Tjorven på Leros (og her Kos) 9

[Tjorven]

Jeg var på vei med bussen til Marmaris. Jeg hadde aldri vært der før, men det er jo bare artig å utforske nye steder. Vel, her stoppa bussen midt i ei lang gate, dette var Marmaris sa sjåføren, så det var bare å hoppe av.

NOK EN SKUFFELSE
Jeg så sjøen i den fjerne enden av gata, og en del leilighetskomplekser her og der, men ikke noe \"rooms\" som jeg hadde forventa meg. Det sto noen turister utafor et supermarked, men de visste heller ikke om noe overnattingssted.  :dontknow:

Inne på \"super\'n\" kunne ikke typen bak disken noe engelsk, så her var jeg like langt. Begynte nesten å føle meg som en  :alien:
Utafor hadde folk samla seg ved bussholdeplassen, og jeg skjønte at Marmaris heller ikke var noe blivende sted, dessuten vanskelig med taxi om natta her.

Nå var det slutt på utforskelses-trangen min også, så jeg fulgte rådet om heller å bli med bussen tilbake til Kos by, det var den de venta på.
Akk ja, fram og tilbake er like langt, men nå var jeg passe lei. :sad2:

Da billettøren kom til meg, satt jeg klar med pengene. Det var samme mann som sist. Han stoppa, glodde på meg, på Mr. Heavy og tilbake til meg. Så rista han bare oppgitt på hodet og gikk videre. Jeg slapp å betale, det var da noe  :blackeye: Han måtte vel tro at her har vi dama som elsker å reise fram og tilbake med buss, helst med stappfull og tung koffert.  :sign6:

MER \"KOS\"  :sad11:

Det var bare å kapitulere. Ned ved samme tavernabordet jeg kom fra, og bestilte en ferskpressa juice. Verten syntes visst litt synd på meg, og ga meg navnet på et billig hotell ikke langt derfra. Jeg lot kofferten stå, trava litt rundt, og fant det heldigvis.

Hotell og hotell! Rommet var temmelig nedslitt og sjabert, men hadde da både kjøleskap, ren seng og badet var heller ikke direkte avskrekkende i den tilstanden jeg var i der og da. Det lå midt i sentrum, men var både kjølig og uten trafikkstøy, så jeg ga den eldre damen de 15 € hun ba om.

Sønnen hennes drev butikken rundt hjørnet, han ringte og forhåndsbestilte taxi for meg, til kl 04.00 om natta. Flottings, nå kunne jeg endelig slappe av. Hvilken lettelse å kunne slenge seg nedpå ei seng etter alt dette styret fram og tilbake  :happy5:

HVILKEN BALKONG!
Noe søvn ble det ikke, men deilig å få strekker ut kroppen og beina, ikke minst. Men nå var det på tide med en røyk på balkongen. Den hadde jeg ikke sjekka ut, var jo nærmest isvimeslått da jeg kom. For å sammenligne den med det jeg hadde på Leros, var det som å komme fra himmel til helvete. Fytti fela som det så ut  zxzaxxxxxxxxx  :sad5:

Skittent er langt fra dekkende. Hadde det noensinne vært vaska her i det hele tatt? Småstein, sand og støvlå som et teppe over sementgulvet. Plaststolen var ødelagt, og bordet kunne jeg bare gjette hadde vært hvit en gang. Jeg var frista til å røyke innendørs (røyker ikke der jeg sover) men fant en annen løsning.

Med skoene på, og med stolen fra rommet, fikk jeg da satt rompa nedpå. Bordet skulle likevel bare brukes til å ha askebegeret på. Ha, sånn som det så ut der, hadde jeg ikke trengt askebeger i det hele tatt, men man har jo sine vaner.... Joda, koseligere enn dette kunne det vel ikke bli på Kos  :bom:

KVELDSKOS
Jeg skulle i alle fall ha en koselig siste kveld i Hellas, og fant meg en taverna i nærheten. Maten var god, kelnerne hyggelige nok, men det virka litt stivt der. På andre siden av gata lå en hyggelig liten taverna, men den så jeg ikke før jeg hadde bestilt. Der satt latteren løst, og jeg tenkte jeg kunne ta en kveldsdrink der før jeg gikk \"hjem\".

