Ante meg at du ville kikke innom.....
Og for de "uinnvidde".... mitt livs reisefølge har et litt uvanlig fornavn, som på gresk er "slang" eller koseord for Demeter/Dimitra. Så for meg- som for grekerne- så er hun en gudinne. Vi har spist en del måltid sammen opp gjennom årene- både med og uten mat- .... derav tittelen på tråden. Så her vil det vel komme noen bilder etterhvert..... og noen rare fortellinger om gudinner og denslags.....
Tenk å reise til Arkhangelsk når man skal på sommer-turné! Eller Archangelos som det heter på gresk. En by midt inni ingenting på Rhodos.... en øy vi for øvrig så svært lite av men plenty mer enn nok. Døm meg de som vil.... vi gikk fra en flymaskin til en turistmaskin og det blir ekkelt når reisen varer i fire dager.
Utsikt fra en veranda.....
Såh"¦ hvordan starter man så en skildring av en treukers feriereise som stort sett endte opp med å inneholde fint lite annet enn akkurat det man har ferie for? Det vil si"¦ ingenting?
Der var liksom ingenting vi måtte se eller måtte gjøre. Noe "småtteri" som vi riktignok burde gjøre, men vi dro iallfall av gårde uten noe som helst av "krav" til oss selv. Kanskje derfor turen ble slik en avslappende og batteri-ladende opplevelse?
Sikkert mange som har det på akkurat samme måten. Bare la varme feriedager skli forbi i et makelig og behagelig tempo"¦ hvem (andre enn undertegnede!) sier vel nei takk til en doven dag på en solseng?
Er det en brukbar begynnelse?
XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
Jeg vet ikke om det er vanlig, men pleier flyene foreta sånne "korketrekker-landinger" på Rhodos? Skyldtes det kanskje vindforholdene den dagen? Eller et muligens anstrengt forhold til nabolandet og deres luftrom? Iallfall var vi omtrent gjennom korken og godt nedi vinen før Aegean sin flymaskin rettet opp og satte hjulene behagelig mykt på rullebanen. Mitt forhold til det å fly er av en slik karakter at det er rimelig å anta at jeg følte en viss lettelse"¦ :-)
Helt etter ruten var vi også. Fem over fem om ettermiddagen"¦ på den siste fredagen i august. Solen hadde sklidd langt ned allerede, men etter heten som møtte oss og dømme, så kunne den like gjerne stått midthimmels. Puh"¦ til og med i skyggen utenfor terminalbygningen var varmen særdeles vanndrivende.
Vi tok oss en røyk mens den mentale GPS'en logget på. Øyen var ny for oss begge, vi måtte liksom sjekke tempo og kjøremønster. Joda, det så helt fint ut. Og taxi-stand rett over der, ja? Jeg spurte en kar i halvoffisiell arbeidsuniform hva som var "normal" pris til Archangelos, bare for og unngå å bli grunnlurt. Han smilte skjevt og hadde vel fått spørsmålet før :-)
"Fixed praiz. Dey have program"¦ laik teibl?, ju will find there".
Og det gjorde vi jo også. Uten at vi studerte det. So much for logic"¦. 42 euro sa sjåføren og det var som ventet så vi benket oss i baksetet. Han fikk 46, til tross for at han rotet litt rundt på slutten og måtte kalle opp sentralen for i det hele tatt å få oss frem til bestemmelsesstedet.
Så klokken ble halv syv før vi kunne åpne verandadøren på Hotel Katerina og si at NÅ begynte ferien!
Da viste termometeret 30 grader"¦.
Det var ikke bare varmen som traff oss. Den mest intense sikadesang jeg noen gang har opplevd skapte en lydvegg som kunne gjort Phil Spector misunnelig. En øredøvende, overveldende summing man bare måtte stoppe opp og lytte til. Kanskje ikke så rart at det var sånn? Med alle trærne like rundt og foran oss? Og etter som det kun er hannsikadene som synger ut sitt paringsrop, så valgte jeg å tro at den greske "skumringstimen" ga disse saftsugende insektene det samme behovet for gen-spredning som man noen ganger kan observere hos andre arter på denne tiden av døgnet.
Men geitene som tuslet rundt bassenget i hagen like under oss lot ikke til å bry seg så mye. De virket mest opptatt av at det ikke skulle bli overgrodd. For hagen hadde neppe blitt vedlikeholdt de senere årene"¦ bassengmøbler og liggeputer og den slags hadde definitivt ikke blitt lagret "mørkt og kjølig" på en stund, og selv om det var vann i bassenget så var det neppe mye klor i det vannet. Sikkert best å la geitene ha drikkekaret sitt i fred"¦
Men rommet var okay. Plenty godt nok for vår del, iallfall. Og vi hadde god, om enn kanskje ikke så fin (?), utsikt over byen. Nok til at vi kunne lokalisere noe som antagelig var et slags sentrum, og orientere oss om øst og vest og opp og ned og den slags. For man måtte jo ut og handle livets nødvendigheter?
Ungdommen i resepsjonen forklarte om venstre her og høyre der og hvordan vi skulle finne "sentrum" og supermarkedet. Så det ble først ett par hundre meter i en grøftekant, før vi fant en gate som gikk i riktig retning, og siden ble vel allting bare bedre og bedre? Velstelte hus og hager i et lite nabolag, så plutselig langs noe som tydeligvis indikerte brå og voldsomme regnskyller. En 30-40 meter bred, knusktørr "kanal" med faktisk ganske høye murkanter. Rhodos skal visstnok ha over tre hundre soldager i året, men dette så da vitterligen ut som om de også kunne få bortimot bergenske årsmengder i løpet av en halvtime!
Vi fant hovedgaten. Og et overraskende stort og "well-stocked" supermarked. Med egen ren, pen kjøttdisk, til og med! Ikke at vi var så ivrige i den delen, men vi fant nå det meste annet vi kunne få akutte behov for å ha i nærheten. Du vet"¦ tørkepapir og ouzo og rødvin og den slags"¦ og da Dimitra fant sin løkpose med "noynoy" til morgenkaffen vandret vi lykkelig- og slett ikke neddynget i handleposer - ut i den fortsatt like varme, greske aften.
Så vi tuslet nå bortover og kikket litt og snuste litt og lot oss forundre- og sjarmere? - av den totale mangelen på "stæsj" og turistpreg. Dette var en by for innbyggerne"¦ ikke for de besøkende. En skobutikk og en tapetbutikk og kiosken som solgte røyk lå hundre meter bortenfor og hadde kun greske aviser"¦ ett og annet spisested var der jo, selvfølgelig, og vi måtte jo spise litt "skikkelig" gresk også? Eller?
Av en eller annen grunn ble det med "eller". Vi satte oss faktisk inn på en taverna med en til dels "blodfattig" meny før det rykket i snøret og vi begge ville ha noe enklere og litt mer av det som ikke bare var en "hvilken-som-helst" taverna. Vi ville ha litt mer av denne virkeligheten"¦
Tro det eller ei"¦ vi gikk tvers over gaten og satte oss utenfor noe som mest av alt lignet et forvokst gatekjøkken!
To-tre bord på fortauet, hvor byens "eldste" lot til å samle seg for et glass og en krangelprat. Samt noen trappetrinn hvor to-tre av de som var ørlite yngre men som antagelig levde litt for hardt kunne sitte og delta. En smilende jente serverte alt og alle uten å slite seg ut. Hun smilte enda mer da hun oppfattet at hun hadde utlendinger på besøk. Ikke en meny, bare noen plakater på veggen. Uten et engelsk ord. Men til og med jeg kan lese "Pizza Special" på gresk!
Jeg spurte hva det var. Jenten smilte om mulig enda bredere før det kom en tirade hvor jeg iallfall fikk forhandlet vekk oliven. DET liker jeg ikke. Resten fikk jeg vel bare ta sjansen på? Og var det ikke litt okay og bare sitte der og oppfatte ett og annet ord fra de eldstes bord?
Pizzaen var god, den. Men uten tvil den mest "special" jeg noen gang har spist. Bunn og saus og ost var perfekt"¦ men må innrømme at det var litt overraskende med finhakket bacon og oppskåret hot-dog pølse som erstatning for pepperoni"¦ Og så terninger med feta drysset over etter at den kom ut av ovnen?
Vi hentet oss inn med et glass ouzo og rødvin på balkongen"¦ sikadene hadde fått sitt, skoleorkesteret spilte storbandmusikk etter det som antagelig må ha vært et politisk rally, og langsomt sank det meste av Archangelos til ro for natten. Kun de små blodsugerne som hører natten til holdt oss med selskap videre"¦
"Kalimera" smilte jeg, og fikk et litt surt blikk i retur. Kanskje ikke så rart. Klokken var åtte på en lørdags morgen, himmelen var skyfri og termometeret hadde visst låst seg på tredve grader. Jeg hadde sovet relativt rolig og godt, uten altfor mange forstyrrelser"¦ hun hadde vært oppe siden fire og antagelig tenkt sitt styggeste vokabular om gaulende haner og gneldrende bikkjer og særdeles blodtørstige mygg!
For hun hadde blitt utsatt for et massivt angrep. Så vi byttet roller"¦ hun måtte hente seg på puten ettpar timer, mens jeg satt på balkongen med morgenkaffe og funderte på om myggen liker rødvin bedre enn ouzo. En tanke som skulle bli grundig motbevist gjennom resten av turen.
