Opps, vi kjøpte hus. Undertittel: \"Ni är galna\"

[Barbro]

Fantastisk herlig og spennende å følge dere .Flott og levende beskrevet,jeg sitter her med hjertebank og glede på deres vegne :flower:

[Tjorven]

Å gubban, fikk nesten hjertet i halsen her. Trodde først det gjaldt huset, men det var det heldigvis ikke, selv om sånne feriesjokk heller ikke er direkte festlige!

[ofriis]

Ting faller på plass og vi reiser til Rethymno igjen.

02.07 Mail fra advokaten som prøver å oppprette en bankkonto.
Hello Ottar,
 
... legal department of the bank is checking the documents of your company
in order to open the bank account. I haven\'t got any answer yet,  but they have mentioned a
document of the good standing of the company.
"¦....

Så var det betalingen. Den skulle jo skje i Euro og det måtte litt planlegging til. Jeg ringte min saksbehandler i den lokale banken for å undersøke om det var gunstig å "kjøpe Euro" for å sikre seg mot uventede kurssvinginger. Kursen på Euro hadde ligget veldig lavt, under 7.95, og jeg tenkte at det kunne være lurt å binde kursen. Saksbehandleren kontaktet valutaavdelingen ved bankens hovedkontor og kom tilbake med følgende beskjed: "Ikke gjør noe nå, Euroen skal ned".
Et verre råd kunne ingen ha gitt. Jeg fulgte «ekspertrådet», men lykken var bedre enn forstanden og det viste seg til slutt at hele handelen endte til en kurs av kr 8.01.
Senere føk Euroen i været og var en stund over 10 kroner, altså mer enn 25% opp, så det var på hengende håret at vi kom helskinnet fra det.


03.07 Det er like før nå og advokaten skriver:

I have spoken with the legal department  of the bank in Athens about the account
number. I was told that they agree for the opening of the account by tomorrow. At the same time they are waiting the document of the good standing of the company the latest in a month.
"¦

Det var altså klart for å åpne en bankkonto, og den greske banken ville ha "document of good standing".  Ny firmaattest, uheldigvis på norsk, sendes advokaten.

og endelig kommer beskjeden:

Dear Ottar,
 
thank you for your e -mail.
 
Today we got the account number  of your company!!!
 
Herewith I send you the details:
...........

Hurra! Nå var de største hindringene ryddet av veien. Tax Number ( Î'ΦΜ) og bankkonto er skaffet og resten er papirarbeid.

03.07 Resten av pengene overføres.

03.07 Ny firmaattest er på vei, denne gang på engelsk.
Dette dokumentet er bekreftet av notarius, "Notary Public for the Brønnøysund Register Centre".
Underskriften viste at notarius i Brønnøysund er en mann, ulikt hva man kan forvente i Hellas. Jeg tenker på møtet med Maria, notarius i Rethymno, og lurer på om denne karen har kundebesøk på kontoret. Ruller han røyk og sender rundt småkaker til de besøkende? Jeg tviler på det. Ikke i Norge.

10.07 Vår 32. bryllupsdag og for to dager siden ankom vårt første barnebarn. Telefonen ringte om morgenen og Unni tok den. "Hallo bestemor" var det hun fikk høre. Den som har fått en sånn telefon vet hva det vil si. Vi var overlykkelige.

[ofriis]

Nå vil den greske banken vil ha bevis på at firmaet fortsatt er i live, bare for å være helt sikker, og attest fra konkursregisteret er påkrevet.
Jeg hadde også skaffet vandelsattest og sendt i posten, for sikkerhets skyld.

Jeg fikk også en telefon fra advokaten: \"Do you have a stamp ?\"
Det hadde jeg da og sendte avgårde stemplede ark i flere varianter, med og uten underskrift.
Men nå var det ikke mer som skulle skaffes. Det var bare å vente.

Vi ble satt i kontakt med Dean fra Lifestyle Company. Han driver et firma som tar seg av hus når eierne ikke er til stede, passer på alt mulig, handterer utleie, fyller opp kjøleskapet til man kommer og ellers alt man kan tenke seg å betale for. Vi fikk ham til å stenge av vannet og tømme varmtvannsberederen som sto og lekket, sjekke vinduer og dører. Å fylle kjøleskapet greier vi godt selv når vi en gang får et.