OG KOSELIGE FOLK
Her ser det jo trivelig ut, sa jeg lett henslengt til gruppen som satt der. (Må vel bare innrømme at jeg var litt prat/selskapssyk også)
\"Are you drunk\", kom det med tysk aksent fra en jypling som målte meg opp og ned. :geek: Pang, den satt like godt som en ørefik  :puke:

 Nei, svarte jeg, og spidda han med blikket. \"Jeg prøvde bare å være hyggelig.\" Jeg snudde på hælen og gikk, og lysten på den drinken forsvant momentant. Hvilken flott avslutning på kvelden!!!

For å unngå flere slike ydmykelser, fant jeg det best å komme meg tilbake til min drømmebolig og få meg litt søvn. Og med mobilalarmen på sovna jeg som en stein fra midnatt til halv fire.

FARVEL TIL KOS
Jeg sto utafor rett før fire, og var klar for avreise. Tror du taxien kom, eller? NIX!!! Klokka ble ti over,kvart over, ti på halv fem, og jeg innså at hit kom det ingen. Det skulle altså ikke bli like lett å komme seg vekk herfra, som det var å komme hit. Panikken begynte å prikke i kroppen. Ingen taxi å se noe sted, så jeg heiv meg over de eneste som dukka opp, to ungdommer på sykkel. De ringte drosjesentralen eller hva det nå kalles, uten å få svar. Surprise!  

Det måtte sitte en eller annen :angry5: et sted, som styrte meg som en marionette med sine usynlige djeveltråder. Men ikke f... om jeg ville gi meg, uansett hvor håpløst det så ut. Hold på den tanken, gjentok jeg for
meg selv, mens jeg samtidig så for meg flyet lette uten meg  :cussing:

HJÆÆÆLP
Nå var det vanskelig å bevare roen, så jeg traska et stykke oppover til neste tverrgate. Det hadde da kjørt biler der. Og der kom den.  Min reddende engel :angel4: En taxi med lys på taket. Hurra! Den hadde ikke hatt tjangs til å komme seg unna heller, for nå var jeg desperat  :blob:

Jeg heiv meg uti veien og veiva med alt jeg hadde av armer og bein, og hadde ikke sjåføren sett kofferten min, måtte han vel tro at jeg var spik spenna gær\'n. (Det var kanskje ikke så langt fra sannheten heller  :bounce: ) Klokka var blitt 04.30, flyet skulle lette om en time og flyplassen lå en halvtimes kjøretur unna.

Bilen stoppa og sjåføren kom smilende ut. Jeg hadde mest lyst til å kaste meg rundt halsen hans i ren lykkerus, men klarte å styre meg.  :flower:  Yess, han skulle nok få meg til flyplassen i tide, forsikra han. Dermed tråkka han ned foten på gasspedalen, der den satt spikra til vi kom fram.

Hoi som det gikk, men det var ikke før vi var kommet halvveis at jeg oppdaga noe som mangla. Smykkene mine lå igjen på hotellet   Nå var det ikke snakk om juveler, akkurat. Kun sølv, men det var nå yndlingsringene jeg hadde båret i flere år da, samt et nytt armbånd. Jeg la dem på baderomshylla for å være sikker på å huske dem til og med. For tannbørsten var jo det siste som ble pakka ned.  brushteeth

Tannbørsten ble pakka ned, ja, men smykkene måtte jeg glemme. Typisk, akkurat som om ikke dagen hadde gått nok på tverke. Dessverre kunne jeg ikke skylde på andre enn meg selv, og jeg ergra meg spesielt over å ha mista Ringenes Herre-ringen som jeg var så glad i. Men det sto mellom å rekke et fly eller ei, og da var det ikke annet valg enn å kjøre videre.

ENDELIG PÅ FLYPLASSEN
Der er flyplassen, sa sjåføren og avbrøt tankene mine. Herregud, var det sant, jeg drømte ikke nå? Jeg har alltid syntes det er trist å reise fra Hellas, men må innrømme at jeg gleda meg da jeg endelig var i mål  

Nå kunne det ikke skje mer,vel? Jo, det kunne det. Flyet var forsinka. Ha ha, hva gjorde det.  :faroah:

Hjemreisa gikk helt etter planen, og jeg kom meg hjem til Trondheim uten flere misser og uhell. Det holdt for ei stund nå.

KONKLUSJON
Foruten det siste døgnet og litt styr med øyet mitt, ble denne ferien helt toppers. Jeg fikk ikke sett alt eller gjort alt jeg tenkte, men storkosa meg gjorde jeg til fulle. Egentlig er det bare fint å ha noe til gode, for til Leros kommer jeg garantert tibake  :love7:


                                  :flower:   :flower:  :flower:  :flower: