:bye: :blomst3: Hei, Hei! Det er lenge siden jeg har vært aktiv her på "Forumet". men jeg har tittet innom nå og da og frydet meg over bilder og skildringer av turer både til kjente og mer fremmede steder. Takk til alle dere som deler på både den ene og andre måten. :kd66:
Nå har sola snudd og vi går mot lysere og lysere tider. Noen av oss er så heldige at vi kan se fram til nye turer og vi er blant dem. Lysten til å kjøre rundt på Fastlandet er stor, men forholdene ligger ikke helt til rette for det, så da blir det 2 x Kardamili i år også. Kjent og kjært og trygt.
:) I dag er det akkurat 3 måneder til den første turen og det er tid for å mimre litt. ::) Så hvorfor ikke gjøre det sammen med dere andre. :D
:winking: Vi hadde to fine turer vår og sensommer. Nå kommer litt av det vårturen bød på.
Vi var heldige og hadde hele 5 uker til rådighet og god tid både til å kose oss hjemme og til å reise rundt.
Her kommer først noen utsiktbilder over Kardamili og området rundt og så noen glimt fra Pierides.
Vi ser ned mot Ritsastranda
Pierides - "hjemmet" vårt
Denne gangen bodde vi i to-roms leiligheten i 2.etasje. Vinduet lengst til venstre er soverommet og ved siden av badet. Foran blomstrer Judastreet med vakre dyprosa blomster.
:99wywy: Det er alltid godt å komme fram etter en lang dag underveis og velkomsten på Pierides er hjertelig. Her er det både klemmer og velkomstmåltid og selvfølgelig en god pratestund med Anna. Vi kjenner det langt inn. Det er godt å være tilbake og her skal vi være i hele 5 uker. Ingen grunn til å stresse. Koffertene pakkes ut. Hver ting har sin faste plass. Vi har jo bodd her før. ;D Etter en strekk på sofaen, er det tid for å rusle en liten tur ned i "Gata". Er noe forandret? Tar oss litt å drikke og rusler hjemover. Slik går de to - tre første dagene. :hfjjk:
Vardia ligger vakkert til på toppen og den vakre steinmuren, trappene og husene forteller om et flott håndverk og en arbeidsinnsats, som sikkert har tatt tid og krefter.
Det er frodig og vakkert på denne tiden. Det bugner av sitrusfrukt. Andre trær står i blomst og noen har allerede fått små frukter.
Inni mellom beskjæring av oliventrær og klipping av grønt under trærne og annet arbeid, tar Anna seg tid til kjøkkenhagen sin. Vi håper at det blir god grøde.
Vi forlater det helt nære og går ned mot sentrum. I enden ser vi Patriarcheas. Et kjært hotell for mange av oss norske.
Flott åpning av fjorårets vårtur, gleder meg til å følge dere vidre🤗
Fantastiske farger du får fram på noen utrulige bilder.
:D Takk for koselige tilbakemeldinger! :D
Vi fortsetter med noen glimt fra turen ned mot sentrum.
Paradisfuglblomst.
Granatepleblomst
Bitte, bitte små granatepler
:bye: Da forlater vi Kardamili for en stund og tar en snartur til Kalamata. Det er alltid koselig med en tur til Kalamta. Rusle litt i den gamle bydelen, nedover gågata, shoppe litt og slappe av på en av de mange kafeene. Men det aller viktigste denne gangen var å få kjøpt oss nye hatter.
8) Det var noen år siden Sverre hadde kjøpt den hatten som nesten har blitt hans kjennemerke her nede. Det er ikke få ganger i løpet av årene han har hørt:"Du må da være mannen med hatten!" Vel jeg får vel ta på meg noe av "skylden" som har lagt inn så mange bilder av han med hatten, men så sitter den også på hodet hans titt og ofte. Så det var vel ikke så rart at han trengte en ny. Hva med den gamle, kjære. Jo, det forteller bildene. :smile12:
Innkjøpet gikk greit og nostalgiske som vi (kanskje helst jeg) er, så måtte vi ta bilde på samme krakken som sist. Kanskje ikke bare derfor, men fordi vi har ikke koselig minne fra den gang.
Sverre satt på krakken og følte litt på hvordan det var å ha hatt på hodet. (Han hadde riktignok hatt i sine yngre år, men det er leeeeeeeenge siden det). :D Da kommer en eldre mann, det er vel mer riktig å kalle han herre, han bøyer seg lett ned til Sverre, letter litt på hatten hans, smiler, stryker han på kinnet, "ne, ne", smiler litt til og rusler videre. :D
Det er et rikt utvalg både inne og ute. Tror han ble fornøyd.
Men det var ikke bare han som gikk til nyanskaffelse
Den gang da og
nå.
Tenk at en så fin hatt, kan bli slik som neste bildet viser.
Men så har den vært med på mange turer rundt omkring
Takk for langt og trofast vennskap
Farvel
Så deilig og drømme seg litt bort i dine flotte blomster og naturbilder. Nydelig sted ser det ut som :)
Hatten hadde nok gjort jobben sin den ja og fortjente og bli byttet ut med en ny utgave ;D
Herlige bilder. Nå har jeg fulgt dere fra Pierides til Kalamata. Gjett om jeg skal følge dere videre på turen til Delfi? Gleder meg til fortsettelsen......:)
Alltid vondt å kvitte seg med den gamle hatten, men den nye var fin.
Vi gleder oss til å følge dere videre.
Den samme butikken endrer litt på utvalget om høsten og om vinteren!!! :D
:winking: Takk for trivelige hilsener. :D
Magnolia: Vi hadde ønsket oss en tur på den andre siden av Korintbukta og spesielt til Delfi lenge og da du fortalte om deres tur for noen år siden, ble fristelsen enda større.
:hfjjk: Etter noen rolige dager i Kardamili, begynte vi å kjenne på rastløsheten og lysten til å komme litt rundt. I løpet av av feriene i Kardamili har vi farta mye rundt på Peloponnes og sett og opplevd mye vakkert og interessant. Vi har mange gode minner og noen steder har vi vært flere ganger. Nå var det tid for å krysse kanalen å komme over på fastlandet.
:D Vi liker å starte tidlig når vi skal på tur og klokka viste 06.30 da vi satte oss i bilen. Vi valgte å kjøre via Sparta, selv om det er litt lengre enn motorveien. Det er godt med litt variasjon. Naturen er spesielt vakker på denne tiden av året og åssidene er dekket med alle typer vekster og gir et spill av grønne sjatteringer i spedd markblomster i mangfoldige farger. Noen steder er det som store tepper enten det er i rosa, hvitt eller gult. Valmuene er med sin vakre røde farge er som fargeklatter inni mellom de andre. Judastrærne gir et vakkert spill med sine dypt rosa blomster, andre trær er kledd i hvitt og danner en fin kontrast til disse. Frukttrærne lyser vakkert opp der de står i klynger eller på rekke og rad og inni mellom det hele er det små og litt større vekster med gule blomster. Disse er som et gjenskinn av sola. Det er som om naturen smiler mot oss og vi kan ikke bli noe annet enn glade der vi passeren det ene stedet vakrere enn det andre. Ja, så må jeg ikke glemme appelsinene. Det bugner av både frukt og blomster på denne tiden. De vakre Taygetosfjellene danner en fin ramme rundt det hele med litt snø på toppene. Tripolisletta lå der vakker med sitt lappeteppe av forskjellige åkerbruk.
Så dukker Tripoli opp og vi kommer ut på motorveien. :D
8) Det går fort unna og det er behagelig å kjøre på denne flotte veien, som også har lite trafikk. Så var vi der, i Akro Korint - Gamle Korint. Vi kjente oss godt igjen fra sist vi var der våren 2010.
Taygetosfjellene
Vi fant oss et koselig, ganske nytt kryp inn her.
Deilig frokost av, for det meste egen produserte råvarer. Kommer gjerne igjen.
:hfjjk: Det var fint å se igjen Ancient Corint eller som jeg pleier å si, Gamle Korint og restene av det som i antikken var en av datidens mektigste byer. Man har funnet ut at det har vært bosetning i området helt tilbake til steinalderen(rundt 6000 f,Kr) Byen har gjennom tidene hat en broket historie. Den er blitt ødelagt og bygget opp igjen flere ganger. I år 146 f.Kr beleiret romerne byen og satte den i brann etter at alle menn var drept og kvinner og barn var blitt solt som slaver. I år 44 f. Kr ble den på nytt grunnlagt av Julius Cæsar. Den ble sete for det sørlige Hellas - Akhaia. Byen ble igjen en mektig by og kjent for sin velstand, luksus, umoral og lastefulle vaner. Befolkningen var sammensatt og bestod både av romere, grekere og jøder. :)
Den ligger / lå vakkert ved foten av Akro Korint. På en liten høyde nærmest midt i byen ser vi restene av det mektige templet, bygget til ære for Apollon. Det må ha gjort inntrykk både med sin enorme størrelse og vakre utsmykking.
:D Da vi går oppover det som var hovedveien inntil byen, prøver jeg å forestille meg hvilket syn som man ble møtt med, enten man kom ridende eller gående oppover den brede, marmorbelagte hovedgata. Her var det var det rennesteiner, fortau og vakre bygninger på begge sider. På den ene siden var det handelsboder og på den andre siden den vakkert utsmyggede Perieme fontenen. Her rant det alltid friskt vann.
:D Vi kommer opp til den vakre plassen, som var byens viktigste møtested. Her var det blant annet flere handelsboder og verksteder for alle typer håndverkere, små templer, forskjellige kontorer og Bemaen - dommersetet.
:D I følge Apostlenes gjerninger skal Paulus ha oppholdt seg i Korint i 18 måneder. Og det var her på byens torg foran Bemaen han ble ført fram for dommeren av de jødiske lederne, som anklaget han for å forføre folket. Det var til menigheten her i Korint han skrev noe av det mest kjente og leste i hele Bibelen, "Kjærlighetens høysang".
Vi tok oss god tid. Vandret rundt, prøvde å forestille oss hvordan det hele hadde vært og sugde inn inntrykk.
8) Etter noen timer kjente vi at det var nok og magen begynte å melde sitt behov. Etter å ha spist oss gode og mette på en av byens tavernaer, var det tid for å tenke på overnatting. Mens vi satt der å snakket om hva vi skulle gjøre, kommer tavernaverten bort til oss. Om vi ønsket et sted å sove? Joda!? Han hadde et nytt og rimelig tilbud. Vi takket ja til å se det og det var ingen tvil, her skulle vi gjerne bo. Både sentralt, nytt og ikke verst pris. 50 euro med frokost for begge.
Så er det bildene. Jeg har lagt ved noen illustrasjoner, som jeg har tatt fra en guidebok vi kjøpte sist gang og som jeg brukte i tråden jeg lagde om den turen (våren 2010). Tenker det er artig å se hvordan man tenker seg at det har vært.
Lekhaiongaten. Akro Korint i bakgrunn.
Apollontemplet slik man tenker seg at det kan ha sett ut
En liten fråga bara. Kärlekens Höga visa (sv. Höga Visan) skrevs den verkligen av Paulus? Den har tillskrivits Salomo, men har t.o.m. ansetts komma från de gamla sumererna eller egyptierna, enligt nutida bibelforskning... I övrigt en kul beskrivning av det gamla Korinth, med kartor över området. Jag ser fram emot flera brev!
Hei bengalow!
Du lurer på om det er rett at "Kjærlighetens høysang" kan tilskrives Paulus. Jeg har aldri hørt noe annet. Den er en del av hans 1. brev til menigheten i Korint (kapitell 13.)og en del av den undervisningen han tar for seg om livet i menigheten. I den nyeste norske bibel oversettelsen kalles dette kapitellet for "Kjærlighetens vei".
Salomo tilskrives "Salomos høysang. Om dette er rett, er man ikke enige om. "Salomos høysang" har visse likets trekk med tekster som har sin rot i den sumeriske fruktbarhetskulten. så kan man igjen drøfte hvordan dette stemmer overens med det bibelske synet på fruktbarhetskulter. Uansett så er både Paulus beskrivelse av kjærligheten og Salomos høysang vakker lesing med dybder.
:)Takk, bengalow for hyggelig hilsen og det kommer snart mer. Synes det er fint å kunne dele og få tilbakemeldinger. ;D
Ah, då förstår jag. I Bibeln finns det "Höga Visan" som en egen bok. Det var den jag trodde du menade. Tack för svaret.
:) Vi fortsetter å vandre rundt i den gamle byen. :)
Bygningen i forgrunn er rester av Bemaen.
