpe seg en ny halvliter)

Så utstyrt med solhatten og vannflasken og sandalene i neven spaserte jeg de fem-seks kilometrene langs Plaka Beach tilbake mot Agia Anna.
De ligger som perler på en snor nedover der"¦ strendene. Plaka er lang og vekslende, noen steder langgrunn, andre steder går det rimelig bratt ned utenfor steingrunner. Noen steder parasoller og solsenger, andre steder naturister. Ingen tavernaer, da må man bevege seg noen hundre meter innom den gresskledde kanten og veien.

Herlig å bare tusle der, i passende solsteik og med svalende bris, med utsikt over mot Paros og fergetrafikken uti sundet. Der kom den lille, ivrige Skopelitis Express, DIGER sammenlignet med den gamle... som var liten nok til at den kanskje går som kanalbåt i England nå
 
Og jeg tenkte for n'te gang at nå måtte jeg snart se til å få med meg de der små-Kykladene. Har hørt så mye bra om roen og freden på de små holmene der like "under" Naxos"¦

Passe på å gå så tett i sjøen som mulig, der sanden er hardest"¦ ettersom jeg var alene så var det et poeng å passe på å ikke bli tatt for en kikker"¦ passe på å ikke kollidere med andre strandvandrere"¦ plaske litt ut i sjøen innimellom"¦ ikke gå så fort at man blir sliten(!)"¦ jeg så Shark Rock der fremme og svingte mot veien for ikke å rote meg bort i homsenes naturistparadis"¦

Krysset tvers over landtungen som skiller Plaka fra Anna, navigerte over sanden mellom busker og kratt, snublet nesten over en kar som lå der i skyggen og sov, skimtet husene og stranden der fremme, og hvem andre kom strenende der enn mannen i paret vi kjente fra før!
Verden er ikke stor. Han lurte muntert på om det ikke skulle være mulig å unngå meg i det hele tatt!

Agia Anna er en liten landsby med en okay strand. 20 minutter med buss fra Naxos by. (av en eller annen grunn heter de fleste "hovedbyene" der nede Chora, som antagelig bare betyr "byen", og det uttales Hóra, og jeg innbiller meg at mange norske turister har litt problemer med det"¦)
Tavernaer, hoteller, barer, rom"¦ vet ikke hvordan det er der om kveldene men antar at en kveld eller to er nok før man tar buss/taxi til byen.

Nesten sammenvokst med Anna ligger Agios Prokopios, som etter manges utsagn skal være den absolutt beste stranden på Naxos. Iallfall hvis man liker å ligge slik time etter time og bare steike"¦ den er passe langgrunn og ren og pen med gyldenhvit sand. Og for en lett grånende mann som meg så var der mye interessant "geografi" også"¦:-)

Så måtte jeg løpe hundre meter, for der kom bussen! Orket rett og slett ikke den der høyden før Georgiou. Har gått der før, uten problemer, men følte ikke for det akkurat da. For man skal ikke så langt inn fra kyststripen før varmen blir ørlite ubehagelig. Syntes jeg hadde fått "luftet systemet" rimelig bra allerede. 10 meter bak meg kom et svensk par løpende, mer eller mindre direkte fra solsengen. Må innrømme at det ble noen interessante minutter mens den bikinikledde iførte seg noe mer anstendig der i buss-setet"¦