Øyhoppetur til Kykladene sommeren 2004

[kari]

Øyhopperferie 2004
3 uker i paradiset
Santorini, Naxos, Syros, Milos, Sifnos


Da jeg satt og la inn bilder under en annen kategori her på forumet, fant jeg ut at jeg skulle sette meg ned å prøve og skrive litt om vår øyhoppertur i 2004. Denne sommeren hadde vi bestemt oss for å reise til de vestlige øyene i Kykladene og vi hadde 3 uker på oss.

Flyet landet på Santorini. I havnebyen måtte vi tilbringe noen timer før ferja til Naxos kom. Det er bare så herlig å sitte der og vite at hele ferien ligger foran oss, det er sommer og at man endelig er i Hellas igjen. Her blir årets første tzatziki og greske salat inntatt, samt ouzo og øl. Gubben kjøper seg øl i store glass; glasset kommer direkte fra fryseren og dugger utenpå. Ser faktisk godt ut også for en som ikke drikker øl.

På Naxos bodde vi i 1. etg på en trivelig overnattingsplass i Agia Anna. Første kvelden kom vi i prat med et tysk par (ja, ja prat og prat- ingen av oss er særlig gode i tysk, men det gikk da på et vis) som bodde ved siden av oss. De skulle dra hjem dagen etter, så vi fikk overta parasollen og sommerfuglhoven deres. Begge deler flittig brukt resten av ferien, og det var faktisk såpass holdbart at vi ga det videre når vi var ferdige med vår ferie.

Under vår første natt på Naxos, våknet gubben av at han syntes han kjente noe i fotenden på senga. Han reiste seg opp og så en katt som lå godt sammenkrøpet der. Vi har katt selv, og vant til å ha denne i fotenden på senga, så han lot gjesten ligge og la seg til å sove igjen. Om morgenen var katten borte, men kattehår og litt grus lå fremdeles igjen i fotenden. Så pus hadde nok hatt en god natts søvn.

SYROS
Ferden gikk videre fra Naxos til Syros. En flott øy. Her bodde vi på den lille plassen Kini. På Syros ligger Kykladenes største havneby- Ermoupolis. Byen er faktisk ganske stor, mens øya i seg selv er liten. Byen er ikke preget av turisme synes jeg. Egentlig er hele øya preget av dette. Her går livet sin vante gang, uavhengig om vi er der eller ikke. Eldre menn sitter på gatekafeen og snurrer med sine perlebånd (husker ikke navnet på disse), og kikker langt etter deg når du går forbi, og innimellom diskuteres det høylydt og heftig. Vi var her bl a en kveldsstund. Da var vi inne i en av kirkene i byen, og rett bak kirka fant vi en super taverna. Vi ba kelneren om å sette sammen måltidet for oss, og det blei mange gode små- og store retter. Et måltid det er verdt å minnes.

Ermoupolis sett fra sjøen


Torvet i Ermopolis


I Kini er det rolig. Her finnes tavernaer, supermarked og bilutleiere, byen har sågar en flott sandstrand. Det er og mulig å gå til strender som ligger i nærheten.

Kini


Da vi var i Kini fikk vi være med på festival til minne om havguden. Det var storfest i byen, og vi blei bedt med av vår hotellvert, da han var med i arrangementskomiteen. Festen begynte med messe i en liten kirke. Etter messa kom de ut med et ikonbilde som presten bar om bord i en båt. Etter denne båten la alle de andre båtene seg, og de kjørte noen runder rundt i havnebassenget. Etterpå var det fest med grillspyd og gratis vin til alle. Det var og et gresk band/ orkester som spilte til dans.

Gubben sto i køen for å kjøpe grillspyd til oss. En av grillerne var vår mann. Da han så Terje i køen, dukket han ned i plastposen sin og fikset opp en brusflaske med noe blankt i. Dette heltes så opp i et lite glass og blei tilbudt. En trønder er ikke ukjent med disse edle dråpene og tok derfor glasset på styrten. Grekeren blei synlig imponert og nikket og nikket og smilet gikk rundt. Jeg blei bedt opp til en gresk ringdans, og prøvde å henge på så godt jeg kunne. Dette var en utrolig artig kveld, og vi gikk fornøyd å la oss utpå natta. Fremdeles var festen i full gang.

