Hva leser du?

[Sigbjorn]

Dette leser jeg nå:

Morgen i Jenin

Sett i lys av de siste tids hendinger i midtøsten er boken veldig lærerik.

Vi har liksom aldri hørt arabernes historie før, bare jødenes historie.
Dette er fortellingen fra den andre siden,om de forferdelige grusomheter som araberne opplevde og opplever i Palestina.

Kanskje forandrer denne boken dine forestillinger om Palestina.

Hovedpersonene i boken kommer fra en landsby som heter Ein Hod. Denne arabiske landsbyen blir i dag omtalt som \"en Israelsk kunstnerlandsby\"

Ein Hod

Sigbjørn

[Astri]

Nå leser jeg
Skumringstimen av Johan Theorin.
Utrolig spennende!

[Katherina]

Denne gangen hadde jeg med meg: \"Drømmehjerte\" av Cecilia Samartin som ferielektyre til Kardamili. Det er en nydelig, men også sterk fortelling om livet på Cuba før, under og etter Castros maktovertagelse på Cuba. En bok som både skildrer den lokale situasjonen på en levende måte og som fikk meg til å bli glad i bokas personer og der jeg \"levde\" med dem.

Nå har jeg så vidt begynt på \"Kaptein Corellis mandolin\" av Louis de Berniers. Jeg har lest den for noen år siden, men syntes tiden var inne for et nytt møte med Keffalinia og menneskene der. Dessuten får jeg litt gresk historie med under veis.

[Atle]

Knokler i sanden av Conn Iggulden, flott serie om Djengis Khan. Før det var det serien om Julius Cæsar av samme forfatter.

[kaka]

Jeg begynner å nærme meg slutten på den merkeligst boka jeg har vært borti: Mesteren og Margerita, av Michail Bulgakov. Jeg kjøpte den, uten å ane noe om den. Omtalen bak sa heller ikke noe om innholdet, bare roste boka.
Deler av boka er så vannvittig (etter mine begreper) at jeg har lagt den fra meg og tenkt, \"dette er for sprøtt\". Men så har jeg tatt den opp igjen. De mest vanvittige delene handler om besøk av Satan og noen snurrige \"medhjelpere\" i en russisk by. Det skaper et vell av makabre situasjoner. Parallelt går en historie om Pilatus og Jesu død, godt omskrevet.

Er det noen som kjenner boka? Hadde vært moro å høre andres opplevelser av den (Knut Falbakken og Peter Normann Waage gir uttrykke for begeistirng. De må ha fått tak i noe jeg ikke helt har fanget opp)

[operafantomet]

Jeg begynner å nærme meg slutten på den merkeligst boka jeg har vært borti: Mesteren og Margerita, av Michail Bulgakov. Jeg kjøpte den, uten å ane noe om den. Omtalen bak sa heller ikke noe om innholdet, bare roste boka.

Deler av boka er så vannvittig (etter mine begreper) at jeg har lagt den fra meg og tenkt, \"dette er for sprøtt\". Men så har jeg tatt den opp igjen. De mest vanvittige delene handler om besøk av Satan og noen snurrige \"medhjelpere\" i en russisk by. Det skaper et vell av makabre situasjoner. Parallelt går en historie om Pilatus og Jesu død, godt omskrevet.

Er det noen som kjenner boka? Hadde vært moro å høre andres opplevelser av den (Knut Falbakken og Peter Normann Waage gir uttrykke for begeistirng. De må ha fått tak i noe jeg ikke helt har fanget opp)

Andrew Lloyd Webber kjøpte rettighetene til denne for noen år siden, med idé om å lage musikal ut av den. Men han ga opp... Den er fascinerende, men som du skriver er den også mektig, av og til litt i overkant mye. Kanskje derfor den er genierklært, hehe.

Aller mest er den en skarp satire over Sovjetregimet. Som \"Forbrytelse og straff\" ble det hele litt for... eh, russisk for meg. Det er mye og store ting å forholde seg til. Men jeg vet andre som forguder både \"Mesteren og Margarita\" og \"Forbrytelse og straff\", så det er nok personlige preferanser ute og går.

[kaka]

Takk for en tilbakemelding, Operafantomet. Moro at noen har kommentarer på denne underlige boka.
Jeg tenkte nok at \"noen\" mener boka er spesielt god. For meg ble den, som sagt, lit for sprø.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener med \"litt for russisk\" . Jeg synes ofte det er en nesten litt \"nervøs orddrikdom\" i mange av de russiske bøkene jeg har lest. Men forbrytelse og straff syntes jeg likevel var enklere å forholde meg til.
(Og brødrene Karamasov likte jeg kjempegodt!)

[kaka]

Det tar nok tid å avslutte boken om Mesteren og Margerita.
Det var langt lettere å lese den jeg \"snek inn\" ved siden av: \"Vann til elefantene\" av Sara Gruen. En varm bok, selv om den også beskrev mye ondskap. Boken handler, i hovedsak, om livet med et sirkus i depresjonstiden i USA. Paralelt følger vi hovedpersonen som gammel, på et sykehjem. Mye humor og varme her.

