Historier om avatarene

[Magnolia]

Jeg er nok litt ulik dere andre. Mitt bilde er tatt på terrassen heime for noen år siden. Det er mannen min som har tatt bildet samme dag som jeg kom heim fra en to ukers tur i Kardamili. Er det rart jeg ser lykkelig ut?
Det er like godt å treffe ham igjen hver gang jeg har vært på ferie.
Borte bra, men heime best.

[kaka]

Min avatar er et bilde min yngste sønn tok av meg med mobiltelefon da vi var i Mesta på Chios i 2007. Mesta gjorde veldig inntrykk på meg og turen til Chios var første ferie etter samlivsbrudd, så dette bildet er jeg veldig glad i.

Ikke rart det bildet betyr mye for deg, da. Jeg vet selv hvor sensitiv man kan være i en slik situasjon, og er vi heldige, klarer vi å ta inn skjønnheten rundt oss med stor takknemlighet, tross situasjonen.

[Gro]

Mitt stammer fra Paros i fjor, nærmere bestemt Drios.
Der var det en liten restaurant som heter \"To Kyma\" og de hadde noen rom over restauranten med verdens nydeligste utsikt. Dette bildet er tatt 1. morgenen etter at vi har fått rommet og jeg er bare så lykkelig over at vi har funnet denne skatten:) Og det som vi trodde skulle bli en natt eller to ble en hel uke hos denne koselige familen som driver restaurant og hotell.

[Karoti]

Dette er et nærbilde av vår første egne greskproduserte frukt fra egen  hage! Sitronen ble tatt med til Norge som \"nestenmoden\" - og aldri fortært! (Det ville jo nesten vært som å spise sin førstefødte!)
Nå er den forvandlet til en steinhard og tørr \"klump\" som ligger i et norsk stuevindu og minner oss om vårt \"søndre hjem\".

[kaka]

Du ser veldig fornøyd ut, ja. Og det gjør jammen Magnolia og, tross hjemkomst. Godt å ha \"både i pose...\"

[kaka]

Så moro, Karoti! Jeg kjenner igjen ønsket om å gjemme på skatter!

[Gro]

Du ser veldig fornøyd ut, ja. Og det gjør jammen Magnolia og, tross hjemkomst. Godt å ha \"både i pose...\"

Har såvidt fått åpna øya, men gliser fra øre til øre:)

[Marit]

Min avatar er tatt på Patmos da jeg var på dagstur der (fra Kos). Var på vei opp fra havna (hadde vært innom grotten på veien) til Chora og klosteret der. Men, det var en varm augustdag og jeg ble varm og svett (for jeg gikk). Ga til slutt opp og mente det kunne være en unnskyldning til å komme tilbake til Patmos igjen. Gikk tilbake til havna og tok en god lunsj og mythos der.

[Maritza]

Den første jeg hadde var et forsøk på å gjemme meg ned i et ølglass under Oslo Jazzfestival, men så fant jeg ut at det var like greit å stå fram. Og her jeg på mitt vakreste sted på jord, nemlig på Mølla i Olympos (Karpathos) hvor jeg ser sola gå ned i havet. Må snart bytte for nå har håret vokst seg mye lenger, men....pytt, pytt, spiller vel ingen rolle.

[Admirala]

Min avatar... Vel historien er slik:
Jeg jobber med et rockeband i Hellas, Pure Seconds. Fotograferer for dem, skriver noen låttekster, designer plakater og så videre.
Bildet er coverbildet på deres demo, ...but it\'s a long, long way.
Modellen er Christos, fem år, og nevøen til bandets vokalist/låtskriver/ gitarist. Det er tatt ved Karathona-stranden like ved Nafplio.

Mer om bandet her: http://www.myspace.com/pureseconds

[meze]

Som mange sikkert kan se er min også fra Karpathos og mølla i Olympos. Dere kan vel kanskje også skimte \"solnedgangsouzoen\".

[Anne]

Min avatar har ikke noen større filosofisk betydning enn at jeg elsker katter og at PCen er nøkkelen til Hellasforumet og forsåvidt resten av verden. Dessuten liker jeg ikke å legge ut bilde og for mye info på nettet.