Egentlig var det allerede "glohett" etter min mening. Men okay å sitte der likevel. La blikket gli utover byen og fjellene og høre at verden for lengst hadde våknet. Sikadesangen fra kvelden før hadde blitt til en jevn summing av trafikk fra hovedveien på den andre siden av bygget"¦ tydelig at det var en litt større og mer travel øy enn det jeg var vant med å besøke. Masser av oliven og pinjer og ubestemmelige løvtrær foran meg"¦ eukalyptusene strakte seg allehånde i byen og der var til og med ett og annet grantre som minnet ubehagelig mye om den hjemlige utsikt.
På nabotomten lå der et skall av et hus/hotell, som antagelig må rengjøres ganske bra før videre bygging. Geiteflokken på ti-tolv dyr brukte den som sin private "retreat". På andre siden av byen tårnet der opp et kirkespir som sendte tankene mer i retning av romersk-katolsk enn greskortodokst"¦ og den der borgruinen som hadde vært flombelyst og fascinerende kvelden før var nå bare en forlengelse av det grå fjellet.
Jo da. En "grei nok" morgen. Vi hadde "kranglet med oss" et par kaffekopper fra frokostsalen kvelden før (ungdommen prøvde litt fortvilet å fortelle oss at de drev hotell og ikke studios, men det er jo utrolig hva man kan oppnå med litt smisking og bedende hundeøyne), så jeg klagde ikke. Registrerte bare litt fjernt at der ikke var noen kvitrefugler"¦ ei heller noen dueflokker"¦ bare tre-fire stykker som sirklet rundt og mest av alt så ut til å bedrive en form for kurtisering en årle morgen.
Så da solen og heten etter hvert jaget meg ned i resepsjonen var det okay å få sin omelett og juice og ny Nescafe servert på den smale stripen av en veranda foran inngangen. Der satt jo ingen i frokostsalen (er usikker på om de hadde andre gjester?), så det gikk bra. Og noen minutter der fortalte meg vel litt om hvorfor stedet virket litt sånn halvferdig og "run-down" på samme tid"¦ der var mer enn ett bilde av "papa" som hadde startet det hele med store planer og evner, men som dessverre forlot denne jammerdal for ti år siden.
Jeg tok på meg mitt mest Platoniske ansikt og nikket i medfølelse og forståelse, og førte vel en slags testende, intelligent samtale med "fru" Katerina. Hun virket å være en streng dame som kjørte et like strengt regime"¦ jeg røykte nytende til kaffen og stirret på rekken av turistbusser som suste forbi sørover mot Lindos, mens jeg tenkte på den smilende jenten på gatekjøkkenet kvelden før som bare trakk likegyldig på skuldrene og sa at Lindos var like ille uansett hvilken dag det var"¦ halvveis nedi andre kaffekoppen begynte jeg smått om senn å tenke at Katerina egentlig virket å være veldig okay!
Det gjaldt bare å vinne hennes tillit og få henne på glid. Kanskje hun tenkte det samme om meg?
Og det var litt sånn "yesterdays news" over den der resepsjonen....
Men flatskjermen da?
:o
hehe... joda :-) Men alt av denslags tekniske "nyvinninger" var det nok ungdommene i huset som hadde sørget for. Jeg tenkte nå mest på møblement og innredning :-)
Dagen brakte oss inn til Rhodos by, og det kommer vel noen litt mere utfyllende ord senere idag, men jeg presterte det kunststykke å glemme igjen kamera på rommet! Så her er noen bilder fra hovedgaten i Archangelos i stedet :-)
Jeg hadde egentlig planer om å dokumentere og beskrive vårt besøk i Rhodos by, men av ulike grunner tror jeg at jeg står over. For det første var jeg altså uten kamera"¦ for det andre var det kanskje like godt, ellers hadde jeg kanskje stappet det ned i halsen på den innpåslitne danske Anders som absolutt skulle gi oss skrapelodd og veien til lykken"¦ for det tredje ble liksom Puerto Rico på GC en fredelig liten autentisk landsby i sammenligning"¦ for det fjerde er det vel mest begrunnet i eget ønske om å unngå verbale represalier fra andre forumister som måtte ha Rhodos by som sitt optimale feriemål.
Nei, forresten"¦ hovedårsaken til at jeg står over er at Dimitra stakk innom for en stund siden"¦ og uttrykte sin forundring over at jeg ennå ikke var ferdig med å fortelle om besøket på en øy hun allerede hadde glemt.
Så sånn var det. Men vi fikk hver vår Cæsar-salat"¦ god sådan"¦ og jeg tillot meg å bli en smule fornærmet over at min bestilling av en "mikri birra" (som for meg betyr noe ett eller annet sted mellom en halv og en trekvart halvliter) innebar et sjøstøvelformet glass inneholdende halvannen liter!
Det verste var jo at kelneren lett kunne avfeie min protest ved å peke på nabobordet og si at der stod en "megalo""¦ hvem ved sine fulle(!) fem bestiller et glass med to og en halv liter øl ???
Så det er bare å beklage. Det blir ingen ord fra Rhodos by. Annet enn å uttrykke et fromt ønske om aldri mer å se stedet igjen. Vi gjorde det to dager senere, mens vi ventet på fergen videre, og jeg sliter fortsatt med å slette ting fra den mentale hard-disken. Absolutt alt var så fjernt fra "mitt" Hellas som det kunne bli.
Sorry"¦
Det var den turen Lol
:-X
Selvsagt vet jeg du har vært på andre øyer som er ypperlige.
:)
Bare vent.... vi fikk nesten tre uker perfekt.... :-)
For jeg fikk liksom ikke "feelingen" der på Rhodos? Det klaffet iallfall ikke med meg. Men det var jo bare lørdag, og vi hadde god tid, og det var sikkert bare oss det var noe galt med..... (DEN skal du lenger ut på landet med!)
Tror jeg skipper resten av den lørdagen.... så kommer det vel noen bilder fra Lindos etter hvert.
Er ikke enig med deg når det gjelder Rhodos ;) ... men gleder meg til fortsettelsen av fortellingen :)
hehe... nei... det ville overrasket meg- skuffet meg nesten?- dersom alle var enige i mine vurderinger av de ulike steder i Hellas. Jeg beskriver bare min opplevelse og hvordan jeg oppfattet det der og da, men "gamlebyen" var ikke "imponerende nok" til å døyve den voldsomme kommersialiseringen. Jeg har sett Alhambra og Segovia og Carcassonne... der har blitt bygget veldig mange store og imponerende ting i Europa opp gjennom århundrene.
Og jeg snakker ikke om Rhodos Øy... for den så jeg nesten ikke. Den har helt sikkert mye bra og by på.
Men vi dro nå ned til Lindos på søndagen... en dag som var enda varmere! Luften stod omtrent stille og heten var rett og slett bedøvende. Så vi daffet egentlig bare rundt, mens vi søkte mest mulig skygge.
Bussturen ned var grei, med store åpne vinduer :-)
Ellers... joda... fin liten plass. Antar der er ganske dødt når sesongen er over. Det var ikke sånn avskrekkende langt og høyt opp til Kastello'en, men vi giddet bare ikke? Kjekkere innimellom smugene med folk og liv :-) Og så satt vi oss på "roof garden" Delight og spiste hvitløksbrød med smeltet Saganaki på og lot verden gå sin gang ettpar timer mens vi nøt(?) skyggen under seilet og de store viftene som skapte noe som lignet vind-trekk.
Egentlig en ganske fin 2-timers koseprat for 14 euro....
[quote
Ellers... joda... fin liten plass. Antar der er ganske dødt når sesongen er over.
[/quote]
D e t har du rett i, Anders :)
Vi bodde 2-3 dager i Lindos i november 2012, og hadde byen/stranda nesten for oss selv, bodde høyt i byen med vakker utsikt og trivdes utrolig godt :smile12:
Noen flere bilder fra Lindos.
Quote from: Anders on 28. Sep 14, 09:01:50
hehe... nei... det ville overrasket meg- skuffet meg nesten?- dersom alle var enige i mine vurderinger av de ulike steder i Hellas. Jeg beskriver bare min opplevelse og hvordan jeg oppfattet det der og da, men "gamlebyen" var ikke "imponerende nok" til å døyve den voldsomme kommersialiseringen. Jeg har sett Alhambra og Segovia og Carcassonne... der har blitt bygget veldig mange store og imponerende ting i Europa opp gjennom århundrene.
Og jeg snakker ikke om Rhodos Øy... for den så jeg nesten ikke. Den har helt sikkert mye bra og by på.
Klart vi alle har lov til å mene akkurat det vi vil om steder vi besøker, det er jo veldig bra vi har forskjellig smak :)
Når det gjelder Rhodos B Y har jeg et "hat/elsk" forhold :)
Jeg har også gjort mine virkelig negative erfaringer i/med byen :o - d e t enda jeg kun har vært der i april, i mai og i siste uke av september, ikke h e l t høysesong altså, men.....
Så å reise til Rhodos BY + de nærmeste km på hver side av den, på den tiden du gjorde hadde j e g aldri gjort "frivillig" ;)
Men , s å til "elsk"forholdet da - under s t e r k tvil, men med anbefalinger om at vi ville få en h e l t annen opplevelse, leide vi oss et studio i charmerende omgivelser i Gamlebyen og bodde der November 2012!