Det var her jødene stilte Paulus framfor Gallio som var guvernør i Akaia. De anklaget han for å overtale folket til å dyrke Gud på en måte sopm var i strid med loven. Gallio svarte på følgende måte:"Hadde det deid seg om en forbrytelse eller kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker." så jaget han dem bort fra retten. Alle grep fatt i synagogeforstanderen, Sostenes, og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
Et lite eksempel på hvordan bygningene var kledd i marmor.
Minnestein for Paulus
Fra 2.Korinterbrev 4,17:"De trengsler vi nå må bære er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye men det usynlige. "
Perieme fontenen slik man antar at den så ut
:45fjj: Før vi forlater Korint og krysser Korintbukta ved Rio, tar en rask titt innom det arkeologiske museet.
Både de enorme statuene med alle sine detaljer og den løvtynne keramikken og glasskunsten imponerer.
Zeus
Til venstre: Keiser Augustus og ved siden av ham barnebarnet Gaius Cæsar.
Keiser Nero
Mosaikk fra en romersk villa. I midten ser vi Dionysos.
Fra den jødiske synagogen
FOR noen BILDER du viser 🤗😍
Gleder meg til du "presenterer" Delfi og Galaxidi 👍
Så flotte bilder og historier og kunnskap som følger med.
Tusen takk 😀
Tusen takk for nok en flott tråd, Katherina! :)
:bye: Takk for koselige hilsener nok en gang.
Etter en deilig gresk frokost med bare hjemmelagede produkter, var det tid for å fortsette ferden.
Vi valgte å kjøre utenom motorveien. Vi gjør ofte det for å få sett litt mer av det området vi er i, enn det man får når man bare suser avgårde på motorveien. Veien gikk gjennom flere små byer. Det bar preg av å være et fruktbart med dyrking av alle typer vegetasjon. Blant annet appelsiner og druer. Det var fint å kjøre her og vi var glade for at vi hadde valgt denne veien. Etter noen mil, førte veien opp mot motorveien. Vi var enige om at det var greit nok. Da kunne vi koste på litt. Trodde vi! Men nei! Vi hadde ikke før kommet i gang på motorveien, så var det skiltet med nedsatt tempo og smal vei. Veiarbeid, selvfølgelig. Her ble det bygget ny vei og det er jo bra, men jeg må innrømme at vi ble litt (kanskje ikke bare litt) utålmodige der det sneglet seg av gårde mil etter mil mot Patra. ENDELIG: Rio! Der var brua. Så stor! Et flott byggverk. :D
Et vakkert syn! Det var en god følelse å kjøre opp på brua å vite at vi skulle over på den andre siden. Vi hadde havet på den ene siden og bukta og lengre inn kanalen. Så var vi der. Nå kunne vi slappe av dagens mål var Galaxidi og lunsjstoppet var planlagt i Nafpakto. Her tenkte vi å ta oss god tid og spise en god lunsj, ikke bare en vanlig "Lauvstadlunsj" i en eller annen park. :)
Vi hadde lest at Nafpakto var en pen by med en avslappende atmosfære. I omtalen stod det at den var en av de mest pittoreske byene i Hellas. Den har en sjarmerende liten havn og på toppen troner en gammel Venetsiansk borg og herfra var det flott utsikt mot bukta og over mot Peloponnes. En tur opp dit skulle vi av sette tid til. Borgen skulle være godt bevart og en av de vakreste i Hellas. Den påbegynt allerede rundt år 455 f.Kr og hadde beskyttet byens innbyggere i flere av krigene som hadde funnet sted i området. Blant annet under et stort sjøslag i 1571.
Landskapet var frodig og de små byene vi passerte var koselige med pene hus og nydelige hager. Langs hele veien lå den glitrende, blå Korintbukta, som viste seg fra sin beste side denne dagen. Så dukket Nafpakto opp. Men hva var dette? Her var det liv!!! og ikke bare liv, men også en tett trafikk. Hadde vi trodd at vi skulle komme til en litt søvnig kystby, så måtte vi tro om igjen. ??? Det var bare å følge strømmen av biler og enda mer, mye mer tohjulinger. "Oj, der gikk veien opp til borgen!" Ja, det får bli en annen gang. Nå var det viktigst å komme seg gjennom den trange byen og å finne en parkeringsplass. "Se der!" Ut fra et forsamlingshus kom mange mennesker i nasjonaldrakter. "Hva skjer'a?" Helt på utkanten av byen fant vi en parkeringsplass og nedenfor den en lang strand. Hva med lunsjen? jo, den ble på Lauvstad vis. Vi bretta ut duken og nøt måltidet. På spaserturen inn til byen og ned til den lille havna, var vi glade for at vi hadde valgt den løsningen. Det yret av folk overalt. Rasten i Nafpakto ble annerledes enn ventet, men byen er absolutt verd ett nytt besøk.
Enden av brua ved Rio (Patra)
Enden av brua ved Antirrio
Ja, där kan se vad som skiljer "tro och verklighet". Jag upplevde aldrig Nafpaktos som stökig, fast trafiken var intensiv på den smala huvudgatan och strandvägen. Men en sömnig landsby har det sällan varit. Framför allt är det väldigt många grekiska turister där. Det ger en visst prägel, som skiljer sig från vanliga turistställen. Vi njöt av staden och dess liv, och stannade en eller två dagar extra. När vi sedan kom till Patras, så ville vi tillbaka...
Moro å følge dere på turen! Hyggelig gjensyn med Nafpaktos :) Vi havnet midt i bryllupsfeiring, med bil-og motorsykkelkortesje tuuutende gjennom byen ;)
Den brua er så utrulig vakker.
:) Hei bengalow: Vi fikk inntrykk at det var en spesiell feiring eller en eller et eller annet som dro folk til byen den dagen.Det var smekk fullt og et herlig yrende liv overalt. Dette var i begynnelsen av mai og utenom gresk påske eller annen ferie. Ønsket egentlig bare å uttrykke litt av vår tanke om at det ikke alltid går som man planlegger eller tror og da er det bare å finne på noe annet. Mens jeg skriver kommentaren til bildet av Botsaris tower, forstår jeg sammenhengen. Det var trolig i forbindelse med frigjøringen av byen fra tyrkerne, som nettopp fant sted 18. april. Vi var der søndag 17.april! :D
:winking: Vi ser litt mer på denne sjarmerende byen.
Fra den lille havna. Botsaris tower. Det vestlige tårnet ble bygget av venesianere i det 15.århundre og det østlige av tyrkere i det 16.århundre.
Det var først residens for den tyrkiske guvernøren i Nafpakto. Etter frigjøringen av byen 18.april 1829 kjøpte general Notis Botsaris tårnet.
Hvorfor statue av den spanske middelalderforfatteren Cervante her i Nafpakto? Han med Don Quixote. Cervante var 23 år da han tjenestegjorde i det spanske infanteriet og deltok i slaget ved Lepanto i 1571. Dette slaget førte til at at den tyrkiske flåten led nederlag.
Cervante ble syk og fikk høy feber mens han deltok i krigføringen. Han skal ha uttalt at han heller ville dø for konge og fedreland enn å gjemme seg under teppet. Under slaget ble han truffet av tre skudd. To i brystet og ett i venstre arm. Dette medførte at han måtte amputere armen. Cervante skal ha sagt at han mistet venstre arm, slik at han kunne gi ære til den høyre. Han tenkte da på sitt forfatterskap.
Nafpakto har lange strender på hver side. Om sommeren vrimler det nok av badende her. Det var enda litt tidlig for badesesongen.
Lengre ut kan vi skimte Rio brigde.
Flott tråd, Katherina, som er spennende å følge med på! Når ble forresten Rio-broen bygget. Da vi var der i 1994 mener jeg at vi tok ferge over. Mulig det at det ikke var akkurat samme stedet.....
:D Angående Rio brigde, som virkelig er et fantastisk byggverk. Brua ble påbegynt i 1998 og åpnet 7.august 2004. en uke før sommer OL i Athen. Den første som krysset brua var fakkelbærer Otta Rehhagel. Brua er 2880 meter lang og er en av verdens lengste kabelbruer og den lengste hengebrua. Så dette er ikke en hvilken som helst bru. Det går også an å ta ferje over fortsatt. Hadde vært artig å se brua fra den vinkelen. :)
:bye:Turen videre fortsatt i et vakkert og frodig landskap. Vi skimtet fjellene på Peloponnes siden og Rio brua ble fjernere og fjernere.
:sol:Med det samme vi kom inn i Galaxidi kjente vi at dette var et sted vi kunne trives. Byen ligger vakkert til nede ved Korintbukta. Vi hadde lest at det var en kystby med rik sjøfartshistorie. Selve byen ligger på en liten høyde med en havn på hver side. Vi kom inn der byens småbåthavn er anlagt. Små tavernaer og kaffebarer lå på rekke og rad og i havna la det noen seilbåter. På den andre siden av den lille havna stakk det ut en tange med pinjeskog. Et fint turområde så det ut til å være. Det var tydelig at dette var et populært turmål for lokalbefolkningen. Det var en deilig stemning. Rundt bordene på tavernaene gikk praten livlig, mens andre spaserte langs kaikanten eller nede ved den lille stranda. For oss var det kaffetid. Vi la merke til et skilt som fortalte at det var mulighet for overnatting her. Skulle vi bo her? Tja? Kanskje ikke akkurat det vi ønsket, men en mulighet. Vi ruslet litt rundt langs bukta og kom på baksiden av byen og ned til den andre havna. Vi fant fort et sted som passet. Et lite hotell med utsikt mot bukta og landskapet på den andre siden. ;D
Når vi først var en tur i Galaxidi, måtte vi jo oss litt om. Først tangen med pinjeskogen. Vi kjørte så langt ut vi kunne komme. Det var nydelig her ute. Vi ruslet rundt. "Vi søkte skogens ro". Deilig natur og gode dufter av pinje og andre vekster. På en liten plass var det satt opp et monument av sjømannskonen og hennes barn. De skuer ut mot havet. "Kommer min kjære, kommer far snart hjem?" Det fikk oss til å tenke på et liknende som står i vårt hjemmeområde, Tjøme. Det er mange slike monumenter reist i takknemlighet til de sjøfarende og deres familier. Mange ble enker og farløse. Ja, de fortjener en varig takk og å bli æret for sin tapperhet og innsats.
Uten for hotellet vårt. Vi bodde i andre etasje. Det midtre rommet.
:45fjj:
Etter en rusle tur rundt i gater og smug og opp til toppen der kirka lå, kjente vi at det fikk være nok for denne dagen. Fra balkongen kunne vi se en liten taverna. Det fikk bli middagsstedet denne kvelden. Det viste seg å være et godt valg. Mens vi koste oss med en deilige maten, slo av en prat med den trivelige vertinnen, farget kveldssola på bygningene på den andre siden vakkert og etter hvert gikk dagslyset over til skumring og mørket senket seg.
Joda, vi koser oss!
Tusen takk, Katherina😊
Veldig moro å få en forsmak på Galaxidi og Nafpaktos gjennom informative innlegg og flotte bilder😍
Vi gleder oss ikke m i n d r e nå👍
Faktisk så har vi booket samme bosted som dere og, Pension Xirolakas😊
:sol: Hei filhellener! Takk for koselig hilsen. Ja, dere kan glede dere til ferie i dette området og til å bo Pension Xirolakas! I dagboka mi har jeg skrevet:"Også her fikk vi deilig hjemmelaget frokost av for det meste, egne produkter. Absolutt et sted vi kan bo på nytt." :)
Det begynte å kveldes og tid for å gå til ro. Vi var gledet oss til å kjøre videre og var spente på hva Delfi hadde å by på. :)
Morgendagens rute studeres.
kalinychta - God natt!
:hello43: Etter en deilig frokost, var det tid for å pakke inn i bilen og starte på turen over mot Itea og opp i fjellet til Delfi. I dag skulle vi hilse på oraklet! ;)
Jeg skulle gjerne ha lagt inn et kart som fortalte tydelig hvor vi kjørte og har søkt på nettet, men jeg fant ikke noe som jeg syntes var tydelig nok. Men jeg har lagt inn et lite utsnitt. Omtrent midt på kartet ser dere Galaxidi og Itea. Delfi ligger litt nord for Itea.
På vei mot Itea passerte vi et område med gruvedrift. Hele landskapet var farget brunt og beplantning og alt annet var dekket av et fint, brunt støv. På sjøen lå det et par skip. Hva var dette? Det viste seg å være bauxitegruve. Etter opplysninger jeg har funnet på nettet er dette en av de største bauxite produsentene i Hellas og Europa.
