Har tilbrakt 4 uker på øst-Kreta, og tenkte jeg kunne legge ut litt bilder. Starter med noen få i dag, og så kommer det nok flere sånn passe (u)regelmessig fremover.
Hovedruta var planlagt som vist under, med start og slutt i Heraklion, men det ble selvsagt masse avstikkere og dagsturer på kryss og tvers. Det lengste enkeltoppholdet var helt på østkysten (Xerokampos), kanskje mest pga. gode dykkerforhold, et sted det ellers er relativt lite "action".
Ellers kan jeg først som sist advare mot at i tillegg til dykking/snorkling er landsbyrusling og foto av gamle slitte tredører/fasader en "hang-up"
Første ettermiddag bar det rett sørover fra Heraklion, over fjellene:
Målet var Tsoutsouros. Men jeg rakk heldigvis et par småstopp i noen landsbyer.
Første blikk inn i
Athendrias var ikke oppløftende:
Lenger bort i gata traff jeg derimot en kar med adskillig mer positiv aura. Dette var virkelig gutt med godt humør. Siestaen var over, og han var da selvsagt på vei til stedets Kafenion:
Tsoutsouros er et veldig lite og rolig tettsted med lite utenlandske turister. Her er andelen grekere stor.
Kommer du hit, bør du absolutt spise hos Kostas på Zorba. Han har meget god mat, og en detalj som brødet er utvilsomt det beste jeg har fått i Hellas noen gang, ja jeg tror sågar det slår mormors hjemmebakte :D. Ser nå på Tripadvisor at mange kommenterer dette brødet. Det er bakt av søsteren, og er saftig og skikkelig grovt. Men søsteren baker bare annenhver dag, så det er ikke ferskt hver dag. Jeg fikk med meg en god ekstraporsjon hver dag, for å ha til frokost :) Fikk også med meg en flaske av hans egenproduserte olivenolje.
En annen viktig grunn til at jeg anbefaler å spise her er verten selv. Kostas er usedvanlig (selv til greker å være) behagelig og hyggelig, og siden jeg reiser alene, satte jeg pris på at han titt og ofte slang seg ned og slo av en prat ;)
Det kommer noen mer "interessante" undervannsbilder etterhvert (ubeskjedent nok), men her er bare en teaser som viser hvor klart vannet er:
Stamstedet for morgenkaffe:
Ubeskrivelig deilig å sitte her og kjenne cellene i kropp og hjerne våkne til liv, i takt med at landsbyen forøvrig gjør det samme...
...mens man ser på grekerne ta laaaange morgenbad. Her er det bare en enslig stakkar (du ser det er greker pga den hvite solhatten), men ofte er jo dette et en sosial happening, hvor de klumper seg i grupper, tråkker vannet og skravler:
og borte i gata (havna), renser og selger fiskeren nattens/morgenens fangst:
Tsoutsouros ligger litt utenfor allfarvei, dvs. det er lite stykke å kjøre fra "hovedveien" og ned til kysten. Tar man turen opp til hovedveien igjen, er det masse små landsbyer innenfor rekkevidde.
Her, i
Ethia, har de denne koselige kafenionen:
Denne flotte karen serverer, i gamle, rikt dekorerte lokaler:
Nydelige Kreta :hjerte:
Dette var skikkelig artig å se, - og lese!
Herlig tråd med flotte bilder. Ser frem til fortsettelsen.
Dette er Hellas på sitt beste, som jeg liker å oppsøke!
Grekerne er fine; et bord og en stol eller to er alt de trenger, plassert hvor som helst, gjerne i en trist/mørk gate - det trenger ikke være "koselig":
Det som imidlertid ER trist å se, er alle de forlatte husene og noen steder hele landsbyer.
Kalami er en slik tilnærmet øde by:
Her er vi på det som nok en gang var byens hjerte, med to butikker:
Slik ser gatene og husene ut:
I en del av husene har det ikke vært "ryddet ut" etter at eieren døde eller flyttet; bryllupsbilde henger på veggen, en halvpakket koffert ligger på senga osv:
Men, gamle slitne bygninger kan også være "fine" på ett vis:
Det er vanskelig å trykke "liker" på bildene innefra de forlatte husene.