- og d e t var vellykket :smile12: - så Rhodos b y for meg er kun aktuelt i perioden nov - mars :)
Vi hadde akkurat samme opplevelsen med Rhodos by første gang vi var der. Kom fra Symi hvor vi hadde vært i 12 dager, og skulle være de to siste dagene på Rhodos før vi dro hjem. På Symi hadde vi ikke snakka med nordmenn under oppholdet, og det første som møtte oss på Rhodos var ei norsk jente som skulle selge time-share. Så besøkte vi gamlebyen og fikk helt hakaslepp av turiststyret der. Der ropte selgerne Heia Rosenborg!! etter oss. Det endte med at vi gikk på hotellrommet og sov middagshvil i to timer, og det har vi aldri gjort hverken før eller siden. Dag to tok vi taxi til Falirakistranda og ble der til kvelds. I ettertid har vi vært innom Rhodos på tur til og fra andre øyer, men det holder med ei natt. Men vi tror nok også at øya har mye bra å tilby bare du kommer deg utenfor byen. :D
Noen avsluttende bilder fra Lindos....
Mandag morgen ble jeg vekket kvart over seks. Fordi jeg hadde glemt å slå av alarmen på mobilen. Fortærende! Her er man altså på ferie i landet hvor tiden ikke eksisterer, og så går man på slike blødmer? Lettere fortumlet kavet jeg meg opp og fant den der hersens greien og fikk slått av. Gjett om alarmen ble nullet ut litt senere på!
Dimitra er i besittelse av den misunnelsesverdige evnen det er å kunne snøfte irritert og snu seg på puten og sove videre. Så med tanke på mitt eget helbred ble det ikke til at jeg startet vannkokeren"¦ sånn i forbifarten registrerte jeg at det var egentlig for tidlig til å sitte på verandaen og at jeg hadde mistet internet-forbindelsen i løpet av natten. Før jeg smått om senn listet meg ned i resepsjonen og traff på en morgenfrisk og kaffe-serverende Katerina.
"Sorry, no internet" sa hun bare, og viste tydelig at det interesserte henne lavt i ryggen. Og jeg som så gjerne skulle lest litt kommentarer rundt Liverpool's vellykkede besøk på White Heart Lane dagen før!
Skyfritt. Ingen soloppgang å se på. Tidlig morgentrafikk. Kaffe og røyk. Dagen og jeg våknet sammen. Jeg syntes å ane noe som kunne ligne et vindpust, men tok meg i det. Sikkert bare innbilning. Kvelden før hadde te-lysene brent seg tomme uten så mye som en eneste liten bevegelse i flammen. Var det noen spesiell grunn til og tro at det ville bli en ørlite kjøligere dag ???
Vel"¦ vi hadde iallfall bestemt oss for og reise videre. Bare det hjalp jo. Jeg hadde hatt mail-kontakt med neste bosted og fått bekreftet at det ikke ville by på noe problem om vi kom en dag eller tre tidligere"¦ rom var tilgjengelig. Antagelig følte vi vel begge en slags lettelse"¦ vi hadde blitt enige om at Rhodos ikke var "vårt" Hellas, og selv om øyen helt sikkert hadde andre kvaliteter enn det ørlille vi hadde fått med oss, så var det ikke noe vi befant oss vel med.
Vi ville rett og slett derifra?
Jeg fikk påfyll i en litt større kopp da Katerina forstod at jeg hadde planer om å ta den med opp på rommet. Så jeg fikk nå en morgenstund på balkongen den dagen også. Til og med en dueflokk!
XXXXXXXXXXXXX
Etter pakking og utsjekk fikset Katerina taxi til oss. Så vi ble kjørt til døren"¦ dvs den lille barakken langt ute på kaien hvor vi fikk bekreftet at ettermiddagens bluestar var i rute og at vi mer enn gjerne kunne få kjøpe billetter der hvis vi ville. Og selvfølgelig kunne vi sette bagasjen igjen der også"¦ bare å legge koffertene på pallen der på blindsiden.
Akkurat der og da var en ATM det viktigste. Vi hadde vel ikke cash nok til en øl engang. Så vi endte opp med å traske ganske mange hundre meter (selv mente jeg bestemt at det var snakk om kilometer!) før vi fant den der pengemaskinen som fikk oss til å føle oss litt ovenpå igjen. Det feiret vi med en øl (og et glass rødvin, selvfølgelig).
Solen stod høyt. Havnen var ikke travel. Litt sånn moderne og "classy" sted vi hadde funnet oss"¦ det var ikke så mange skjeggete gubber med komboloy som satt rundt om, for og si det sånn. Skjorte og slips dominerte. Samt ulike finansaviser. Vi tuslet videre"¦
Inn igjen i gamlebyen. Ikke så veldig langt inn, bare dit hvor sulten tok overhånd. Og der ble vi stort sett sittende til det nærmet seg avgang"¦ en trivelig taverna lik mange andre trivelige tavernaer, hvor vi kom i snakk med et hyggelig dansk par og ellers noen pratsomme og vitelystne unge kelnere (som tydelig ville vite mer om Norge og muligheter for jobb og den slags).
"Welcome to Tipota Island".
Det står ikke noe slikt skilt på kaien i Livadia, Tilos. Men det burde gjøre det! For noe mer "tipota" enn denne øyen skal man jaggu lete lenge etter blant alle de greske øyperlene. Og da mener jeg det i positiv forstand"¦ absolutt positiv forstand!
En øy som egentlig ikke var med i planen i det hele tatt. Men som langsomt vokste seg inn og dyttet Symi ut pga rent praktiske hensyn. Samt noen tilbakemeldinger fra en av fruens venninner som hadde vært der litt tidligere på sommeren. Det ultimate sted for total avslapning.
Andre har jo vist på forumet at øyen også er meget bra for de tur-glade, men siden jeg ikke faller i den kategorien lengre (har jeg noen gang vært i den kategorien???), så var det med en passe tipota-holdning jeg steg i land fra Diagoras. Jeg ante egentlig fint lite om øyen, og det bekymret meg heller ikke.
En yngre mann med sviktende hårvekst stod ganske langt bak på kaien, men skiltet med Hotel Eleni var godt synlig. Han smilte og håndhilste og sa welcome og tok koffertene i bilen og fortsatte med "But you have to walk". Jeg nikket og smilte og sa "kanena provlema" og så vandret vi bortover strandveien de 4-5 hundre metrene og fikk mer og mer en følelse av å spasere rett inn i stillheten.
Spesielt da vi sånn ca halvveis kunne snu oss og se etter BS Diagoras og nesten kjenne det som noe fysisk"¦ hvordan det forstyrrende fergeanløpet ble børstet av skuldrene og Tilos gled tilbake i sin egen rolige verden. Du verden"¦ det hadde begynt å mørkne og det lå noen spisesteder langs veien, men det var jo så stille at vi nesten visket til hverandre?
Tenk deg da"¦ den nesten uvirkelige opplevelsen det var å stige ut på den lille balkongen "på siden" av hotellet og i flere minutter bare stå der og ikke høre noe annet enn rislingen av rullestein som ble vasket dovent inn og ut nede på stranden. Mange vil ha hørt den lyden andre steder og vite hva jeg mener"¦ men der i Livadia, Tilos var der rett og slett ingen andre lyder!
En øy som ikke var med i den opprinnelige planen. Vi ble værende en uke.
Du beskriver følelsen av Tilos så godt at jeg nesten kjenner at jeg er der igjen.
Skjønner godt at det ble en uke før dere klarte å rive dere løs derfra.:D
Ja... den der stillheten fanget meg. Men bare et lite eksperiment først. Her er utsikten fra balkongen neste morgen. Er det mange som må scrolle sidelengs for og få med seg hele bildet?
Først svar på det praktiske: Ja, må scrolle ja.
Så..... Herlig tråd, Anders ;D Storkoser meg som vanlig med dine fortellerevner, og alle bildene. Et samla LIKER kommer her!!! (Driver og leser meg opp etter ferien) Likte spesielt inntrykket dere sitter igjen med fra Tilos :-* Slik stillhet appellerer sterkt til meg også, så nå må jeg visst sette den øya på lista for alvor. Noe heeeeelt annet enn Rhodos by det der ja ;) Deler så absolutt din mening og inntrykk av den byen, forøvrig :o
Spent på mer fra Tilos :)
Da får jeg forminske bildene da :-) Ble litt satt ut av å se noen tidligere bilder i denne tråden på DIGER jobb-skjerm idag.... så jeg undret bare :-)
Og det kommer mer fra Tilos.... MYE mer!
Litt mer av morgenutsikten....
Æ stooorkoser meg med tråden din Anders. Håper den varer langt ut i de mørke høst- og vinterkveldene. Balsam for sjelen, og litt vondt i lengselen.......
Takk for det, kari :-) Jeg kan jo enkelt løse det med å vente til over helgen før jeg legger ut noe mer, men får se om det ikke kan "trykkes ut noe" i løpet av kvelden... kjekt at dere liker det iallfall. :-)
Fin tråd, Anders! Og så mange bilder du har tatt! Jeg er ikke så mye på forumet her fra Syros. Litt treg wifi her, så det blir mest å sjekke e-mailer, men nå har jeg kommet til slutten på tråden så langt... Bare skriv videre du, jeg følger med i rykk og napp og hygger meg veldig!
Tirsdag morgen ga meg en følelse av å ha nådd et slags Nirvana. En aldeles strålende soloppgang og den samme øredøvende stillheten. Jeg strittet nesten litt imot"¦ det var jo naturstridig, det hele? Ikke en bil. Ikke en hane. Ikke et esel. Ikke noen kvitrefugler. Ikke et menneske"¦ bare "perlebrusen" fra stranden.
