Hellasforum.no

 :bye: Hei!
Det er godt å få drømme seg bort og mimre litt en mørk og tåkelagt vinterkveld.  :dream:
Det er bare 2,5 måned til jeg pakker kofferten og drømmen kan bli til virkelighet. Kardamili med sin vakre natur og koselige mennesker kommer nærmere og nærmere. 3 uker med nye opplevelser og farting rundt omkring på Peloponnes. Før jeg deler noen av våre opplevelser rundt på den vakre halvøya, titter vi litt innom bostedet vårt, Pierides og Kardamili.


"HJEMMET VÅRT" HER FØLER VI OSS MER OG MER HJEMME.


LITT FRA OVEN. TENK Å FÅ PLASKE I DET KRYSTALLKLARE VANNET. KJENNE DET OMSLUTTE KROPPEN! GODT Å HA NOE Å LENGTE MOT.


TROR ALDRI JEG BLIR LEI DENNE UTSIKTEN. SITT HER. STILLE. BARE NATURENS LYDER. HANEGAL, "KLUKK, KLUKK", EN OG ANNEN SAU OG FUGLESANG. KALD DRIKKE OG DAGBOKA. DA HAR JEG DET BRA. NEI, HERLIG!


TID FOR Å PLANLEGGE TUR.












EN AV ANNAS GO'BITER

:winking:Deilig å drømme og lengte litt. Fikk bare så lyst til å dele litt med dere andre som bære på den samme lengselen.  :winking:

Nydelig, Katherina! Dere to kan kunsten å kose dere!  :45fjj:

Hmmmmmmmmm, jeg hører både fjærkre og sau! 
Alltid like koselig å "være" med dere på tur.  :hjerte:
Jeg blir med dere videre!!  :juble: :vinke: :hello:
Gleder meg.  :hjerte:

Endelig kommer en ny tur med dere :) Gleder meg til fortsettelsen !

 :bye: Så hyggelig at dere vil være med oss på "tur"! Så bare heng på. Men før vi begir oss rundt på halvøya, blir det er rusletur i Kardamili, også må vi ha litt å leske oss på.  :45fjj:












CARPE DIEM!


EN REN NYTELSE

Du vekker den deilige livsnytelsen og alt man lengter til hos meg også, Katherina  :-*  Det ser veldig fredsommelig og vakkert ut "hjemme" hos dere også, her finner man nok roen ja. Gleder meg til å bli med dere på biltur igjen  ;D

Jeg deler gleden over å rusle rundt i Kardamili, -og omegn
- og jeg misunner dere de koselige bilturene dere har rundt omkring. Det er en sann glede å følge med "i baksetet" :)

 :kd66:Takk for alle dere som sier at dere liker det jeg deler med dere og for at dere vil følge med på ferden!  :hfjjk:

:sol: Da starter vi ferden. Hanen har galt, men sola er enda ikke kommet opp bak fjellene. Vi går så stille vi kan ned til bilen, for vi vil da ikke vekke naboene. Klokka er akkurat 6.00 da vi tar plass i bilen og er klare for å nye opplevelser og bli kjent med nye steder. Fullmånen skinner mot oss der vi klatrer oppover og legger Kardamili bak oss for noen dager. Dagen våkner langsomt. Vi kjører langs strandpromenaden i Kalamata. Her er mennesker på vei til jobb, inngangspartier og fortau sopes for rusk og rask, noen jogger, andre tar en morgentur eller et morgenbad, noen nipper til morgenkaffen og en og annen hund og katt lurer på om det er noen gode rester fra kveldens og nattens menneskemåltider. Det går greit å komme gjennom Kalamata og vi velger den gamle hovedveien mot Athen. Når vi har ferie, synes vi det er best å holde oss unna motorveier mest mulig. Er for det langsomme livet.

:) Dagens hovedmål er den gamle og spesielle kirka med trær på taket. Ag. Theodora. Oppkalt etter ei kvinne som bodde i landsbyen Vasta i det tiende århundret. Området der hun bodde var herjet av røverbander og Theodora var fast bestemt på å forsvare byen sin. Men som kvinne var det helt utenkelig at hun kunne få lov til å gjøre det. Theodora lot seg ikke kue og i hemmelighet kledde hun seg ut som en mannlig soldat. Dessverre måtte hun bøte med livet og sterkt skadet og døende skal hun ha uttalt følgende: «La kroppen min blir en kirke, håret en skog av trær og mitt blod en flod som vanner dem». Landsbyboerne beundret hennes mot og sørget over hennes altfor tidlige død. For å ære henne bygget de en kirke på det stedet hun var gravlagt. En elv i nærheten gravde seg et nytt løp som gikk under kirka og trær, 17 i alt, begynte å vokse på taket. Røttene vises verken på taket utenfor eller inne i kirka.  :)

;)Allerede i 2008 forsøkte vi å finne denne lille kirka, men etter flere timers kjøring på kryss og tvers på området rundt Megalapolis måtte vi gi opp.  ;) Nå SKULLE vi finne den. Kanskje ta en annen vei?

På kartet så vi at det var merket av et sted på den andre siden av fjellene ved Vasta som heter Ag. Theodori. Et sted eller kirka? Vi bestemte oss for å undersøke. Vi hadde aldri vært akkurat, så uansett kom vi til et nytt sted. I en liten, litt trist og slitt landsby, så vi et skilt med "Ag, Theodori". Vi var på sporet! Sikkert ikke langt igjen. Trodde vi! Gjennom en forholdsvis stor olivenlund, opp en skikkelig bratt bakke, ny landsby. Nytt skilt! Brattere og brattere, sving etter sving. Enda en landsby. Dette kunne da umulig være rett. Hvor hadde vi kjørt feil? Vi bestemte oss for å snu. Ned igjen og tilbake i den første landsbyen. Det måtte da være noen å spørre. Da så vi det som satte oss på det rette sporet. Hadde vi tatt det litt mer med ro første gangen. For rett ved siden av skiltet med "Ag. Theodori", så vi et oversiktskart og her var kirka avmerket. Det viste seg at vi hadde vært på rett vei, men hadde gitt opp for tidlig. Så tilbake samme veien. Enda høyere og videre innover i fjellet. Jeg har dessverre ingen bilder her fra. (Kanskje en ny tur seinere). Det var frodig og vakkert med store løvtrær og eføy som slynget seg oppover stammene. Men hvor var kirka. Vi kjørte og kjørte og begynte å kjenne på utålmodigheten. Rundt oss tronet fjellene høye og mektige. Endelig: I den lille landsbyen Dhasochori så vi et nytt skilt:"Eklesia Ag. Theodora"!. Nå ble det ny nedtur. Ned i den vakre og frodige dalen. Løvtrærne tronet majestetisk over oss. Men ingen kirke var å se. Vi hadde da fått inntrykk av at det var et valfart sted. En taverna! Vi kjente på sulten. Og, Kanskje....? Så vakkert det var her. Flere dammer og salgsboder med suvenirer fra kirka. Vi var FRAMME! Vi hadde klart det!  :juble: :juble:. Men enda så vi ikke kirka. Ved ei lita trebru der noen gjess så ut til å riktig nyte livet på den lille elva, fant vi en liten sti. Og på enden av stien: En liten, steinkirke med 17 trær på taket! Det gjelder å holde ut, ikke gi opp!




LEGG MERKE TIL SPISEPLASSEN OPPE I TREET










AG. THEODORA!
17 TRÆR. GJENNOM ÅRHUNDRENE HAR DE VOKST OG BLITT MER ENN 20 METER HØYE.
DET ER ET MIRAKEL I SEG SELV AT KIRKA IKKE HAR KNEKT SAMMEN






NÅ KAN VI SLAPPE AV OG TA DET MED RO

Du verden, her var det spenning fra første stund! Rørende historie om Theresa, og så fant dere endelig den lille kirka som trærne vokser gjennom. Helt utrolig fasinerende, og hvilke vakre omgivelser  :-*  Den opplevelsen var var nok verdt alle omveier og bomturer. Og takk for at vi får være med å dele den med dere  :) Jeg lurer spent på hva som venter rundt neste sving....

Så fint at dere endelig fant fram.  Den lille kirka med all sin sjarme og mystikk setter spor i sjela. Det glemmes aldri.
Jeg lurer på om dere har kjørt en omvei. Når vi er der, kommer vi til en liten parkeringsplass. Den lille brua fører direkte over til kirka. Det spiller egentlig ingen rolle, det viktigste er at dere har vært der. Neste gang finner dere sikkert lettere fram. Stedet er så visst verdt å besøke flere ganger. :)

 :) Magnolia: Du har nok rett i at vi kan ha kjørt en omvei, men fordi vi hadde rota så fælt noen år før i området rundt Vasta, ble vi enige om å prøve denne veien. Vi lærer visst aldri å stole på oss selv og kartet. Også var det det med tålmodighet. Vi lurte på å ta den veien du nevner tilbake, men vi var litt usikre på hvor den gikk. Blir nok flere anledninger.  :)

Noen flere bilder fra området.