Vi har jo sett en del slikt, men disse bildene var triste!
Tusen, tusen takk for flott rapport og gode bilder, håper og gleder meg til mer.
Håper å få noen dager på øst-Kreta i slutten av mars 2016, selv om mine fotomotiv blir gamle steinbroer, flott og frodig natur og ikke minst blomster, gjerne orkideer.
Ser derfor frem til gode tips om hva/hvor man kan oppleve på Kretas østkyst...........
Vi har i mange år hatt lyst på en tur til Ierapetra, hvor vi var innom på dagstur fra Ag. Nikolaos for mange år siden. Da jeg oppdaget at Ving har byen med på charterprogrammet neste år, kunne jeg ikke dy meg, men kasta meg direkte på tastene og bestilte et par uker i mai/juni. Jeg ser at den planlagte ruta di er slik at det meste er innenfor rimelig dagsturavstand fra Ierapetra, og siden det ser ut til at vi mye oppsøker samme slag steder (bortsett fra at jeg holder meg over havoverflaten), skal jeg ta vare på tipsene. Så: Keep it coming!!
Hyggelig at du liker, JanBe. Ja, det kommer mer, og blant dem i hvert fall ett foto av blomster som jeg formoder vil falle i smak...
Denne tråden gleder jeg meg til fortsettelsen av :-D Tusen takk for at du deler med oss :blomst:
Quote from: JohnS on 08. Oct 15, 21:57:03
Vi har i mange år hatt lyst på en tur til Ierapetra, hvor vi var innom på dagstur fra Ag. Nikolaos for mange år siden. Da jeg oppdaget at Ving har byen med på charterprogrammet neste år, kunne jeg ikke dy meg, men kasta meg direkte på tastene og bestilte et par uker i mai/juni. Jeg ser at den planlagte ruta di er slik at det meste er innenfor rimelig dagsturavstand fra Ierapetra, og siden det ser ut til at vi mye oppsøker samme slag steder (bortsett fra at jeg holder meg over havoverflaten), skal jeg ta vare på tipsene. Så: Keep it coming!!
Denne gangen ble det bare en rask overnatting i Ierapetra. Men jeg har noe info om landsbyer i omegn som jeg kan sende deg ved anledning.
Siste dør ovenfor er fra
Mournia, og der sto også denne doningen:
Dagens oppgave: ser du den lokale
Facebook?
Ingen som tok den - damen oppe til høyre!
Ano Viannos ligger "sentralt" til langs hovedruta på sørkysten, så her er litt turister (men ikke plagsomt mye ;)). Relativt stor til fjellandsby å være, og vel verdt et besøk i bakgatene, opp fjellskråningen.
Agios Vasilios er mye mindre, mer tilbaketrukket og stille. Her er en kafenion og et minimini-market, that's it, men fint å rusle i bakgatene. Denne typen pipekonstruksjoner har jeg sett mange steder, men må vel være en typisk "gresk løsning":
Her traff jeg også på disse damene i (u)sedvanlig heftig konversasjon:
Hun prøver å få støtte fra meg, men jeg akter ikke å ta parti her...
Triste men samtidig flotte bilder fra Kalami. Måtte gjøre litt research av stedet, og det virker som at folk forlot stedet da det ble bestemt at en innsjø skulle legges/dannes der. Innbyggerne bor visst nå stort sett i nærliggende landsbyer, selv om noen etterhvert har startet å reise tilbake da planene om innsjø ble lagt på is.
Quote from: anemos on 09. Oct 15, 10:13:22
Triste men samtidig flotte bilder fra Kalami. Måtte gjøre litt research av stedet, og det virker som at folk forlot stedet da det ble bestemt at en innsjø skulle legges/dannes der. Innbyggerne bor visst nå stort sett i nærliggende landsbyer, selv om noen etterhvert har startet å reise tilbake da planene om innsjø ble lagt på is.