Til å være en liten by, er det mange hoteller i Itea og området rundt. Det har selvfølgelig sin forklaring i at mange turister som skal besøke Delfi overnatter her. Cruiseskip med turister til Delfi legger også til i havna her.
Vi forlot kysten og kom gradvis høyere. Utsikten var fantastisk. Her måtte vi stoppe. Bortsett fra en og annen passerende bil, var det stille rundt oss. En fin morgen. Fuglene sang og sannelig hørte vi gjøken også. Vi så ned mot ei stor slette, som var omkranset av vakre fjell. Vi så ned mot Itea og lengre bak kunne vi skimte Galaxidi. Enda lengre unna var fjellene på Peloponnes. Noen få topper var det fortsatt litt snø på.
Morgenstund i Galaxidi
Quote from: Katherina on 01. Feb 17, 22:39:38
:hello43: Etter en deilig frokost, var det tid for å pakke inn i bilen og starte på turen over mot Itea og opp i fjellet til Delfi. I dag skulle vi hilse på oraklet! ;)
Jeg skulle gjerne ha lagt inn et kart som fortalte tydelig hvor vi kjørte og har søkt på nettet, men jeg fant ikke noe som jeg syntes var tydelig nok. Men jeg har lagt inn et lite utsnitt. Omtrent midt på kartet ser dere Galaxidi og Itea. Delfi ligger litt nord for Itea.
På vei mot Itea passerte vi et område med gruvedrift. Hele landskapet var farget brunt og beplantning og alt annet var dekket av et fint, brunt støv. På sjøen lå det et par skip. Hva var dette? Det viste seg å være bauxitegruve. Etter opplysninger jeg har funnet på nettet er dette en av de største bauxite produsentene i Hellas og Europa.
Til å være en liten by, er det mange hoteller i Itea og området rundt. Det har selvfølgelig sin forklaring i at mange turister som skal besøke Delfi overnatter her. Cruiseskip med turister til Delfi legger også til i havna her.
Vi forlot kysten og kom gradvis høyere. Utsikten var fantastisk. Her måtte vi stoppe. Bortsett fra en og annen passerende bil, var det stille rundt oss. En fin morgen. Fuglene sang og sannelig hørte vi gjøken også. Vi så ned mot ei stor slette, som var omkranset av vakre fjell. Vi så ned mot Itea og lengre bak kunne vi skimte Galaxidi. Enda lengre unna var fjellene på Peloponnes. Noen få topper var det fortsatt litt snø på.
Hyggelig gjensyn med dette området.
Det vi ser på det tredje bildet er "The Olive Ocean", et svært område med oliven som skal være det eldste olivenområdet i Europa.
Da vi var på vår lange bobiltur gjennom Europa i fjor sto vi på Delfi Camping og hadde nøyaktig samme utsikt som på det tredje bildet:
:) Hei Kritios! Takk for hyggelig hilsen og artig opplysning om "The Olive Ocean", som skal være det eldste olivenområdet i Europa. Ikke en hvilken som helst utsikt, skjønner jeg. Det må ha vært en fantastisk opplevelse å reise gjennom Europa med bobil. Har ønsket det i mange år, men for oss må det nok bli med drømmen. ::)
:)Så tilbake til Delfi. Delfi tok i mot oss med vakkert vær og vi ble straks det storslåtte. Både naturen og beliggenheten. Delfi ligger vakkert til ved foten av Parnassos fjellet. Utsikten var nydelig. Ja , de kunne vel ikke ha funnet et bedre sted å bygge et storslått tempel for å ære sin store gud, Apollo. I antikken ble Delfi betraktet som den kjente verdens sentrum. Her møttes Himmel og Jord. Man mente at ingen andre steder var mennesket så nære Gud som her.
For å få litt mer forståelse av hva Delfi var / er og hvilken betydning det hadde i antikken, må vi se litt på den greske mytologien.
I følge gresk mytologi skal Zeus ha sendt ut to ørner i hver sin retning og der de møttes ble det ansett at Jordens sentrum var og det skal altså være her i Delfi. Apollo (Ἀπόλλων - ApóllÅn), som er sønn av Zeus og Leto og en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder. Han finnes både i gresk og romersk mytologi. Han er også den guddommen som har flest guddommelige assosiasjoner knyttet til seg. Han blir betraktet som guden av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og mye mer.
:D Vi forbinder ofte Delfi med oraklet i Delfi. Der man kunne komme å få råd i forhold til viktige og vanskelige avgjørelser. Et orakel er, kort definert, en meddelelse fra en guddom gitt via et medium.
I antikken kontaktet man oraklet i Delfi for å få svar på viktige saker, enten det var på det personlige plan eller av offisiell karakter, for eksempel saker som angikk staten. Svaret ble stilt til Pythia eller en prestinne, som også meddelte svaret på vegne av Apollo. Jeg kommer mer tilbake til dette når vi kommer til Apollons tempel.
Når vi står på toppen av området, ved teateret, ser vi utover dalen og ned mot et annet tempelområde. Her lå Pronoia Athena, også kjent som Marmaria. Det er ofte denne bygningen vi ser avbildet i forbindelse med Delfi. Dette var et rundt tempel, noe som ikke var vanlig i Hellas.
Litt bortenfor er det rester fra et stort område for atletene som kom til Delfi i forbindelse med de pytiske leker. Her var det blant annet en stor gymnastikksal, hus for bryting, basseng og bad.
:)Etter å ha brukt god tid både på utgravningsområdet og i museet, kjente vi at vi både var mettet på inntrykk og var slitne. Dessuten tenkte vi på veien videre. Så nok fikk være nok. Så vi var enige om å sløyfe dette nedre området. Kanskje en annen gang? Kanskje i år? Vel, vi får se. :D
slik man antar at Delfi så ut antikken
Pronoia Athena - Marmaria
Quote from: Katherina on 02. Feb 17, 13:06:53
:) Hei Kritios! Takk for hyggelig hilsen og artig opplysning om "The Olive Ocean", som skal være det eldste olivenområdet i Europa. Ikke en hvilken som helst utsikt, skjønner jeg. Det må ha vært en fantastisk opplevelse å reise gjennom Europa med bobil. Har ønsket det i mange år, men for oss må det nok bli med drømmen. ::)
Olivenlunden er ikke bare det eldste, men også det største sammenhengende olivenområde i Hellas, med ca. 1,2 millioner trær:
https://greece.terrabook.com/phocis/page/olive-grove-amfissa
Å så koselig det ser ut til at dere har det på ferie :)
Takk for at vi får lov til å være med.
Følger nøye med på den flotte tråden din, Katherina :) Vi har bestemt oss for Peloponnes 12-29 oktober, og har så smått begynt å orientere meg i området :)
:bye: Så begynner vi på vår vandring i Delfi. Vi hadde hørt at det var her og det var det i sannhet! :o Vi svetta oss oppover, høyere og høyere. ::) Egentlig merket vi vel ikke så mye til stigningen og "anstrengelsen". Vi stoppet titt og ofte for å beundre datidens praktverk og storhet. Restene / ruinene kunne jo bare gi et minimalt inntrykk av hvor storslått det må ha vært. Vi brukte guideboka vår og fantasien og prøvde å forestille oss det hele. Runden i museet ga en enda bedre bilde av hvordan det kan ha vært. Jeg blir mer og mer imponert over hva de fikk til å bygge og lage den gang. Hvor stort mye var. Alle detaljene og betydningen de la i det meste av utsmykninger. :D
Der vi kom inn så vi restene av det som en gang må ha vært en vakker søylegang. Slik jeg har forstått det var dette en del av den romerske Agoraen, / torget.
Høyere opp kommer vi til en bygning vi hadde sett mange bilder av og som hadde en stor betydning i Delfi. Det var Athens skattkammer. Det ble bygget til minne om athenernes seier i slaget ved Marathon og ble bygd i år 490 f.Kr. "Skattene" er offergaver til Apollo i forbindelse med seire og skulle være en tiende av krigsutbytte.
I denne delen av Delfi må vært vakkert med alle sine statuer og andre små bygninger bygd av forskjellige greske bystater for å gi Apollo ære og for å takke oraklet for hennes råd og for å minnes og feire seire. De ble kalt skatter fordi de ble gitt i forbindelse med offerseremonier til Apollo.
Athens skattekammer
:D Da prøver jeg på nytt med bildene
:D Koselig at dere slår følge med oss.
Vi fortsetter forbi Det athenske skattekammer" og videre på Den hellige vei opp til områdets hovedbygning, det enorme Apollo templet. Langs veien lå det flere bystaters skattekamre /små Apollon templer. Nå var det bare steiner igjen. De var vakkert utsmykket med skulpturer og og annen utsmykking. Langs veien var det skulpturer i marmor og bronse. Vi legger merke til en lang mur. Dette er rester av Den athenske søylegangen. Muren er vakker og steinene ligger stødig oppe på hverandre og formet til hverandre. For en enorm jobb det må ha vært å forme disse steine til hverandre. Ja, hele Delfi. Bare det å bringe all marmoren hit fra øyene og inn i landet og opp i terrenget! :D Jeg beundrer den tids mennesker mer og mer. ;D
Vi legger merke til en ellipse formet stein. Dette er en kopi av den opprinnelige steinen. Denne er nå i museet. Om dette er originalen er ikke sikkert, men den er vakker og skal være lik den opprinnelige. Jeg nevnte i begynnelsen av bildene fra bildene fra Delfi om historien med Zeus som sendte ut to ørner i hver sin retning og der de krysset hverandre, skulle Verdens navle befinne seg. Jeg har lest litt mer om dette og det siste jeg har lest, forteller at fra dette punktet kastet Zeus en stein fra himmelen. Der den falt skulle verdens navle / midtpunkt være. Steinen falt ned i Delfi. Steinen kalles omphalos - "Jordens navle". Steinen ble et symbol på Apollo og dermed Delfi. Når vi ser steinen i museet legger vi merke til hvor vakkert dekorert den er. Dekorasjonen skal symbolisere Knyttet lintøy. For å forstå dette, har jeg også søkt hjelp i den greske mytologien. Helt kort fortalt. Vi må tilbake til de tidlige fortellingene og til Rhea. Hun var datter av Gaia (Jorden) og Uranus (Himmelen). Hun var Kronos (Tiden) hustru og ble mor til 6 barn, blant dem Zeus, som var hennes yngste. Han var blitt spådd at han skulle bli avsatt av sine egne barn og i frykt for at dette skulle skje svelget han barna strakt de var født. Før Zeus ble født la hun en plan, for å redde ham og etter råd fra Gaius og søkte tilflukt i en grotte på Kreta. Hun ga Kronos en stein som var pakket inn i fødselkleder. Kronos svelget straks denne steinen.
Motivet som ble gravert på den steinen som befinner seg i museet, skal være et symbol på dette. :D
Rester av Den athenske søylegangen og muren.
Rester av et Apollo alter
Omphalos - slik den står i utgravingsområdet
Fra museet
:) For å få litt mer forståelse av hva Delfi var og den betydningen stedet hadde i antikken, er det nødvendig å kjenne litt til den greske mytologien. Jeg kan ikke mye om gresk mytologi, men turer til Hellas og flere av stedene som stammer fra antikken og deres historie og mytologiens innflytelse på disse stedene har gjort meg mer nysgjerrig på de greske gudene og deres myter.
:D Dyrkingen av Apollon var sentral i Delfi. Stedet var bygget opp ut i fra fortellingene om han. Men hvem var Apollon, som vi hører så mye om i gresk mytologi og som det finnes flere templer reist til hans ære og for å kunne dyrke ham?
:) Apollon var lysets, musikkens og spådommens gud. Grekerne tenkte han som vakker. Han var lang og atletisk og hadde vakkert hår. Han var sønn av Zeus og hans elskerinne, Leto og han hadde en tvillingsøster, Artemis. Zeus hustru, Hera, var familiens og de gifte kvinners beskytter og hun straffet utroskap og hevnet seg på Zeus mange elskerinner. Så da Leto ble gravid og ventet Apollon og Artemis fikk hun slangen / uhyret Python til å jage Leto rundt omkring i landet, slik at hun ikke kunne føde noe sted hvor solen skinte. Leto fikk til slutt lov til å slå seg ned på Delos og her fødte hun tvillingene. Slangen hadde sitt faste tilholdssted i Parnassos ved Delfi. Apollon dro derfor dit og jagde den og drepte den med sine piler.
;D Prestinnen ved oraklet i Delfi ble kalt Pythia etter stedsnavnet, Pytho, som det stedet der slangen ble drept ble kalt.