Og slik fortsatte det egentlig hele uken. Hadde jeg vært litt mer nøyaktig i min "notatbokføring" så kunne jeg sikkert ha variert beskrivelsen litt"¦ men jeg endte vel opp med bare å sette likhetstegn :-)
Nåja. Noen variasjoner var der jo. Men det får vi ta etter hvert. Etter hvert som jeg ble kjent med alle kattene og kråkene. Tror det bare er på Astypalea jeg har sett så mange kråker"¦ og på ingen annen øy har jeg sett så mange katter! Antagelig skyldtes konsentrasjonen av de firbente at det ikke var så mange andre steder på øyen å gjøre av seg, men det ga oss noen artige syn gjennom uken :-)
I "frokost-baren" fikk vi frokost enten vi ville det eller ei. Inkludert i prisen, så jenten som serverte var veldig ivrig på at alle skulle få. Og utvalget var variert også. Det samme var til dels "utformingen""¦ men omelett servert på et halvt, ferskt rundstykke smaker helt fint det!
Alt er relativt, ifølge Einstein. Så når jeg sier at det var mange nordmenn på Tilos så betyr ikke det at det var MANGE nordmenn på Tilos"¦ men det var tydelig at Hotel Eleni hadde sin solide andel av de nordmenn/skandinaver som besøker Tilos jevnlig. For noen (oss, for eksempel) var det et nytt og anbefalt sted, for andre noe kjent og kjært som de hadde besøkt i mange, mange år.
Og vår lille side-balkong skulle etter hvert vise seg å være et ganske bra sted. Man "gir jo liksom fra seg" litt privatliv når det er så åpent for innsyn, men samtidig var det okay å bli på nikk med alle som passerte like under. Kalimera til vilt fremmede mennesker"¦ :-)
Koooooooser meg "sammen" med dere på Tilos :-* Gleder meg til mye mer derfra, kjenner jeg ;)
Og der var tyskere og nederlendere og "relativt mange" engelske"¦ så det ble mer enn ett "eff-harry-stow" å humre av ut gjennom uken. Og en litt yngre finne, som fremstod mer og mer underlig etter som dagene gikk. Han reiste alene, og var ikke påtrengende selskapssyk, men det gjenstod litt på sosiale antenner og forståelse for grensegang og person-sfærer. Dimitra døpte han for Pekka. Jeg tenkte Aspergers"¦
Dagene var veldig varme. Uvanlig varme, etter hva veteranene sa. Og siden det ikke bare var lydstille men også vindstille, så ble det nesten litt oksygenmangel etter hvert :-) Mens Livadia og Tilos bare sank lengre og lengre inn under huden. Det var så vidunderlig avslappende og problemfritt? "Frokost-baren" viste seg å være velegnet som lunchbar også. Bare daffe"¦ flytte seg ørlite rundt i halvskyggen under blomstertaket"¦ eller parasollen"¦ litt salat eller saganaki"¦ kald Mythos"¦ spennende bok"¦ litt prating med andre norske"¦ diverse mesimeris"¦ brutalt avsluttet med dusjing i kaldt vann!
Og litt flere bilder, selvfølgelig :-)
Verdens største Gyros?
Opphengt i kunst...
Utsikt en aftenstund...
Perlebrus...
Det var iallfall ikke trafikk og folkeliv som vekket meg onsdag morgen. Ikke dyreliv heller. Kanskje var det de mange og kløende myggstikkene jeg etter hvert hadde pådratt meg som gjorde det"¦ eller kanskje var jeg rett og slett uthvilt klokken halv syv?
Stillheten var enorm. Og jeg gren litt på nesen av den mengden med skyer som dekket himmelen. Skulle det bli en "sånn" dag? Det hadde iallfall dugget bra gjennom natten, jeg måtte legge et håndkle over plaststolen og et annet over bordet"¦ dessuten var strømmen borte. Hmpf"¦ man kan jo bli kaffetørst av mindre!
Men så var alt plutselig på stell igjen. Årene har lært meg at det å ta hensyn til Dimitra's sovehjerte regnes som et uttrykk for kjærlighet og omsorg"¦ jeg stod og holdt vannkokeren opp fra benken så den buldret minst mulig. Nescafe gir ikke den samme liflige duften som Friele Frokost, men likevel"¦ det var nok til å senke pulsen enda ett hakk.
Så satt jeg der da. I all min nytende enmannshet. Dagen lysner fort den siste stunden før solen kommer"¦ jeg ser at noen seilere har brukt bukten til overnatting. At havet ligger som det speilet det var dagen før. Og etter som minuttene går så hører jeg nesten hvordan solen ber alle skyene flytte seg så hun kan få fremvise sitt største talent"¦
EN liten fiskebåt lister seg utover med fuskende motor. Jeg ser den før jeg hører den. Noen morgenvandrere med lydløse gummisåler passerer"¦ to kråker starter en hakkespettlignende oppførsel mot det som eventuelt måtte finnes av insekter og kryp i den der haugen av nedklippede palmeblader. Det slår meg at jeg knapt har sett noen andre fugler enn kråker siden vi ankom?
Ti over sju stikker hun hodet over fjellet. Sånn ca 10 minutter etter at Sea Star på sitt bråkete vis har forlatt kaien med kurs mot Rhodos. Og etter at de første morgenbaderne har dukket opp. Jeg tenker at den slags antagelig er mer livsforlengende enn en kaffekopp og to giftpinner"¦ jeg tenker på verten Michaelis (den yngre mann med retirerende hårvekst) som kvelden før hadde vannet blomstene og lært datteren å telle til ti underveis"¦ så får jeg plutselig en voldsom "nyse-bye" som gjør meg snufsete og trangpustet mens de få passerende får noe å kikke smilende opp mot :-)
Tyrkia stiger mer tydelig frem fra disen. En mindre lastebåt siger lydløst av gårde midt i mellom. Skyene prøver sta og molefonkne å hevde sin rett"¦ en etter en bukker de under og klokken åtte får vi det som vel kan kalles et "solutbrudd". Fra null til hundre på null komma null blank"¦ plutselig svetter jeg!
Ny frokost. Egg&bekken smaker også bra på halve, ferske rundstykker. Kvelden før hadde vi ruslet oss bortover, mot det som vel er "sentrum" i Livadia. Der var det "jysla" travelt"¦ sikkert en førti-femti mennesker"¦ stedet var okay å se til med en og annen bygning som stakk seg litt ut"¦ en større "plaza" under et digert tre som tydeligvis kunne slippe både blader og frukter og annet, for det var spent et ganske tettmasket nett under hele greien"¦ før vi så tuslet oss tilbake langs "sjøveien" og fant en taverna som hellet mot det italienske"¦ Dimitra fikk sin carbonara og jeg min pizza og det var ikke verre enn at det altså var plass for en frokost.
Og så rakk jeg ørlite mer knipsing. Før dagen "tok meg". Det var vel noe av det mest "anstrengende" jeg gjorde den uken. Men jeg fant nå noen motiver som sendte tankene hjemover, og noen mennesker som satte pris på litt ros for den jobben de gjorde.
Verdens største Gyros.... Hi hi hi... Ellers veldig fin tråd å følge, Anders. Både i ord og bilder!
Jeg lo også høyt og godt av den gyrosen ;D Og jeg ble helt hensatt av morgenstemningskildringa, før nyseanfallet tok deg (syns jeg ser/hører deg) der du plutselig brøt stillheten ;) Du skriver så himla bra, Anders, jeg er med og blir ganske så Tilosfrista også! (Fikk melding i kveld fra ei anna ei som også vil dit :) )
Noen flere bilder av "sentrum" og strandveien i Livadia.
"Gubbene" sitt møtested... det lokale "kråke-ting"?
Buss-stasjonen!
Café Spitiko. Betyr ikke det "hjem" eller noe sånt?
Busstasjon sett fra Spitiko :-)
Strandvei....
Quote from: Anders on 11. Oct 14, 09:20:30
Noen flere bilder av "sentrum" og strandveien i Livadia.
"Gubbene" sitt møtested... det lokale "kråke-ting"?
Koselig å være tilbake på Tilos via fine bilder :) - og situasjonsrapporter :--
Vi har vært noen ganger på Tilos, første gang i 1992 og sist i mai i år :)
"Georgios" er ikke stamsted kun for "gubbene", men også for mange turister, spesielt de "faste/ tilbakevenderne" , han har jo bordene på torget og, men det vet du sikkert :)
Noen flere bilder fra Livadia....
Undres om ikke.... ?
Kjempefin tråd, Anders. Ti år siden jeg var på Tilos, men det ser ganske så likt ut fremdeles.
Quote from: Admirala on 12. Oct 14, 11:32:31
Kjempefin tråd, Anders. Ti år siden jeg var på Tilos, men det ser ganske så likt ut fremdeles.
Bortsett fra endel nye småhotell/Pensjonater og Tavernaer har det ikke skjedd mye de siste ti årene nei.
Den virkelig s t o r e forandringen kom et år, eller to før! - vi fikk sjokk da vi kom tilbake til Tilos i 2005 :o - da hadde vi ikke vært der siden 1993 :)
"Og sånn gikk nu dagan"¦" .