Aha, det var interessant. Takk for at du gidder det jeg ikke er god på: research ;)
Mange flotte bilder Gooner ,håper på flere.
Ierapetra er den 4. største byen på Kreta, og kan være fin å ha som base, da det ligger et utall av landsbyer innen dagsturavstand, i alle retninger (borstett fra syd - her er det eventuelt bare sunkne byer). Men rett syd, 15 km ut i Libyahavet, har du i stedet
Chrissi Island (ubebodd), som er et stort turistmål med flotte strender og klart turkis vann (jeg har ikke vært der - har en tendens til å skygge unna de mest hypede turistmålene).
En av mange landsbyer opp mot fjellene er
Males. Også her treffer man grekerne på hjemmebane:
men også forfall:
Mange har nok vært her:
Mirtos er et populært sted ved kysten. Småkoselig er kanskje dekkende. Men det traff ikke helt mitt hjerte - litt for mye turistmaskin.
Videre vestover fra Ierapetra til
Makrygialos er landskapet langs kysten ikke spesielt spennende. Fjellene kommer ned mot et flatt og temmelig goldt slettelandskap, og synsinntrykkene preges av drivhusvirksomhet i stor skala. Men selve kyststripa har masse fine badeviker/strender:
Dermed er det tid for noen drypp på undervannsliv. Vi begynner forsiktig:
Flott tråd Gooner, og HERLIG! med undervannsbilder! Vi ser ikke så mange av dem her i forumet. Det er jo en helt egen verden der under vann!
Xerokampos ligger helt øst på Kreta, og stort lenger bort fra masseturismen kommer du ikke på denne øya. Dette er ikke stedet for deg som liker liv og røre, shopping og innkastere som snakker svorsk ;D Her er ingen "sentrum", ingen store hotell, men rom/leiligheter til leie og en håndfull tavernaer spredt på området, samt to minimarked.
Veldig mange flotte strender, store og små, ligger på rekke og rad:
Jeg hadde stedet som base i 14 dager, mest pga. fine snorkleforhold nord og sør for strendene.
Standarden der jeg bodde var særdeles bra, og soloppgangen fra balkongen var grei å våkne til:
Kveldstsikt over Xerokampos
Mannen i huset var pensjonert fyrvokter. Men ikke arbeidsløs: han (de) hadde bygd huset, bodde selv i underetasjen, og leide ut resten. Det var særdeles pertentlig og fint, ikke minst utvendig med flott parkaktig hageanlegg. Dessuten hadde han ca 2000 oliventrær som han drev/høstet, han hadde vinproduksjon (både rød og hvit, og selvsagt raki), han hadde høner og kaniner, og sikkert mye annet. En morgen jeg var på vei ut for å finne et snorklested, møtte jeg ham med hendene fulle. Han hadde da vært ute i tre timer og sanket havsalt. Tipper han hadde rundt 30 kg.
Saltvannet tørker ut i groper i fjellet, og bare rent havsalt ligger igjen. Jeg plukket med noe for å ha til selvlaget mat, og det var i hvert fall ikke noe å utsette på smaken :)
Apropos raki: i nærmeste landsby,
Zakros, får du kjøpt raki på denne måten:
Det er faktisk helt ulovlig å selge raki på den måten nå. Butikkene her som gjorde det tidligere har sluttet med det og nå skal alle flasker selges med foregling enten det er vin, raki, honning eller hva det måtte være. Selv det å ta imot tomme syltetøyglass for gjenbruk har de sluttet med grunnet regelverket.
Quote from: mouche on 10. Oct 15, 12:57:37
Det er faktisk helt ulovlig å selge raki på den måten nå. Butikkene her som gjorde det tidligere har sluttet med det og nå skal alle flasker selges med foregling enten det er vin, raki, honning eller hva det måtte være. Selv det å ta imot tomme syltetøyglass for gjenbruk har de sluttet med grunnet regelverket.