24.07 Vi bestiller ny tur til Kreta, ankomst Chania natt til fredag 22.08.2008.
Da måtte vel at være klart til da slik at vi kunne få nøklene til huset.
Vi avtalte å møte Dean den påfølgende mandagen, han skulle ha noe betalt for jobben og hadde foreslått at det kunne vente til vi kom dit.

21.08 Vi er underveis til Kreta og får e-post fra eiendomsmegleren:
 
Dear Ottar,
 
we are glad to inform you that your contract will be signed tomorrow at 10:30 in the morning.
De redegjorde også for honoraret og at pengene «will be kept by your lawyer at the day of the contract ». Javel.
Men dette klaffet jo aldeles utmerket! Vi ville akkurat rekke underskriften av kontrakten, selv om det var lagt opp til at advokaten skulle gjøre det på vegne av meg, og igjen skulle vi få et møte med notarius.

Underveis fikk jeg også e-post fra Jason Hotell der de bekreftet at de hadde fått ledig en dobbel leilighet, om vi ville ha den? Vår eldste datter var med denne gangen og vi takket ja.
Hurra for Jason, de hadde ikke glemt vårt ønske.
Da var det verre med de vi skulle bo hos senere, da vi sto der med en bekreftet booking og hotellet viste seg å være under renovering. I skrivende stund sitter jeg på Achillion og lurer på om jeg skal besøke turistpolitiet og fortelle hva jeg har opplevd. Det er fortsatt helg her, men kanskje i morgen?

[Gro]

Spennende å fortsatt følge deg og ikke minst få se bilde av den stolte bestefar :-)  :flower:

[Barbro]

Leser med fryd av en annen verden ..for et mot!Tenker også på alle kunnskaper..og innsikt..en må ha for å virkeliggjøre en drøm som dette...puh..tror jeg hadde fått nerver til tusen,jeg :confused2: ...

[ofriis]

Leser med fryd av en annen verden ..for et mot!Tenker også på alle kunnskaper..og innsikt..en må ha for å virkeliggjøre en drøm som dette...puh..tror jeg hadde fått nerver til tusen,jeg :confused2: ...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger fra alle. Kunnskap og innsikt kan diskutere, jeg vil heller si at det bare hendte  :cyclops:   .
Men nå må jeg få rette opp en feil jeg har gjort. Fruen påstod nemlig en dag at det ikke sto 13 over døra, men derimot 15. Og sannelig, hun hadde rett. Ikke vet jeg hva som gikk galt den gangen, var skiltet veldig møkkete eller var jeg blitt utsatt for en dårlig raki? Jeg har ikke noe godt svar, men nå er feilen rettet opp. Da har jeg gått og engstet meg unødig over at selgeren oppga et annet gatenummer enn det jeg trodde jeg hadde sett. Nåvel, men eiendomsforholdene her er spesielle kunne Chara fortelle da vi traff henne på torsdag. Det er nemlig slik at hvis du tar i bruk et stykke land, f.eks., sier det er ditt og ingen andre gjør krav på det i løpet av 20 år så er det ditt. Nå hadde hun selvsagt sjekket opp alt dette, og det viste seg at selgeren hadde eid huset i 21 år. Før det var det visstnok moren som eide det, også da i 21 år. Da var det dobbelt sikkert at jeg har kjøpt fra den rettmessige eieren.
Men nå kommer snart kalamarien, og jeg må \"legge på\".
Hilsen bestefar og bestemor.

[Moie]

Sååå misunnelig!!!

[ofriis]

August 2008, huset blir vårt.
Vi ankom Jason Hotell natt til fredag den 22.08.2008. Nattevakta var en myndig mann som jeg tror er den samme som er beskrevet et annet sted på dette forumet. Han sto med romnøkkelen i handa og skulle si romnummeret på engelsk. Fourteen, prøvde han, men var ikke helt sikker på om det var rett. Jeg så at det sto nummer 13 på nøkkelen og sa δεκαÏ,,ρία. Han lyste opp og ga oss nøkkelen. Jeg hadde nemlig lært å telle på gresk. Riktignok bare til 19, tallet 20 var fortsatt umulig å huske. Han var svært hjelpsom under oppholdet på Jason, og ilte til med verktøykassa et par ganger når det var en ulyd fra takvifta og litt problem med kjøleskapet.