Slaraffenliv på øverste hylle. Jeg fikk testet at Spotec-sandalene tåler vann veldig bra (m.a.o. jeg badet!) For ett eller annet fottøy var nødvendig på den der rullesteinsstranden. Ellers "hvilte" vi mye mens vi daffet oss gjennom dagene ;D Vi spiste ymse, og traff en del hyggelige mennesker, og så fant vi en veldig kjekk musikkbar langs den der strandveien"¦ nok til at vi stakk innom ofte og ble sittende lenge 8)
Strandveien ja"¦ et kapittel for seg :) Trafikken var ikke akkurat overveldende. Men hver formiddag kom der en kar i en rød, slitt pick-up og fallbød sitt utvalg av druer og tomater og agurker og gudene vet hva. Og han var ikke akkurat skåret for tungebåndet. Verken hva gjaldt volum eller omtalen av det han solgte"¦ han tok et kjapt overblikk over sine potensielle kunder før han på levende vis ropte ut hvilken forbløffende effekt akkurat hans druer skulle ha for akkurat den "potensielle" delen"¦ det ble mye humring og latter og kommentarer langsetter stranden, men jeg tror han solgte bra ;D
Kanskje kjørte der ti biler for dagen? En og annen stille scooter. Ellers var den stort sett forbeholdt ivrige morgenvandrere/joggere og slitne men lykkelige ettermiddagsvandrere.
Det å se seg til høyre og venstre før man krysset over fra hotell til rullesteiner var ikke noen prioritert sak"¦ og når sant skal sies så var det vel egentlig ikke noen "vei" heller? Bare den eneste adgangen til en del av bebyggelsen lengre borte.
Og vi satt på "To Petrino" klokken kvart over ni om kvelden og opplevde tredve grader"¦ det digre treet dekket nesten hele torget og unger løp travle rundt på en fredags kveld"¦ og det var mye høylydt prat og heftigt sladder rundt oss. Og vi tok bussen via Megalo Chorio til Eristo Beach og traff fiskeren Stelios som noen sommermåneder stod i en slitt gammel ombygd campingvogn og lagde verdens beste hamburgere til bortimot verdens minste kundegruppe.
Men så var det nå ikke akkurat lagt til rette for den helt store masseturismen heller"¦ noe Stelios egentlig var ganske fornøyd med. "Strandmøblene" var iallfall av det fantasifulle slaget. Ungdommer teltet"¦ mellom trærne dukket det opp en og annen "bebodd" hengekøye"¦ men ikke noe bråk eller høy musikk eller "beach party""¦ bare"¦ slaraffenliv?
Kanskje burde vi ha gått av bussen i Megalo Chorio. Jeg så et skilt med "innkjøring forbudt""¦ for traktorer! Bussen kjørte inn. Gaten var så trang at hvis vi hadde vært om oss kunne vi plukket sitroner fra hagene på hver side. Eller kanskje banket på og sagt hei :o Det virket veldig fint der"¦ bildet av en bestemt taverna nedi svingen, med fin utsikt videre nedover dalen, har satt seg fast.
Joda"¦ Tilos gjorde inntrykk.
Noen flere bilder fra Livadia...
Småhus langs med "strandveien"... så veldig trivelige ut de hageplassene utpå kveldingen. Og virket som om de fleste av disse husene var for utleie?
Så flott å få være med deg på tur Anders :)
Musikkbaren som ble et "møst" gjennom uken. Herlig sted å sitte og slappe av og mimre. For som man kanskje kan se så var musikken mer i "vår" gate :-) Men heter stedet Ino eller Ivo???
Og dette skulle vel bli noe sånt som "Den lille cafe"? Det var også en musikk-bar, men ikke så avslappende og rolig :-)
Reklamen var iallfall grei nok... menyen også :-)
"mono eksi gata"? Jeg aner ikke hvordan det skrives, husets eier forstod og lo med iallfall :-)
(den årvåkne vil se "epta"...)
Og denne karen fikk navnet "Labbetuss" etterhvert....
Ellers... så var det bare stille...
Ino, het vinbaren, Ινώ er et kvinnenavn fra mytologien, og uttales inÅ, altså med trykk på å-en.
Du kan lese om henne her:
http://no.m.wikipedia.org/wiki/Ino
Takk for svaret, Admirala. Stedet ble også brukt som "hang-out" av noen av de lokale.
Langs veien opp fra byen ligger en taverna som Dimitra hadde blinket seg ut som "koselig". Og det var den for så vidt også. Jeg spiste fiskesuppe! Og den var god... Men når kylling-souvlakien ble mer sånn "sushi"-souvlaki da var det ikke så koselig lengre...
Mmmmmm, du har herved "bestemt" oss (Sisi og meg) for at Tilos, høyst sannsynlig, blir en av øyene vi kommer til å besøke neste høst ;D
Hehe... hyggelig å høre, Tjorven :-) Øyen er så absolutt verd noen dager for litt "tipota"-liv.
For det var jo ganske utrolig hvor mye lite vi klarte å gjøre den uken. Sole seg... "skygge seg"... daffe... lese... prate... spise... sole seg... prate litt mer... spise is... daffe... sole seg... inne på Eleni var der "diverse" bibliotek opparbeidet gjennom årene, så det skortet ikke på lesestoff. Men jeg hadde jo en flett ny Tom Clancy, så jeg løftet bare blikket innimellom for å knipse noen bilder. Tipota...
Bukten ble mye brukt av de sjøreisende. Noen båter var finere enn andre... og noen av passasjerene snakket Putin-språk og var litt... tjah? Uten å være plagsomme. Selv den rikeste russer kan vise kjærlighet og omsorg for sine barn.
Og antagelig på grunn av nærheten og forholdet til naboen så var det også noen som stakk innom uten planer om å bade... mens andre kanskje hadde sluttet å bruke sjøen?
Dimitra med sin bok...
Livadia var ikke store plassen, nei. Man gikk seg ikke vill, for og si det sånn. Sånn ca midt på den der strandveien (som altså ikke var noen egentlig vei), så svinger en vei opp og bak husrekken. Der kan man rusle inn mot "sentrum" og ta noen flere bilder :-)
Mandag åttende september. Solen står i senit. Jeg sitter på café Spitiko og nyter en cheese pie og en zythos. Det er behagelig avkjølende å sitte der i skyggen og bare la blikket gli og tankene vandre. Rundt meg er det fullt av mennesker, helst engelskmenn, og alle venter visst på bussen. Selv sitter jeg med to Blue Star-billetter i lommen. 7.50 € pr.stykk.
Sjelden har jeg følt meg så totalt avslappet og uthvilt. En uke på Tilos"¦ jeg har ikke bare ladet batteriet, jeg har fått meg et fletta nytt! Tipota Island"¦ Michaelis var smilende enig og syns det var et betegnende navn da jeg forklarte hva jeg mente. Dessuten mente han at jeg burde bedrive litt reklame for både øyen og hans sted når jeg kom hjem. Og det er ikke vanskelig. Både Tilos og Hotel Eleni faller inn under "Det lykkelige valg" (jeg låner kun tittel fra Nils Kjær"¦ ikke nødvendigvis innhold og utførelse).
Michaelis' ønske herved oppfylt. :-)
Jeg tar meg i å lytte. For det er jo ikke meningen. Jeg ønsker slett ikke å øverhøre andres samtaler. Det er bare vanskelig og unngå det"¦ jeg sammenligner med våre egne lavmælte samtaler rundtom og finner det en smule forunderlig at noen mennesker absolutt må dele sin opplevelse og oppfatning med flest mulig rundt seg. Og jeg finner at noen har nyss ankommet"¦ og at det kanskje er deres første besøk i Hellas.
OK. Det forklarer kanskje litt? For både opplevelser og oppfatninger hører gårsdagen til. Eller aller helst yesteryear. Litt morsomt, egentlig"¦ jeg tar meg i å humre for meg selv :-)
Ummm"¦ i går regnet det jo til og med! Minst fire dråper"¦ men skyene var mørke og truende nok til at vi ikke gjorde noe seriøst forsøk på å komme oss opp mot Mikro Chorio og det Panegyriet som alle var invitert til. En av øyens "rike menn" holdt åpent hus for å markere datterens tredveårsdag. Hun har Downs, og det forsterker kanskje markeringsbehovet hans?
På lørdag så jeg henne danse. Det lokale "grendalaget" holdt diskotek i den nedlagte fabrikken bortimot enden av strandveien. Lengst mulig unna bebyggelse, så musikken ikke skulle forstyrre så mye. Inntekten skulle gå til ymse lokale aktiviteter gjennom vinteren. Et godt formål, med andre ord. Jeg betalte mine fem euro for å slippe inn, og omtrent det samme for ett par tynne drinker, og registrerte (ikke uten et visst flir) at noen av de mannlige turister (på min alder!) fortsatt lider av Saturday Night Fever.
Downs eller ei"¦ hun hadde vel så mye rytme i kroppen.
Bussen kommer. Altfor mange som vil med. Noen snur i døren"¦ noen reiser seg ikke fra bordet en gang. Jeg sitter en halvtime og nyter stillheten som senker seg etter avgang. Lett motstrebende går jeg for og pakke"¦ Nisyros neste!
Main Street!
Square
Café Spitiko
Livadia, sett fra Diagoras.
Takk for herlige skildringer (som gikk rett hjem hos meg) :-* og alle de flotte bildene fra Tilos. Og heldigvis er det ikke slutt ennå ;D Gleder meg til dine inntrykk av Nisyros også, ei øy jeg heller ikke har besøkt. Blir spennende.......
Quote from: Tjorven on 22. Oct 14, 17:48:50
Takk for herlige skildringer (som gikk rett hjem hos meg) :-* og alle de flotte bildene fra Tilos. Og heldigvis er det ikke slutt ennå ;D Gleder meg til dine inntrykk av Nisyros også, ei øy jeg heller ikke har besøkt. Blir spennende.......