Klokka var faktisk ikke mer enn 11.30 da vi satte oss i bilen for å fortsette. Turen tilbake til hovedveien gikk greit. Hva nå? Lunsj, selvfølgelig. Det var ikke langt til Levidi. En by vi liker godt og med flere spisesteder på bytorget. Valgets kval. Hvilken skulle vi velge? En ung, kjekk gutt kom bort til bordet vårt. Engelsk ? "Nei, ikke et ord!" Ja, det er nå ingen hindring. Det har vi vært borte i før. Med vårt enkle gresk og kroppsspråk fikk vi gjort oss forstått. "Lunsj? Nei, bare middagsretter!" "Parakalo, omeleta, patata?" Inn på kjøkkenet. "Ne, ne!" En deilig omelett med mye salat og poteter kom på bordet. Så ble vi mette denne gangen også.

Vi hadde sett oss ut Vythina som overnattingssted. Vi var her i mai 2010 og hadde likt oss godt her. Vythina er en koselig, liten by som er preget av å være en vintersportsby med mange lokale produkter og mye vakker treskjæring. Sist gang hadde vi spist middag på en koselig restaurant rett ved kirka, så vi så ingen grunn til ikke velge den samme. Det var tydelig at det var utenom sesongen her nå og vi var de eneste gjestene. Oksekjøttet til Sverre og kjeet mitt smakte helt herlig og vinen var fyldig og god.  Til dessert ble vi påspandert saftig og deilig vannmelon. For oss var det den første denne sesongen. "Para poly nostymo!"


HVORDAN ER DET INNE TRO?



:winking: JEG HAR INGEN BILDER AV TAKET INNVENDIG. MEN INGEN RØTTER VAR SYNLIGE. GJENNOM ÅRHUNDRENE HAR MAN UNDRET SEG OG DET HAR VÆRT FORSKET MYE PÅ DETTE. DET SISTE MAN ER KOMMET TIL ER AT DE HAR FUNNET SEG VEI INN MELLOM HULROM I VEGGENE. I SANNHET ET UNDER AT KIKA IKKE HAR KNEKT SAMMEN.  ;D








OVERNATTINGSSTEDET VÅRT I VYTHINA

Heia, ja dette  var litt av en tur å for noen bilder både fra Kardamili og fra turen. Vi kjenner oss godt igjen med å kjøre feil men da får vi jo se litt mere på turen.
Gleder oss til flere bilder og historier.

 :bye: Artig at dere henger med.  :)

Vi kjenner oss godt igjen med å kjøre feil men da får vi jo se litt mere på turen.
Er så enig. Vi har forskjellige erfaringer med å kjøre feil eller ta omvei og pytt hva gjør vel det. Turen tar lengre tid, men da får vi sett noe annet enn det vi hadde tenkt oss.  ;)

:) Vi er kommet til andre dag på turen vår. Vi hadde sovet godt og var klare for nye opplevelser. Målet var Doxa, en liten innsjø nord på Peloponnes. Vi hadde sett bilder derfra og lest om den og det så veldig vakkert ut der. Men først ble det en avstikker til et kloster oppe i fjellet. Det ble en tur i variert og vakkert landskap. Veien snodde seg i slakke kurver bortover en slette. Dette var tydeligvis et beiteområde for geiter, for overalt var det store geiteflokker både på siden av veien og på veien. Vi var litt redde for å lage geitestek, men tok livet med ro og etter hvert begynte det å bli brattere og brattere og landskapet forandret seg. Det er alltid like flott å komme opp i høyden og nyte den fantastiske utsikten. Frodig landskap omkranset av majestetiske fjell. Heller ikke denne gangen ble vi skuffet. Klosteret var lite med en liten hage rundt med hekk som var fasongklippet.



EN TYPISK FROKOST FOR OSS NÅR VI ER PÅ TUR. KLAR FOR Å LEGGE NYE KILOMETER AV PELOPONNES UNDER OSS.


UNDERVEIS STOPPET VI I EN LITEN LANDSBY. TID FOR FOTO OG EN BEINSTREKK

 :bye: Koselig at dere fortsatt titter innom og henger med!  :)

:o Når det blåser og regnet har pisker i strie strømmer mot ruta det meste av dagen, da er det godt å mimre og drømme seg bort til sol og varme og ferieopplevelser.  :dream:

Det er også godt å ta en pause fra skiløpere som strever bakke opp og bakke ned i t-skjorte og knebukser uten at resultatet blir som forventet.  ;) Med andre ord OL.

:winking: Nei, la oss heller fortsette nordover på Peloponnes. Vi forlater det lille Mariaklosteret og fortsetter nordover i retning Kalavryta. Etter en deilig lunsj i Levidi, fortsetter vi litt til på den samme veien før vi tar av mot øst og til Doxa som er dagens mål. Vi tiltrekkes av steder med vann. Enten det er elver, kilder som springer opp her og der og vanner jorda slik at det blir frodig og vakkert  eller det er innsjøer. Det er ikke mange innsjøer på Peloponnes, men vi har vært ved de fleste. Det var derfor lett og velge Doxa. Enda en gang steg det høyere og høyere. Jeg lurer på hvor mange fjelloverganger vi har passert på Peloponnes. Synes vi rett som det er kommer opp i fjellet. Veiene stort sett greie, men det er noen jeg helst ikke vil kjøre på nytt. Jeg tar meg i at jeg skriver at naturen er frodig, fantastisk vakker og liknende gang på gang, men det er så vakkert overalt hvor vi har kjørt. Fjellene  omkranser de grønne og frodige dalene rundt omkring på halvøya. Ord blir ofte fattige. Ja, det må bare oppleves og vi er takknemlige for alt det vakre, artige og interessante vi har fått oppleve. Det var slik vi følte det da vi fortsatte mot Doxa. Vi hadde sett flere bilder fra Doxa, men virkeligheten er alltid best. Men bildene hadde ikke løyet. Det var bare enda vakrere. Den lille innsjøen, som ikke er større enn at man kan gå rundt den, lå der med sitt knallblåe vann og var omkranset av høye fjell og grønne åser. På en tange ut i vannet var det en knøtt liten kirke og nede ved vannkanten gikk noen hester og gresset. Det duftet deilig furuskog og det var så stille, så stille. Bare noen fugler som stemte i en frydesang. Her var det godt å være.


ET LITE FOTOSTOPP








DER GÅR VEIEN VIDERE


PÅ VEI VIDERE INNOVER I DALEN


VI SER LITT AV DOXA

  :bye: Hei igjen!

Mens jeg er i gang, fortsetter jeg likegodt med det samme med noen bilder til fra Doxa.

Mens vi satt og spiste får Sverre øye på noe kjent. "Er ikke det misteltein?" "Jo, sannelig!" Vi er jo fra Horten og området rundt der har den største forekomsten av Misteltein i Norge." Det var ikke jul, men vi benyttet likevel anledningen til det man etter tradisjonen skal gjøre under mistelteinen. Det får vi ikke anledning til hjemme i Horten, for planten er  fredet. Den er en snylteplante og vertstreet er også fredet.  ;)




















MISTELTEIN

Det er lett å være med dere på tur når du ikke bare viser frodige bilder, men også har så frodige skildringer, Katherina  :)

 :winking: Takk, Kaka! Det er godt å mimre litt og få sette ord på det vi har opplevd og samtidig få dele det med dere andre.  :)

