Logg inn med Facebook eller Google!

Opps, vi kjøpte hus. Undertittel: \"Ni är galna\"

Started by ofriis, 05. Apr 09, 11:30:14

Previous topic - Next topic

KyriaT

Dette blir altså en helt spontan reaksjon en sen nattestime, men jeg må si jeg får sånn personlig sympati for deg, fruen, huset og hele denne spennende historien!

Det er så herlig å lese opplevelsene dere har hatt, blottet for fordommer, mistanker og intoleranse men likevel et gjennomtenkt valg - dog under tidspress! Dere er tydeligvis fullstendig klar over at saker og ting fungerer annerledes i Hellas enn andre steder i verden, og setter pris på det positive i det, og er obs på fallgrubene.

Huset ser vidunderlig ut, det har potensiale - luksuriøst eller ei - og for øvrig er det jo bare å drite i hva folk mener, så lenge dere har funnet et sted der dere trives!

Dette er en av de mest spennende trådene jeg har lest på lenge, og jeg takker dere fra dypet av mitt (halvt greske og halvt norske) hjerte for at dere deler historien med oss! Jeg er enig med Bengalow, dette er jo rene kriminal-historien - uten skurker!!!! Du skriver bare helt herlig, godt fulgt av bilder, så jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!

Jeg har overhode ingen kompetanse i arkitektur og de tekniske tingene, men skulle dere ha behov for sosio-kulturell veiledning av typen \"Er dette virkelig vanlig i Hellas?\" så stiller jeg meg til disposisjon. På det området har jeg MYE erfaring! Dere finner meg veldig enkelt via nettsiden i signaturen min eller www.kyriat.net.

Og igjen - jeg gleder meg til å lese mer!
Livet har ingen generalprøve, det er premiere hver dag!

ofriis

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det skal nok bli både bilder og flere røverhistorier (som dog ikke er oppdiktet). Et spørsmål, litt utenom tråden, til KyriaT: Når man tiltaler en dame med Kyria, er det da vanlig å bruke fornavn eller etternavn?

-Ottar
The farther one travels / The less one knows

KyriaT

Quote from: \"ofriis\"Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det skal nok bli både bilder og flere røverhistorier (som dog ikke er oppdiktet). Et spørsmål, litt utenom tråden, til KyriaT: Når man tiltaler en dame med Kyria, er det da vanlig å bruke fornavn eller etternavn?

-Ottar

Kyrie Ottar, det vanlige (også i formelle sammenhenger) er fornavn. Hilsen Kyria Toya :)
Livet har ingen generalprøve, det er premiere hver dag!

ofriis

Takk for det KyriaT. Da vet jeg hvordan jeg skal tiltale Flora, den gamle damen i nabohuset. Vedlegger et bilde som skulle vært med i forrige \"kapittel\".

-Ottar
The farther one travels / The less one knows

ofriis

Vi var kommet til tirsdag 27. mai  2008. Halve ferieuken i Rethymnon var over, og den var blitt mere innholdsrik enn vi hadde forutsett. To visninger var unnagjort og nå var vi gått i tenkeboksen. Vi spurte oss selv hva man ellers kunne få kjøpt for det som dette huset kostet. En av kelnerne på Birais hadde en kompis som drev med eiendomsformidling. Han kunne vise oss et hus et stykke utenfor byen som var i samme prisleie som det vi hadde sett på, rundt 120000 Euro. Han kom klokken 18 og vi kjørte i retning av Adele som ligger ca en mils vei i retning av Heraklion. Han lette en stund før han fant fram til stedet, og vi spaserte det siste korte stykket til huset.  På veien dit passerte vi noen delvis sammenraste hus. Huset var lite, men pent oppusset, og lå inneklemt mellom flere andre hus i landsbyen. Det var på 70 m2 over to etasjer med en liten balkong rett mot gaten. Vi kunne ikke gå inn og se, fordi det bodde noen der.
Vi så ingen forretninger i nærheten, og når det i tillegg var 1 - 1,5 km til sjøen syntes vi ikke det var noe for oss. Kanskje vi måtte ha bil hvis vi skulle bo der ?
Vi kikket oss litt rundt før vi kjørte tilbake. Mannen, som jeg ikke husker navnet på, skulle ikke ha noe som helst for turen. Han slapp oss av utenfor Birais og vi takket pent for at han hadde vært så hjelpsom.

