Passtrøbbel

[kari]

Nå skal jeg fortelle dere en liten historie om mitt pass-trøbbel som kunne spolert alle ferieturer utenlands i opp mot 9 mnd framover.
Saken er den at min far var dansk. Selv er jeg født i 1965 og fikk dermed automatisk min fars statsborgerskap, dvs dansk statsborgerskap. Dette har jeg vært lykkelig uvitende om i snart 43 år- altså at jeg var dansk statsborger.
I år gikk passet mitt ut, og jeg måtte til politiet for å få meg nytt. Har altså norsk pass, og skulle nå ha mitt 3. norske pass. Etter 2 dager fikk jeg sjokkbeskjeden fra politiet; "Du får ikke pass. Du er ikke norsk statsborger". Ned på politikammeret og de kunne altså fortelle meg at jeg var dansk. At jeg hadde fått 2 pass tidligere var en miss fra den norske stat. Jeg skulle egentlig aldri ha fått pass. "Jaha, hva gjør jeg nå da?" "Jo, du må søke om norsk statsborgerskap via UDI. Å få svar på en slik søknad tar opptil 9 mnd". Så det vil si at jeg må igjennom samme mølla som enhver annen utlending som ønsker å bosette seg i Norge. Jeg som har bodd i Norge i all min dag, er født her, og har ikke vært mer i Danmark en på ferie i ny og ne. "Enn å få dansk pass da?", spurte jeg. "Jo da, det er fullt mulig, men det er liten sjanse for at du står i danske folkeregistre". Og det skjønner jeg jo. Jeg er jo verken født eller har bodd der. Jeg er STATSLØS. Så det var det. Frankrike-ferien om en liten måned gikk i vasken og uka vår på Karpathos i september gikk i vasken. Jeg ville jo mest sannsynlig ikke ha noe pass for godt ut i 2009.

Og jeg dro hjem temmelig oppgitt. Terje samboer mente at dette skulle ordne seg, men jeg var temmelig negativ. Jeg hadde jo vært og snakket med politiet, og det var ikke mye muligheter for å få orden på det. Hun jeg snakket med på Stjørdal lensmannskontor var veldig behjelpelig, og skulle gjøre alt hun kunne for å få fortgang i saken. Hun synes jo saken var like tullete som jeg syntes.
Dagen etter heiv Terje seg på telefonen, og etter litt krangel, eder og galle kom han langt opp i UDI og arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forklarte saken, oppga mitt navn og fødelsnr og mannen i andre enden lovte å ta opp saken på et møte. Og dagen etter ringer UDI mannen tilbake, og forteller at jeg er tatt opp på møtet, og saken min skal få høy prioritet gjennom papirmølla i UDI slik at mitt norske statsborgerskap og pass skal ordne seg raskt. "Men Frankrike-ferien i juni da", spør Terje, "vil vi rekke den?". Det kunne ikke UDI mannen låve. "Men midlertidig pass da", spør Terje, "er det mulig å få det?" Dette var ikke UDI mannen sitt ansvarsområde, men politiet. Terje ringer til Stjørdal lensmannskontor, og treffer på samme hyggelige damen som jeg hadde snakket med tidligere i uka. Han forteller henne hele saken om UDI og hva UDI mannen har sagt. Da sier hun at hun tar en avgjørelse på at jeg får midlertidig pass slik at det blir Frankrike-ferie på oss i juni. Og til september er jeg forhåpentligvis norsk statsborger med lovlig norsk pass.

Så det ordnet seg til slutt. Men når jeg kom hjem etter mitt første besøk hos politiet, så jeg ganske svart på saken. Men Terje var det gudskjelov litt mer tak i. Han skjønte vel hvor utrolig sur jeg kom til å være resten av sommeren og høsten, og la derfor alle kluter til.

Men det er jo ganske tullete da synes jeg. Skal jeg bli straffet i opptil 9 mnd for en glipp som den norske stat har gjort? Jeg kunne jo ikke skjønne at jeg ikke skulle få pass. Jeg har jo hatt pass siden 1986. Og begge foregående søknader har jo gått helt uten problemer. Så jeg kunne jo ikke forutse dette heller.

Så hvis dere er noen der ute, født før 1979 med utenlandsk far og norsk pass, tror jeg det er lurt å sjekke saken. Man kan altså stå oppført i norske folkeregistre som utenlandsk statsborger uten å vite det selv.

[bengalow]

Det var en sällsam historia, Kari, danskepigen, hehe...
Här i Sverige får alla som föds i landet svenskt medborgarskap automatiskt. Härstammar man från vissa länder, så får man automatiskt ett medborgarskap där också. Alla har väl hört talas om \"Sanna\" och Jenny Kallur, våra kända häcklöpare? Dom är amerikanska medborgare också!! Dom föddes i USA medan deras far var proffs i ishockey.