Akkurat. Hadde det enda vært en lokal luring som hadde dette bak disken eller på bakrommet i sjappa si, men dette var veldig åpent i en "lekker" turistsjappe. De nye reglene har vel ikke nådd øst-Kreta ennå... ;)
Ingen tvil om at jo lenger øst man kommer på Kreta jo lenger unna 2015 kommer man, men det er jo også noe av sjarmen med området, ja hele øya for den saks skyld.
Liker man å gå raviner/kløfter, er det mange muligheter på Kreta, så også på øst-kysten. Jeg har ikke begynt som "vandrer" ennå (men ser ikke bort fra at jeg tar opp den aktiviteten etterhvert), men det hender ofte jeg går lange strekk for å komme til plasser som ut fra gogle maps eller annen info ser interessante ut (først og fremst for snorkling).
Dermed gikk jeg ned (og opp) denne ravinen en dag:
Kan ikke kalle turen spektakulær på noen vis, men likevel fin tur, og det tok meg vel bare ca 40 min (sto 1,5-2t i noen guidebeskrivelse). I enden var det en stor, fin strand uten ett menneske:
Det er jo ikke noe for meg (dønn kjedelig under vann :(), jeg gikk videre, og passerte en ennå finere strand:
... før jeg kom til noe som passet meg bedre:
En annen ravine i området er denne:
Navnet har den ikke fått fordi den tar liv, men fordi minoerne begravde sine døde i huler i fjellsidene i ravinen.
Starter man øverst, ender man opp i det lille tettstedet
Kato Zakros. Dette stedet er vel også regnet som starten på den lange europeiske vandreruten kalt E4, som starter her og går på tvers av hele Kreta, og kan videre følges gjennom Europa hvor den ender opp i Portugal. I sum 10.000 km. Hvilket betyr at det er mange "hikere" i Kato Zakros, og mange små, fine overnattingssteder. Som her (Athena Rooms):
Går man herfra, og nordover i 1.5- 2 timer kommer man til
Pelekita Cave. Grotten skulle visstnok være imponerende, men jeg fant den veldig skuffende, sett i forhold til andre grotter jeg har sett i Hellas.
Otroligt flotta bilder av ett liv, som jag aldrig upplevt! Fantastiskt...! Jag bara gratulerar!
Men 10.000 km är 1/4 del varv runt jorden. Är du säker på att det är så långt till Portugal?
Du får
ikke poeng av meg om du gjetter på at denne karen er en greker:
P.S. De støvlene ser jo geniale ut med et slikt bøyelig ankelledd! Burde være gjenstand for patent og forretningside...
Quote from: bengalow on 10. Oct 15, 21:28:34
Otroligt flotta bilder av ett liv, som jag aldrig upplevt! Fantastiskt...! Jag bara gratulerar!
Men 10.000 km är 1/4 del varv runt jorden. Är du säker på att det är så långt till Portugal?
Takker (det kommer noe mer "eksotiskt" senere).
Det står "over 10.000 km" på Wikipedia, men løypa går nok på kryss og tvers, kanskje med diverse avstikkere, og så er dette summen.
På denne siden http://www.johnhayeswalks.com/p/e4.html ser man et kart som viser E4 og de øvrige E-rutene. Kanskje det er summen av alle disse rutene som blir i sum 10.000 kilometer?
Det er trist å se de forlatte stedene.
Neste base hadde jeg i den litt større landsbyen
Palekastro:
Også dette er et sted hvor det greske hverdagslivet er helt dominerende. Selve bysentrum har bare noen få overnattingssteder, men utenfor, i områdene langs kysten/strendene, er det en god del spredte feriehus og overnattingssteder.
Ikke langt herfra ligger østkystens store turistfelle:
Vai. Denne "palmestranda" valfarter folk til. Den er i mine øyne ikke veldig spesiell (dog har jeg aldri tilbrakt noe tid der, bare kommet, sett, og reist) og er en skikkelig turistfelle :-[ Det sier vel litt at du må betale for parkering der :( (kan ikke huske å ha sett det noe annet sted i Hellas).