Senere traff vi snekkeren og kjæresten, og vi diskuterte dagens hendelser. Jeg forstod på ham at det var ikke var et hus han ville ha kjøpt, og han nevnte igjen de løse gesims-stenene som han mente å ha sett. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å virke uanfektet og veie for og imot, men så sa han på sin umiskjennelige bergensdialekt: "eg ser at du har bestemt deg". Han hadde rett.
Fruen var fortsatt litt tvilende, noe man godt kan forstå når man tenker på hvordan saken hadde utviklet seg bare i løpet av noen få dager. Vi følte oss imidlertid ganske sikre på at prisen var bra, og at vi kunne selge igjen og berge pengene dersom vi ikke fant oss til rette der.  Det var verdt å prøve.
Hos eiendomsmegleren hadde de fortalt at slike hus i gamlebyen var relativt sjeldne å komme over. Jeg var innom noen andre meglere og så på prospekter og spurte om de hadde noe i gamlebyen, men det var det ingen som hadde.

Så gikk vi innom megleren, traff på Renate, og la inn bud på huset. Vi tilbød oss å betale den prisen som var oppgitt i prospektet, 123000 Euro, her var ikke tid å prute. Stelios hadde tidligere sagt at han ikke trodde at selgeren ville gå noe ned i pris. Hun hadde i utgangspunktet ønsket seg 135000 for huset, men var blitt overtalt til å sette en lavere pris for kanskje å få solgt det raskere. Renate skulle kontakte Stelios og vi skulle få beskjed.

Onsdag formiddag ringte han og ba meg komme til kontoret, og jeg skyndte meg dit det forteste jeg kunne. Jeg kom inn på kontoret til Stelios. Han vred seg litt i stolen og måtte bare beklage. "She did not accept your offer", hun godtok ikke tilbudet.
Men vi hadde jo bydd det hun forlangte, hvilket spill var det som foregikk? Hun hadde også sagt at det var andre nordmenn som var interessert, og i tillegg hadde hun en greker fra fastlandet som ville kjøpe huset. Jeg hadde ingen mulighet til å kontrollere disse opplysningene. I Norge er nå  eiendomsmeglerne pålagt å føre en anbudsprotokoll slik at man i ettertid kan kontrollere hvem som bød hva og når. Her så det ut til å være litt mere uforutsigbart, og Stelios fortalte videre at selgeren kunne finne på å trekke seg fra alt og selge huset på egen hånd. Da ville han ikke få noen ting for det arbeidet de hadde gjort, og han kunne heller ikke forhindre henne i å trekke seg. Etterpå forsøkte han å trøste meg med det var lange og bratte trapper i huset. Sikkert ikke det beste stedet å bli gammel på, men han talte for døve ører nå.
Jeg ba ham kontakte selgeren igjen for å prøve å finne ut hva hun kunne tenke seg å gå med på, og ruslet litt nedslått tilbake til hotellet.

Senere på dagen pratet jeg igjen med Stelios, men han kunne ikke si mer enn forrige gang vi møttes. Det var kort og godt ikke mulig å vriste ut av selgeren hva hun kunne godta av bud, men vi hadde jo et annet tall å forholde oss til. Differansen opp til det som selgeren i utgangspunktet ville ha var 12000 Euro, ca 96000 kroner etter "datidens" kurs, men hvis man avskrev det over vår antatte levetid så var det ikke penger til sukkertøy en gang. Allikevel var det jo mye der og da, og det skal jo hentes inn et sted. Uansett så ble den store beslutningen tatt, og vi bestemte oss for å by det selgeren hadde ønsket seg i utgangspunktet, så fikk det briste eller bære. Beslutningen var jo basert på det vi var blitt fortalt av Stelios, og vi visste ikke om det var en form for strategi de hadde lagt opp til fra starten av for å få den prisen de ville ha for huset. Det var nå i grunnen uinteressant for oss. Vi kunne bare gjøre oss opp en mening om hvorvidt vi syntes at prisen var grei og handle ut fra det.

Jeg gikk bort til Iroon Square, eller hva som nå er det offisielle navnet. Fruen var sliten og hadde vondt i beina, så jeg tok turen alene. Vel framme gikk jeg inn og presenterte vårt bud, og sa at nå kom vi ikke til å strekke oss lengre. Selgeren fikk svare ja eller nei og vi måtte ha et hurtig svar. Jeg spaserte deretter et stykke inn i Arkadiou-gaten til jeg kom til nummer 107. Når man snur seg til venstre der så ser man rett inn i "vår" gate med det blå bakeriskiltet som markerer huset. I den tiden gamlebyen er stengt for trafikk så kan man kjøre til krysset Gerakari / Kallergi. Derfra spaserer man noen titalls meter nedover og så på skrå til venstre gjennom et smalt smug, og kommer så til 25. mars plassen. Rett nedi gaten kan man da se det blå bakeriskiltet med påskriften ΦΟΥΡΝΟΣ som egentlig betyr ovn hvis jeg ikke tar feil.
Til høyre ved 25. mars plassen ligger det et snekkerverksted.