:kd66: Men alt har en ende, også tiden i deilige Doxa. Det begynte å bli tid for å tenke på overnatting. På nettet hadde vi sett at det var noen få steder i nærheten av Doxa, men vi var litt spørrende til kvaliteten på veiene i utkanten av Doxa. Dessuten kunne det være greit å komme litt videre. Da hadde vi kjørt litt av morgendagens etappe. Nå var det vindistriktet Nemea som var neste mål. Vi kjørte og kjørte. Mil etter mil. Sving etter sving. Igjen høyere og høyere. Passerte noen få små landsbyer. Naturen var vakker og landsbyene sjarmerende, men vi lengtet mer og mer etter "DOMATIO". Konfererte med kartet og fant ut at Kaliani så ut til å være en litt større landsby. Der var det nok en mulighet. Det burde det være, for det så ut til å være langt til neste. "KALIANI"! Vi passerte stedsskilte, kom til ei smal bru og kjørte sagte over mens vi så oss rundt. "Hvor var byen?" Bare noen få hus. I det vi hadde passert brua, fikk jeg øye på en mann i en liten pickup. Han tutet, knyttet neve og så skikkelig sint ut og viste tydelig sin irritasjon over mitt sommel. Vi vinket og smilte brett tilbake. Dermed forsvant både mannen og bilen i et høyt tempo over brua. Ja, ja er det slik folket i Kaliani er, så lover det ikke bra. "Der er det en taverna". "Da tar vi oss noe å drikke og orienterer oss litt. Kanskje de på tavernen kan hjelpe oss." Her var det ikke mye liv. Ved ett av de andre bordene satt en eldre mann og lekte med to gutter, som han sikkert var bestefar til. På den andre siden av veien så vi en annen enda mindre taverna, men hvor var byen? "En liten filleby!" Vi vandret litt rundt, men så bare noen få hus. Tilbake til tavernaen. Vi fikk høre om de kunne hjelpe oss. Engelsk kunnskapen var minimal, men det pleier ikke være noe hinder. Vi har vår måte å gjøre oss forstått på. "Ne,ne." Jeg fikk en brosjyre over et fint kompleks med fine hytter og svømmebasseng. Vi kunne jo flotte oss, men det var ikke akkurat det vi var i behov av. Så begynte det å skje. Telefoner ble ringt.  :o "Hva har vi satt i gang nå?" "Vi trenger bare et enkelt rom!" Diskusjonen gikk mellom de to yngre damene og bestemor. "Joda, de hadde utleie på tavernaen. Rett bak der vi satt. Nå fikk de fart på seg. Rommet måtte jo ordnes. Det viste seg at de hadde fire rom og brukte noen av disse selv, så her var det nokk ikke mange som stoppet. "Så enkelt. Løsningen er ofte nærmere enn man tror." Rommet var bra og vi var godt fornøyde.

??? Så var overnattingen løst. Hva med mat? Nå var det helt stille på tavernaen. De hadde nok gått for å legge barna og for å ta kvelden. "Da kjører vi ned til hyttelandsbyen." Men nei der serverte de bare drikke. Gjestene laget nok mat i hyttene. Ikke så mye som en toast var å få. Tilbake til tavernaen. På kjøkkenet stod bestemor og holdt på med en salat. Med enkel gresk og tegn fikk vi formidlet vårt behov og kom til enighet. Souvliaki og salat. Bestemor satte i gang en gutt på 10 - 12 år. antagelig et barnebarn. Han ordnet opp. Dekket bordet, tok opp bestilling på drikke, serverte og ordnet souvliakien. Det tok sin tid, men det ble rikelig med mat og den smakte greit.

:sleep: Vi kunne gå til sengs, vel fornøyde med enda en innholdsrik og fin dag. Bare artig at ikke alt går helt strøkent. I hvert fall i etter tid.


VI FORLATER DOXA.


TAVERNAEN I KALIANI


TIL VENSTRE KAN DET SKIMTES SOM BLE VÅR REDNING

En herlig historie, Katherina  ;D

Alltid like artig å være med dere på små og store opplevelser og overraskelser  ;D  Du beskriver alt så levende, så det er en fryd å være med dere på tur, Katherina  :)  Herlige bilder fra Doxia, der så det fredelig og vakkert ut  :-*

 :kissand: Takk til Kabi og Tjorven og de andre som har slått følge.  :)

:sjampis: Den delen av turen som jeg ønsker å ta dere med på nå, skulle jeg gjerne ha delt med dere i virkeligheten, for nå er det "Vinland" som venter. Vi følger skiltene med "Wine route". I mil etter mil på rundt 600 m.o.h. kjører vi et landskap som bugner av deilige, mørkeblå Agiorgitiko-druer. Vi er i det som skal være et av verdens eldste vinproduserende områder. Vi finner oss et utsiktspunkt og ser utover dalen som er som et lappeteppe av vinmarker. Noen "lapper" er små, andre store og innimellom vokser det andre deilige vekster. Langs  veien som snor seg mellom vinmarkene vokser det fikentrær, valnøttrær, et og annet sitrustre og vakre blomster. Det er innhøstingstid og  små pickuper fullastet med kasser med druer, haster av gårde til de små vinfabrikkene som er spredd rundt langs ruta. Fristet til en smaksprøve?. Må jo teste druene om de er spiselige. Uten tvil, de gir mersmak.  ::) ::)


VEIEN SNOR SEG GJENNOM VINMARKENE














VI MÅTTE JO HA MED EN SOUVENIR HJEM OG DET MÅTTE TESTET SKIKKELIG.
VALGETS KVAL.


VALGET VAR TATT. KORINTER FRA KORINT. DET MÅ VÆRE DET MAN KALLER EKTE VARE.


VI VAR ENIGE OM Å GJEMME VINEN TIL EN SPESIELL ANLEDNING, SÅ DET BLE NYTTÅRSVINEN VÅR.
DEN SKUFFET SLETT IKKE. VI KOSTE OSS OG MINTES DEILIGE DAGER PÅ PELOPOPNNES!

Noen helt utrolig vakre drueklaser!!

 :winking: Vakre, deilige og massevis av dem.  :)

;)Men Nemeadalen har mer og by på. Gjennom århundrene, ja helt tilbake til bronsealderen har det bodd mennesker her. Som så mange steder både på Peloponnes og ellers i Hellas har de mytiske fortellingene en stor betydning. Det var her Herakles, en av Zeus sønner, kjempet mot monsteret, "Den nemeiske løven, og vant. Også har vi prins Ofeltes som ble her mens han lå på en seng av selleri. For å ære han ble "De nemeiske leker dannet" i 753 f.Kr. Dette var idrettsleker på lik linje med lekene i Olympia, Delfi og Istma (i nærheten av Korint). Som på de andre stedene, var det en hellig del til ære for den guden som stedet var viet til og en del for idrettskonkurranser. I Nemea var det Zeus som ble æret og enda er det rester etter et stort tempel her.  :)

Vi hadde lest om dette og at det var et fint utgravingsområde her og dette måtte vi ta nærmere i øyesyn.


DET FØRSTE VI KOM TIL VAR GARDEROBEN. HER BLE DELTAGERNE KLEDD NAKNE OG SMURT INN MED OLJE.


FØR DE KOM INN PÅ STADIOEN FOR Å DELTA I FORSKJELLIG TYPE LØP, MÅTTE DE GJENNOM DEN 36 METER LANGE TUNNELEN.
VENTETIDEN KUNNE NOEN GANGER BLI LANG, NOE VEGGENE VAR PREGET AV. FLERE STEDER KUNNE VI SE INSKRIFTER. AUTOGRAFER FRA DEN TIDS IDRETTSHELTER? TUNNELEN VAR I GOD STAND OG GA ET GODT INNTRYKK AV HVOR FLINKE DE ALLEREDE DEN GANG VAR TIL Å BYGGE VELVEDE BYGGVERK. DENNE SKAL VÆRE EN AV DE ELDSTE I HELLAS.




STADIOENVI SKIMTER AKROKORINT I BAKGRUNN


OFFERALTERET ER AV NYERE DATO, MEN PLASSERT PÅ SAMME STED SOM DET OPPRINNELIGE. DETTE BLIR BRUKT UNDER DE MODERNE NEMEISKE LEKENE SOM ER BLITT ARRANGERT HVERT 4. ÅR SIDEN 1996.


KLAR, FERDIG, GÅ!


BRA STIL OG KLAR FOR OPPLØPET




BRA INNSATS, MEN HVOR ER SELLERIKRANSEN? I NEMEA MOTTOK SEIERHERRENE SELLERIKRANSER


TILBAKE TIL GARDEROBEN

 :-[ hvorfor kom ikke bildene med? prøver på nytt!


DET FØRSTE VI KOM TIL VAR GARDEROBEN. HER BLE DELTAGERNE KLEDD NAKNE OG SMURT INN MED OLJE.


FØR DE KOM INN PÅ STADIOEN FOR Å DELTA I FORSKJELLIG TYPE LØP, MÅTTE DE GJENNOM DEN 36 METER LANGE TUNNELEN.
VENTETIDEN KUNNE NOEN GANGER BLI LANG, NOE VEGGENE VAR PREGET AV. FLERE STEDER KUNNE VI SE INSKRIFTER. AUTOGRAFER FRA DEN TIDS IDRETTSHELTER? TUNNELEN VAR I GOD STAND OG GA ET GODT INNTRYKK AV HVOR FLINKE DE ALLEREDE DEN GANG VAR TIL Å BYGGE VELVEDE BYGGVERK. DENNE SKAL VÆRE EN AV DE ELDSTE I HELLAS.




STADIOEN VI SKIMTER AKROKORINT I BAKGRUNN


OFFERALTERET ER AV NYERE DATO, MEN PLASSERT PÅ SAMME STED SOM DET OPPRINNELIGE. DETTE BLIR BRUKT UNDER DE MODERNE NEMEISKE LEKENE SOM ER BLITT ARRANGERT HVERT 4. ÅR SIDEN 199


KLAR,FERDIG, GÅ!