Vi fikk oss litt søvn og presis klokken 10:30 troppet jeg opp hos advokaten, alene denne gangen. Det ble et hyggelig gjensyn og Soula smilte like bredt som før. Et kvarters tid senere kom selgeren sammen med Stelios. Det var temmelig varmt og vi fikk noe kaldt å drikke mens Chara redegjorde for det som skulle skje. Underveis dro hun fram en diger bunke med pengesedler. Jeg trodde det var honoraret til eiendomsmegleren, men har etterpå fått vite at det var en del av oppgjøret til selgeren. «This is cash country» sa hun. Så la hun til at egentlig var de på vei bort fra dette systemet, men noen ville fortsatt ha det slik.
Jeg fikk ta bilde av henne med pengebunken. Etter en stund bar det inn til notarius. Maria var like myndig som før der hun regjerte på sitt kontor. Chara forklarte at egentlig var notarius i streik akkurat da, men hun hadde fått ordnet det slik at denne kontrakten kunne underskrives. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje var selgeren begynt å bli utålmodig og ville ha handelen avsluttet. Det var jo gått langt over den tiden som var antydet i den opprinnelige avtalen mellom oss. Senere på dagen skulle advokatene ha et møte for å diskutere om de skulle streike i sympati med Maria og de andre i hennes bransje.

Det ble en nokså lang seanse på Marias kontor. Jeg husker ikke om hun tok røykepause. Trolig gjorde hun det siden det tok så lang tid. Kjøpekontrakten ble lest høyt, og noen smårettelser ble gjort underveis. Alt måtte være rett, det var helt tydelig.
Jeg satt ved siden av Stelios. På gulvet sto posen med pengene, og han passet godt på den. Vi så på posen og smilte. «We never see our money» sa jeg til ham og forklarte at jeg syntes det var rart.
Omsider var alt klart og kontrakten kunne underskrives. Siden det var lagt opp til at advokaten skulle underskrive for meg, kunne jeg være tilskuer og fikk tatt noen bilder.
Jeg ble med Chara tilbake til kontoret for å ordne med noen praktiske ting som gjaldt strømregninger, vann etc. Jeg holdt to tomler i været og Soula smilte om mulig enda mer enn før. Det virket som om de syntes det var morsomt.
I ettertid har Chara kunnet fortelle at hun hadde fått kjennskap til dette forumet, og hun refererte beskrivelsen av henne på kontoret med bildene av familien. Det virket som om hun syntes det var fornøyelig, men var ikke sikker på om bildene av henne med alle pengene og de øvrige bildene jeg tok der skulle legges ut til allmen beskuelse. Kanskje jeg foreslår å legge disse og andre bilder på et privat fotoalbum på nett, og gi tilgang til de på dette forumet som måtte være interessert.

Men nå var huset vårt, om ikke direkte så i alle fall gjennom et firma som vi selv eide. Siden vi ikke eier huset privat må vi selv leie det, men det er nå slik vi har valgt å gjøre det.
Utleie er for øvrig aktuelt, helst i vintersesongen, og da i minimum 3 måneder på grunn av greske regler for turistutleie, hvis vi da finner noen  som vil overvintre i Rethymno.

Stelios ga oss en nøkkel til huset. Selgeren hadde fortsatt en fordi hun skulle hente noen småting som sto igjen. Siden huset hadde vært utleid i noen år kunne det være flere nøkler i omløp, så vi skjønte at låsen måtte skiftes.
Det ble avtalt møte med en ingeniør som skulle vurdere hvilken renovering som var påkrevet.