Det er selvfølgelig mye mer å fortelle om Apollon, men jeg har valgt dette som har en betydning for Delfi.
:) Jeg har også lurt på hva et orakel egentlig er. Et orakel blir definert som en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium.Begrepet blir også brukt om et hellig sted der orakelsvaret blir gitt.
Menneskenes ønske om å forstå det guddommelige har alltid vært til stede. Ja, helt fra verdens opprinnelse. Gudenes makt har virket skremmende, men også gitt håp. Man ønsket kontakt med dem. Kunne kommunisere med dem. Få råd, slik at de kunne handle etter dette. Det oppstod da en lang periode med orakel og spådomsdyrkelse. Orakelsvaret fikk stor betydning for avgjørelser i både enkle og viktige saker.
I følge mytene satt Pythia (prestinnen) på et stativ over den bergsprekken der Pythons døde kropp ble kastet ned og lå og råtnet. Det steg røyk opp fra åpningen, som bedøvet prestinnen, som også tygget på laurbærblad og drakk vann fra den hellige kilden. Hun falt da i transe og i denne transen kom det budskap / oraklsvar ut av hennes munn. Dette ble tolket som Apollons vilje. Svar som ikke ble forstått ble tolket av prester.
:) Så litt om Apollon templet som sikkert var et vakkert syn der det lå øverst i skråningen på en steinterrasse. Det skal ha vært flere tempelbygninger. Det var her man ofret og orakelsvarene ble gitt. Her skal man også ha oppbevart listene over seierherren i de pythiske lekene. Disse skal ha blitt ødelagt da templet ble ødelagt under jordskjelvet i 373 f.Kr.
I følge "Visit Greece": Ifølge legenden var første Apollo-tempelet i Delfi laget av laurbær grener, andre av bivoks og fjær, og tredje av bronse, mens fjerde sannsynligvis av stein." Alle ble bygget under veiledning av Apollo. Det fjerde templet ble ødelagt av brann i 548 f.Kr. Et nytt ble reist og stod ferdig i 510 f.Kr. Det hadde seks søyler på endene og femten på langsidene. Det var stein og marmorgulv og var overdådig dekorert med skulpturer. Dette templet ble ødelagt i jordskjelv i 373 f.Kr og enda et stod ferdig 330 f.Kr.
Apollon. Legg merke til laurbærkransen. Laurbærkranser har sin opprinnelse i dyrkingen av Apollon. Laurbærkranser ble båret av prester og prestinner og ble gitt som belønning først i de pythiske leker og senere i de olympiske.
Apollon
Artemis
Til slutt legger jeg inn bildet av Delfi og templet på nytt
:kd66: Vi fortsetter vandringen i Delfi. Når vi ser på illustrasjonsbildet av det antikke Delfi, så kan vi ikke unngå å legge merke til alle statuene.
Omtrent midt på bildet i forkant for templet, ser vi en høy søyle med en sfinx på. Jeg har prøvd å finne ut litt om denne. Sfinxen står nå i museet. Det er en kolossal statue og den gjorde inntrykk på oss både i sin størrelse og utforming.
Sfinxen, som var av marmor, var en offergave fra Naxos som var en av de rikeste øyene i Kykladene i sin samtid. Den var plassert på en marmorsøyle og hele monumentet var 12,5 meter høyt. Det var et av de eldste monumentene i Delfi. (Gitt rundt år 560 f.Kr.) Det var plassert på et av de helligste stedene i Delfi. Nær det som het Halos. Der Apollon skal ha drept dragen, Python. Sfinxen, som er en mytologisk skapning, har et kvinne ansikt med et gåtefullt smil, en løvekropp og vingene er som hos en rovfugl. Den har rike detaljer f.eks i forhold til håret, på vingene og brystet. Statuen gir inntrykk av at den er vital og i bevegelse.
;D En annen berømt statue er "vognføreren", kjent som "Heniokhos" -"hestetømmeholderen" ". Dette var opprinnelig en gruppe med statuer. Vognføreren og noen elementer fra resten av monumentet er også i museet. Vognføreren er en av de best bevarte statuene fra antikkens Hellas. Den var laget i bronse og var i naturlig størrelse.
Fra Wikipedia:
"Statuen ble reist i Delfi i år 474 f.Kr. for å feire seieren til hestevognlag i Pythiske leker som ble holdt i Delfi hvert fjerde år til ære for Pythiske Apollon. Vognkjøreren var opprinnelig en del av en langt større statuegruppe som innbefattet en vogn, fire (muligens seks) hester og to på vognen. En inskripsjon på kalksteinfundamentet av statuen forteller at den ble bestilt av Polyzalos, en tyrann i Gela, en gresk koloni på Sicilia, som en hyllest for hjelp til at han vant hestekappløpet."
Man regner med at statuene ble begravd under et skred i 373 f.Kr. Dette har antagelig dekket hele monumentet og ble liggende der til man fant det under arkeologiske utgravninger i 1896. Vognkjøreren ble funnet i tre deler: den høyre armen holder 3 tømmene, hodet og øvre del av brystet og den delen som starter ved beltet og føttene. Venstre arm mangler. fremdeles. Øynene er av marmor i, små strimler av bronse danner øyevipper og sølv for tennene. Hodebåndet er av sølv og kan ha vært innlagt med kostbare edelsteiner som siden har blitt fjernet. Den har mange rike detaljer og forteller om et flott håndverk.
Monumentet skildrer seier. Dette symboliseres ved at det dreier mot høyre, som ble betraktet som den gode siden. Den er et takkeoffer til Apollon for seieren i hesteløpet.
Vognkjøreren er iført en lang tunika og belte som går fra livet til skulderen. To reimer som krysset høyt opp på ryggen hindret klesdrakten å stå ut som en ballong under kappløpet.I sin høyre hånd holder han løst på hestetøylene.
Figuren viser en ung mann. Dette uttrykkes med hans myke krøller på sidene av hodet. Som dagens moderne jockeyer ble vognkjørere utvalgt for sin letthet, men de måtte også være høye og var derfor ofte tenåringer.
På hodet hadde han et hårbånd dette holdt håret på plass, samtidig som det var et uttrykk for seier.
Er virkelig imponert over all kunnskap og fine bilder du deler i denne Delfitråden Katherina!💐
Kan bare si meg helt enig med vandrer! :)
:kd66: :kissand: Tusen takk, Fia og Vandrer. Koselig å få slike hyggelige hilsener!
:) Vi er nesen kommet helt til topps i Delfi og nærmer oss slutten på besøket. Men først blir det en liten titt på teateret og stadioenen som ligger enda litt høyre opp og litt for seg selv.
Teateret ligger vakkert til ovenfor Apollon templet. når vi kommer opp hit og setter oss ned øverst i teateret, så blir vi fylt av en spesiell følelse. V skuer utover den storslåtte utsikten utover dalen. Vi ser bare restene etter alt det vakre som menneskene en gang har skapt her. Gitt i takknemlighet til gudene og først og fremst til til Apollon. Gitt også for å vise sin makt og sin rikdom. Slik var deres tro og kultur. Vi vet at det var slaver og mennesker av lavere rang som utførte grovarbeidet, men uansett så var det deres hender som utførte det. Deres kropper som ble slitne. Alle håndverkerne og kunstnere. Alle disse som ga av seg selv og skapte mesterverker i ærefrykt for det de trodde på og som i sin tur gledet andre. Slik deler vi våre tanker, mens vi puster ut på et eldgammelt sete, der mange har sittet før oss. Hva skuet de? Hva ble framført på scenen der nede. Det var poesi, taler, tragedier og stykker som formidlet historier fra deres gudeverden. Men også musikk, sang og resitasjon som var en del av de pythiske leker. Før jeg forteller litt om disse idrettslekene, så før vi se litt nærmere på teateret.
:) Teateret ligger som en naturlig del av skråningen. Herfra så man ned mot templet og resten av Delfi og utover dalen. Det ble opprinnelig bygget på 300 tallet f.Kr., men ble ombygget flere ganger. Blant annet i år 67 e.Kr. i forbindelse med besøk av keiser Nero. Man kom inn i teateret gjennom to korridorer. Det bestod av 27 rader, pluss en øvre rad som var litt adskilt fra disse andre. I alt kunne teateret romme 4500 - 5000 tilskuere.
:D De pythiske lekene ble arrangert hvert 4. år for å gi Apollon ære og minnes hans seier over den mytiske slangen, Python. De pythiske leker ble arrangert første gang i 582 f.Kr.
Deltagerne forberedte seg i den nedre delen av Delfi, som jeg fortalte litt om i begynnelsen av besøket i Delfi. Lekene gikk over flere dager.
Dag 1 var avsatt til religiøse seremonier. Dag 2: En stor bankett. Dag 3 møttes de til musikalske konkurranser i teateret. Dag 4 var det idrettskonkurranser. Dette var gjerne de samme type konkurranser som i Olympia og ved andre panhellenske leker. Løp, 5 kamp som bestod av løp, diskos, spyd, bryting og nevekamp. Lekene ble avsluttet den 5. dagen med hesteløp.
Vinnerne fikk en krans av laurbær, som var Apollons symbol. Det ble sett på som en stor ære å vinne og seierherrene fikk statuer av seg og det ble skrevet dikt til deres ære.
Et tips: NRK TV - Delfi - møtested for natur og kultur
https://tv.nrk.no/program/frep42001376/delfi-moetested-for-natur-og-kultur
Godt med en liten pust i bakken
Så totalt nydelige bilder fra kjente trakter, Katherina! Og så må jeg bare si at smiler litt ekstra når jeg ser bilder av ektemannen din, han ser bare så snill og god ut, og det virker som dere har det så fint sammen på ferie :)
:kd66: :kissand:Takk, Admirala, for koselig hilsen! Vi samtidig takke for all den inspirasjon vi har fått gjennom "www.visitnafplio.com". :99wywy:
Etter en god stund i museet, var det tid for å forlate Delfi og antikken for en stund. Vi kjente oss mette av inntrykk og litt sliten både i føttene og ellers i kroppen. Dagen var heller ikke slutt. Vi hadde sett ut Loutraki som overnattingssted og å være der i ro dagen etter. Første stopp var Arahova. Det var ikke lange biten, bare 12 km fra Delfi.
:) Arachova er en vakker fjellandsby som ligger ved foten av Parnassos fjellene. Det er nok mer liv her vinterstid enn det var nå på våren, for det er en av de mest kjente vintersportstedene i Hellas. Det er flere moderne skianlegg i området rundt. Selv navnet Arachova har slavisk opprinnelse og betyr "valnøtt tre!, men det har også en gresk betydning:" De som lever på fjellet". Fjellene og naturen var nydelig, så det er ikke vanskelig å forestille seg at det er fint å være her om vinteren. Byen lå fint i et amfi, slik veldig mange greske byer gjør og den hadde pene hus og vi fikk inntrykk av at her kunne vi gjerne komme tilbake. Skulle vi overnatte her? "Nei, det var best å følge planen." "Ingen kjenner dagen før solen går ned", heter det. Resten av turen den dagen skulle vise seg at dette noen ganger er bedre enn andre ganger. Men det kommer vi tilbake til neste gang. Nå blir det bilder fra Arachova.
Arachova
Her var det nydelig kaldt vann rett fra kilden
Og han var tørst.
Med raske steg opp
og ned
En trevlig by,men den gången jag var där första gången i 1983, var den redan väldigt turistifierad. Beträffande namnet, så fick vi förklarat av vår grekiska guide, att det hade med spindel att göra (Arachne). E.g. något som hänger (på bergssidan) som en spindel. Jfr arachnefobi - spindelskräck. Lustigt hur myter och historier vandrar och förändras på vägen!
Så kul att följa med er, och uppleva "urgamla" minnen!
:) Vi regnet med rundt tre timers kjøring til Loutraki. Gledet oss til å komme fram litt tidelig på kvelden, så kunne vi komme oss i seng i rett tid og være uthvilte til dagen etter. Da var det tid for sightseeing i Loutraki og området rundt. MEN maken til rot!!!! :help FLAUT! :-[ Skal jeg gå videre, fortelle det? Vel, det er jo slikt som kan skje. Vi rota etter hvert noe veldig med veien. Saken var at kartet vårt dekket bare Peloponnes. Jeg hadde skrevet ut detaljerte kart over området vi skulle kjøre i. MEN: Kartet som beskrev veien fra Arachova til Loutraki hadde vi ikke fått med oss og det var ikke dekning på mobilen. Regna med skilting, men vet at det kan være mangelfullt.