Men, no problem, det finnes andre fine strender og bademuligheter i området. Like i nærheten ligger denne, som jeg fikk ha helt for meg selv:
Når man reiser alene, er man kanskje ekstra åpen for nye bekjentskaper. En fyr jeg traff helt plutselig en dag var denne karen:
Dagen etter ble det et hyggelig møte med en slektning:
Spesielt sistnevnte kom jeg godt overens med (synes jeg), vi lekte sammen i en times tid, men til slutt ble han visst lei og da kjørte han det eldgamle "sprute-blekk-trikset":
En annen jeg prøvde å komme innpå og bli dus med var han her:
men han var av den mer innesluttede typen (murene - har skarpe tenner og et kraftig bitt, noen er også giftige).
Takker igjen for mange flotte historier og mange flotte bilder.
Må bare spørre, hvilket kamera bruker du til undervannsbildene?
Quote from: JanBe on 12. Oct 15, 00:27:36
Takker igjen for mange flotte historier og mange flotte bilder.
Må bare spørre, hvilket kamera bruker du til undervannsbildene?
GoPro Hero4 Silver, med Sidekick Duo lykt.
Flott tråd og lekre bilder, Gooner! :)
Med utgangspunkt i Palekastro kan man nå masse landsbyer på dagstur. Langs hovedveien mellom her og Mochlos er nesten alle verdt en stopp.
Mochlos er i mine øyne hypet opp (men smak og behag osv..), men barmenyen på The Rocks Cafe var dog litt fristende:
Sfaka er et eksempel på en av disse genuine, upretensiøse landsbyene på nevnte strekk:
En annen lekekamerat jeg helt uventet fikk (under vann) var denne:
Den var stor, jeg tipper ca 100 cm langs skallet.
Disse havskilpaddene, Caretta Caretta, er utrydningstruet i Middelhavet, og yngler hovedsakelig i Hellas; langs kysten av Peloponnes, og på Zakynthos og Kreta. På Zakynthos er det forbud mot fly å lande/ta av fra flyplassen, for å skjerme skilpaddene på stranden.
Dette er selvsagt "ville" havskilpadder, ikke sånne "tamme" saker de har i noen havner (f.eks. Argostoli, Kefalonia) hvor de mates hver dag og dermed holder seg på det stedet hele tiden.
Det var visstnok tiden for å legge egg, derfor trekker de mot land og nære strendene de skal legge eggene. Ganske fasinerende: de klekkes på en strand, lever deretter 10-12 år ute i havet langt vekk, men kommer så tilbake til nøyaktig den samme stranda for å legge egne egg.
Tok mest video. Generelt er det video jeg skyter på flyktige mål under vann, men blir det tid til overs så blir det litt bilder også.
Traff først denne ene og svømte/dykket sammen med henne ca en time, før den ble lei av meg og stakk (uhuu, they all do :-\)
Noen dager senere traff jeg på en slektning et annet sted:
Artig med de stedene som overrasker med å uoppfordret å servere meze til drikken; her har jeg kun bestilt en Mythos, men får et lite måltid på kjøpet:
og her bestilte jeg kun en liten karaffel hvitvin:
Første bilde er fra det trivelige torvet i
Piskokefalo, en landsby utenfor
Sitia. Her hadde jeg en særdeles fin opplevelse for to år siden. Da svippet jeg tilfeligvis inn en tur i byen en sen ettermiddag, og så viste det seg at det var landsbyfest på gang :D. Dermed ble det masse musikk og dans på ekte gresk vis til langt ut i de sene nattetimer :smile12:
Her er en av gatene i byen:
Tusen takk for at du deler bilder og historier med oss.
Gleder meg til forsettelsen.
Fantastisk fin reportasje og flotte bilder! Håper du har mer på lager! :)
Keep'em coming!
Takk for hyggelige tilbakemelinger/oppfordringer om mer :) Hadde ikke tenkt å holde på så fryktelig mye lenger, men litt til er det visst noen som orker/tåler..
Et (hemmelig ;)) sted jeg har besøkt flere ganger, og som jeg alltid får ha alene (ingen bilvei hit) er dette:
Jeg pleier riktignok å ha base på fjellet litt bortenfor stranda, da det er nærmere fine dykkersteder.