Mandag traff vi Dean på Stelios\' kontor og betalte for jobben han hadde gjort med å stenge vannet og ta en sjekk i huset. Jeg regnet med å få en god del mere med ham å gjøre så jeg hadde tatt med meg en flaske akevitt i presang. Han fikk flasken, så litt på den og stakk den så i veska si uten et ord. Like etter gikk han. Fruen og jeg så på hverandre og syntes det var en merkelig oppførsel, hvorfor takket han ikke? Senere har vi skjønt at det var et godt tegn. Blant familie, venner og bekjente så takker man ikke. Overstrømmende takking kan være et tegn på at man vil holde en viss avstand, etter det vi har forstått.

Det var ikke så mye mer vi kunne rekke over på en uke så vi tok stort sett dagene med ro og gikk rundt og orienterte oss i nabolaget. På ettermiddagene kunne vi se noen eldre damer som hadde tatt med seg hver sin stol ut i gata og satt der og pratet sammen.
Jeg kjøpte inn vaskebøtte og annet utstyr og gikk for å vaske gulvene i underetasjen. Der var bad og «utility room» for vaskemaskin m.v. samt selve inngangspartiet. Det hadde samlet seg opp en del døde kakerlakker på gulvet og jeg gikk i gang med å fjerne dem og begynte å gjøre rent. Mens jeg drev på med dette ble inngangsdøra låst opp og inn kom Georgia, selgeren, sammen med sin far. De var der for å hente et stort maleri og en tepperull som sto i kottet under trappa. Hun fortalte at det var hun som hadde malt dette maleriet, som forestilte et landskap med en mengde fugler som lignet på svaler. Hun drev altså og malte, men jeg fikk ikke helt greie på om det bare var en hobby.

Faren var pensjonert snekker og det var han som hadde stått for alt snekkerarbeidet da huset var blitt renovert for ca 15 år siden. Han strøk med hånden oppover søylene av tre i stua og var tydelig fornøyd. Det hadde han for så vidt grunn til. Søylene var fortsatt blanke og fine, men trapper og gulv var slitte og med malingsflekker noen steder på stuegulvet etter de siste leietakerne.
Vi visste at det hadde vært et ildsted i kjøkkenet, men det var nå bygget igjen. Det var gjort under den forrige renoveringen og nå gikk avtrekket fra kjøkkenventilatoren opp gjennom den gamle skorsteinen. Faren viste hvor ildstedet hadde vært, ikke fullt en meter opp på veggen kunne han fortelle. Han forklarte også, stadig vekk med Georgia som tolk, hvordan de gamle gulvene hadde vært. Han viste med hendene hvordan de gamle gulvbordene lå under de nye. Etter det jeg kunne skjønne må de ha vært 30-40 cm brede.
Jeg fortalte Georgia at vi hadde planer om å gjøre noe med takterrassen, og lurte på om de hadde brukt den. Det hadde de ikke, sa hun.
Før de gikk viste jeg Georgia noen brev som jeg hadde funnet i trappa opp til stua. De var bare å kaste sa hun, det var til de som hadde leid huset og som de hadde etterlatt seg. Nei, sa jeg, her er et brev til deg. Hun var overrasket over at jeg klarte å tyde navnet  hennes på en av konvoluttene. Såpass kunne jeg vel nå som jeg hadde lært meg alfabetet og kunne telle til 19.
Vi sa adjø og jeg avtalte med Georgia at hun skulle besøke oss senere en gang og drikke kaffe på takterrassen.

Jeg hadde flere møter med Stelios hvor vi diskuterte renovering av huset. Han så nok for seg et større prosjekt enn vi hadde tenkt, og mente at det fineste ville være å fjerne murpussen og avdekke de gamle stenene. Fukten kom da lettere ut av veggene.
Vi er i ettertid blitt advart mot det fordi det er terrasser på nabohusene De er i forskjellige nivå imot  veggene våre og forårsaker at det også trenger inn vann utenfra, ikke bare fra grunnen. Det vil gi oss et stort vannproblem hvis vi fjerner murpussen innvendig, så det beste er nok å tette veggene innvendig og male. Jeg har bestemt meg for å holde med siste ekspert.

