Enkel grammatikk II

[Svein~B]

Jeg starter en ny tråd om enkel grammatikk. Det må gjøres litt opprydding i den gamle tråden, for de greske eksemplene er pr. i dag uleselige. Det skal jeg ta meg av, i hvert fall mine egne innlegg. Samtidig må vi videre synes jeg, så ikke de som har fulgt med skal miste tråden. Derfor en ny tråd. Jeg prioriterer det å komme videre framfor å rydde opp, men skal gjøre begge deler parallelt framover.

Jeg starter på nytt med verb og så får vi se hvor vi havner etter hvert:

Vi kan si at verb er \"gjøre-ord\", for eksempel er ordet \'gjøre\' et verb. Det er først og fremst ord som forteller hva som skjer. Andre eksempler på verb er: være, sykle, eie osv.

Disse eksemplene er i infinitiv. På norsk og en del andre språk som har infinitiv, så regnes den som grunnformen, derfor er det den formen du finner som oppslagsord i ordbøker. Infinitiv brukes på disse språkene også sammen med andre verb til å danne visse tider av verbet, såkalt sammensatte tider. Jeg skal komme tilbake til dette.

Gresk har ikke infinitiv. På gresk er det presens indikativ, 1. person entall, altså jeg-formen, som regnes som grunnformen, så det er den du finner i ordbøker. Eksempler:

είμαι (imme) - jeg er/å være
Ï€eiνάω (pinao) - jeg er sulten/å være sulten
παίζω (pezå) - jeg leker/å leke
osv.

[Svein~B]

Jeg har tidligere fortalt at verb bøyes på tre måter: Modus, tempus og person. Jeg fortsetter med verbets tider, altså tempus.

Grovt sett så er det tre slags tid: Fortid, nåtid og framtid. Vi har snakket om at gresk har to bøyde fortidsformer der vi bare har én. Vi har også snakket om presens som altså grovt sett er nåtid. Nå er det på tide å snakke om futurum som er framtid.

Noen språk har en egen bøyningsform som heter futurum. Det har vi ikke på norsk. Vi har en sammensatt tid som vi kaller futurum.

Futurum på norsk dannes med å bruke presens av et hjelpeverb pluss infinitiv, som altså er en ubøyd form av hovedverbet, for eksempel slik:
\'Per skal komme\'. Her er altså \'komme\' hovedverb og \'skal\' hjelpeverb.

Det er andre måter å si det samme på. Vi kan bruke presens: \'Per kommer\'. Rent bokstavelig, så betyr det at Per kommer akkurat nå, men i praksis så vil konteksten fortelle at vi snakker om et tidspunkt i framtida. Hvis ikke vil vi bruke en adverbial for å fortelle det, for eksempel: \'Per kommer på mandag\'. Hvis det heller er snakk om intensjon enn om et fastslått faktum, så bruker vi en enda mer sammensatt tid: \'Per har tenkt å komme\'. Her er det altså tre verb som sammen forteller om Pers intensjon nå om å befinne seg et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i framtida. På svensk kan man si. \'Pär tänker komma\' og det har samme betydning, men denne konstruksjonen er ugrammatisk på norsk.

Forskjellige språk har forskjellige tider og forskjellig bruk av dem. Noen språk har flere slags futurum, for eksempel både en enkel form og en sammensatt form og det er betydningsforskjell etter som du bruker den ene eller den andre.

På gresk dannes den mest alminnelige futurumformen ved å kombinere partikkelen θα (tha) med presens konjunktiv av hovedverbet, for eksempel slik: θα δοκιμάσω (tha dhåkimaså) - jeg skal prøve.

Ifølge Ninette, så finnes det en futurumform til på gresk. Har du lyst til å fortelle oss om den, Ninette?  :-)

[bengalow]

En liten rättelse om hur grekisk futurum bildas...
Det mest använda bildas av aoristformen - aoristisk fututum
Presens stavas δοκιμάζ-ω medan aorist stavas δοκίμασ-α.
Lägg märke till hur zita blir sigma i aorist. Ordet dokimazo är ett typiskt
futurum i aorist form, eftersom det alltid är en avslutad handling, eller rättare,
kommer att vara en avslutad handling när jag smakat \"rätten\".