KYTHNOS
Etter noen dager på Syros gikk vi på båten til Milos. For å komme oss dit måtte vi ha en overnatting på Kythnos. En sjarmerende liten øy så å si uten turister. Det var kun oss og et par til som gikk av båten her. På Kythnos fikk vi med oss fotball VM's kvartfinale der Hellas var det ene laget. Denne så vi på en pub i byen, og vi var de eneste ikke- greske som var der. Selvfølgelig heiet også vi på Hellas og dette blei behørig observert av de andre i lokalet. Da kampen var ferdig var de veldig nysgjerrige på hvor vi var fra. For å feire seieren bestilte jeg og Terje oss hver vår ouzo. Men nei, den var �?on the house�?. Og der var ikke noen liten ouzo nei, 2 melkeglass breddfulle.

Havnebyen i Kythnos


MILOS
Neste dag kom vi i land på Milos og havnebyen Adamas. Her fant vi oss et utrolig flott bosted rett ovenfor havna med en vannvittig flott terrasse. Terrassen delte vi med et trivelig par fra Frankrike. Også her var det noen problemer med kommunikasjonen, men med litt knoting og kroppsspråk så er det utrolig hva man får til. Milos må være et funn for de som er interessert i geologi. Milos er i utgangspunktet en vulkanøy og øya er rik på mineraler. Dette er en øy med utrolig mange forskjelllige fjellformasjoner og farger i fjellet.

Adamas. Vårt bosted oppe i bakgrunnen


Deler av vår flotte terrasse


Og alt dette fikk vi med oss på en båtrundtur rundt øya. Anbefales på det varmeste dersom du er på Milos. Turen går fra Adamas på morgenen og det er flere badestopp der man kan svømme blant �?isfjell�? og gjennom tunneler i fjellet. Det er så klart vann at du ser bunnen på mange, mange meter. På denne båtturen så vi fjellformasjon og farger vi ikke trodde fantes. Vi kjente vel bare til gråstein, men denne oppfatningen er endret for alltid. Man får og en veldig god oversikt over øya, og kan plukke ut plasser for en evt seinere biltur. Det er også matstopp på turen. Da er man innom naboøya, Kimolos, og her er det flere tavernaer man kan velge mellom. På tavernaen på Kimolos hadde vi en meget ung kelner, yngre enn våre barn. Han var sikket ikke mer enn 10 år, men allerede godt dreven i serveringskunsten.

Fra båtturen


Mye snålt fjell


Fargene er helt utrolig


En av snorkleplassene


Øya har et utall av flotte badestrender, visstnok over 60 stk. Små koselige viker som man kun kommer seg til med båt. Også mange som er tilgjengelige med bil, men som man allikevel kan ha helt for seg selv. Dagen etter båtturen leide vi oss bil. Å kalle det bilvei det som gikk ned til stranda er kanskje  ta i, men vi kom oss fram. Vi tvilte mange ganger, og var flere ganger på nippet til å snu. Men til slutt lå det foran oss en lang sandstrand som vi hadde helt for oss selv. Da dukka den undertrykte nudisten fram og fikk fritt spillerom i noen timer.

Noen av badeplassene er spektakulære. Dessverre blåste det veldig den dagen vi lånte oss bil, så flere av badeplassene så vi bare fra land, da det var altfor mye bølger til å hive seg uti. Vi var bl a innom Paleohori. Dette er en strand med utrolige farger i det høye berget rett bak. Man kan se mye svovel i fjellene rundt og det lukter litt svovel over hele stranda, men det er ikke sjenerende. Vi satt i strandkanten og kikket og gravde hendene nedover i sanda slik man ofte gjør når man sitter i strandkanten. Plutselig blei det råvarmt på fingrene og man måtte dra hendene til seg. Jordvarmen ligger så tett opp til jordskorpen at man skal ikke langt ned i grunnen før det er opp mot 100 grader. Det er varmt til føttene å gå, og er man uti vannet ser man enkelte plasser der svoveldamp bobler opp av vannet. Det er jo nesten som å være i en annen verden litt lenger ned, men bare at vi var i paradiset.

Tavernaen på stranda lager sågar maten ved å grave den ned i sanda. Han har en type ovn utenfor tavernaen sin der han graver opp og med maten. Temperaturmålet som ses på yttersiden av ovnen viste over 100 grader.

\"Stekeovnen\"


Vi var og innom Sarakikino, en annen utrolig strand. Her fikk vi ikke badet da det blåste for mye. Stranda ser nesten ut som et månelandskap eller kanskje hardpakket pol- is. Hvitt og helt blanktslipt fjell som er såpass porøst er det er mulig å pirke i det.

Bølger på Sarakikino


Sarakikino


En annen strand vi kjørte forbi er Parafragas. Dette er et stort �?krater�? i fjellet som fylles med vann ved hjelp av bølgene. Her blåste det dessverre også for mye for oss denne dagen. I havnebyen Adamas er det ikke så veldig fine badestrender. Det er en nedenfor et hotell. Den er helt OK for en kveldsdupp, men skal du virkelig bade, så må du ha deg ut til en av de andre strendene. Det er god bussforbindelse til flere av disse plassene. På Milos fikk vi og med oss Hellas sin fotballseier i EM.

SIFNOS
Fra Milos dro vi til Sifnos. Også en liten og rolig øy. Her bodde vi i havnebyen Kamares. Øya er bl a kjent for sin keramikk, og vi leide hos en av keramikerne på øya. En kjempetrivelig og artig mann. Tror der var moren hans som sto for utleie av bosted når vi var der. Hun kunne ikke et eneste ord engelsk. Terje skulle ordne med dette stedet for oss, og skulle stå for pratinga med damen. Han måtte være med henne inn på kjøkkenet og der inne lå det en gammel påhengsmotor på benken som Terje visste interesse for. Da grep gamlemor han rundt armen og dro han med inn på soverommet. Der hadde hun nemlig en gammel symaskin som hun gjerne ville vise fram. Hun snakket og lo, og Terje prøvde å nikke og le med på de rette plassene. Og ut fra hennes ansiktsuttrykk virket det som om han lyktes ganske bra.

Havnebyen på Sifnos fra sjøen


På Sifnos trivdes vi også veldig godt. En kveld var vi oppe i hovedbyen Apollonia. En sjarmerende by med trange smug. Terje hadde ikke rukket hårklippen før vi dro hjemmefra, og på vår tur til Apollonia gikk vi forbi en frisør. Terje inn og på plass i frisørstolen. Da han var ferdig så han ut som en ung mann fra 50 tallet med skikkelig vasskjemmet hår. Men når han bare fikk rusket opp hårmanken litt så han faktisk riktig så bra ut.

NAXOS
Etter noen dager her gikk turen tilbake til Naxos. Litt rart å komme fra de forholdsvis stille øyene og tilbake til Naxos sin travle havnepromenade. Men som kjent trives vi veldig godt på Naxos. Egentlig trives vi godt med både stille og litt mer hektiske øyer. Alt til sin tid, og en god blanding passer best for oss.

SANTORINI
Etter ytterligere noen dager gikk turen tilbake til Santorini. Ferien tikket nådeløst mot slutten. På Santorini var vi med på båttur ut til vulkanen som ligger midt i krateret. Her blei det bading i en vik der det boblet og kokte opp av vannet og svovellukten virkelig stakk i nesen. Når man så utover bukta så det nesten ut som en av sluttscenene i filmen �?Titanic�? Det var masse folk som ropte og fektet, vannet kokte og boblet og det lå en lett dis over hele området.

Santorini


Vi var og oppe på selve vulkanen og så måleinstrumentene som er montert der for å holde øye med et evt utbrudd. Spennende for stor og små.

Så var det bare å sette seg på flyet hjem til Værnes og Norge. Da vi landet på Værnes var det et forferdelig regnvær, så vi visste vi hadde landet rett. Også var det bare å begynne å glede seg til neste tur som egentlig skulle ha gått av stabelen denne sommeren. Den blei det dessverre ikke noe av, men neste år er vi atter tilbake.

Tusen takk til Hellas og grekere som tar så godt imot oss os som deler alt dette med oss.

Da lukket vi døren og sier takk for oss for denne gangen



Hilsen Terje, Kari, Petter og Kristian.