D e t er ei fin øy det, Tjorven :-- -
- vi har all grunn til å glede oss :)
hehe... har i grunnen ikke så mange bilder fra selve øyen... vi holdt oss i byen de få dagene. Det var spennende nok :-)
Quote from: Anders on 22. Oct 14, 18:17:33
hehe... har i grunnen ikke så mange bilder fra selve øyen... vi holdt oss i byen de få dagene. Det var spennende nok :-)
Den er da ikke så verst den heller ;) ;D
- men synd hvis du ikke var i Nikia og Emborio...., da får det bli "neste gang"...
:-) Ja, det får bli "neste gang". For det skal du slett ikke se bort ifra at det blir noe av. Og "på en måte" så var vi både i Emborio og Nikia... uten å ha vært der :-) Men det kan jeg fortelle om etter hvert :-)
Vi var jo ikke så lenge på Nisyros. Bare to hele dager. Pluss noen timer "foran og bak" :-). Men det var nok til å gi et godt inntrykk. Et veldig godt inntrykk. Av byen Mandraki, i det minste. For det var stort sett det vi så av øyen. Men så har vi da en plausibel unnskyldning for å besøke Nisyros en gang til?
Klokken var vel sånn nærmere kvart i åtte den mandags kvelden vi steg i land. Diagoras hadde gitt oss en fem-kvarters fin tur fra Tilos. Sjøen hadde gåsehud, så den speilte ikke så fint den store solen som var på vei "utfor brotet". Men det var et blendende syn. Og det var en utfordring for retningssansen å gå rundt en rund øy. Nesten rund, iallfall :-)
Der var ingen velkomst-komité. Det hadde jeg nå for så vidt ikke ventet heller. Ikke en gang noen rom-selgere. Iallfall ikke som jeg fikk med meg. Men det var ganske så varmt og behagelig. Jeg visste sånn omtrentligen hvor vi skulle henvende oss, men bare for sikkerhets skyld spurte jeg en eldre kar som stod der og fikk bekreftet min omtrentlighet.
Så vi trille-kofret oss oppover veien fra havnen og fant Hotel Romantzo. Det var jo ikke der vi skulle bo"¦ vi skulle jo bo på studio like i sjøkanten inne i byen"¦ men hotellet var det eneste holdepunktet jeg hadde. Og det var like godt. For det var der vi ble boende.
Herr Giorgios Mouras (som er den første og eneste jeg noen gang har betalt depositum til via nettet) satt bak disken og tok imot oss, og han virket hyggelig nok. Så ble det en liten nedtur da han kom med noen tamme og tafatte unnskyldninger om "problems with water and electricity" på det der studioet"¦ MEN han hadde kjempefint rom til oss på hotellet!
Hmpf! tenkte jeg. Han hadde vel leid det ut til noen andre "tilfeldige"? Dagen etter skulle vi ved selvsyn erfare at så ikke var tilfelle"¦ og at det studioet nok hadde større problemer enn bare "water and electricity". Men akkurat der og da ble jeg litt gretten. Og noe særlig lysere til sinns ble jeg vel ikke da han grabbet fruens koffert og de to forsvant lettbente ut og opp noe som for meg fortonte seg som noen lange og bratte "stairways to heaven".
For jeg var vel besvimelsen nær før jeg omsider evnet å "joine" dem der oppe. Aldri har min lille carry-on virket så tung! Så forsvant herr Giorgios Mouras og vi fikk i ro og fred foreta vår egen vurdering av bostedet. Nesten litt skuffet måtte jeg ta det til meg"¦ han hadde sine ord i behold. Rommet var veldig fint!
Den store terrassen foran virket også okay. Riktignok en sånn "felles-affære", men vi skulle vel ikke tilbringe så mye tid der? I noen minutter stod vi der og kikket og lyttet og snuste inn Nisyros. Ikke så veldig mye lyder egentlig? Var vel levelig for noen dager? Varmt. Vindstille. Nesten mørkt. Diagoras' rumpe lyste der hun forsvant mot Kos. Jeg tenkte at vi burde komme oss inn til "sentrum" og finne et spisested.
"Er du sulten?", spurte Dimitra.
Eksteriøret på hotellet så da ganske så lekkert ut :) Bodde dere helt øverst? Det var da enda bra herremannen hadde et hotellrom ledig, når studioet mangla både vann og elektisitet og mer til ;) Venter spent på fortsettelsen.....
Vi bodde faktisk i det første rommet innunder "buen"... ganske stort skulle vi (fruen!) erfare ettpar dager senere. Naborommet -som også var et dobbeltrom- var lite og trangt ifølge henne.
Så ut som mer enn passelig størrelse på terrassen der oppe også ;D
Der var god plass, ja :-)
Her hadde vi rom.
Den første morgen og litt av det som dukket opp med dagslyset...
Slettes ikke dårlig den utsikten der ;D
Vi ruslet jo innover mot "sentrum" for og sjekke forholdene og få oss noe mat. Men da hadde det mørknet såpass at jeg ikke brukte noe kamera. Selv om byen ganske umiddelbart falt i smak hos oss begge, utifra det lille vi så. Og vi fant det lille torget med taverna "Irini" hvor vi fikk god mat også :-)
Og etter en varm og ørlite ubehagelig natt var det tidlig opp neste morgen og en skikkelig utforsking... så her følger en lang rekke bilder fra Mandraki, Nisyros.
Nå vet jeg hvor Draugen bor :-)
Og borte i den rekken SKULLE vi ha bodd... byttet gjorde som sagt ikke noe...
Godt med en støtte her i livet... :-)
Fin Draug :D
Quote from: kaka on 30. Oct 14, 19:28:05
Fin Draug :D
Syns den draugen så litt skummel ut, jeg (måtte si til meg selv at det bare var en stein ;) ) men pusen var iallfall fin :-* Fristende bilder fra Mandraki også. Den lille bystranda så jo helt grei ut. Og ja, vi har visst tenkt oss til Nisyros også ;D Tror du det er greit å finne rom der, uten å forhåndsbestille? Håper på flere bilder, selv om dere ikke var der så lenge....
Har så mange bilder fra Mandraki at det nesten blir flaut og litt "overload" å legge alt ut. Tilogmed av Draugfamilien... :-)
Så her kommer "neste bolken"...
Det er bare å pøse på, uten blygsel, her nytes bildene i langdrag, Anders ;D
Da kommer det en dose Mandraki til da, Tjorven. :-) Som man kanskje kan se så blåste det ganske friskt, men det var bare svalende og ganske umerkelig noen meter fra sjøkanten. Vi stortrivdes iallfall begge to, og tuslet rundt og bare kikket og koste oss. Og jeg var jo fornøyd med å takle noen av de oppoverbakkene og trappene :-)
Draugen med hele familien?
Klosteret Spiliani hadde en dominerende og utsiktsvennlig posisjon over byen. Restene etter den gamle Kastro fosvant liksom i bakgrunnen.
Og arkitekturen varierte (og imponerte).
Og en gang i tiden var visst dette byens eneste drikkevannskilde?
Fortsettelse følger :-)
Koser meg masse med å følge dere gatelangs ;D
Håper disse bildene kan være med og gi et ørlite inntrykk av Mandraki, iallfall.
Trollstigen :-)
Ehh...
Ummm...
Titt-titt :-)
Takk for fine bilder - moro å følge dere gatelangs :)
Mandraki bare vokser og vokser på meg ;D Tusen takk, så langt, Anders :-*
Kjekt at noen henger med. Det kommer noen flere "bolker" :-) Og Mandraki hadde virkelig noe "godt" ved seg... man skal ikke se vekk ifra at det blir flere besøk :-)
Noen som begynner å gå lei av Mandraki, Nisyros nå? Sorry folks... dere får nok holde ut en stund til. For det var faktisk en veldig okay liten by å rusle rundt i. Og jeg klarte tilogmed å slite meg opp de der kloster-trappene... men utsikten var jaggu verd det!
Og byen fortjener egentlig en mer høytflyvende og ordrik beskrivelse... får se hva det blir til. Det var iallfall en deilig dag på et deilig sted og jeg/vi dullet bare rundt og hadde det veldig bra. :-)
Opa! Er vel på tide å rusle videre... vi traff jo på både hyggelige mennesker og fredsommelige dyr.
Ikke helt heldig med sminken...
Stor bås og fin utsikt...
Og noe for den oppvoksende generasjon...
Rådhuset
Hedres den som hedres skal...
Vi tuslet rundt i nesten fire timer... ikke rart det ble mange bilder :-) Og det kommer vel fler...
Herlig, og jeg har iallfall ikke gått lei, på noen måte. Skjønn liten puse det der, og den naturlige "make-up'n" var jo aldeles sjarmerende :-* Artige hestebilder også, tydelig at den ene var helt forgapt over den flotte utsikten, ja ;D
Og vi ruslet og vi vandret... vi kikket og vi "kjek"... Mandraki vokste seg til noe aldeles bedårende. Virkelig en fin by. Godt påvirket av dagsturistene fra Kos og Rhodos, men ikke overveldende så. Det var bare godt og gå rundt og bare være i den behagelige atmosfæren. Så da havnet vi nede ved den knøttlille (og ikke altfor innbydende) "bystranden" igjen... på taverna "Nosto". Et godt sted å sitte og hvile beina mens man observerte livet rundt seg.