Θα μείνει σÏ,,ην Ελλάδα δuο εβδομάδεÏ,
Han kommer att stanna 2 veckor i Grekland

Paratatisk/imperfektiskt futurum bildas så som du skriver i ditt brev II
Σήμεpα θα βpέχει όλη Ï,,ην ημέpα
Idag kommer det att regna hela dagen

[Ninette]

Futurum (framtid) har - så langt jeg har lært - to varianter på gresk:

1. Når noe kommer til å holde på over en lengre periode uten bestemt begynnelse eller slutt, eller noe kommer til å gjentas regelmessig, kaller vi det \"pågående futurum\" eller \"futurum 1\".

\"Pågående futurum\" dannes på gresk gjennom den ubøyelige partikkelen θα foran verbet. Θα kan grovt oversettes med \"skal\". Men vær oppmerksom på at man må bøye verbet med personendelser, da det greske språket i motsetning til norsk, ikke har infinitivform.

Eksempel παίζω - jeg leker:
Θα παίζω - jeg skal leke (en eller annen gang)
Θα παίζειÏ, - du skal leke (en eller annen gang)
osv

2. Når noe kommer til å hende en eneste gang, som en engangsforeteelse og med bestemt begynnelse og slutt, kalles det \"futurum 2\" eller \"engangsfuturum\" (fritt oversatt fra det svenske begrepet \"enstaka futurum\" - det er kanskje det samme som bengalow kaller aoristisk futurum?)

\"Engangsfuturum\" dannes på samme måte som \"pågående futurum\", men med en forandring av verbets stamme.

Vi benytter samme eksempel som i forrige avsnitt, verbet παίζω - jeg leker. Bokstaven ζ i παίζω endres til ξ ved danning av \"engangsfuturum\". (Det finnes flere regler for endring av verbets stamme, men det skal vi ikke gå inn på her.)

Eksempel παί-ζ-ω - jeg leker:
Θα παί-ξ-ω αμέσωÏ, - jeg skal leke straks
Θα παί-ξ-ειÏ, αμέσωÏ, - du skal leke straks
osv

[bengalow]

Det finns 1, säger 1, bra bok som är skriven av Hans Ruge \"Nygrekisk språklära. \'Alla språkelevers skräck\' enligt många, men väldigt nyttig.
Utgiven av \'Studentlitteratur\' i Lund med ISBN 91-44-22861-9
Det är min källa till svåra förklaringar, ovärderlig....

[Ninette]

Det finns 1, säger 1, bra bok som är skriven av Hans Ruge \"Nygrekisk språklära. \'Alla språkelevers skräck\' enligt många, men väldigt nyttig.
Utgiven av \'Studentlitteratur\' i Lund med ISBN 91-44-22861-9
Det är min källa till svåra förklaringar, ovärderlig....

Takk for tipset, jeg er interessert i gode greske lærebøker :-)

Selv vil jeg anbefale følgende lærebøker: \"Learn Greek without a teacher\" (Mandelson), en flott nybegynnerbok, og Nygrekiska 1 og Nygrekisk 2 (Georgios Ioannidis).

Sistnevnte bøker har også lydkassetter, arbeidsbok og fasit, en fordel hvis man studerer alene.

[bengalow]

Tack själv för tipset, Ninette! Jag har dom två av Ioannidis, del 2 t.o.m.
som förstautgåva - maskinskriven!!! Efter dessa kommer en ännu bättre
 bok av samme författare - \"Nygrekiska för fortsättare\". I de sista åren
 jag läste grekiska använde vi en bok från Thessaloniokis Universitet,
 som heter \"Arxiso ta ellinika\", samt en skrift som användes vid Göteborgs
 Universitet, med kommentarer till kursen, samt Bo-Lennart Eklunds \"Det
 nygrekiska verbets böjning\".
I denna senare, som jag inte läst så mycket, ser jag att han använder
 sig inte av termen \"aorist\", det kallas numera \"Perfektivt preteritum\", och
\"Aoristisk futurum\"= \"Perfektivt futurum\".
Jösses, jag är helt av banan märker jag!!

[bengalow]

Här kommer en lista med översättning av \"gamla, traditionella\" uttryck, och de nya som Svein~B använder. Kan vara nyttigt för gamla gjeitar som jag och kanske andra.....


Inte fan blir det enklare, men håll tillgodo.
Hoppas att detta stämmer än idag, eller... ?

