Paleros, en liten landsby ikke langt fra Preveza.

[Maritsa]

I 2003 dro en venninne og jeg til den lille landsbyen Paleros, litt vest på fastlandet, ikke langt fra øya Lefkada.
Vi hadde charterreise med Wing, og bodde midt i den lille byen blandt grekere, og noen svensker da.
Byen hadde en baker, som tilogmed bakte mørkt brød, men da måtte man være tidlig ute, for det var sikkert ikke mer enn 4-5 brød de bakte.
Dessuten fantes det en liten supermarked og en litt større oppe i bakken.
En slags reisebyrå fantes det, som også formidlet utleie av sykler.
En 5-6 tavernaer, hvor det var populært hos Niko. Der var stappfult hver
kveld, han hadde nemlig kasettspiller med en kasett som gikk om igjen,
og om igjen hver kveld. Men en spesiell stemning var det der. Spiste utrolig god Gavros, med alle kattene rundt oss.
Vi leide oss sykler og tråkket i vei med mat og drikke. Fant mange idylliske
små strender. En dag måtte vi \"gjete\" en flokk på sikkert 100 gjeter før vi
i det hele tatt våget oss ned. De stirret på oss, sånne rare damer, tenkte de sikkert.
Men aldri har vi vært i Hellas med så masse dyr. En hest sto midt i veien,
og ville ikke flytte seg. Den fikk vi lokket vekk med noen brødskorper.
En dag fant vi nok  en nydelig strand. Mens vi lå der hørte vi plutselig noen
merkelige snøftelyder, og så noe svart som beveget seg i buskene. Og jammen dukket det ikke opp 4 svarte griser, på en badestrand.
Syklet gjorde vi nesten hver dag. Den lengste tur gikk til byen Mitkas. Vi
startet tidlig, og sola kom opp over fjellene kl. 9,15. Det var masse bakker, og sola stekte. Badet gjorde vi underveis, og nådde endelig Mitkas
ganske svette. Byen hadde en lang gate med noen få butikker. Badet gjorde vi igjen ved en nesten folketom strand. Vi ville ha drosje tilbake,
men der var siesta. Ventet i 1 1/2 time, hvor vi fant noen stoler og satt og sang.
Men to bydamer som vi er måtte vi ta en tur til Lefkada. Buss den ene vei. Byen
hadde masse butikker, så det ble litt shopping. Hjem med buss til Vonitsa,
og drosje videre \"hjem\".
En anne dag dro vi tidlig avsted med syklene. Først forbi en \"fin\" strand med parasoller. Veien startet helt slakt den første time. Men så begynte det opp og ned, svinger, stener, grus, humpe dumpe. Vi gikk vel mer enn  vi syklet. Håpet snart vi kom til noe badevann. Etter 3 timer fant vi en vei
ned til privat jakt-klubb. En gresk dame kom morskt ut og sa dette er privat. Men hvis vi pent satte fra oss syklene, kunne vi gå ned til stranden.
Men etter hvert ble hun veldig elskverdig. Parasoll fikk vi låne, nøtter kom hun med, og frukt fikk vi med oss til hjemturen.
Det var ikke så mye annet å finne på enn gå ut og spise på kveldene. Men
der var billig, og mat og vin smakte godt etter våre sykkelturer.
Hvis man søker fred ro er dette stedet.