BRA STIL OG KLAR FOR OPPLØPET



BRA INNSATS, MEN HVOR ER SELLERIKRANSEN? I NEMEA MOTTOK SEIERHERRENE SELLERIKRANSER


TILBAKE I GARDEROBEN

:o HÅPERDET LYKKES DENNE GANGEN  :-[

 :yes:

Sverre fikk vel en klem av deg for innsatsen, tenker jeg  :-*  Bedre enn en sellerikrans det, vil jeg tro  ;D

 :hfjjk: Seiersklemmer både viktige og varmer. Joda, han ble tatt i mot som en seierherre bør bli.  ;)

Det sakrale, hellige, området lå på den andre siden av veien. Her var det gudenes konge, Zeus, som ble dyrket. Det første vi får øye på da vi kommer inn på området er søylene som står igjen etter Zeus tempelet. Det må ha vært et vakkert syn der det tronet majestetisk midt på området.

Jeg blir mer og mer imponert og fasinert av hva de fikk til så langt tilbake i tid. Hvilket arbeid det må ha vært. Slit. Muskelkraft. Jeg er takknemlig for at jeg har fått mulighet til å bli kjent med denne delen av historien. Dette som tidligere var et mørkt kapitel for meg. Det som tidligere bare var "stein" er blitt noe langt mer for meg. En hver stein eller rest / funn forteller om et levd liv. All keramikken med sine dekorasjoner, andre bruks og pynte gjenstander, ja, alt forteller om flid og kreativitet. Tenk å fått noen dager tilbake til den tiden. Det hadde vært skikkelig spennende.




EN MODELL AV LITT AV OMRÅDET SLIK DET EN GANG KAN HA SETT UT.
I BAKGRUNNEN SER VI TEMPELET. DEN LANGE BYGNING MÅ TJENT SOM HOTELL, DE SMÅ HUSENE FORAN VAR HUS FOR MATLAGING OG LIKNENDE. BYGNINGEN TIL VENSTRE VAR BADET.












BADET


INTET ER NYTT UNDER SOLEN. HELLER IKKE LEGOKLOSSEN

 :smile12:  :-[ Uff, da. Det gjelder å være våken. Her har jeg kommet til å klikke på feil bilde. For vel rette opp tabba med det samme. Legger inn noen bilder fra museet med det samme. Så er vi klare for å forlate  Nemeadalen.  ;)








SIGNETRINGER.






SER DU TEMPLET? DET ER IKKE HELT LETT Å FÅ ØYE PÅ I FJELLSIDA.
DE BYGGER SANNELIG TEMPLER PÅ DE UTROLIGSTE STEDER.
DETTE LA FORRESTEN LITT I UTKANTEN AV NEMEA BY.


DE FANT VEL RO HER.

Vi var oppe ved det du kaller tempelet i september. Det viste seg å være et kloster under restaurasjon . Like over grantrærne kan man skimte noe lilla- det er plasten som kirken er pakket inn i pga restaureringen. Skulle gjerne vært inne på området og sett hvordan bygningene ser ut, men området var sperret  :(

Kom på at Admirala har nevnt klosteret i visitnafplio. Her er hennes beskrivelse :


Like ved siden av tempelområdet ligger landsbyen Archea Nemea, og kjører du videre nordvestover en liten mil kommer du til kommunehovedstaden, Nemea. Ingen av disse byene er det minste spektakulære, men veien mellom dem byr på fine vyer, og du kan også stikke innom Moni Vrachou, Klosteret til "fjelljomfruen". Det er bygget ved og inni den bratte, nakne siden av Polyfengo-fjellet (foto t.v.). Klosteret sto ferdig i 1631, og er nesten perfekt kamuflert der det ligger. Men se godt etter når du kommer sørfra mot Nemea, og du vil finne det.

 :-[  :o Du har så rett Kabi, selvfølgelig er det kloster. Noen ganger går det litt i kryss oppe i hodet mitt.  ???

Har forresten hatt mye glede av Admiralas visitnafplio når vi legger opp turer i dette området. Kan absolutt anbefale en titt innom. Mye snacks her.

:45fjj: Vi var kommet fram til den siste hele dagen og overnatting på turen vår. Det er rart med det vante eller det at man finner steder som man føler noe spesielt for. Steder man veldig gjerne kommer tilbake til. Tirou på vestsiden av Agoliabukta er et slikt sted for oss. Stedet er et lite turiststed helt nede ved havet. Jeg har inntrykk av at det er mest grekere som er her i hele ferien sin. Da vi kom dit denne gangen, kom minnene fra året før. Da vi satte oss på en krakk helt nede ved vannet og slappet av etter en forholdsvis lang etappe. Det var fullmåne og bølgene slo dovent mot land. Vi frydet oss over å ha blitt besteforeldre dagen før og var enige om at det måtte feires med en god middag. Da er det det tikker inn en SMS fra en venninne i Norge med bud om at en annen venninne hadde dødd kvelden før. Vi som trodde at hun var bedre nå av kreften som hun hadde slitt med i ett par år. Hun hadde til og med vært en tur i Hellas en måned tidligere. Det ble en merkelig kveld. Dette var det på dagen ett år siden og vi tenkte at passet godt å være her. Feire ett års dagen til vår herlige Anna Oline og minnes Lise alt vi hadde å takke henne for.

:kd66: Sensommerkvelden senket seg nedover oss. Denne gangen uten fullmåne. Vi reflekterte over den turen som vi snart var ferdig med. Også denne gangen hadde vi fått oppleve å se mye interessant og vakkert. Men enda var vi ikke hjemme. Veien var godt kjent og vi hadde også noen ønsker for morgendagen, men vi kjente også at nå skulle det bli godt å komme hjem til Kardamili.  :winking:


TIROU. BOSTEDET VÅRT ER DET SOM ER NÆRMEST PÅ BILDET.
VI BODDE I BAKGÅRDEN.


FROKOST SMAKER ALLTID GODT. "JEG ER SULTEN, KAN DU BLI FERDIG MED DENNE EVINDELIGE FOTOGRAFERINGA!"


NORSK TALLERKEN? HAR DET VÆRT NOEN LANDSMENN HER FØR OSS. SIKKERT.


HERLIG, SAFTIG, SOLMODNET, GRESK TOMAT. BARE, MÅ HA DET!


INN MOT BAKGÅRDEN, SOM ER VAKKERT HELLELAGT




BANANBLOMST


OG MED HAVET RETT NEDENFOR


TEMPERATUREN BÅDE I LUFTA OG I VANNET VAR BEHAGELIG OG DET FRISTET TIL ET MORGENBAD.


FARVEL TIROU! VI KOMMER NOK TILBAKE. KANSKJE OM ETT PAR MÅNEDERS TID, SÅ ER VI DER PÅ NYTT!

Det ser ut som en fin, liten perle, Katherina.
Det var sterkt å lese om minnene fra året før. Det minner meg om en sang jeg er veldig glad i: "Sorgen og gleden de vandrer til hope".

 :hello43: Ja, det er mange fine, små perler rundt på Peloponnes. Det er vel derfor vi liker så godt å kjøre rundt der. Være på skattejakt! Vi stiftet bekjentskap med mange av og vi er på jakt etter flere. Tar gjerne i mot tips!  :winking:

Etter et deilig morgenbad og frokost fortsatte turen videre sørover og deretter vestover mot Kardamili. Det hadde kommet ny gjester på Pierides mens vi var borte og det er alltid spennende. Kanskje det var noen vi kjente? Også artig med nye bekjentskap.

Nå gikk det langsomt oppover igjen. Vi kjenner denne veien godt, så det ble få stopp og lite fotografering underveis. Det hadde vært få bademuligheter på turen, så vi ønsket å prioritere det og avslutte med en god middag. Da vi kjørte på veien nedenfor klosteret Panagia Elonas, som klorer seg fast i den steile bergveggen, hørte vi vakker messing. Det var verd et stopp. Vi regnet med at det var på slutten av gudstjenesten, så vi valgte og nyte det fra en benk nedenfor klosteret. Det ble en fin stund med en blanding av kirkesang og fuglesang. En hellig stund.

Veien fra Leonidio og mot klosteret blir gradvis smalere og mer og mer kurver og stigning. Første gangen vi kjørte her husker jeg at jeg tenkte: "Aldri mer!" Men man vender seg til så mangt og nå har vi kjørt på så forskjellig type veier, så nå synes jeg at den slett ikke er så verst. Men jeg hadde vel ikke helt likt å møte en stor bil her. Etter klosteret blir veien gradvis bedre. Landskapet forandrer seg og vi kjører inn i den vakre barskogen, som jeg har lagt inn bilder fra i en annen tråd. Dette er et område vi er kommet tilbake til gang etter gang. Nå nærmet vi os den lille fjellandsbyen Kosmas, som ligger på 1150 moh. Når man kommer kjører inn i Kosmas, er den store kirka det første man legger merke til. Den ligger midt på torget som har kirka på den ene siden og noen små hus som inneholder noen små barer, en liten, gammel dagligvare butikk, som er drevet av en eldre dame, en butikk med lokale produkter og en keramiker. Det er sentrum. Bygningene ser ganske nye ut og jeg leser på nettet at den ble ødelagt under Den andre verdenskrig og borgerkrigen. Ja, de har sin historie disse byene og stedene og menneskene har hatt mange utfordringer.