[Ninette]

Dette var nyttig, Bengalow, selv om det også er en del begreper her som jeg aldri har hørt om :-)

[Svein~B]

Takk til Ninette for glimrende redegjørelse for futurum og til Bengalow for oversikt over tidene på gresk. Jeg vil tro at en del av de tidene bare er akademiske.

Jeg skal ta en tid til: Kondisjonalis.

En del språk har en egen tid som heter kondisjonalis. På norsk har vi noen sammensatte tider. Det er vel prinsipielt en fortidsform, men det er gjerne noe hypotetisk eller usikkert ved det man uttrykker. Det er også svært vanlig å bruke kondisjonalis til høflige anmodninger til folk du ikke kjenner.

Noen eksempler på kondisjonalis:
Per skulle komme
Per skal ha kommet
Per skulle ha kommet

Dette er altså eksempler på bruken av kondisjonalis som fortidsform.

Man kan se på klokka og si: \"Per skulle vel ha vært her nå\". Da uttrykker man undring over at Per ikke er her og inviterer til spekulasjoner om hvorfor han ikke er her. Det har altså ikke noe med fortid å gjøre.

Jeg kan sitte på restaurant og si: \"Jeg skulle gjerne hatt et glass vann.\" Det er en høflig anmodning til servitøren om å hente et glass vann til meg.

Et eksempel på kondisjonalis på gresk:
Θα πήγαινα κι εγώ (tha pigena ki egå) - Jeg skulle gjerne blitt med (hvis jeg fikk, hvis jeg kunne).

[Svein~B]

Bengalows innspill om futurum fikk meg til å tenke at det kanskje kan være nyttig at jeg forteller om teliske og ikke-teliske verb. Det er mulig at man ikke trenger å vite om dette, jeg er ikke sikker, men det Bengalow sier får meg til å tenke at det kan være nyttig informasjon.

Telisk kommer av et gresk ord Ï,,ο Ï,,έλοÏ, (tå telås) - slutten, enden. Uttrykket teleologisk etikk, formålsetikk, kommer av det samme.

Teliske verb er, som Bengalow antyder, verb der handlingen foregår i ett bestemt øyeblikk. I det handlingen blir gjort, så har noe forandret seg, så da gjøres det ikke lenger. \'Å prøve\' er et sånt eksempel. Når du har prøvd, så prøver du ikke lenger. Du kan selvfølgelig prøve en gang til, men det blir en ny handling i så fall.

Andre eksempler på typisk teliske verb: komme, gå, starte, stoppe, slutte, sovne, våkne

Ikke-teliske verb er derimot verb som beskriver noe som kan fortsette å skje, kanskje i det uendelige.

På norsk har vi noen verb som har to betydninger, én telisk og én ikke-telisk: For eksempel verbet \'å gå\'. Det kan både bety å forlate et sted - \"Jeg går nå\" - og det kan bety \'å bevege seg til fots\'. Verbet \'å bli\': Telisk brukes det til å beskrive overgang fra en tilstand til en annen, for eksempel: \"Jeg ble flau\". Ikke-telisk betyr det \'fortsette med noe man allerede var i gang med\', for eksempel: \"Han ble der i tre uker\".

Jeg kan ikke nok gresk grammatikk til å vite hvilken betydning dette skillet har på gresk, men Bengalows innspill fikk meg til å tenke at det kanskje har betydning og at det derfor kan være greit å vite.

[Svein~B]

Ninettes redegjørelse for futurum satte meg på tanken om å gi en liten innføring i morfologi, altså grunnleggende ordbøying og orddanning.

La oss bruke ordet \'danse\' som eksempel. Alle ser vel nå med en gang at det er et verb. Dette ordet har flere former:

danse - infinitiv
dans - imperativ
danser - presens
dansende - presens partisipp
danset - preteritum og perfektum partisipp

Vi pleier i morfologien å si at ordene består stamme og bøyningsformativer:

\'dans-\' er stammen
\'-e\', \'-\', \'-er\', \'-ende\', \'et\' er bøyningsformativer

Mange andre verb har de samme bøyningsformativene, men selvfølgelig en annen stamme, for eksempel \'slutte\'. Vi kaller dette for et bøyningsmønster. Andre ord har andre bøyningsmønstre, men det er likevel som regel snakk om mønstre som de deler med andre ord. Det å lære språk handler veldig mye om å se mønstrene, da forstår du mye lettere betydningen av nye ord når de dukker opp og det er også lettere å huske unntakene nettopp fordi vi legger merke til at de stikker seg ut.