Vi kjørte og vi kjørte, lengre enn langt. Var det så langt? Hvor var veien til Korint? Vi så skilting til Athen og valgte å følge dem. Et eller annet sted ville vi jo da komme inn på en hovedvei eller motorveien. Hvor var vi. Som vi savnet kart!. Her var det flatt, flatt, flatt. Mye jordbruk. Etter hvert økte trafikken. SÅ: Endelig! :) MOTORVEIEN! :) Men det var nå rotet begynte for alvor. På en eller annen måte klarte vi å komme inn i retning Thessaloniki. :o Vi kunne veldig gjerne tenke oss en tur til Thessaloniki, men ikke akkurat da. Vel, vi kunne jo bare snu og komme i riktig retning ved neste avkjørsel. Vi kjørte og vi kjørte. Passerte noe vann. (Har funnet ut at det var Limni Iliki) Dessuten: Jeg MÅTTE! Måtte på toalettet! Hvilken lykke! Avkjørsel og skilting til Akraifnio. En liten og tydelig slitt landsby, men et en taverna med wc kunne vel ikke være så vanskelig å finne. Litt oppe i gata fant jeg en taverna. Slitt, veldig slitt og ikke et menneske eller skilting til wc. Rett over gata satt noen menn og hang utenfor et sted, som i følge neonskiltingen var byens nattklubb. I shorts, singlet (må innrømme at jeg nok ikke er den netteste i slike klær) og nærmest med kryssede bein, entret jeg nattklubben. Jeg er utstyrt med en overgjennomsnittet fantasi og assosierer lett. Det lokalet jeg kom inn i fikk meg til å føle at jeg var midt inne i en gammel amerikansk film. Stålrørsmøbler, neonbelysning, bak disken var utvalget til å slukke tørsten svært rikelig og en lettkledd blondinne (tydelig bleket hår) stod og slo av en prat med et par som var mer opptatt av hverandre enn henne. Følte at jeg ikke helt hørte hjemme her og de lurte vel på hva denne tydelige turisten gjorde der inne. "Toalett!" "Bak der!2 En tung dør førte inn i et svært trangt og mørkt rom og på en liten dør av det skiltet med WC! Det var godt å sette seg inn i bilen igjen og nå skulle det bli greit å komme i retning Athen og deretter Korint. :D Trodde vi. Mer og mer trafikk. Tempo, skikkelig tempo. Tettere og tettere bebyggelse. Jeg er godt vant med norske motorveier, så det gikk greit, men vi begynte å lengte etter å komme fram. Nå var det om å gjøre å følge skiltingen nøye. KORINTHOS! Jippi! Rett fil. Greit! Sverre: Nå er Korinthos helt til høyre. HVA? Da må jeg krysse to filer. Forsent! Vi kom mer og mer inn i Athen. Det begynte å mørke. Hva nå? Sverre:"Vi overnatter her." - "Ikke tale om!" SÅ: Skilt: Athens international Airport"! Vi kjører dit, da vet vi i hvert fall hvor vi er og derfra kan vi veien. Vi hadde tatt taxi derfra flere ganger. Så der kjørte vi i Athen, som jeg hadde bestemt meg for å aldri gjøre. For å få en bitteliten pustepause inni mellom, la jeg meg bak en buss og stoppet hver gang den stoppet. Noen andre sjåfører ble irriterte og tutet, men pytt, nå måtte jeg ta hensyn til meg selv. Vi klarte det. Flyplassen dukket opp og nå var det bare å tenke på hvordan taxien pleide å kjøre. Herfra til Loutraki gikk det faktisk problemfritt. :winking:
Så var det hotell. Vi hadde aldri vært i Loutraki før, men etter å ha kjørt litt fram og tilbake fant vi et i ei sidegata! Greit hotell og grei pris: 35 euro med frokost. Det var ikke til å klage på. Likte oss godt her og overnatter gjerne på nytt.
:D Dagen i Loutraki ble fin. Vi kjørte og vandret litt rundt.
Loutraki
Utsikt mot Vouliagmeni lagunen
Moni Ag. Ioannou
Jeg har jo hørt historien før, men den er like utrolig hver gang. :) Du er tøff du, som tar utfordringer på strak arm. :)
Det er ikke tvil om at dere hadde en flott tur. Det er moro å se kjente steder med dine "øyne." (Kameralinse). Du formidler både bilder og tekst med stor kunnskap, innlevelse og humor. Det er kjempemoro å følge dere rundt hver sving og hjørne.
Tusen takk for at du deler. :)
Quote from: Katherina on 31. Jan 17, 19:21:54
:sol: Hei filhellener! Takk for koselig hilsen. Ja, dere kan glede dere til ferie i dette området og til å bo Pension Xirolakas! I dagboka mi har jeg skrevet:"Også her fikk vi deilig hjemmelaget frokost av for det meste, egne produkter. Absolutt et sted vi kan bo på nytt." :)
Hei Katherina😊
Takk for din bekreftelse på at "Xirolakas" er et godt valg👍
Og ikke minst, TUSEN TAKK for en FLOTT tråd!
Vi har tatt en "mot normalt" ferie nå, har vært
i Puerto de la Cruez på Tenerife!
Nå har jeg mye å ta igjen, du har jo skrevet så mye og lagt inn et utrolig antall flotte bilder fra Delfi, dit vi også skal for første gang i slutten av april😊
Har bare "bladd" i gjennom innleggene hittil!
Kanskje vi ikke trenger reise dit😉
Quote from: filhellener on 12. Feb 17, 10:17:22
Quote from: Katherina on 31. Jan 17, 19:21:54
:sol: Hei filhellener! Takk for koselig hilsen. Ja, dere kan glede dere til ferie i dette området og til å bo Pension Xirolakas! I dagboka mi har jeg skrevet:"Også her fikk vi deilig hjemmelaget frokost av for det meste, egne produkter. Absolutt et sted vi kan bo på nytt." :)
Hei Katherina😊
Takk for din bekreftelse på at "Xirolakas" er et godt valg👍
Og ikke minst, TUSEN TAKK for en FLOTT tråd!
Vi har tatt en "mot normalt" ferie nå, har vært
i Puerto de la Cruez på Tenerife!
Nå har jeg mye å ta igjen, du har jo skrevet så mye og lagt inn et utrolig antall flotte bilder fra Delfi, dit vi også skal for første gang i slutten av april😊
Har bare "bladd" i gjennom innleggene hittil!
Kanskje vi ikke trenger reise dit😉
Etter å ha LEST innleggene, og BEUNDRET bildene, er jeg mektig imponert over DELFI, selvsagt :smile12:
MEN også virkelig imponert over DEG :juble:
FOR en jobb du har gjort for OSS :bravo:
Et praktisk spørsmål, hvordan er det å gå opp, og ikke minst n e d igjen?
Jeg forstår at man ser så mye underveis at stigningen ikke trenger å bli så anstrangende :)
Men, vi har med et par utslitte knær på turen, og nedover er ( enda) verre enn oppover!
- så hvordan gangveiene/underlaget er betyr mye! Fast dekke, eller løse steiner?
Han som eier knærne er også utstyrt med en sterk positiv vilje, at knærne ( helst) ikke skal være til hinder for opplevelser :-)
:bye: Vi fortsetter turen i området rundt Loutraki. Loutraki er et typisk turiststed med mange store hoteller. Det som trekker mange mennesker hit er de varme kildene og det store casinoet. Vi var jo der før sesongen startet, så det var ganske rolig der. Det ble mest turer i området rundt Loutraki og det ble lite vandring rundt i selve byen. Håper det byr seg en ny mulighet en annen gang.
Etter klosterbesøket dro vi videre langs kysten og kom til Vouliagmenilagunen. Nå hadde vi vært flere dager både underveis og i innlandet og i fjellet, så det var deilig og kunne legge seg ned på stranda og nyte sola. Det ble flere raske bad, men det var litt kaldt enda i vannet for oss, så lange svømmeturer ventet vi med. Tavernaen var ikke åpnet enda og de holdt på å pusse opp og forberede seg til sesongen, men et enkelt de laget likevel i stand et godt måltid for oss. Så forskjellige dagene kan være. Dagen før hadde vi vandret rundt i Delfi, vært høyt over havet og kjørt i det som føltes for oss, i det uendelige og nå satt vi her på en koselig strandtaverna.
Litt antkk ble det denne dagen også. Ikke langt unna var et utgravingssted for det som hadde vært et kultsted for Hera. Det lå vakkert til i en liten bukt i Korintbukta og ble anlagt i mellom 600 og 500 f.Kr.
:D Så da får jeg vel fortelle litt om Hera også.
Hera gudinne for familiene, ekteskapet og de gifte kvinnene. Hun var gift med Zeus. I følge Wikipedia:"Zevs vant Hera med list. han skapte seg til en gjøk og søkte ly ved brystene hennes under en regnbue. Blomstene sprang ut der de lå, en sky tilslørte dem, og det skjedde et bryllup mellom himmel og jord. Hun fødte ham tre barn: Ares, krigsguden; Eileithyia, fødselgudinnen; og Hebe, ungdommens gudinne."
Det er mange mytologiske fortellinger om Hera og hun ble oppført mange kultsteder for henne. Hun var den første som det ble bygget et lukket tempelbygg til. Det var på Samos rundt 800 f.Kr. Hun ble ofte framstilt majestetisk og på en trone.
Et moderne kapell bygd på stedet.
Det ble også en tur ut til fyret
:) Jeg skrev samtidig med filhellener, så da kom ikke bildene med.
Her kommer de.
Det ble en tur til fyret også
Hei filhellener!
Takk for enda en koselig hilsen. Jeg koser meg med å gjenoppleve turen og repetere litt forskjellig. Får lyst til å reise mer i dette området.
Delfi er så absolutt verd et besøk. Det er lurt å beregne god tid. Som du ser så var vi slitne etter å ha godt opp og ned pluss museumsbesøket etterpå. Det er godt tilrettelagt i området. For det meste helleganger (slik jeg husker det). Jeg er vel ikke den som har best fysisk helse, men klarte det fint. Spent på å høre hvordan turen blir for dere.
:) Det var på tide å vende hjemover til Kardamili og Pierides, men først ønsket vi å ta en tur innom "Hulekirken i Kefalari"- Zoodochsos Pigi / Ag. Maria Kefalariotissa. Vi hadde vært her tidligere, men det begynte å bli noen år siden og vi husket beliggenheten og kirka som vakkert og hadde lyst til å se den igjen. Kirka ligger vakkert til inntil et berg. Beplantningen rundt er frodig og buganviliaen er så enorm og høy at det er helt umulig å ta bilde av hele. Jeg prøvde i alle mulige stillinger. Det er i slike situasjoner jeg kutter ut mennesker rundt meg og prøver å tenke kun på å fotografere. Kan nok se litt pussig ut for mine omgivelser, men jeg har det gøy.
Opplysningene jeg har om kirka tror jeg at jeg hentet på "www.visitnafplio.com" i forbindelse med turen vår i 2010. "Kirka er bygget over Erasinoselven som danner en innsjø under kirka. Halve kirka ligger inntil en liten hule. Det er faktisk to huler her, side om side. Den lille som er en del av kirka og en større som huser en ikonsamling. I 1822 gjemte frihetsforkjemperen Kolokotronis og hans menn seg i den store hula før et avgjørende slag. Men han var ikke den første her. Hula har vært bebodd eller brukt helt siden steinalderen, for rundt 35 000 år siden. Sauene har også søkt ly her og det var de som brukte hula da et ikon av Jomfru Maria ble funnet i dypet av den. Maria ikonet blir besøkt av flere hundre pilegrimer hvert år.
Da vi var der i 2010 var det mye vann i elva og vi var spente på hvordan det var nå. Vi ble skuffet over at det var nesten ikke noe vann. Inntrykket ble et annet og derfor har jeg også lagt inn noen bilder fra 2010, slik at dere kan se hvor vakkert det er med vann i elva.
:) Men først passerte vi Korintkanalen på nytt. Denne gang ved dens utløp.
Angående hulekirken, så har den vanligvis bare vann vinter/vår. Nå har det vært unntakstilstand, for i fjor var det ikke vann der i det hele tatt! Men for et par uker siden var vannet på plass igjen, heldigvis :)
:D Da tar vi en tur inn i den store hula.
Vi tok oss god tid på stranda i Plaka utenfor Leonidio. Deilig og avslappende lunsj med jordbær og ferske bakevarer.
Hva er vel bedre enn å avslutte en fin rundtur med et deilig bad og nå begynte temperaturen i vannet å bli bedre også.