:)Men:  "Nå skulle det smakt med en kopp kaffe!" Det pleide å være ganske stille på torget her og vi har ofte lurt på om det virkelig var behov for så mange kafeer og barer i en slik liten by. Men i dag var det helt noe annet som møtte oss. Her yret det av liv og det var nesten ikke et ledig bord.  ;D

Tror det må ha vært en spesiell dag i kirkekalenderen, men har ikke klart å finne ut av det. ( 2 uker etter Mariadagen)








KOSMAS


DET BLE GOD PLASS ETTER HVERT




FLERE PRØVDE Å SELGE EGNE PRODUKTER

Her var det mange fristelser. Kjøpte dere noe? Det er så hyggelig å få være med dere til disse koselige små byene, enter det er ved kysten eller til fjells  :-*

 :blomst: Ja, det var mye godt her. Litt småhandel ble det. Litt honning og nøtter. Vin hadde vi jo kjøpt i Nemea og den var nok av en annen klasse enn den lokale.

Vi hadde kjøpt litt keramikk her før. Synes det er koselig med dekorasjonen av skogen. Denne gangen ble det bare en liten vase. Det er et stort fat jeg gjerne skulle hatt (har ikke bilde av det), men så er det plassen i bagasjen.

Nå var vi veldig klare for stranda. Vi liker oss godt i Skoutari, så det var ikke vanskelig å velge. Det er en liten og rolig strand. " Mon tro om tavernaen er åpen?"














JODA, SALAT ER GODT, MEN NÅ SKLA DET SMAKE MED "ORDENTLIG" MAT!




DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT............
"PARA POLY NOSTIMO!"


TAKK FOR DENNE GANG!
:teary: OG SNIPP, SNAPP, SNUTE, SÅ DENNE FERDEN UTE!

:)MEN TRÅDEN FORTSETTER SNART OG DA ER DET KARDAMILIS NÆROMRÅDE SOM STÅR FOR TUR:)

LURER PÅ HVILKE EVENTYR SOM VENTER PÅ OSS DENNE GANG? OM 6 UKER ER VI KLAR FOR NYE OPPLEVELSER

Den strandtavernaen så kjempekoselig ut.

Herlig å være med dere på tur!!

 :kissand: Takk til alle dere som har slått følge med meg på turen!  :kd66:

Turen var vellykket på alle måter, men nå var det godt å komme hjem til Kardamili og Pierides. Det var tid for å fordøye inntrykk og dovne dager.

:) Herlig å tenke på atom drøye 5 uker så er vi tilbake der igjen! Kjenner at lengselen blir mer og mer framtredende. Er samtidig så smått i gang med å planlegge ny biltur.  :)

Men tilbake til høsten 2013 og litt hverdagsliv i Kardamili, før det blir ett par dagsturer i nærområdet.


HER KAN JEG TILBRINGE LANG TID AVGANGEN. LESE, SKRIVE KORT, DAGBOK, PLANLEGGE TURER, SLÅ AV EN PRAT MED NABOENE,
NYTE UTSIKTEN, DYRELYDENE.  IKKE GJØRE NOE I DET HELE TATT.  GANSKE ENKELT BARE VÆRE TIL.
NÅ VAR DET TID FOR Å OPPDATERE DAGBOKA.




HVA SKJE,A?




DAGENS MIDDAG?


VI FORETREKKER HJEMMELAGET NÅ!
LITT BEDRE FROKOST ENN UNDERVEIS BLIR DET OGSÅ


ANNA SØRGER GODT FOR OSS OG KOMMER GJERNE MED NOEN OVERRASKELSER

Det er en fin ferie-følelse det, bare sitte og være til.  :blomst3:

Ser ut som om det var litt godt å komme "hjem" til den fredelige og rolige basen også  :-*  (Og så koselig med de fine sommerfuglene du hadde der, til pynt i dagboka eller kort, antar jeg  :)  )

 :hello: :sol: Det er alltid deilig å komme tilbake til basen. Slappe av. Skrive litt dagbok, ta ett og annet bilde, rusle litt rundt, hilse på dyrene, ta en tur ned til sentrum og stikke innom baren i parken for å ta litt å spise eller drikke, se på livet, slå av en prat. Bare være til. Så begynner Sverre å lengte ut. Klør i beina. MÅ gå en tur. Så blir det en tur i fjellet. Rutene varierer, men gjerne inn til Sotiros klosteret eller Proastio.


VI BOR PÅ "LANDET" OG ER KOMMET HJEM TIL GEITENE




HØNEMOR OG HANEFAR




KOSEPUSEN.  DET VAR MIN VERDEN OG
NÅ ER DET SVERRES TUR


HAN ER OPPE FØR SOLA OG ER KOMMET ET BRA STYKKE INN I FJELLHEIMEN
FØR DEN KOMMER OPP OVER FJELLET




HEI, HER ER JEG!




Mmmmm. HVA ER VEL BEDRE ENN DEILIG ISKALDT VANN RETT FRA FRYSEREN.

Jeg kjenner til fjellgeiter, men "tregeiter" er det første gang jeg ser  ;D  Koselige bilder!

  Fantastisk, ja ser man på alle bildene å leser alt dere skriver her fra 2013 turen og ikke har vært i Peloponnes område, Hvor burde da neste tur gå ??????????????????????????????????????????????????????????????????
Ja jeg bare spør.
Hvor lenge vart det lengste oppholdet dere har hatt i Kardamili og hvilken årstid synes dere er den beste i Hellas?

 :bye: Hei dagstaalesen@hotmail.com! Takk for koselig melding. Jeg blir veldig glad når jeg kan inspirere andre til å dra på tur ved å ha lest det jeg skriver og bildene mine. Men samtidig er det også et ansvar, for smaken og behovene er jo forskjellige.  :bye:

Vi opplever Peloponnes som et skattkammer, hvis man er interessert i antikkens historie, glad i vakker og variert natur, trivelige små og litt større landsbyer, gresk mat og trivelige mennesker. Strendene er av forskjellig kvalitet, art rundt på halvøya. Veiene er også av forskjellig kvalitet, men det er så godt som hel ny motorvei mellom Athen og Kalamata.

Hvorfor vi kommer tilbake til Kardamili gang på gang? Ganske enkelt fordi vi ikke klarer å la være. ER blitt glad i stedet og menneskene der. Kardamili er en liten by som ligger vakkert til nede ved havet. Den er langt fra turistifisert. Det er bare små bosteder. Vi setter pris på at det er lett å komme ut i naturen. Også er det et godt utgangspunkt for bilturer rundt på Peloponnes.

Det lengste vi har vært der er 4 uker. Prøver å få til 3 uker om våren (april / mai) og 2 uker i september. Hvilken årstid som er å foretrekke kommer an på hva man ønsker med ferien. Våren er frodig med vakker blomstring og temperaturen er behagelig for turer. Da foretrekker vi turer langs kysten, fordi det enda kan være litt kjølig til å være i Hellas. Om høsten er det mer tørt i naturen og for mange litt for varmt (rundt 30 grader). Da er det svalt å deilig å kjøre i fjellet.

Anbefaler deg å se på andre tråder både jeg og andre som har vært i området har laget. Vi er etter hvert ganske mange som kommer tilbake til området gang på gang, så det er flere her på Forumet som er godt kjent.

Håper dette var noe svar på det du lurer på. Bare spør i vei.

:hfjjk: Men vi kan jo ikke bare holde oss "ved teltene" resten av ferien.
Noen dager synes vi det er helt ok, deilig, å slappe av hjemme om kvelden og lage middag selv og andre kvelder er det veldig deilig og koselig å gå ut å spise. Hvorfor vi ikke besøker Kastro oftere forstår jeg ikke. Maten er god og atmosfæren trivelig. Føler også vi blir tatt veldig godt vare på her. God service.


HER SÅ HAN VELDIG ALENE UT. MEN KVELDEN VAR ENDA UNG OG ETTER HVERT FYLTES DET OPP








UT PÅ TUR, ALDRI SUR






PAKKESELET. KLAR FOR DAGSTUR


EN LITEN SNARTUR INNOM SENTRUM



NÅ ER VI KLAR FOR BILTUR TIL BLANT ANNET MILEA.