[Liv]

Bra det ordna seg Kari.  

[Tommy]

ja se det var en riktig \"grönköpingshistoria\" det Kari  :drunken:  Det var
ju bra att byråkratin tycks ha insett det absurda i situationen din till slut  :bom:

[Riitta]

Vilken historia :cyclops: Förstår att du blev förvirrad och arg. Bra att det ordnade sig i allafall :bom:

Riitta

[Sjøløve]

Hvilken farse !!  
Godt det ordna seg til slutt, da.  
Men hva skal en stakkar gjøre, som kommer helt uforskyldt opp i sånt trøbbel ??

[IngerMarit]

Så fint at det ordnet seg. Det har vært flere lignende saker i media i vår. Leste om en som plutselig var finsk statsborger og møtte samme problemer for deg. God tur til Frankrike. :bom:

[Tjorven]

Det var litt av en historie. Får håpe du snart får ditt rettmessige norske pass i hånden, og slipper flere sjokk-opplevelser på den fronten

[Torill]

Ouups! Min eldste datter er halvt finsk. Håper passet hennes gjelder fremdes  :cyclops:  Hun skal på tur til Spania 26 juni! Går vel greit denne gangen,men makan!!! Skjønner at du er frustert Kari! :faroah:  :cyclopsani:

[tonetamara]

Hej hej!!
De är inte så i sverige att alla som föds här blir svenska medborgare.
Mina barn är fött i sverige men båda blev norska medborgare automatisk. Detta för att ja är norsk medborgare o vi va inte gifta då. (pappan till barnen e svensk).
Numer är dom svenska medborgare, vi sökte om de o de gick snabbt att dom blev de.
Ja får gå till norska ambasaden här i stan när ja ska förnya passet.

[Mamar]

Dette var interessant! Og det er noe slikt jeg også har ventet meg, men tatt sjansen. Det som er så dustete i dette landet, er at Norge ikke aksepterer dobbeltstatsborgerskap. Bortsett for alle de som er et unntak, da, og de er visst ganske mange. Danmark aksepterer visstnok heller ikke dobbeltstatsborgerskap, men det gjør Sverige. Tror jeg...

Selv er jeg født i Finland og har norsk mor og finsk far. Mor fikk automatisk finsk statsborgerskap da hun giftet seg og flyttet til Finland. Og hun beholdt faktisk sin norske statsborgerskap. Men sånn var det jo ikke da jeg giftet meg med en nordmann og flyttet hit (på 70-tallet). Jeg var finsk og søkte om norsk statsborgerskap etter noen år her i landet. Da fikk jeg sjokkbeskjeden: Jeg måtte frasi meg mitt finske statsborgerskap. Kunne ikke ha to. Ok, med tungt hjerte ga jeg fra meg mitt finske. Men jeg mente at det var mest praktisk å være norsk, det var jo her i landet jeg bodde.

Så bestemte finske myndigheter i begynnelsen av 2000-tallet at utenlandsfinner kunne \"kjøpe\" tilbake sitt statsborgerskap. Jeg meldte i fra at dette ønsket jeg å gjøre. Bevare meg vel, når Fedon Lindberg kan ha dobbeltstatsborgerskap, bør vel jeg også kunne ha det. Synes dere ikke og? Jeg er jo halvt finsk og halvt norsk. Og det har alltid vært litt sårt dette at jeg måtte velge, og ikke beholde begge.

Så nå har jeg tatt sjansen. Jeg reiser fortsatt med norsk pass. Det er jo praktisk slik, siden jeg bor her i landet. Og to pass trenger jeg jo ikke, selv om jeg nå oppfatter meg som to lands statsborger. Og er stolt over det! Så lenge det varer. Historien som innledet denne tråden varsler jo at jeg ikke kan være helt trygg. Så takk for varselen! Jeg får være forberedt, men inntil videre betrakter jeg meg som både norsk og finsk.

[kari]

Ja, forstå det den som kan.
Nå ordna det seg jo for meg til slutt, men man må være ressurssterk og krangle med systemet hvis det skal bli litt fart på sakene. Hadde det ikke vært for en standhaftig gubbe, så hadde jeg nok vært uten pass ennå. Fikk jo beskjed om at det vanligvis tok 9 mnd før en evt søknad om norsk statsorgerskap blei behandlet.

Men vi har jo hatt morsomt med det i etterkant. Kirkeasyl, teltleir for flykninger og søknad om familiegjenforening har vært nevnt som mulig løsninger dersom det ikke hadde gått i orden :cheese:

Får håpe det ordner seg for deg.