[Tjorven]

Nå er ferielektyren klar. Litt krim må med, Linda Olssons \"La meg synge deg stille sanger\" er nyinnkjøpt, og ellers litt av hvert. Klarer meg ikke uten lesestoff i ferien

\"La meg synge deg stille sanger\" er en bok som berørte meg sterkt. Stille, lavmælt, og hjerteskjærende, og samtidig uendelig vakker. Jeg gråt da jeg leste den ....

Boken anbefales på det varmeste, men kanskje ikke hvis du er på jakt etter lettlest ferielitteratur...

Du har så rett, Ninette. Jeg reiste den dagen du skrev innlegget, så dette fikk jeg ikke med meg før jeg dro. Av en eller annen grunn ville jeg vente med denne boka til slutt, men rakk ikke å lese den før nå. Og det er jeg glad for!  Så mye ensomhet, så mye sorg, men samtidig så var og vakker. Det gjør vondt å lese den, så jeg må ta den i små etapper. Jeg er nesten glad for at jeg snart er ferdig med den.

Derimot leste jeg \"Spis, elsk, lev\" som jeg fikk av ei norsk venninne på Antiparos. Er så enig med alt i Operafantomets mening om boka, for ikke å snakke om titteloversettelsen!?!  Og akkurat denne engelske tittelsen burde jo være noe av det enkleste å oversette, i riktig rekkefølge   :clown:

[gogirl]

Er langt inne i Knausgårds verden. Jeg simpelthen ELSKER det, jeg mener han er vår tids filosof! Er snart ferdig med den femte kampen, og gruer meg til ventetiden.

Fordi jeg blir hensatt i et modus av å lese min kamp-bøkene som gjør at annen litteratur ikke fenger, alt annet enn det kraftfulle, atom-nære, ærlige og biografiske - virker nettopp som om det er det motsatte; tilgjort, falskt, overfladisk, ikke reelt.

Det er litt sånn at jeg vet ikke helt hva jeg skal lese før hele hans serie er overstått. Tror jeg skal prøve meg på Panserhjerte, Nesbø er sabla god.

Men seriøst - er det noen andre som føler at ens lesemodus er blitt forrykket av knausgård?

Vet nesten ikke om jeg tør si det, men Linda Olssons \"La meg synge deg stille sanger\" fenget meg ikke i det hele tatt, jeg ble ikke rørt av den, jeg syntes kjærlighetsstoryen ikke var troverdig, jeg syntes det ble for sentimentalt, kan hende.

Margaret Skjelbred derimot, ingen skriver så lavmælt, klokt og innsiktsfullt som henne. Du synker inn i teksten, sklir i den - men sitter tilbake mer rystet enn noen gang (\"Gulldronning, perledronning\" særlig, men også \"Andrea D\" var uhyre sterk, og trilologien hennes \"Lerkehjerter - Vildresinn - Alvemål\", anbefaler jeg på det varmeste).

go_girl

[Tjorven]

Takk for tips om M. Skjelbred, go girl. Har ikke lest noe av henne ennå, men det må jeg visst  Men etter Linda Olsson, trenger jeg noe mer \"oppløftende\", eller sommerlig. Gjerne krim, (har lest omtrent alt av Nesbø, unntatt Panserhjerte) men får se hva jeg har på lur i bokhylla før jeg kjøper den.

[gogirl]

hei,
noe av det mest oppløftende, i termer av humoristisk og livsbejaende og morsomt JEG har lest, er Tore Renberg (Kompani Orheim - Mannen som elsket Yngve - Charlotte Isabel Hansen. Pixley Mapogo ble nedtur for meg). Jeg lo så jeg skreik av en god del av de tingene som skjer. Men det er veldig gjenkjennelig, jeg har akkurat de samme referanserammene som han har både på oppvekst og studietid. Men han har også et alvor i bunn, den mannen vet noe om livets realiteter han også, dvs. fra tekstene hans skjønner jeg at han kan MYE om relasjoner mellom mennesker, han har dyp menneskekunnskap, rett og slett.

Men det er altså artige bøker. Og så humret og lo jeg meg gjennom Anne B. Ragdes Berlinerpolplene og Eremittkrepsene, passasjene av broren i Køben som bor med sin kjære Krølle, synes jeg er helt enestående, også da lo jeg så tårene trillet. Det er virkelig feelgood-bøker du ikke vil skal slutte (mens den siste, \"Ligge i\" osv klarte jeg utrolig nok ikke  å lese ferdig, og Arsenikktårnet er creepy, da skjønner du at damen har mer dybde enn det fjaset som kommer frem i media). Og jeg unngikk nøye å se filmatiseringen på TV...

Krim, det er jo så mye bra krim. Jeg kikker bort på bokhylla mi, men det hjelper ikke stort, for jeg har flyttet fra hele boksamlingen min, hm. Jeg digger \"alfabetserien\" til Sue Grafton da, elsker den uredde, handlekraftige og joggende anti-heltinnen! Islandsk krim fra Arnaldur Indridason er også verdt å sjekke ut. Og selvsagt Mankells bøker, men da kun de eldre med Wallander, ikke de nye som har altfor tydelig politisk budskap for min smak.

Den beste boka jeg har lest, er \"Balansekunst\" av Rohinton Minstry. Fy flate. Men den er så tung, så skjebnefyllt at den sitter i systemet ditt i år etterpå. For å si det sånn, Linda O\'s sanger er sukkersøte i sammenligning....

gosh, så deilig med bøker!