Jeg forstår så godt kjærligheten dere har til Kardamili og områdene rundt, selv om jeg kun har vært i Kardamili en gang selv. Artig å mimre tilbake sammen med dere, og samtidig oppleve nye steder rundt omkring  ;D Jeg spiste også på Kastro en kveld. Nydelig mat og utsikt der oppe fra, men restauranten ligger jo litt "utenfor" sentrum. Jeg hadde ikke visst om det hvis jeg ikke hadde fått et tips fra noen om den  ;)

 :hello: Det er så koselig med alle dere som henger ved. Husker godt at du var i Kardamili, Tjorven. Vi har jo etter hvert funnet ut at vi til og med spiste middag sammen en kveld.

:hfjjk: Milea er en av de fjellandsbyene i nærområdet som vi føler at vi må besøke. Vi liker oss godt her og den har på en måte blitt "vår" landsby. Vi har gått flere turer i naturen her, men denne gangen ble det ikke tid for det, for vi hadde flere steder på programmet. En får gjerne tradisjoner og en av våre når vi er her er å ta en liten pause på den lille taveraen på torget, før vi går videre opp i landsbyen og tar en ny pause her og den lille tavernaen. Det er alltid like koselig å sitte her og betrakte det lille livet som er her. Denne gangen kom pickupen med grønsaker. Sjåføren tok seg god tid, men salget var det ikke mye å skryte av. Jeg skulle gjerne ha kjent landsbypresten her. Har ser veldig hyggelig ut. Sitter henslengt i stolen, ler veldig hjertelig og når noen nye kommer er det gjerne en skikkelig bamseklem. Når vi kommer nedover nå og hvis han er til stede når vi er i Milea, så tror jeg sannelig at jeg skal hilse på ham.  ;) Kanskje jeg får en bamseklem jeg også?  ::)


DET ER IKKE OFTE VI SER ESEL I KARDAMILI OG OMEGN OG DA JEG FIKK ØYE PÅ DETTE LIKE UTENFOR
KASTANIA BARE MÅTTE JEG FOREVIGE DET.




DEN NEDRE OG LITT AV DEN ØVRE DELEN AV MILEA




JEG BEUNDRER MANGE AV DE GRESKE SJÅFØRENE. DET SER IKKE SÅ TRANGT UT HER, MEN SAKEN ER AT HAN HOLDT PÅ Å SNU PÅ DET KNØTT LILLE TORGET OG DERETTER KJØRE UT GJENNOM DEN TRANGE PASSASJEN PÅ DEN ANDRE SIDEN.


DET GIKK BRA


DET ER ALLTID KOSELIG Å STIKKE INNOM HER Å SLÅ AV EN LITEN PRAT MED VERTEN OG KONA HANS.
VERTEN HAR TIDLIGERE VÆRT GIFT MED EN NORSK DAME OG HAR 2 VOKSNE BARN SOM BOR I NORGE.
HAN VAR DESSVERRE IKKE TILSTEDE DENNE GANGEN.

  Fantastiske bilder, har man vært en gang i Hellas å spesielt Peloponnes området blir det værende i hjerte.

 :) Så, sant, så sant, dagstaalesen@hotmail.com. Det er nok forklaringen på at vi har så vanskelig for å rive seg løs. Glad for det.  ::) noen ganger tenker jeg: "Er det tid for noe annet?" Jeg har alltid et fast rituale før vi skal bestille tur om høsten. Jeg tenker gjennom og undersøker andre alternativer også skjer alltid det samme. Vi ender opp med Kardamili. Mangel på fantasi, nysgjerrighet eller er det det trygge og det kjente som kaller. Jeg tror forklaringen ligger i at vi er blitt så glade i dette stedet og det gjelder både Sverre og meg. Vi klarer ikke å la være.  :hjerte:

:sol: i dag skinner sola i Horten og det er 1 måned til kofferten lukkes og de aller siste ferieforberedelsene  :sjampis: Mentalt: Mer og mer DER!

Da er det godt å ha noen å dele minner og drømmer med. Akkurat nå er det Milea. Denne lille, trivelige og helt enkle landsbyen ganske langt inne i fjellet. Omgivelsene er vakre og folket slår gjerne av en prat. Denne gangen ble jeg buden hjem til en dame. Hun var tydelig stolt av hjemmet sitt og ville veldig gjerne vise meg det. Ja, meg for Sverre oppdaget ikke det hele. Han bare fortsatte ned mot bilen. Trodde jeg hadde stoppet for å ta noen bilder. Han er vant til at jeg somler under veis. Det hele forgikk slik: Etter en god rast på den lille tavernaen, var det tid for å rusle ned mot bil, Vi hadde andre planer for dagen også. Det begynte å nærme seg avreise dag, så vi ville få med oss litt mer. Sverre går foran og jeg stopper tar noen bilder og suger inn atmosfæren. Jeg kjenner at noen tar meg varsomt i armen, snur meg og ser inn i ett blidt ansikt. Det var en av de damene som hadde sittet på torget. "Vil du bli med meg hjem? Jeg har så lyst til å vise deg huset mitt. Selvfølgelig hadde jeg det. Så satte hun i gang i et raskt tempo både med føttene og ordene. Jeg klarte nesten ikke å henge på. Så det var vel ikke så rart at Sverre bare forsvant. Hun hadde vokst opp i Milea, men som ung flyttet hun til Athen og ble boende der i mange år. Helt til for noen år siden. da hadde hun fått mulighet til å kjøpe tomta og de små husene som stod på den. Det var bratt. Veldig bratt. Det som nå var hennes hus hadde vært et hus for dyrene. og det hadde ligget nærmest inne i en hule. Ytterveggene var revet, men inntrykket av hule var beholdt. Da jeg kom innenfor gjerdet, mistet jeg nesten pusten. måtte gispe. FOR EN UTSIKT! Fjellene og havet langt der nede. Hvem hadde trodd at det skjulte seg noe så vakkert bak gjerdet? Hvilken atmosfære. Gresk rot overalt, tre unger som lekte sammen, en satt og leste (barnebarn?). "Du må se soverommet mitt!" En perle. Vakkert og hulestemning. Forstår at hun var stolt. Det var absolutt verd alt arbeidet som hun fortalte om at det hadde vært for å fa til det hele. 
:kd66: " Takk du ukjente dame, for at du ville dele denne perlen din med meg!" :45fjj:

Oppglødd fant jeg igjen Sverre. Men hva var det han holdt på med? Deilige fiken!






DETTE HADDE EN GANG VÆRT PLASSEN TIL SAUENE, GEITENE OG ESELET.






SER DEG NOK. "KAMERAOVERVÅKING!"




Mmmm!!! DEILIG. BEDRE ENN PÅ MENY

Så deilig med sånne uventa overraskelser!! Søt liten historie å fortelle videre, for deg et evig minne!
Takk for at du/dere deler det med oss.   :tovenner: :hjerte: :tovenner:

  For noen bilder for en historie, helt fantastisk. Forstår godt at dere reiser tilbake.
  Det er fantastisk å høre dere si at dere ser etter andre alternativer i Hellas men det blir Peloponnes, vi har nå vært 6 ganger i Agios Nicolaos / Stoupa men aldri bodd i Kardamili, men har veldig lyst.
Vi føler at det mest greske finnes i dette område. Jeg som har trodd det bare var kona som rappa fiken, nei nå ble jeg glad . :) :) :) :)

Det er slike herlige minner man aldri glemmer, Katherina  :-*  Så heldig du var som fikk oppleve dette  :)

Spennende historie, Katherina. Jeg ble med inn, jeg  :)
Jeg husker noen bratte områder der oppe, og "så etter huset" i minnene  :)

Milea er et av de stedene som setter seg fast i sjelen :)

 :vinke: Takk atter en gang for hyggelige hilsener og til dere som følger med.  :)

Det har vært en liten pause siden sist jeg la inn bilder.
:dream: Årsak:Jeg drømmer om ny tur og mentalt er jeg til tider mer i Kardamili og rundt på Peloponnes. Jeg har reist på kartet, sett på bilder og lest om Peloponnes, kort sagt planlagt bilturen for denne våren og nå tror jeg at rammene så godt som er på plass. Nå er det bare å fylle det med innhold og det skjer i slutten av april!  ::)

:)Men tilbake til der vi slapp. Nå går ferden videre til Areopoli.




PÅ HISTORISK GRUNN. 17 MARS PLASSEN.
ETTER HVA JEG HAR FORSTÅTT VAR DET HER MENNENE FRA OMRÅDET SAMLET SEG 17, MARS 1821 OG
MARSJERTE TIL KARDAMILI OG OPPSTANDEN MOT DEN TYRKISKE UNDERTRYKKESLEN AV HELLAS STARTET.






LITT VEL NÆRGÅENDE


MEN DET VAR INGENTING Å KLAGE PÅ LUNSJEN


BÅDE VAKKER OG GEDIGEN


DEN FORTSETTER TIL OG MED RUNDT HJØRNET

Det ble mer og mer kjent etterhvert her, på de siste bildene :)

 :) Areopoli er nok kjent, men vet dere hvor det vi kommer til nå er?