Tirsdag var jeg og inspiserte huset sammen med Stelios og en ingeniør. Nikos het han, men jeg vet ikke hvilket firma han representerte. Han snakket ikke engelsk, så det ble stort sett han og Stelios som diskuterte, men han mente at selve huset var i god stand. Nikos hoppet opp og ned noen ganger for å teste balkongen. Bortsett fra de åpenbare manglene med løs murpuss og løst rekkverk så var den i orden. Stenbjelkene, som det for øvrig er fire av, var solide og uten sprekker. «The house is in good condition» oversatte Stelios. Nikos mente at vi måtte flytte kjøkkenet til andre enden av huset (der stuen er nå) og hadde store planer om hvordan 3. etasje med soverommene kunne bygges om for å få kontorplass og bad.
Vi syntes det ble litt vel voldsomt og det ble heller ikke noe av dette prosjektet.

Jeg overrasket Renate med å vise henne boka jeg hadde kjøpt, den om orkidéer på Kreta.

Før vi reiste hjem igjen besøkte vi Eva på hennes familierestaurant. Vi spiste godt og pratet  med henne. Så fortalte vi hvordan huskjøpet var gått til og da var det hun sa: «Ni är galna». Vi tok det som en form for kompliment, for i grunnen hadde hun jo litt rett.

Hjemturen startet litt kronglete fordi vi ikke hadde sjekket grundig nok hvor vi skulle ta bussen fra, vi hadde jo bare bestilt flyreisen fra StarTour. Det stoppet busser utenfor hotellet og vi fikk vite av sjåførene når vår buss skulle komme forbi. Plutselig ble det trafikkork ved hotellet. Noen hadde forlatt en småbil midt i gata, med nødblinken på som vanlig er her. Til slutt samlet det seg flere busspassasjerer som løftet bilen til side. Bussene kom seg forbi og etterpå kom en ung dame spaserende, satte seg i bilen og kjørte av gårde som om ingen ting hadde hendt.
Vi måtte ta drosje til flyplassen. Det var Giorgio på hotellet som ordnet opp i flokene. Han drev også med et eller annet innenfor eiendom, men mest med russere, og vi fikk et visittkort som var på russisk.
Drosjesjåføren var en eldre mann som hadde jobbet i Tyskland i de harde årene etter krigen. Han snakket derfor noe tysk og vi forstod hverandre sånn passe. Ved Souda går veien forbi en skole. Han snakket om skolegang og fortalte at det fortsatt fantes en del eldre mennesker som var analfabeter. De hadde vært nødt til å arbeide for livets opphold i stedet for å gå på skolen. Hans mor hadde heller ikke kunnet lese og skrive.
Han fikk oss trygt fram og vi fikk visittkortet hans hvis vi skulle behøve drosje flere ganger.

«Shouldn\'t you pay, sir?» hadde Giorgio sagt idet jeg var på tur ut fra hotellet. Jeg trodde de hadde belastet Visa-kortet, men det var ikke tilfelle, og jeg hadde nære på stukket av fra regningen.
Det ordnet seg, det også.

[Ninette]

Spennende lesing, dette :-)

Vet du forresten at du har to forummedlemmer, Calle og Git, som nære naboer? De bor like ved Rimondi-fontenen, og så vidt jeg vet er bakeriet \"ditt\" bare et par kvartaler unna?

Calle og Git er svenske, og har bodd i Rethymno i omtrent fire år.

[Tjorven]

Herlig lesning igjen, Ofriis. Du forteller så levende og godt

[ofriis]

Spennende lesing, dette :-)

Vet du forresten at du har to forummedlemmer, Calle og Git, som nære naboer? De bor like ved Rimondi-fontenen, og så vidt jeg vet er bakeriet \"ditt\" bare et par kvartaler unna?

Calle og Git er svenske, og har bodd i Rethymno i omtrent fire år.

Ja, jeg er klar over det. De bor ikke så mange kvartaler fra oss og jeg håper å treffe dem ved en senere anledning. Vi er hjemme nå og venter på  at renovering av huset skal starte.
Og nok en gang: takk for tilbakemeldinger!

P.S. Et nytt nummer av Rethymnon Coffee Morning Bugle er ute nå. http://www.rethymnonnews.com/