Men litt trist/tankevekkende når det i år lå slike etterlatenskaper (våtdrakter) på stranda, som jeg antar stammer fra flyktninger:
Litt hyggeligere da med dette sjarmtrollet (synd ikke den fine lange fletten på ryggen kom frem...). Hun turte lenge ikke se på meg, men til slutt løftet hun blikket, med et aldri så lite Mona-Lisa smil i munnviken:
Når jeg begynte å reise i Hellas for mange år siden, var vi fullstendig uten bekymringer knyttet til kriminalitet, som f.eks. å bli bestjålet. Vi la fra oss bagasje/ryggsekker (med alt av verdisaker, til og med lommebok), hvor som helst, og gikk fra den - helt problemfritt. Nå er det ikke helt slik lenger, men på steder hvor det "gamle" greske hverdagslivet består, er det vel ikke så langt i fra at samme frihet er rådende.
Her, i
Sitia, sent på kvelden, er butikken ikke lukket/låst for natta, men bare "stengt" med en tape på tvers av døråpningen :)
Ja, husker godt haugene med rykksekker på fortauet, gjerne utenfor et billettkontor. Det var så vanlig at jeg dessverre ikke har bilde av det.........
Ellers nydelig bilde av det sjarmtrollet!
Tilbake under vann; denne var et spennende, flott og sjeldent bekjentskap:
Her er den i "normal" svømmemodus.
Men når den føler seg truet, slår den ut noen flotte vinger:
Kalles
Flying Gurnard (flyvende knurr). Knurr tilhører ulkefamilien.
Fascinerende!!
Den 22. sept. feide et uvanlig kraftig uvær over Hellas. Da det lettet mot kvelden fikk jeg se Sitia i dette lyset:
Hvis vi snur oss 180 grader, og kjører noen hundre meter, ser vi denne i utgangspunktet idylliske "landsbyen":
Noen har hatt store visjoner, men gått på en smell. Det er et forholdsvis nytt feriekompleks,
Dionisos Village, bygd som en by med variert bebyggelse (tror ikke noen hus er like) med trange gater, broer og idyll. Problemet er bare at ingen vil bo der :klo: Det er dermed blitt en spøkelsesby, visstnok med bare noen ytterst få hus/leiligheter som er solgt og tidvis liv i. Årsaken vet jeg ikke sikkert, men et åpenbart problem er at beliggenheten er feil, da den store stranda som nok var tanken at de skulle bruke, ligger veldig værhardt til og oversvømmes av søppel.
By the way, slik ser
Sitia ut i dags- og kveldsslys:
Det er vel den 5. største byen på Kreta (ca 10.000 i selve byområdet), og lite preget av turisme. Mitt største ankepunkt mot stedet sett fra en sitt turist ståsted var at det var bemerkelsesverdig få (og ikke minst gode) tavernaer. Det var en god håndfull "souvlaki og pizza-steder", men ingen som hadde noe særlig ut over det. Unntaket var The Balcony, de hadde veldig god mat, men det var ikke gresk kjøkken, og prisene var stive.
Liksom over, er også fjellene under vann full av huler og grotter:
Siste undervannsglimt er denne karen. I likhet med blekkspruten er han god på kamuflasje. I løpet av et sekund hadde han skiftet mellom disse to draktene:
Antar at Trompetfisk er et gangbart norsk navn (på engelsk har den mange; Cornetfish, Flutemouth, Trumpetfish)
I tillegg til å skrive godt er du en drivende dyktig fotograf.
Gjett om reiselysten våkna :D
Tusen takk, Zerlina, det var hyggelig sagt :) Hvis innlegget har inspirert, så er jo det topp, og det å dele med- og inspirere hverandre er vel et av hovedformålene med forumet...