Vi hadde hørt at de nettopp var ferdige med å bygge et nytt amfiteater i nærheten av Platsa.
Men først litt til fra Areopoli.






EN AV DE MANGE GAMLE KIRKENE I AREPOLI










OMGIVELSENE

Nyyydelige bilder fra Areopolis og ut over havet!

Det amfiteateret har jeg ikke fått med meg. Vi skulle jo nesten forsøkt å fått med musikerne dit, under musikkfestivalen som skal avholdes i Kardamili :)

 :) Har tenkt den samme tanken. Tenk deg en myk, varm kveld. Solen senker seg til lyden av musikk som smyger seg inn i hele deg og blir en del av deg.  :)


AG. NIKOLAOS





:gitar:

Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.

:goodnight:

 :)  :-[ Skjønte det var noe galt! Prøver på nytt!  :-X

:) Har tenkt den samme tanken. Tenk deg en myk, varm kveld. Solen senker seg til lyden av musikk som smyger seg inn i hele deg og blir en del av deg.


AG. NIKOLAOS





:gitar:


Å sola som gikk ned i kveld,
ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.

:goodnight:

DETTE BLIR JO BARE TULL OG TØYS.

Du fikk absolutt frem stemningen, Katherina  ;)

Her var det mye vakkert! Areopolis så ut til å være en veldig idyllisk by, og jeg falt fullstendig for den herlige kafeen  :-*  Der kunne jeg ha sittet leeeeenge og bare nydt omgivelsene  ;D

Tull å søys sier  du , nei nei dette er topp helt topp.
Hva dere opplever å for noen bider igjennnnnnnn

 :blomst3: :fekting: Hilser dere med sol og glede, for i dag er det fridag og strålende sol som lyser opp stua vår. Seinere i dag skal jeg i bassenget og trene og plaske.  :winking:

:kd66: Sier som deg, Tjorven: "Den herlige kafeen, falt jeg fullstendig for!"  Jeg bestemte meg allerede den gang for å sitte leeeeeeeenge der når vi kommer nedover nå. Så får vi se. Det var forresten kommet flere nye (for oss) kafeer og spisesteder, som så veldig koselige ut, i Areopoli.

Vi hadde aldri vært i Trachila. Et lite sted ved kysten sør for A. Nikolaos. Så vi bestemte oss for å avlutte dagen med en tur dit. Turen var litt lengre enn vi hadde trodd, men den gikk gjennom fint kystlandskap og noen steder var det små feriesteder. Veien var grei og da vi kom fram fant vi en koselig liten perle, som vi gjerne kommer tilbake til.

Artig å se bilder fra Trachila ! Har lest om stedet i Staffan Stolpes bok "I skuggan av en liten ouzo ". Der har han en utrolig morsom historie om "Tanten i Trachila" - en heller illsint utgave av "innpiskerne" til tavernaene ,anbefales ;)

Virkelig nydelige bilder, Katherina - jeg koser meg! :)

Flotte bilder fra et fantastisk sted. Trachila er virkelig en liten perle. Jeg har hatt flere koselige opplevelser hos "Tanten i Trachila." Vi hørte alltid ivrige tilrop da vi gikk forbi, og det ble etterhvert umulig å ikke stikke innom terrassen for litt drikke. En gang spurte vi om hun hadde is. Hun gikk inn og tok en telefon. Litt etter kom nabokona med en halvfull isboks. Vi ble servert en heller seig is, men stemningen var på topp. Det er så mange gode minner som strømmer på. Takk for at du tok oss med på tur enda en gang. :)

 :) vi gjentar gjerne turen til Trachila. Vet ikke om det var Tanten vi besøkte da vi tok oss en kopp kaffe og is, men hun var i hvert fall veldig trivelig og satte nok stor pris på litt overraskende besøk. Vi måtte nesten vekke henne der hun satt og halvsov i skyggen av de store trærne.

:ferie: Nå plasker det ned utenfor vindene. Vinden tar skikkelige tak.  :o Nå begynte det akkurat og sludde.  Så det passer godt med litt tankeflukt til varmere strøk og et strandbesøk. De siste par dagene prøver vi alltid å prioritere til stranddager. Kose oss og fylle opp med litt varme til vi setter kursen nordover og til andre temperaturer.

  8)  :sol: Så bli gjerne med en tur på Ritsa stranda. Vi rusler rolig nedover. (Bli ikke forvirret av litt forskjellig klesdrakt og både rød og blå parasoll. Ble frista til å legge inn litt andre bilder enn bare fra siste turen, for å skildre litt bedre) ::)














ENDELIG SER VI HAVET, MEN VI ER IKKE FRAMME ENDA


ER DET NOEN KJENTE PÅ "BESTEMORSTRANDA" TRO?




MON TRO OM PLASSEN VÅR ER LEDIG?

Så fint å følge på turen ned til stranda. Jeg merket at her var det meste veldig kjent :)

Det er så koselig å tusle etter Sverre - "sammen" med deg, Katherina. Skjønner at dere trives her ja :) :45fjj:

Fantastiske bilder som vekker gode minner for oss, husker godt første gang vi var i Trachila  vi syklet fra Stoupa (fantastisk å sykle) vi kom ned den siste lange bakker hvor det var skiltet 10 km å ikke lov å bruke bilhornet.
Når vi kom helt ned på det aller trangeste ( nesten ikke plass til bil  :D ) paserte vi det nest siste huse på høyre side ( det siste huse var en kirke ) der satt en gammel dame å ropte på oss. Vi stoppet gikk opp til henne hun ville selge oss en gryterett , vi sa ja til det å noe godt å drikke. Ho var dårlig til beins stakkar brukte stokk vi måtte inn på kjøkkenet hennes å hente maten men det vi fikk var en talerken med bein men sausen var god den dama var blid ho viste oss rundt i huset. Kan dette være den tanten dere prater om tru , jeg tror det Katherina det var en fin opplevelse vi aldri glemmer.

Her var det kommet mange herlig og stemningfulle bilder siden sist  :-*  Etter slike turer er det alltid ekstra deilig med et forfriskende bad, ja  ;D

 :kd66: Så fin fortelling dagstaalesen@hotmail.com. Hjertelaget og gjestefriheten var tydeligvis stor.

:sol: Vi liker oss godt på Ritsastranda. Vi er alltid like spent på om plassen "vår" er ledig. Av en eller merkelig grunn fortrekker vi strandhåndkle og egen parasoll. Stranda består av små, kulestein som er vakkert slipt gjennom tidene av havet. De er som edelsteiner der de skinner i mot oss, men akk ikke så gode å ligge på. Men innimellom har havet vasket bort områder med stein og deilig sand er kommet fram. Det er en av disse plassene vi gjerne vil ha og helst på den delen av stranda vi kommer først til- Her er det også best å komme ut i vannet. Det er også alltid spennende å komme på stranda den første gangen på våren, for det som var plassen vår sist høst kan ha forsvunnet gjennom vinteren, fordi vind og hav har kan ha forandret det hele. Vi hadde ligget på samme sted i 2 år og da vi kom ned om våren måtte vi faktisk lete etter stedet enda det var veldig lett gjenkjennelig ved noen større steiner.

8)Men nå visste vi godt hvor vi ville ligge. Dagen var perfekt til en lang og doven dag i solen og det deilige blå havet med en god temperatur. Nå skulle det nytes.  :ferie:




NÅ VAR DET BARE Å SLÅ OPP PARASOLLEN OG BRETTE UT HÅNDKLEDENE.
SÅ KUNNE LIVET NYTES OG MAGASINENE FOR EN LANG HØST OG VINTER






ENDELIG! KLARE FOR LIVET UNDER PARASOLLEN.
DEN LIDENSKAPELIGE KRYSSORDLØSEREN ER GODT I GANG.


INNIMELLOM BLIR DET OGSÅ ET SLAG ELLER TO MED BARIKADE.
TROR IKKE JEG SKAL SI HVEM SOM HAR DE BLÅ BRIKKENE. DEN
SOM FØRST KOMMER INN MED EN BRIKKE HAR VUNNET.


VANN ER ALLTID GODT Å HA. BÅDE TIL UTVENDIG OG......


INNVENDIG BRUK

Dere kan virkelig kunsten å kose dere  :)

 :tovenner: Joda, vi vet å kose oss. Da jeg slutta i en jobb for noen år siden, så min da værende leder noen ord til meg og det var blant annet at jeg var livsnyter på en positiv måte. Prøver å leve opp til det når anledningen byr seg.  ;)

Så da fortsetter vi å kose oss på Ritsa stranda. Litt av miljøet rundt oss.


TIDLIGERE KUNNE MAN LIGGE I SKYGGEN AV DENNE STEINEN, MEN ETTER NOEN VINTER STORMER ER DET SLUTT PÅ DET.








KJEKT Å HA

Vi blir glad av å se på bildene dine. De er bare herlige. Snart er dere der igjen. Lykke.