Et bilde av det gode liv som har blitt heftig kommentert og diskutert på Facebook :-)
Og da båten fra Rhodos arriverte ble det klart at den var innom Tilos på veien... for der dukket den finske "Pekka" opp, og Dimitra var snar med å gjemme seg i skyggen. Og han var ikke alene. Hundrevis av mennesker ruslet plutselig forbi, på jakt etter nye opplevelser.
Men det gikk fort over... butikkene fikk solgt sine souvenirer og de fleste virket å være happy med tingenes tilstand.
Vi... hadde blitt skikkelig sulten igjen, så vi fant veien tilbake til torget.
Et virkelig herlig sted å sitte. Kjølende under den stekende solen, og med akkurat passe liv og røre rundt en. Den "kjappe lunsjen" ble til et totimers måltid, med ymse av ting som dukket opp på bordet etter hvert. Er det noe som heter Fiken-trær? Men vi satt under nett, og ingenting "uvedkommende" havnet på fatet. Mye skrik og lyder fra en av sidegatene... Dimitra mente bestemt at det virket som et daghjem der. Men livet tuslet sin gang... og vi var happy og etter hvert veldig mette. Det hadde en sterk innvirkning på aktiviteten resten av dagen :-)
Og grunnen til at jeg spør om fiken-trær er at kelneren på Irini den første kvelden pekte på eget tre og sa "Fikos Normal" mens det over på Vegos ble omtalt som "Fikos Benjamin" :-)
Har faktisk hatt Fikos Benjamin som stueplante , men her i Norge kaller vi den bjørkefiken, tror jeg .
Her var det mye av det gode, og fristende, liv ja :) Var det "eventyret" på bordet som gjorde diskusjonen på FB så heftig, eller... ;D Gleder meg allerede til å rusle rundt i gatene og innta deilige måltider på torget, engang utpå sensommeren neste år ;)
Det er vel på tide å komme seg litt videre her? Jeg har jo en "milliard" bilder fra Kos som jeg også gjerne vil dele...
Men hvor var jeg da?
Åjo! Laaaang og mettende lunsj på Vegos... den førte naturligvis til en tilsvarende laaaang og purkende mesimeri. Hvoretter kvelden stort sett forsvant i et ønske om å se neste dag :-)
Nisyros begynte nesten å ligne på sånn Tilos-tipota... Bare å sitte der på terassen og nyte solen og varmen og den gode praten og en og annen nabo som også ville prate. Vi "sov" egentlig vekk hele kvelden :-)
Nissyrian kalamares....
Og så kan jeg vel forsøke å komme meg videre i denne tråden... dag to på Nisyros ble underlig nok også tilbrakt i Mandraki (stort sett). Kanskje Tilos hadde gjort oss "giddalause"?
Så her følger noen avsluttende bilder fra Nisyros.
Vi var jo forespeilet et studio like i sjøkanten, med separat sove/opphold/kjøkken etc... da vi fant stedet fant vi fort ut at det hadde større problemer enn bare "water&electricity". Første-etasjen var bare et tomt skall... gulvet brutt opp og vegger/trappe fjernet... og det så ikke ut som noen nylig aktivitet eller pågående renovering. Og det lille vi oppfattet fra utsiden antydet at studioet oppe ikke befant seg i særlig bedre tilstand.
Så her skulle vi altså bodd.
Baksiden...
Men vi fant nå både handlebutikker og tavernaer og koselige, trange gater... så vi ruslet oss gjennom dagen.
Og taverna Nostos var jo allerede utpekt som holdepunkt, så vi fant alltids hverandre igjen :-)
Og det var jo ikke fritt for at man følte et snev av misunnelse da kelneren brukte deler av sin "lunsj-pause" til å stikke utpå her og ta seg en forfriskende dukkert!
Og vi var borte på kaia for å finne ut litt mere om buss-ruter og denslags... vi måtte vel se litt mer av øyen? Der stod jo et oppmuntrende antall luksuriøse transportmidler... som alle ventet på sine respektive flokker av dagsturister fra Kos og Rhodos. Uaktuellt for oss å betale 30-40€ pro pers for å henge med. Den "lokale" bussen viste seg å være en ni-seters Transit, slitt på alle måter men heldigvis med fungerende bremser. For det var både bratt og svingete og "høyt utfor" enkelte steder oppover... og underveis fikk vi opplyst at neste buss ikke gikk før i 8-9 tiden om kvelden! Så vi ble liksom bare sittende der i ni-seteren... fikk et sving oppom Emporios og kunne nyte utsikten som ble videre og videre... og ved runding i Nikia skjedde det så kjapt at det ikke var snakk om en femminutters røykepause, engang! Så det var vår tur i den Nissyriske fjellheimen... samt opplevelsen av virkelig å være i Hellas da vi etter parkering i havnen ikke fikk betale for turen!
Alle dager har sin ende...
Før neste dag kom med utsjekk
Og ett par timers døsig venting på Dodekanisos Express som skulle ta oss videre til Kos...
Tar jeg helt feil når jeg mener å ha registrert at enkelte har begrenset sin aktivitet her på forumet pga det de oppfatter som uartig, urimelig og usaklig kritikk av "sin" øy, Kos?
Det skal ikke komme et vondt ord fra meg. Vi var der nesten en uke, så ikke så mye av øyen, men byen var en opplevelse av de sjeldne. Den frodigheten, og alle de beplantede alléer... det at allting var så flatt at tilogmed min bror kunne ha beveget seg fritt og uhemmet... den blandingen av kunst og kultur og folkeliv og "behagelighet"... jeg reiser mer enn gjerne tilbake :-)
Tror jeg har oppimot to hundre bilder å dele på... så det får vel bli litt "selv-sensur" utigjennom... men bare som en liten forsmak på det første møte med Kos by.
"Kosekroken" foran hotellet.
Utsikten fra en veranda... midt i en by... man følte seg som i en spennende jungel :-)
Det var det med å sitte på verandaen med en (ikke tynn en, men) en sterk en for å se på sjøen.
Ja hvor var den?
Absolutt nesten ingen kritikk.
:o
Apropos: Tvetydighet - sjøen var fraværende
8)
Må bare få takke for alle de koselige og fristende bildene fra Nisyros :-* Både Sisi og jeg gleder oss til å besøke den øya, og kanksje også få sett litt mer av den også ;) Men dere fikk da med dere en liten omvisningstur med lokalbussen ;D Vi får vel sjekke ut bussrutene litt nærmere, vi da....
Ellers skal jeg ikke legge ut om mine egne negative erfaringer fra Kos, annet enn at jeg prøver å unngå den så jeg kan :-\ Men fint at dere tydeligvis har helt andre erfaringer herfra, og det er jo godt å høre :) Og bildene dine skal jeg nok også kose meg med, tenker jeg ;D
Jeg greier meg også g o d t uten Kos BY ::) - men sier heller ikke nei takk til bilder :)
Quote from: Kristian on 26. Nov 14, 16:01:16
Det var det med å sitte på verandaen med en (ikke tynn en, men) en sterk en for å se på sjøen.
Ja hvor var den?
Absolutt nesten ingen kritikk.
:o
Jeg
trenger ikke hverken " en tynn en, eller en sterk en", men utsikt til HAVET vil jeg gjerne/helst ha :smile12:
- hadde nok ikke trivdes så godt i den"jungelen" nei :-[
Kjekt at noen henger med fortsatt :-) Sjøen var synlig innimellom, Kristian :-) Og tror nok at både Tilos og Nisyros er noe å glede seg til, Tjorven. Hva angår Kos, så vet jeg fint lite om øyen, bortsett fra at jeg opplevde byen som virkelig attraktiv for noen dagers daffe-liv. Jeg hadde jo hørt om en "beryktet bar-gate" som liksom skal ha vært med på å gi øyen et dårlig rykte, men den hørte ikke vi noe til verken kveld eller natt. Kun ett par grytidlige morgener var det til å oppfatte at der fantes noe slikt ... noen hundre meter unna, når dører på ulike steder ble åpnet og lukket for at folk skulle få komme seg ut :-) Lå vel omtrent i denne retningen... og det er jo litt min egen feil når jeg velger å stå opp klokken halv seks!
Vi hadde booket oss inn på Hotel Afendoulis, etter anbefalinger her på forumet, og de anbefalingene vil jeg gjerne være med på å bringe videre. Skikkelig fint sted, med kjempegod frokost, hyggelige verter, "landlige omgivelser" midt i en "storby", trivelige gjester også (av det gjentagende slaget), relativt kort vei inn til havn og "sentrum", kort vei til trivelige tavernaer og supermarked... alt i alt et sted jeg gjerne velger å bo en annen gang.
Dodekanisos Express brakte oss over på femti minutter, til den doble prisen av BS mellom Tilos og Nisyros. Vi ankom midt i stekende middagshete, med kun en munter mail fra verten Alexis om at hvis vi ville bli hentet i havnen så var det bare å ringe. Mailen inneholdt ikke noe telefonnummer... :-)
Det var skikkelig varmt! Jeg krøp meg fortest mulig inn i skyggen under borgen, og vurderte jo selvfølgelig taxi videre. To ting forhindret det... ikke en taxi i mils omkrets og Dimitra's sterke vilje og ukuelige pågangsmot (bokstavelig talt!). Vi hadde jo googlet stedet på forhånd og visste sånn ca retningen i lendet, så det ble til at vi gikk det strekket. Ikke noe man tar sin død av, men i noenogtredve graders varme blir det jo til at man tar det litt rolig. Dessuten blir man svett og tørst :-)
Men ettpar spørsmål senere var vi der altså. Dimitra hadde jo besøkt byen før... jeg rakk iallfall å få et begynnende positivt inntrykk.