Jeg har ikke nevnt noe om overttingsstedene denne gang, men gjør et lite unntak. Jeg bodde kun på små familiedrevne rom/leiligheter, og opplevde nesten hele spekteret av "servicenivå". Men siste stedet, i
Sisi (mellom Agios Nikolaos og Hersonissos) var helt ekstraordinært. Familiedrevet det også (av et tysk/gresk ektepar), og jeg hadde ingen spesielle forventninger til det, men fikk litt bakeoversveis når jeg omsider kom frem. Omsider, fordi det lå bortgjemt bakenfor og innenfor gamle ruiner/labyrinter av gamle/slitne hus. Selv med gps og online (pr telefon) guiding fant jeg ikke frem. Det endte med at gamle bestemor fra nærmeste taverna og barnebarnet viste meg veien :)
Men det som møtte meg, når jeg ankom i 22-tiden om kvelden, sulten og sliten etter en lang dag, ga humøret et stort puff i riktig retning:
I kjøleskapet var det satt frem masse fersk mat (bl.a. en gryterett, feta, annen ost, tzatziki, diverse frukt og grønnsaker.
Og på kjøkkenbenken,: ferske rundstykker, rødvin, hvitvin, olivenolje mm. Og på spisebordet: nyplukkede (og utrolig søte og gode) appelsiner.
Om morgenen, kl. 9, kom husbonden rundt med ferske rundstykker til de som ønsket det. Og så hadde han laget ferdig en lunsjrett (denne dagen en kjøttgryte i tomatsaus), som alle kunne hente det de ville av, og ha stående til senere på dagen. Deretter måtte han videre, da han var professor i arkeologi, og hadde full jobb med det.
P.S. På fellesområdet/tunet, med langbord, samlet gjerne beboerne seg til felles frokost, og ikke minst felles kveldshygge. Her stod det noen store kartonger (20-litere kanskje?) med rødvin, hvitvin og retsina, som var til fri fornøyelse/-døyelse/-lystelse.
De tok ikke betalt for noe av maten/drikken, så det ble nesten "all inclusive", men i hvert fall var alt kortreist/lokalt, og prisen på 43 euro for flott to/tre-roms leilighet var ikke på Ai-nivå.
I
Mirsini kom jeg over dette fine motivet:
Løfter skal holdes: JanBe skulle ha foto av blomster.
På strendene i Xerokampos vokster det masse hvite strandliljer:
Ganske underlig, tenker jeg, at disse strutter av liv, der de har stått i glohet varme hele sommeren, i tørr sand, og det er gjerne er 3-4 måneder siden siste regndråpe :klo:
Jeg tok soloppgangen på stranda noen dager, og da så det slik ut:
Dag 1:
Dag 2:
Jeg tror jeg lar det være en passende avrunding for dette "reisebrevet" :bye: :bye34:
Jag vill bara ge ett tips! Dessa är fridlysta i Grekland, så man får inte plocka dem. Däremot fotografera - och det gjorde du bra!!!
Tack för alla fina bilder! Jag tror att blommorna heter "Strandlilja"...som också finns på Chios. Där gick en äldre dam och plockade allesammans, och sedan lät dem ligga på stranden, när hon gick hem. Det fanns en tydlig skylt som berättade detta.
Takk for info, bengalow. Det var skilt i Xerokampos også, som opplyste om forbudet (som jeg overholdt ;))
Jeg er ganske ny her, så ikke bli for høy på pæra, men dette er uten tvil favoritten av trådene her inne. Nydelige bilder og fine historier. All Inclusive episoden er Hellas på sitt beste. Takk!
Quote from: anemos on 22. Oct 15, 22:39:42
Jeg er ganske ny her, så ikke bli for høy på pæra, men dette er uten tvil favoritten av trådene her inne. Nydelige bilder og fine historier. All Inclusive episoden er Hellas på sitt beste. Takk!
OK, jeg skal prøve å holde beina på jorda, men du gjør det jammen ikke til en lettvint øvelse ;)
Fantastisk flotte bilder, Gooner!
Her hadde du hatt mange vinnersjanser i fotokonkurransen! :fotograf:
For noen fantastiske bilder, jeg blir helt satt ut, og ikke minst Kretasjuk. Det er bare å pøse på med dører, blomster, fisk osv. Jeg er altetende.