Vi var veldig fornøyd med rundturen, men nå så vi fram til å komme hjem til Kardamili og Pierides og noen dager i ro.
Det nærmet seg gresk påske og den ønsket vi å feire i Kardamili.
:99wywy: Koselig at dere har fulgt med oss på rundturen vår. Nå ble det rolige dager i Kardamili. Noe av det jeg koser meg med er å rusle rundt med fotoapparatet mitt. Jeg hadde fått nytt kamera og tilhørende macroobjektiv til denne turen og det måtte jo prøves. Deler noe av resultatene med dere.
Quote from: Katherina on 13. Feb 17, 12:13:21
Hei filhellener!
Takk for enda en koselig hilsen. Jeg koser meg med å gjenoppleve turen og repetere litt forskjellig. Får lyst til å reise mer i dette området.
Delfi er så absolutt verd et besøk. Det er lurt å beregne god tid. Som du ser så var vi slitne etter å ha godt opp og ned pluss museumsbesøket etterpå. Det er godt tilrettelagt i området. For det meste helleganger (slik jeg husker det). Jeg er vel ikke den som har best fysisk helse, men klarte det fint. Spent på å høre hvordan turen blir for dere.
Ja, kommer vi dit skal du få høre.... , og LYST har jeg...
Men, når jeg bestemmer reisemål veldig tidlig har jeg en tendens til å få lyst til å endre...
Det er såpass tidlig, vi er glade i å bade og! Rakk dere å "prøve" vannet, eller vet temp i havet da dere var i Galaxidi?
Vow for noen bilder.
Ja, kommer vi dit skal du få høre.... , og LYST har jeg...
Men, når jeg bestemmer reisemål veldig tidlig har jeg en tendens til å få lyst til å endre...
Det er såpass tidlig, vi er glade i å bade og! Rakk dere å "prøve" vannet, eller vet temp i havet da dere var i Galaxidi?
[/quote]
Hei filhellener: Vi badet bare i Loutraki og i Parga utenfor Leonidio på rundturen vår. Vi var ikke så mye langs kysten og syntes også at temperaturen i vannet var litt kjølig for oss. Det er stort sett den erfaringen vi har fra turene i april. Det blir som regel lite bading før slutten av april. Men vi er vel ikke av de tøffeste i så måte.
:45fjj: Det var Palmesøndag og en liten påsketur i nærområdet fristet. Vi startet med å overvære gudstjenesten i den store kirka i Proastio. Vi hadde aldri vært inne i denne og syntes dette var en fin anledning. I forhold til hvor mange som bor i Proastio, så var det ikke så aller verst med folk i kirka. Gudstjenesten ble avsluttet med at de som kom fram og mottok nattverd fikk hver sin laurbærkvist. Uten for kirke lå det en liten stabel med kvister, noen forsynte seg også av disse. En eldre mann kom bort til oss med en kvist til hver av oss. Mens vi satt der utenfor kirka, fikk vi inntrykk av at man ventet på noe. Med ett begynte kirkeklokkene å ringe . Som om de ville formidle glede. Så kom presten ut med en sølvbeslått bibel eller kanskje det var den delen som inneholder påskeevangeliet. Folk samlet seg rundt ham og bak ham og en liten prosesjon med til dels syngende og pratende mennesker begynte å bevege seg ut i byens gater og smug. Vi slo følge. Det er fint å få delta i lokalbefolkningens tradisjoner. Inni mellom stanser prosesjonen, enten fordi de som stod langs løypa ønsket å kysse Bibelen og bli velsignet eller for å velsigne en av Proastios mange kirker. Jeg er ikke sikker på hvor mange det er i denne lille byen, men jeg har en oversikt på 34 stykker.
Vi brøt ut av prosesjonen rett før vi kom tilbake til kirka.
8) Det er ekstra fint i fjellet på denne tiden. Vi nøt utsikten, som vi nok aldri blir mettet av, og frodigheten og all den vakre blomstringen. Men nå skulle det smakt med kaffe - kirkekaffe! Tavernaen på toppen av Exochori var åpen. Utsikten her oppe er fantastisk og det ble litt knipsing. Slo av en prat med verten, som viste seg at hadde bodd i Alaska en periode.
Hus rett ved der vi ofte parkerer i Proastio
Palmesøndagprosesjon
:) Litt mer fra utsikten. Denne gangen mot Chora.
Turen vår fortsatte videre til Trachila.
Underveis til Trachila
Det er så rart hvordan man kjenner det på kroppen når vi ser disse bildene fra kjente områder. :)
:D Fortsetter med å vandre litt rundt i Trachila. Det ble lite knipsing denne gangen. men jeg har lagt inn flere bilder fra tidligere besøk her.
Mars 2013
Mars 2013
Mars 2013
Mars 2013
september 2013
september 2013
April 2016
september 2013
September 2013
:D Legger til flere bilder med det samme. Disse er fra turen tilbake. Mellom Trachila og Ag. Dimitrios.
Så flotte bilder du tar!!
Den blå og skeive porten (fra september 2013) kan jeg ikke se meg mett på.
Den husker jeg, og den har bare en sånn herlig blåfarve. :D
:D Fortsetter på hjemover turen og stikker en tur innom stranda i Stoupa. Det var fortsatt litt lav temperatur i vannet og litt store brenninger, så det holdt med litt vassing.
:45fjj: Det ble noen nye rolige dager med turgåing og rusling med kameraet mitt. "Kameraten" som Sverre kaller det. :hfjjk:
så her kommer litt mer fra planteriket.
Det er jo så flott med disse nærbildene!
Det siste var spesielt fascineende :)
Ja makro det kan du, nydelige bilder.
Jeg sier bare...Wow. Fantastiske nærbilder av blomstene. :blomst3:
:kd66: :kissand: Takk for koselige hilsener! :hfjjk:
Etter et par dager i ro, begynte utferdstrangen å melde seg på nytt. Denne gangen gikk turen sørover på Mani og til de mer avsidesliggende landsbyene. For oss selv kalte vi "Dypdykk på Mani" eller Mani for viderekommende". Etter omtrent 15 kilometer sør for Areopoli kom vi til et lite sted som heter Ag.Georgios (som så mange andre steder), her tok vi av i retning Mezapos og kysten. Veien ble smalere og smalere og landskapet mer og mer karrig, slik det er på Mani. Karrig, men vakkert på sin måte. Etter hvert ser vi havet og vi får øye på en lang, smal tange med en spesiell form. Vi kjente den igjen fra bilder og skjønte godt at den ble kalt "Stekepanna" eller Tigani, som den heter. Foran oss la en liten landsby - Mezapos. En gang et yndet feriested med anløp for ferja fra Pireus. Stedet har også en rik historie som går helt tilbake til antikken og er også nevnt av Homer. Og, som så mange andre steder i den greske mytologien. Men det grekerne i vår tid kanskje forbinder den mest med er den kjente Mavromichalisslekta og aller mest Petros / Pierros Mavromichali. En familie som har en lang historie i forhold til opprør mot det osmanske riket. Pierros skal blant annet ha inngått en avtale med Napoleon om å slå ned det osmanske riket, men på grunn av at Napoleon mislyktes i Egypt, ble dette ikke noe av. Pierros arbeidet videre med sin plan og i 1818 ble han medlem av den hemmelige organisasjonen Filiki Eteria, som hadde som hovedmål å bekjempe Det osmanske riket og gjøre Hellas til en uavhengig stat. I 1819 ble det inngått en avtale mellom de mektigste familieoverhodene på Mani og 17. mars 1821 heiste Petrobey sitt krigsflagg i Areopolis og dette ble starten på den greske uavhengighetskrigen.
:D Nå er Mezapos en liten landsby. Den virket nærmest forlatt og det var ikke mange spor etter tidligere tiders ferieidyll. Ett og annet hus som kan ha vært et lite hotell, flere fraflyttede hus, men også noen hus det fortsatt var bebodd. Helt nede ved den gamle kaia var et hus under bygging. Mon tro når det ble ferdig. Det var noe sjarmerende, men også vemod som lå over Mezapos. En gang sikkert livlig, nå helt taust. På vei ned mot kaia la vi merke til en liten taverna. Den var verd et besøk. Det er alltid koselig å besøke tavernaene og spesielt på små steder. Vi kom inn i et lite rom og ble tatt i mot av to blide, eldre menn. De viste oss ut på en liten terrasse. En gang hadde det nok vært et godt besøkt sted der det summet av livlig prat og latter, mens man nøt et godt måltid og da helst med havets delikatesser. Vi klarte oss med drikke.
Tigani - "Stekepanna"
Areopoli på den plassen Petros / Pierros Mavromichali heiste krigsflagget
Minnesmerket
:) Kom til å legge inn for stort bilde av minnesmerket. Pytt, pytt. Her kommer besøket på tavernaen.
I fullt firsprang. Han er tørst!
Takk for oss
I den en lille, en gang travle havna
:D Vi ruslet litt rundt og stakk innom kirka.
Påskeforberedelser
Neste gang vi kjører ned til Gerolimenas og Vathy skal vi i k k e kjøre forbi Mezapos😊
Det gjorde vi i påsken i fjor😢
Takk for flotte bilder :smile12:
Quote from: Hellasfrelst on 18. Feb 17, 20:03:25
Jeg sier bare...Wow. Fantastiske nærbilder av blomstene. :blomst3:
Ja, fantastisk fine 😍
:bye: Takk igjen, filhellener! Det var en fin runde, følg med. Det kommer mer.
hovedmålet vårt denne dagen var en knøttliten kirke. som ligger på ei lita berghylle med fantastisk utsikt mot havet.Den heter Ekklesia Odigitria - på engelsk skal det ha betydningen: "Our Lady who shows the way".
Så da går ferden videre.
Utsikt nordover
Sørover
Mer nordover
Stekepanna fra en annen vinkel
Stavri.
Tsitris Tower - tårnhus som er restaurert og innredet som et lite hotell.
Det var en gang en kirke
:D Som jeg har nevnt, så var målet denne dagen en gamle kirka Ekklesia Odigitria - "Our Lady who shows the way". Vi parkerte på nedsiden av Stavri og herfra startet dagens vandretur. Det ble mer som en utmarsj en en rolig rusletur (i hvert fall slik jeg så det). Det gikk nedover, nedover,nedover og enda mer nedover. Først på vei og deretter på en god sti. :o Dette skulle vi opp igjen! ??? Ved siden av stien fikk vi øye på et lite skilt: "Ekklesia Odigitria - "Our Lady who shows the way". Nå fortsatt stien langs bergsida. Den var god og gå på og vi koste oss i den vakre naturen. Men før vi kom inn på stien måtte vi passere et lite område med stein. Her var det litt bratt, men heldigvis, var det bare et kort stykke. "Se der!" Et stykke lengre borte, under en bratt, men ikke høy fjellside, kunne vi så vidt skimte en liten bygning. Bygningen kommer nærmere og nærmere og etter en bitte, liten bakke: Så var vi der! Vi klarte det! :) Det satt et par på utsiden. Vi slo av en kort prat. Trappa inn til kirka var litt høy og vi nærmest stupte inn i kirka. Ja, den var liten og merket av tidens tann, både innvendig og utvendig. Vi tok oss god tid. I det det andre paret gikk, hilste de på norsk. Var det nordmenn? Nei, han var engelsk men hadde bodd noen år i Norge. Vi beundret utsmykkingen og lurte på hvordan man hadde klart å få fram steinen. Antagelig firt den ned. Et stille sted. ET sted for kontemplasjon og meditasjon. Et sted å søke tilflukt - å søke Gud.
Liten, søt og værbitt.
:hfjjk:Noen flere bilder fra inne i kirka.
Fra oppe i kuppelen
:bye: Jeg fortsetter likegodt med det samme. (Gleder meg til middagsgjester i morgen, så da blir det vel neppe tid til mimring og tankeflukt til kjære ferieområder).
Etter å ha tatt oss god tid med å beundre kirka innvendig og ta litt bilder, så var det tid for å ta en nærmere titt utvendig. :o ??? "Men hva var dette?" Døra var låst. Vi prøvde på alle mulige måter å få åpnet den, men nei! Så der var vi! Inne i ei gammel kirka, høyt oppe over havet på ei berghylle, Her var det vel neppe dekning og hvem skulle vi ringe til? Bare vann, ikke så mye som en liten brødbit (nista åt vi opp før vi begynte å gå). Sjelden kom det vel også folk hit og i hvert fall nå utenom turistsesongen. "Hva nå?" Joda, alt var ikke helt håpløst. Det bare føltes slik. Kirka hadde ei dør til. Men den var også lukket og håndtakene var godt surret fast! :-[ Vi klarte å få åpnet den litt, men ikke såpass at vi kunne få komme til knuten. "Kutte den over." Men vi hadde, da, ingen kniv eller noe annet skarpt. Der rett foran oss i lyskassa, fikk jeg ei øye på det som ble vår redning. "Se, her Sverre, en kniv!" Riktig nok ikke så veldig skarp, litt rusten også. Sverre lirket og han skar, en og en tråd og endelig: Døren åpnet seg og vi var "fri"! Det VAR deilig å komme ut i sola igjen! ;) :juble:
Håpets dør - Bare noen knuter fra "friheten"
Å tålmod kom til meg!
Vi klarte det! :)
Ikke denne, men ....
Denne. Ikke helt godt surret igjen
Noen ganger smaker vann ekstra godt
Det var en spesiell historie! Tror jeg ville vært veldig nær panikk om jeg hadde vært med.
Godt dere fant ut av det :) Kirken var jo vakker, men dere hadde vel ikke planer om å "gå i kloster".
Huh!! :help: Fikk litt sånn skrekkhistorie-følelse jeg nå. Kjente nesten at det gikk litt kaldt nedover ryggen når jeg tenkte meg selv i den situasjonen langt unna folk i en liten kirke med dører det ikke gikk an å få opp. Men hva hadde skjedd egentlig? Hadde døren dere gikk inn gjennom bare låst seg av seg selv?
Jeg kjente og panikkfølelsen i ryggmargen da jeg leste😱
.... bare tanken på å være stengt inne i den avsidesliggende kirka😱
De hadde jo nylig en annen "skrekkopplevelse" og..., i alle fall hadde det vært det for meg/oss om vi hadde kjørt feil og havnet inne i Athen...
??? Vi kan ikke huske om vi lukket døra etter oss. Neppe. Den må ha lukket seg og gått i lås. Det var gammel lås og vanskelig å pirke opp. Måtte vel hatt litt mer erfaring i låsdirking og fra "innbruddsbransjen" for å lykkes. Joda, det var ingen god følelse. Selv er jeg ganske rolig i slike situasjoner, men reagerer gjerne i ettertid. Jeg trives godt med noen stille dager, men da under trygge rammer og ikke på en pinnestol i ei knøttlita kirke uten både vann og brød. :) Apropos kloster. Rett ovenfor kirke vara det to munkeceller. Heller ikke særlig innbydende. Det var nok et asketisk liv.
Utenfor munkecella
En titt inn
På tide med tilbaketuren
Der var vi
Stavri kommer nærmere og nærmere
Denne turen likte jeg godt, bortsett fra innestengselen, da :).
:D Ja, det var en fin rundtur og vi kunne gjerne tatt den på nytt.
:winking: Avslutningen ble både trivelig og god. Vi kjørte ned til Gerolimena og nå ble det endelig skikkelig mat. Vi ble tatt i mot av ei koselig tenåringsjente og moren hennes. Vi koste oss nede ved stranda, mens solen sa farvel eller som det heter i en sang: Nå går solen sin vei og skal skinne for andre."
Godt å kunne ta livet helt med ro
Her er det to som koser seg sammen på tur. Bildet av dere ved tavernabordet er bare herlig!😊
Fantastisk hva dere får oppleve, ja enig, det ser virkelig ut til at dere koser dere sammen på tur.Og vi venter på flere opplevelser fra dere.
:kissand: :blomst3: Tusen takk for hilsener og varmer. Blir helt rørt, jeg, når dere kan se at vi koser oss på tur! Feriene i Kardamili og turene rundt på Peloponnes betyr mye for og vi koser og morer oss med alt det Peloponnes har å by på. :) Nå er det 7,5 uker til neste tur og det skal bli herlig, det! Men før det blir det en tur til Trøndelag for å besøke de to døtrene våre med familie og det blir koselig det også. Ja, vi har mye å glede oss over. Vi reiser i morgen og blir borte ett par uker, så da blir det stille fra meg her inne. Skal prøve å få lagt inn litt ekstra med bilder i løpet av dagen. :)
:sol:Så tilbake til vårferien i 2016. Det var Langfredag og en ny dagstur og på kvelden ble det Langfredagsgudstjeneste og prosesjonen etter på. Turen denne gang gikk til Kitries. Det går an å kjøre to veier ned dit, men denne gangen valgte vi den som går ned litt etter Kambos. Det er den veien som går forbi der deltagerne i "Mestrenes mester bor". Vi la merke til noen fine bosteder underveis, men visste ikke den gang at vi skulle bli bedre kjent med særlig det ene nå i vinter. Vi koste oss på den litt større stranda litt nord for Kitries. Her holdt de på med å ordne i stand til sesongen. De gjorde det fint med noe bastparasoller og bygde noe som så ut til å bli en strandbar. Får håpe det ikke gikk for hardt utover dette under uværet i september.
Utsikt ned mot Kitries
Utsikt mot Kalamata
Kitries
Poding av olivenre
:D Fortsetter med flere bilder fra turen til Kitries Langfredag.
Hva gjør dere her? Her er det jeg som er sjef!
Agios Nikolaos
Jeg ble fassinert av dette bittelille bildet
:D Det ble kveld og Langfredagen skulle feires. Vi har vært i Kardamili flere påsker og begynner å bli kjent med tradisjoner og vant til den ortodokse liturgien. Alt er så annerledes enn det vi er vant til og i begynnelsen virket det ikke akkurat skremmende, men veldig uvant. For å kunne få med oss mer av det som skjer og større forståelse av det som ligger bak, så har vi lest litt om det. Vi blir alltid tatt godt i mot i kirka. Man viser oss plass og vi synes det er enklere å følge med. Nå er vi heller ikke så opptatt av det fremmedartede og rammene. Vi er mer delaktige på vår måte. Den spesielle og på sin måte vakre sangen og de fine mannsrøstene. Vi forstår ikke et ord, men kjenner den spesielle atmosfæren. I kveld er det Epitafiet ( kaller det gjerne Kristi båre)som er det sentrale. Dette står framme i kirka og når man kommer inn går man fram og bøyer seg ned og kysser dette. Ung, som gammel. Alle er med. Så er stunden for. la meg kalle det Jesu gravferd, kommet. Epitafiet bæres ut av kirka mens kirkeklokkene slår tunge slag, sørgeslag, som under en gravferd. Presten går først i den svarte sørgeskruden med en sølvbeslått Bibel / Påskeevangelium. Bak Epitafiet samler landsbyens folk seg. De fleste med tente lys. Så begynner prosesjonen. Denne gangen går også et korps med. De spiller en melodi som jeg kjenner igjen fra påskeliturgien. Flokken synger med også dette er liturgiske sanger. Prosesjonen vandrer rundt i alle gater og smug, som er vakkert belyst med levende lys. Inn i mellom stanser man, slik at de som ønsker det kan få mulighet til å kysse Bibelen og til å bøye seg ned å gå under Epitafiet. Så kommer prosesjonen til Plateaen og vi slår følger med inn i smugene i Gamle Kardamili, videre ned på hovedveien og forbi ungdomsskolen, forbi politistasjonen og tilbake til kirka. Før Epitafiet settes tilbake i kirke blir den båret tre ganger rundt den.
Mens vi venter på Epitafiet
Påskemorgen og påskefrokost
Påskelammet forberedes og straks kan festen begynne
En tvers igjennom genuin og fin fortelling! Tusen takk:-)!
:kd66: :kissand:Tusen takk for koselig hilsen, Kalimera!
Det er på tide med en liten rusletur ned på stranda. :D Og nå blir det ett par ukers pause fra meg og mimring fra turer i Kardamili. Trøndelag og barn og barnebarn venter :bye: :hjerte34:
Et av de mange besøk hos Gialos. Alltid like trivelig.
Populært kalt Bestemorstranda
Lyden av havet
Den gamle mannen og havet
Jeg venter på deg til du kommer.......og låser opp
:) Jeg har litt god tid før jeg skal dra, så da koser jeg meg med å legge inn noen bilder. Det er ikke alltid insektene samarbeider med meg, men det er gøy å prøve. Her kommer noen forsøk.
Dette var da meget bra resultater, han kan det og slappe av han Sverre. Da må dere ha en riktig god tur.
Ahh, her var det kommet mange flotte bilder siden jeg var innom sist. Påskebildene, mannen og havet, og ikke minst bildene av blomster og innsekter.......Helt nydelig. :D Hvordan får du det til?
Da jeg så humla ble jeg brått minnet på den siste dagen vi var i Kardamili i fjor høst. Vi ankom stranda, jeg la meg ned på solsenga og sa til min mann at jeg var så glad for at jeg hadde unngått myggstikk denne ferien. Så gikk det et par minutter, og verdens største humledyr kom susende ovenfra og stakk min høyre overarm. Det ble litt veiving og styr, og overarma hovnet voldsomt opp med en gang og plaga meg i flere dager. Så jeg tror jeg hadde vært mer fornøyd med et myggstikk......
ØGON-GODIS sier svenskene, og DET er bildene dine, Katherina :juble:
:bye: Da er vi kommet hjem igjen etter riktig trivelige dager i Trøndelag sammen med barn og barnebarn. Det ble både "Marsimarta" med martnastog fredagkveld og karusell og kjøp av go'saker på "Bondens marked" og grilling av pølser i fjæra. På "Bondens marked" lot jeg meg friste til å kjøpe både Kalamataoliven og et stort stykke fetaost, men da han prøvde å overtale meg til å kjøpe ei stor flaske eller aller helst et kanne med olivenolje, sa jeg bestemt nei. Har ei kanne på kjøkkenet og skal jo snart ned igjen. Han var svært overtalende og lot seg ikke stoppe før jeg kom med en hvit løgn, smurte litt på. "Du skjønner det. Jeg har både hus og oliventrær i nærheten av Kalamata - Kardamili!" ::) Ikke så langt fra sannheten. Har jo fast bosted og olje får jeg ofte fra stedets olivenlund. :o Fra Trøndelag til Kardamili. Neste gang vi kjører nordover fra Oslo, er det etter all sannsynlighet ikke forbi Gardermoen, men til Gardermoen. En deilig tanke. Så da mimrer jeg litt til.
:solbriller: Før trøndelagturen forlot jeg dere på stranda. Denne gangen blir det litt lunsj hos Elies og vi titter litt på miljøet rundt.
Da var vi på "Marsimartna" samtidig som dere :D
Må bare kommentere bildet Lunch hos Elies, det må være verdens herligste sted. Jeg kjenner nesten smaken av en god lunch og lukten av sol og sjø :P
Veldig fine lengtebilder igjen, Katherina 👏👍
Helt enig med "Hellasfrelst" :smile12:
På ELIES😋- og den delen av stranda trives viâ£
På "Bestemorstranda" har jeg aldri vært fristet til å slå meg ned...
Men en lunsj på Gialos går fint😊
:45fjj: Det var bare noen få dager igjen til vi skulle levere bilen og vi benyttet anledningen til å komme litt rundt i nærområdet. Først blir det en tur til Areopoli. 8)
Bilde nr 8 er et fantastisk bilde med sine farger.
:hfjjk: :fekting: Etter ett par dager med regn, var det deilig å våkne opp og konstatere at jo, bak skyene er himmelen fortsatt blå. Perfekt for for en avsluttende biltur. Mange ønsker stod på ønskelista og vi valgte en kombinasjon av fjell og hav. En tur rundt i de nære fjellområdene og ikke minst Ag.Sofia hører med. Det lå litt snø rundt "Profeten". Perfekt for et foto. Det går fint ¨kjøre opp til Ag.Sofia, selv om veien ikke akkurat er noen motorvei.
Om bare de skyene kunne flytte litt på seg! :-\
Se, det ja. Bedre men ikke helt perfekt!
Et kjent motiv. Kirka i Ag.Sofia
Hva er dette? minner om edelweis.
??? Her stokka det seg litt med bilder og tekst! ???
Det gjør ingen ting :) vi henger med videre.
Som alltid fantastisk å være med dere på tur. Utrolig flotte bilder og historier.
Om 26 dager er jeg på plass ;D
:45fjj: :kissand: Tusen takk for koselige hilsener nok en gang. Artig at dere fortsatt slår følge.