 :kd66: Takk, Magnolia!  :blomst3:

  :sol:Nå skinner sola fra en skyfri himmel her i hos oss også. Veranda døra er åpen, lunsjen inntas ute, klessvaska henger for første gang dette året i sola og Sverre tar seg av den lille hageflekken vår! Dagens trim i bassenget er unna gjort. En herlig dag! Det er vår i Horten!  :45fjj:

:cheers3: VI GRATULERER HELLAS MED DAGEN! Feirer med hjemmelaget moussaka og tzatziki!  :bye:

:dream: Tankene vandrer mye til Kardamili nå. To og en halv uke igjen! Så da passer det å ta en tur på stranda igjen og i dag blir det bading. Kan jo, ikke bare ligge i sola å dra oss. Jeg elsker vann og blir som en unge når jeg kommer uti det herlig, krystallklare vannet. Det var mange år jeg ikke badet i sjøen. Syntes det var kaldt, ekkel bund og fant alle slags unnskyldninger. Men det var før vi kom til Lesvos (første tur i Hellas). Det var som noe våknet til live igjen i meg. Jeg ble ganske enkelt litt sprø. Fikk ikke nok!
Da tar vi oss en dukkert!


"DISKUSJONSHJØRNET!" 


EN... "HOPPE SA GÅSA...."


TO........."DANSE SA REVEN!"


:yes:



HAN VET Å NYTE DET PÅ SIN MÅTE


MEN, SUKK, ALT HAR EN ENDE!




PARASOLLEN PAKKES GODT. DET ER FLERE MÅNEDER TIL DEN SKAL PAKKES UT IGJEN!


SALE PÅ!


FARVEL! "TAKK FOR DENNE GANG, KJÆRE RITSA STRAND!"
VI KOMMER IGJEN. MON TRO OM PLASSEN ER HER DA ELLER HAR NATUREN SØRGET FOR EN FORANDRING?

Ahh - DEN følelsen - når årets siste strandtur er over, og vi vet at det står en lang, kald vinter foran oss! :solbriller:

Men - NÅ venter vår og sommer + en ny Hellastur på ettersommer'n - for oss!!

Tusen takk for herlige skildringer og fantastiske lengtebilder, Katherina :kissand:

Tusen takk for et herlig reisebrev med masse flotte bilder, historier og info  :-* ;D  Man blir glad av å være med dere på tur, uansett hvor turen går! Og jeg blir like "sprø" som deg når jeg kommer uti vannet, Katherina  ;D  Det er ennå et par måneder til for min del, men gleder meg allerede til det første badet  8)

 :blomst3: Ja, Solgry, det er en spesiell følelse å pakke ned etter det siste strandbesøket for ferien. Vi vet at nå er det straks høst og etter hvert vinter, men nå som det er vår igjen er allting glemt og nye turer venter. Godt er det!

:vinke: Men ferien var ikke over  riktig enda. vi må jo tilbake til Pierides også. La oss slå følge med Sverre.
















ENDELIG SNART HJEMME! BARE DEN SISTE KNEIKA IGJEN


TROR DET ER AKKURATA HIT, DENNE UTSIKTEN JEG LENGTER TIL NÅ!
HER KAN JEG SITTE LANG STUND AVGANGEN!
ENTEN I STILLHET FOR MEG SELV, MED FERIEBOKA, DAGBOKA ELLER SLÅ AV EN PRAT MED
NABOENE


RETT FRA KJØLESKAPET. HERLIG! OGSÅ EN KALD DUSJ OG STREKEK UT PÅ SENGA!
FOR NÅ ER DET RETT FØR ALVORET STARTER!
DET ER INGEN VEI UTENOM, I MORGEN VENDER VI NESA NORDOVER

Ja den siste dagen før hjemreise er alltid spesiell. Da må dere ha en riktig god tur nedover.

Sorry, det var ikke meninga å avslutte turen FØR dere  :-[  Her var det jo flere fine bilder i vente  :)

 :hello43: elt greit, Tjorven. Det var enda litt igjen av ferien. På dette tidspunktet prøver vi å dra den ut så godt vi kan. Nyte det siste av både det ene og det andre.

Alt har sin faste rutine. Koffertene pakkes. Den siste kvelden nytes, avskjeder og tidlig opp. Frokosten er restemat. Så kommer den kjente motorlyden, som er helt uunngåelig, men som jeg ikke liker helt. Det er Stavros som kjører fram pickupen til bagasjen.
  :vinke:"Ja, farvel!" "Vi ses igjen på den andre siden av vinteren!"  :bye:
:juble: (Og. det er NÅ!)  :juble:
Turen ned til bussen går i sagte tempo. Noen nordmenn, som enda har noen deilige dager i vårt felles ferieparadis er kommet for å vinke farvel! Også et vemodig farvel, om vi ses neste gang? Håper det klaffer slik. En lysbrun buss dukker opp, koffertene stables inn og den siste en times turen denne gang mot Kalamata og flyplassen starter. Vi snirkler oss opp de kjente svingene, Kardamili blir mindre og mindre og snart dukker Kalamata opp! Innsjekkingen har de siste gangene gått raskt og greit. De kommer seg i Kalamta også. De siste solstrålene nytes og det siste farvelet står for tur.

:bye: Denne gangen er det reiselederne, som de siste gangene har vært Denia og Bjarne. Kjenner jeg er blitt glad i dem også.

Så sitter vi der på "sikker sone". "Ombordstigning i SAS til Oslo og Gardermoen. "Det er ingen vei tilbake!"

"TAKK FOR GODE DAGER! STÅR DET TIL OSS, SÅ ER VI TILBAKE TIL VÅREN!"

:kissand: TAKK TIL ALLE DERE SOM HAR FULGT MED OSS PÅ FERDEN! DET HAR VÆRT KOSELIG Å HA DERE SOM REISEFØLGE :bye34:







KLAR TIL AVGANG












JEG PRØVER Å TA NOEBN BILDER GJENNOM BUSSVINDUET MED IPHONEN.
KARDAMILI BLIR LENGRE OG LENGRE BAK OSS.

 :vinke: Legger inn resten av bildene mens jeg holder på.  :)


VI NÆRMER OSS KALAMATA, SOM ER HOVESTAD I REGIONEN MESSENIA.


KALAMATA LIGGER VAKKERT TIL VED HAVET OG HAR EN 4 KM LANG STRANDLINJE


LANGS STRANDPROMENADEN LIGGER STRANDBARENE OG TAVERNANENE PÅ REKKE OG RAD




VI NYTER DEN SISTE VARMEN OG SYDENS SOLSTRÅLER


DETTE BILDET ER FRA SEPTEMBER 2011. DEN GANG VAR DET HELGE SOM VAR REISELEDER SAMMEN MED DENIA




SISTE GLIMT AV PELOPONNES. JEG TROR DET ER TRAKA LAKE VI SER.

Takk,takk,Katherina :) Gleder meg allerede til du skal fortelle fra turen som snart venter dere !

Det var nesten vemodig å se de siste "avgangs"bildene dine, kjenner den siste-dagen-følelsen  :-\  Men heldigvis drar dere snart nedover igjen, så godt å se at dere jubler over det  ;D
Får si som Kabi, gleder meg allerede til å bli med på deres neste tur  :)  Takk for fin reiseskildring i tekst og bilder  :-*

Henger meg på Kabi og Tjorvens takk - føler nesten at jeg har vært på tur jeg også!  ;)  :)

  Rart å merke at vi fikk den følelsen vi pleier siste dagen av å se dine bilder å hva du skriver Katherina.
  Det har vært en fantastisk tur sammen med dere. En ting vi skal gjøre etter å ha fulgt med dere på denne reisen er å besøke Kastro, ellers har vi notert mye å vi gleder oss. DET ER JO IKKE SÅ LENGE TIL 7 JUNI ? er det
vel ;D ;D ;D ;D
God tur fra May -Lis / Dag.

Det har vært en sann glede å følge dere!
Jeg var med dere helt inn på flyplassen :)
Takk fra meg også, for inspirerende reisebeskrivelse :)

Det føles nesten galt å klikke "Liker" på farvelbildene dine. Jeg vet så vel at ei uke eller to lenger i paradis alltid er i tankene. Men bildene er utrolig vakre og stemningsfulle. Jeg har også fulgt dere i alle kroker og krinker, selv om jeg ikke har kommentert så mye. Det har vært en sann fornøyelse fra begynnelse til slutt.
Nå må dere snart pakke kofferten igjen. Ønsker dere en strålende tur med mange gode opplevelser. Tusen takk for at du deler med oss. :)

 :kissand: :kissand: :kissand:

 :blomst3: :kissand: Takk til alle likes og alle hyggelige hilsenene. Det varmer ordentlig!  :bye:

Gleder med veldig til å sanke nye bildeskatter!