Mere utsikt fra verandaen... joda, det var til å bli riktig fornøyd av!
Det så veldig grønt og fint ut rundt bostedet
Noen flere bilder fra Kos by... her kommer til å bli veldig mye gater og trær :-)
Og Tyrkia lå jo ikke så langt unna...
Jeg syns faktisk at Kos by var et veldig fint og tiltrekkende sted...
Og så var det jo dette da....
Noen bilder fra borgen....
Og så noen flere bilder fra havn og gater og sånn... som sagt, her blir mye trær og gater :-) Kanskje derfor vi trivdes så godt? Livet var avslappende og omgivelsene rolige og ingenting var så viktig at det gjorde noe. Et helt okay sted å lade batteriene....
Flotte bilder, Anders!😊
Så mange flotte bilder, Anders!!
Ser ut som lyktestolpene i Kos by er klar for jula ;)
Du får også et stort samlet LIKER for ord og bilder. :hjerte34:
Takk for det, karri. Hyggelig hvis noen henger med og muntres av bildene. Det ble ikke så mye skriving... har gjentatt meg selv litt for ofte, fant jeg ut, så jeg bare knipset og opplevde og prøvde å skape grunnlag for fremtidige ord... men kan iallfall gjenta meg selv her: Kos by var fin!
Og hotel Afendoulis hadde absolutt sine fine sider... mange som likte å sitte foran inngangen både til frokost og "night-caps"...
Innenfor var det også stilig og gjennomført og avslappet... man gikk i kjøleskapet på kjøkkenet og hentet seg en øl (eller brus) og så skrev man det på listen. Snakk om tillit til sine gjester!
Og så var det jo monster-katten BouBou... "the last remaining caTTELLEphant" iflg verten :-) Tror ikke jeg har sett noen større...
Jo... jeg har noen ord jeg har lyst til å skrive om Kos. Eller iallfall den lille biten av Kos jeg opplevde. Jeg aner ikke hvor jeg har fått mine tanker og denslags fra.... kanskje litt for mange "syden-kataloger" og rykter om "party-party"? Slik jeg opplevde byen i en liten uke, så stemte det overhodet ikke. Jeg rett og slett LIKTE de litt brede og åpne gatene... og jeg falt helt i staver over alle trærne og beplantningen. Mulig andre har noen dårlige erfaringer derifra, men det er første gang jeg har opplevd at en privatmann inviterer hele byen på bursdags-selskap (riktignok var han en ung og selskapslysten og særdeles vellykket businessmann, men dog...)... der var mat og drikke fritt tilgjengelig for alle som kunne krype og gå! Og slik jeg så han så var han slett ikke noen fremtidig politiker på jakt etter vennskaps-stemmer. Han ville bare at folk skulle ha det gøy og være med på å feire bursdagen hans?
Ellers... så var det jo den nesten sjokkerende respekten for syklistene! Der var utbygget enorme lengder av sykkel"stier" i gatene hvor biler normalt turer frem på heller ubehøvlet vis... men nåde den som prøvde seg der i byen! Sykler og lykkelige mennesker var nesten hovedbildet?
Og den beryktede "bar-gaten"? Tjah... er ikke riktig sikker, men jeg tror det var den vi så. I dagslys var den like fredelig som Getsemane, og om natten var det antagelig relativ streng justis. For den plaget oss overhodet ikke. Mindre enn hundre meter? Var iallfall ren og pen om dagen og ikke noe å skjemmes over?
Havnen... med sine faste og sine gjester... o la la... deilig sted å sitte og studere. Visstnok ligger det noen sånne hotell-kolosser på motsatt side av der vi bodde, men vi la ikke så mye merke til det? Correct me if I'm wrong, men heretter skal man ha relativt gode argumenter for å overbevise meg om at jeg ikke vil tilbake!
Fint å få noen slike betraktninger, Anders.
Kjekt å høre, kaka... hadde nok blitt noen flere og mer "dyptpløyende" hvis jeg bare hadde vært mer flittig med notisblokken. Men sånn ble det nå denne gangen. Håper jo at bilder og noen forklaringer kan gi folk en opplevelse. Vi "Kos"te oss, bokstavelig talt :-) Og regner vel med at de som kikker innom tråden har fått med seg etterhvert at jeg ikke er noen ihuga solsengligger :-) Så den biten var ikke viktig i det hele tatt... mye kjekkere å gå på baksiden og se hvordan dagliglivet fungerte.
Tavernaen tversover gaten for hotellet serverte veldig okay mat, men pga en kelner/servitør med ADHD i n'te potens når det gjaldt å skulle imponere gjester, så ble det med ett besøk. Vi gikk ikke sultne av den grunn...
I det hele tatt fant vi at tempoet var rolig og avslappet og litt opp til oss selv. Veldig okay det... folk satt i parker og leste bøker, mødre med barnevogner møttes på skyggefulle steder... husene var fine og velstelte og alt i alt tiltrekkende. De hoteller med basseng/private områder vi passerte hadde høye skjermer mot gater og omgivelser, så verken gjester eller passerende ble genert :-)
Prisnivået var ikke spesielt "turist-drevet" heller... mere normalt vil jeg si? Og fruen fant sine nye solbriller etter anbefaling fra damen i butikken. De kostet halvparten av det de på utsiden kostet... :-)
Muligens hadde roen en sammenheng med at dere var sent ute?
:-X
Jeg må innrømme at Kos by (og dine beskrivelser) kjennes mye mer attraktiv enn jeg noen gang selv har opplevd byen ::) Meget tiltalende bilder, spesielt de fra borgen ;D Og det viktigste her er jo hvordan dere opplevde Kos :-* Bosted har også mye å si, og hotellet deres, og omgivelsene, virka veldig koselig :)
Jeg får vel komme meg litt videre her... har levd litt i "skoddeheimen" i det siste, så derfor lite aktivitet. Men her er iallfall noen flere bilder fra Kos by. Den hadde absolutt sine spennende sider...
Veldig okay å bare daffe rundt med kamera og bare oppleve det man opplevde... se det man så... uten å vite noe eller være "på jakt" etter noe...
I dag er det såpass kaldt her at lengselen mot sol og varme nesten tar overhånd :-) Så da kan jeg vel mimre litt mer?
Har de ikke tenkt å åpne snart...?
Og selvfølgelig måtte vi jo opp og kikke på det som vel er Kos sin mest berømte severdighet? Asklepion. Etter hva jeg har fått med meg så skal det ha eksistert oppimot 300 ulike "aklepions" rundtom i Hellas... en blanding av tempel og sykehus :-) Hvor Asklepios, guden for medisin og helbredelse, ble vist den rette ærbødighet og tilbedelse mens man ventet på å bli kvitt en eller annen plage. De var tidlig ute med det meste, grekerne... viktigheten av frisk luft, rent vann, personlig hygiene, isolasjon av smittebærende... Kos sitt Asklepion hadde iallfall en praktfull beliggenhet med storslagen utsikt. De tre ulike "platåene" skal visstnok også ha noe med hvordan "pasienter" ble holdt adskilt fra hverandre utifra deres tilstand. Fint var der iallfall, og til tross for den kollossale heten så var det mange skyggefulle steder under store trær. Og turen opp og ned i et sånt elektrisk "Disneyland-tog" var en opplevelse i seg selv :-)
Utsikten var jo slik at man hadde lyst til å bli syk på tredje nivå (håper det ikke var siste "nivå")
Litt mere fra Asklepion....
Før vi var tilbake i byen igjen....
Og nå er det vel kanskje noen som begynner å bli litt lei av hele Kos by? Men de får heller se en annen vei... har fortsatt en liten bunke å dele. Nå har det jo blitt såpass at jeg vel står i fare for å dobbelt-poste noen... men det får dere bære over med. Jeg LIKTE Kos by....
Ikke lei, nei. Kos var 'transfer'-sted for lenge siden. I og for seg også nå. Noen ganger som 'fluktmulighet' fra tøff hverdag. Men først etter å ha bodd hos Alexis fikk jeg sansen for øya og byen. Han bød på kunnskapene sine, har en stor kjærlighet til historie og stedet. Afendoulis ligger jo på 'feil' side, hvis en jakter på sånt som skjer i bargata.
Afendoulis lå på helt rett side for meg... :-)
Vakre trær blir jeg ikke lei av :)
Og dem var det en overveldende mengde av der i Kos by. Så her kommer en liten dose trær til... :-) Å se bilder er jo en ting, men det å være der i den overveldende varmen og "behageligheten" og kunne rusle rundt i litt sol og litt skygge og føle at træne liksom hørte til der... det må jo bare oppleves. Jeg aner ikke hva de het eller hvor de kom fra, men behagelige var de... :-)
Skulle gjerne ruslet under de trærne nå,i stedet for i regn,regn,regn her hjemme... Ordentlige lengtebilder,dette, Anders ;)
Veldig glad for at noen henger med. Hadde jo liksom en sånn "uhorvelig mengde" bilder av gater og trær (med tilhørende rekker av parkerte biler) at jeg var litt redd for å gjøre for mye av det. Blir en liten temaendring ved neste post :-)
Skikkelig gøy å følge med på ferden på Kos, har ikke vært der siden -89!!
For midt inni denne byen, som ellers virket å være så "ung og moderne" og "by-planlagt"... så ramlet jeg og mitt kamera over noen bevis for at her hadde det bodd folk før...
Fortsetter med noen flere bilder fra Kos by. Blir visst aldri tom, den der mappen :-)