Mens vi sitter og slapper av litt på steingjerdet bak kirka, foran den gamle presteboligen, kommer en kontaktsøkende og kjærlig katt bort til oss. Etter kos fra oss begge, legger den seg fornøyd ved trappa. Med ett løfter den på hodet. Det er som om den sier:"Hva der?" Hopper opp på kirkeveggen og dukker inn i et hull i muren. Rett etter titter den ut og kryper ned igjen. "Hva hørte den og så den?" Den hadde ikke noe bytte og det hele gikk raskt for seg. Bare en liten artig opplevelse jeg fikk lyst til å dele. Utrolig rask og fantastisk klatrer opp den glatte veggen. :D
:kd66: Det er alltid koselig å vandre rundt både i Ag.Sofia og de andre landsbyene rundt Kardamili. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har tatt på disse turene. Mange er av de samme motivene. En ny vinkling, små forandringer. Jeg knipser og knipser. Blir visst aldri lei. en følelse av å ha det med hjem alt sammen. Enda større blir gleden når jeg kan dele det med andre. Så her er litt mer fra Ag.Sofia. :D
:99wywy: Sverre slappet av på benken eller mer rett ventet tålmodig på at jeg skulle bli ferdig med å gå amok i blomsterbedet.
På nedoverturen fikk vi fin utsikt over Ag.Sofia.
Det er en glede å se de kjente og vakre motivene :)
:bye: Ja, det er alltid koselig å se kjente og kjære ting og steder. Det vekker minner og skaper lengsel. Her kommer litt mer. Vi fortsetter turen ned mot kysten og stopper litt underveis. Får en fin utsikt over Kardamili. Jeg har utrolig, men sant ikke fotografert akkurat denne tidligere. Litt timian blir det også.
Mmmm---hvilken duft! :)
Utsikt ned mot Kalamitsi
Kardamili
:sol: Da fortsetter vi ferden ned mot Stoupa og Kalogriastranda. Vi har nettopp kost oss med filmen "Zorba the Greek". Den er riktig nok spilt inn på Kreta, men det var her i området ved Stoupa Nikos Kazantzakis og Zorba jobbet sammen i en liten brun kullgruve oppe i skråningen. Zorba må ha gjort et sterkt inntrykk på Kazantzakis, som i ettertid skrev en roman om han og som ble utgangspunktet for filmen. Kazantzakis oppholdt seg i det lille huset på stranda mens han skrev romanen. Det var også på denne stranda de danset "Zorba-dansen" (sitraki), som er en dans som er inspirert av den greske folkedansen hasapiko og ble koreografert til filmen. Når man bader her vil man merke at enkelte steder er vannet kjøigere. Det kommer av at det finnes undersjøiske ferskvannsoppkommer her.
Kalogriastranda
Huset der romanen Zorba ble skrevet av Kazantzakis
Takk for denne gang. Badet får bli en annen gang.
Kazantzakis
Kjempefine bilder fra en flott strand, vekker mange gode minner.
:99wywy: Ferien nærmet seg slutten. Da vi kom til Kardamili følte vi at vi hadde en lang tid foran oss - hele 5 uker i disse deilige omgivelsene. Men nå da det bare var noen få dager igjen følte det som om vi nettopp hadde kommet. Vi kunne se tilbake på mange rike og spennende opplevelser (noen kunne vi gjerne vært uten). Nå var bilen levert. Det var tid for rolige dager i Kardamili.
Pierides ligger i Gamle Kardamili og det er bare ett par minutter på gangstien til museumsområdet, som er blitt pusset opp i løpet av de siste årene.
Det er enda noen valmuer igjen. Da vi kom hit var det tett i tett på den sammen plenen.
Noen ganger er det som om jeg får lyst til å "krype" helt inn i blomsten.
Fantastiske bilder og opplevelser. Takk for at dere har tatt oss med på turer. Jeg har levd meg inn i hvert eneste bilde. Du har en fin formidlingsevne som gjør at vi reiser sammen med dere. Takk takk. :)
Du nærmest bobler over av formidlingsglede, Katherina, - og det du formidler er virkelig til stor glede, -og mye god informasjon. Blomsterbildene er fantastiske!
:kissand: :kd66: Takk, Magnolia og kaka for veldig koselige hilsener! Som både dere og mange andre gir uttrykk for, har Kardamili og området rundt gitt meg mange gode opplevelser og rike inntrykk at jeg gleder meg over å kunne dele det med dere andre. :)
:hfjjk: Så da fortsetter vi vandringen. Vi holder oss hjemme på Pierides. Hilser på katten "vår". Den hører egentlig ikke hjemme her, men er en like kjær gjest som oss og mange andre. En riktig kosekatt. Tar også en titt på Annas roser.
Takk for flotte bilder, Katherina. Disse vekker gode minner, spesielt de fra Stoupa/Kalogria ;D
Quote from: Katherina on 18. Mar 17, 12:49:04
:sol: Da fortsetter vi ferden ned mot Stoupa og Kalogriastranda. Vi har nettopp kost oss med filmen "Zorba the Greek". Den er riktig nok spilt inn på Kreta, men det var her i området ved Stoupa Nikos Kazantzakis og Zorba jobbet sammen i en liten brun kullgruve oppe i skråningen. Zorba må ha gjort et sterkt inntrykk på Kazantzakis, som i ettertid skrev en roman om han og som ble utgangspunktet for filmen. Kazantzakis oppholdt seg i det lille huset på stranda mens han skrev romanen. Det var også på denne stranda de danset "Zorba-dansen" (sitraki), som er en dans som er inspirert av den greske folkedansen hasapiko og ble koreografert til filmen. Når man bader her vil man merke at enkelte steder er vannet kjøigere. Det kommer av at det finnes undersjøiske ferskvannsoppkommer her.
Kalogriastranda
Huset der romanen Zorba ble skrevet av Kazantzakis
Takk for denne gang. Badet får bli en annen gang.
Kazantzakis
Quote from: Katherina on 18. Mar 17, 12:49:04
:sol: Da fortsetter vi ferden ned mot Stoupa og Kalogriastranda. Vi har nettopp kost oss med filmen "Zorba the Greek". Den er riktig nok spilt inn på Kreta, men det var her i området ved Stoupa Nikos Kazantzakis og Zorba jobbet sammen i en liten brun kullgruve oppe i skråningen. Zorba må ha gjort et sterkt inntrykk på Kazantzakis, som i ettertid skrev en roman om han og som ble utgangspunktet for filmen. Kazantzakis oppholdt seg i det lille huset på stranda mens han skrev romanen. Det var også på denne stranda de danset "Zorba-dansen" (sitraki), som er en dans som er inspirert av den greske folkedansen hasapiko og ble koreografert til filmen. Når man bader her vil man merke at enkelte steder er vannet kjøigere. Det kommer av at det finnes undersjøiske ferskvannsoppkommer her.
Kalogriastranda
Huset der romanen Zorba ble skrevet av Kazantzakis
Takk for denne gang. Badet får bli en annen gang.
Kazantzakis
Det blev lite svårt detta, men något lite måste jag rätta dig, Katherina! Det var på Stavros-stranden utanför Chania, som Zorba-dansen filmades - inte i Stoupa. Det är Syrtaki som dansas, en egen dans, inte släkt med hasapiko, men med liknande steg. Hasapiko betyder slaktare, och dansen finns i hela balkanområdet. Det finns t.o.m. en dans i snabbare takt som heter hasaposerviko, d.v.s. en "slaktardans från Serbien", vad nu detta innebär...
For noen fantastiske bilder Katherina og så er det så bra med alt du forteller oss om stedene på bilde.
:) Hei Bengalow! Jeg ser at det er en liten misforståelse angående Zorba-dansen. Det jeg mente å formidle var den dansen Nikos Kazantzakis danset sammen med den virkelige Zorba - Giorgos Zorba og som altså var inspirasjonen til romanen om Zorba the Greek, som igjen var utgangspunktet for filmen. De skal slik historien forteller det ha danset her på Kalogriastranda. Nikos Kazantzakis la handlingen i romanen til Kreta og filmen er spilt inn der og selvfølgelig ble det danset på den stranda du nevner i filmen. Altså to forskjellige danser. :)
:hfjjk: Da vender vi tilbake til Pierides og hjemmekos.
Tid for å roe ned med en kjær hobby.
Jeg var heldig å finne en modell i et blomsterbed i Gamle Kardamili
Fra Annas kjøkken
en titt innom det lille kapellet
:45fjj: Da rusler vi litt rundt i Kardamili, men først tar vi en titt på Annas kjøkkenhage for å se på veksten iløpet av den tiden vi har vært her.
Det ser lovende ut. Håper det gir god innhøsting til mange gode måltider i løpet av sommeren. :)
Kjøkkenhagen da vi kom
Det er enda frodig under enkelte olliventrær, men m,ange er blitt klipt i løpet av ukene.
:bye: Vi fortsetter rusleturen i Kardamili
Her var det mye kjent :)
:45fjj: Vi vandrer ned mot Aquarella og spanderer på oss noe godt og avrunder dagen med et fiskemåltid nede ved den lille stranda midt i byen.
Stikker også en rask tur innom Lela.
Lela
Aquarella
Her kan vi gjerne sitte leeenge og skue ut i det blå.
ΨÎ'ΡÎ'Σ
Litt anderledes enn fersk skrei, men godt smakte det
Nu går solen sin vej
for at skinne på andre,
for alle på jorden har brug for dens lys,
og de håber og venter
på dagen, du skaber,
for kun i din sol, Gud, kan livet fornys.
Nu går landet til hvile,
og travlheden dæmpes,
og hjemmene fyldes af aftnens musik.
Vær med den, kære Gud,
der må sidde alene,
og den, der nu slider sig træt på fabrik!
:99wywy: :bye: Alt har en ende. Også deilige ferier. Akkurat nå er det godt å vite det er under en måned til vi er der igjen. :)
Reiseklærne er på og den siste frokosten inntas. Pickupen står klar til å lastes med kofferter. Det siste bildet av utsikten. Klemmer deles ut også er det bare å vente på bussen som tar oss med til flyplassen. Slik har det vært år etter år og slik vil det forhåpentligvis bli i mange år til. :D
:kissand: Takk for følget. :bye34:
:) slik skulle det være! 8)
:bravo:
Formidlingsevne👍 Fortellerglede👍 Fotografering👍
Solnedgangsbildene dine siste kvelden med de nydelige verselinjene:
"Nu går solen sin vej
for at skinne på andre,
for alle på jorden har brug for dens lys..."
gikk rett til hjertet, og snart er vi tilbake i vakre Kardamili🤗
Takk for trivelig lesing og flotte bilder. Nu frister det med en tur til Kardamili igjen. Det meste er utsolgt for sesongen, men neste år må vi bestille tidlig. Artig å lese at flere fra" Hellasforum" har tatt turen til Marsimartnan. Vi bor i Levanger, men var ikke på årets martna. Da var vi på fjellet.
:kd66: :kissand: Takk til både den ene og den andre av dere for koselige hilsener. Det både inspirerer og varmer! :kd66:
Hei reiseglad! Så artig å ha levangsbygg som "medvandrer". Skjønner godt at dere valgte fjellet. Det var jo nydelig vær, så det ble sikkert en fin dag på fjellet. Vi hadde en fin besteforeldre dag med karusell og annet som følger med til en slik anledning. Etter 17 år på Levanger synes vi alltid at det er veldig koselig å komme tilbake.
Quote from: reiseglad on 22. Mar 17, 10:45:04
Takk for trivelig lesing og flotte bilder. Nu frister det med en tur til Kardamili igjen. Det meste er utsolgt for sesongen, men neste år må vi bestille tidlig. Artig å lese at flere fra" Hellasforum" har tatt turen til Marsimartnan. Vi bor i Levanger, men var ikke på årets martna. Da var vi på fjellet.
Hva med å reise på "egenhånd"? 😊
Fly til Kalamata via Stockholm/København, eller Athen, om dere synes buissreisen er for lang/ikke vil leie bil.
Det er sikker mye ledig i Kardamili ( utenom Jazzfestivalen) 😊
De siste årene har vi reist på egenhånd om våren og da over Athen og da med drosje derfra. Vi har funnet ut at dette er den beste formen for oss. Fram til sist vår (2016) måtte jeg ta hensyn til jobb og ferier, men nå er jeg "fri" og frank. Sist vår var vi forresten 5 uker i Karamili og det var derfor vi fikk til forskjellige turer. Takknemlig for tips. Forstår godt at det kan virke både litt "masete" og kanskje litt mye ekstra for lommeboka, men det går greit. Vi har så mye igjen for det på andre måter. :blomst3: :bye:
Tar dykk drosje frå Athen til Kardamili? Har leid bil i 10 dager og betaler kr.1800, sku meine der er rimeleg. ;)Kva koster det å leie ein bil i Kardamili? 40 - 50 euro pr.dag?
Bare 4 veker att - så er det avgårde 8) 8)