Senere på ettermiddagen ringte Stelios. Selgeren hadde godtatt budet. Nå var det ingen tid å miste. Vi skulle reise om to dager og det var flere ting som skulle ordnes. Først og fremst krevdes det en tinglyst fullmakt (power of attorney) til advokaten som skulle gjøre arbeidet med eiendomsoverdragelsen, og vi måtte skrive en avtale med selgeren før vi reiste hjem.

Om kvelden feiret vi på den svensk-greske restauranten lenger bort på strandpromenaden der Eva og hennes greske mann regjerer. Barna jobber også i restauranten. Den kvelden var Eva ganske bister og for rundt med stormskritt mellom bordene. Snekkeren mente å vite at det skyldtes at noen hadde stukket av fra regningen og at mannen var blitt temmelig sint, men vi fikk god service og nydelig mat som vanlig, og det hele roet seg etter hvert.
The farther one travels / The less one knows

Gro

Konge lesning :-) og for et herlig mot :-)
Jo eldre man blir, jo mer føler man at det å nyte øyeblikket er en nådetilstand, en gyllen gave...

Tzasiki

:flower:
Meget spennende å følge med på huskjøpet deres!!. Rethymnon er en meget sjarmerende gresk by, så jeg skjønner godt at huskjøpet ble akkurat der!. Byen ligger fint til, og det er kort vei til \"mange perler\" på Kreta. Har selv besøkt byen og bodd der i to uker, stortrivdes!.  :flower:


\"Selv en reise på tusen mil, begynner med et lite skritt\". :colors:

ofriis

Takk til alle for hyggelige tilbakemeldinger! Det er tydeligvis ikke alle som er borte fra internett i påsken, så da er det bare å gjøre neste kapittel ferdig.
Noen vil kanskje synes at historien høres usannsynlig ut. Det gjør den nesten på meg også når jeg leser gjennom det vi gjorde den siste uka i mai i fjor. Det kan virke som om alt var ferdig regissert på forhånd, og at vi bare behøvde å følge de innskytelser vi fikk.  Hvem vet?
Fortsatt god påske til alle!

-Ottar
The farther one travels / The less one knows

marjana

Spennende å følge historien din Ottar, og vi hjemmesittere trenger noe annet enn bare tv-krim i påsken.

Kommer dere til å bo der lenge av gangen, forresten? Hvis man kjøper hus til en betydelig sum, så må man vel være der en del, eller leie ut, hvis det skal lønne seg?

Jeg tenker at det lønner seg heller å leie en leilighet for min del som bare er en person, og er kun to-tre måneder i Hellas per år. En leilighet på Syros året rundt går for 200-300 euro pr måned. Og så slipper jeg ansvaret med vedlikehold osv.
Men ikke for det, venner som leier hus på Syros har faktisk endt opp med å vedlikeholde husene sine selv. Kalker og maler hver vår...
Glika i zoi

ofriis

Hei marjana, det blir et par korte perioder i vår og i sommer. På høsten er det bedre mulighet for å tilbringe tid der fordi jeg er så heldig at jeg kan ta med meg jobben dit, i alle fall for en begrenset periode. Vi får se etter hvert, pensjonsalderen vinker i det fjerne.

Haken med utleie av hus eller leilighet i Hellas er at man må ha en spesiell lisens, en såkalt EOT lisens, for å leie ut for kortere perioder enn 3 måneder (turistutleie). Denne er vanskelig å få fordi det må utarbeides detaljer om husets konstruksjon (dette er mer enn 100 år gammelt), det er krav til størrelse på soverom etc. Vi vet ikke om det er mulig å få en slik lisens for dette huset, I alle fall tar det lang tid og er ganske dyrt.

Til å begynne med blir det vel derfor at vi leier det selv i sommersesongen (se ikke bort i fra at man kan snike noen andre innimellom), og så prøve å leie ut til \"overvintrere\" i vintersesongen for minimum 3 måneder. Reglene for utleie håndheves strengt, og jeg leste et sted at man kan bli deportert for å ha brutt reglene.
Vi trenger derfor litt tid for å finne ut hvordan ting fungerer der, noen sa til meg: Gjør som grekerne, bare lei ut. Det får vi finne ut av.
Gjør klart for neste kapittel!

Ottar - som ikke har funnet sitt slagord ennå.
The farther one travels / The less one knows

ofriis

Torsdag kl 14:00, besøk hos advokat og notarius.

Stelios hadde avtalt med time hos advokat for utforming av fullmaktsavtale og tinglysing av denne. Han hadde en advokat som de brukte fast, og vi hadde ingen innvendinger mot det. Skulle vi vel bry oss om sånne bagateller nå som vi hadde hoppet i det og kjøpt hus etter noen få dager på et fremmed sted? Meglerfirmaet var internasjonalt og de forsikret oss om at advokaten var den aller beste. Det var godt nok for oss.

Etter en stund på kontoret hos Stelios, der han kom med mange praktiske opplysninger om hus i gamlebyen, gikk turen til advokaten. Stelios tok bilen,  en jeep-lignende sak, for advokaten holdt til på andre siden av byen. Etter å ha ventet en lang stund på å få slippe ut i hovedgaten kjørte han bare rett ut og splittet køen. "It's the only way" sa han.
Advokaten, som viste å være en dame, holdt til i et stort betongkompleks på Igoumenou Gavriil. Chara Liandri-Werner het hun og her kan dere se henne på nett:
http://www.britsincrete.net/crete_lawyer_chara_liandri-werner.html
En flott dame med bilder av familien på kontoret. Sekretæren het Soula, hun hadde sort hår og smilte hele tiden.

Siden kjøpet skulle foregå gjennom et firma var det avgjørende å fastslå hvilken type firma det var. "A limited company", et aksjeselskap, sa jeg til Chara. "Det er bare en eier; meg", føyde jeg til, og hun virket overrasket uten at jeg skjønte hvorfor.  "Hvor mange jobber der?" spurte hun; -Ingen.  "Hva gjør firmaet?";  -Ingen ting.  "Hvem sitter i styret?"; -Jeg.  "Hvem er daglig leder?"; -Jeg.
Chara måtte ha stiftelsesdokumentene for firmaet slik at hun kunne få de oversatt til gresk for å fastslå at det virkelig var et aksjeselskap og ikke noe annet. Det var avgjørende for å skaffe et "Tax Number", Î'ΦΜ, for uten det var det ingen mulighet til å kjøpe eiendom i Hellas. Jeg mente at jeg kunne finne dokumentet i min e-post og fikk låne Soulas datamaskin. Det ble mitt første møte med et gresk tastatur. Heldigvis var det også latinske bokstaver på tastene, som dermed var temmelig overfylte med tegn. Jeg fant ikke det jeg lette etter, men lovet å skaffe dokumentene så snart som mulig.

Avtalen ble skrevet ferdig med justering av enkelte detaljer. For å identifisere meg som person brydde de seg ikke om mitt norske personnummer. De ville derimot vite hvor jeg var født, hva mine for lengst avdøde foreldre het og hva min mors pikenavn var. Så var det behørig fastslått hvem jeg var.

Etter en tids venting var notarius klar til å ta imot oss. Det var noen korridorer lenger bort i samme bygning.
Maria het hun, og var en eldre myndig dame med skarpt blikk og klassisk nese. Hun var vennligheten selv, vi hilste og fant fram stoler til alle. Jeg bemerket overfor Stelios at det bare var damer på advokatkontoret og på notarius' kontor. Han kunne fortelle at yrkestittelen til notarius er av hunkjønn, så det var naturlig slik.
Nå ble avtalen gjennomgått på nytt og enkelte rettelser ble foretatt, bl.a. når det gjaldt hvordan de skulle skrive navnet mitt på gresk. Jeg tror det ble sånn noenlunde.
Avtalen var på 5 sider så det hele tok litt tid. Etter en stund la Maria fra seg papirene. Hun dro fram en liten kakeboks med noen tynne, søte kakestenger som hun sendte rundt. Alle fikk ta og boksen gikk rundt en gang til. Imens rullet hun seg en røyk og tente den, det var tydelig at det var hun som var sjefen der og gjorde som hun ville. Fruen fikk også anledning til en kjærkommen røyk før seansen fortsatte.  
Når alt var klart ble den endelige avtalen skrevet ut og vi fikk sette vår underskrifter på. Så ble avtalen dagbokført i en stor protokoll og jeg måtte sette min signatur i protokollen . Da var vi ferdige og Chara kunne nå representere meg i alle forretninger. Maria skulle ha 60 Euro for jobben.
Jeg lette fram pengene og hun la dem i håndvesken.

Det var nå torsdag ettermiddag og mindre enn ett døgn til vi måtte forlate hotellet.
The farther one travels / The less one knows

ofriis

Det var en feil i linken til advokaten, den er rettet nå. Beklager!
The farther one travels / The less one knows

Siste innlegg i forumet

Re: Vårtur - 2018 - Kardamili
by vandrer | Today at 13:50:36
Nå bruker jeg denne tråden din som oppvarming fo...
Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...