Vår i Kardamili og rundt omkring, 2015

[Katherina]

  Står på litt, så vi kan komme oss opp i fjellet igjen og blomstene og naturen der. 

Men først: Det er som regel Sverre som går ned på Super'n og kjøper brød om morgenen. Natt til lørdag 28. mars hadde det regnet en del og han kommer litt opprømt hjem: "Jeg må ha fotoapparatet mitt. Det er vann i elva!" Så forsvant han. Vi har sett vann her tidligere også, men aldri så mye at det har rent ordentlig. Som regel så er det et tørt elveleie som vi kan gå i.

Han fulgte den fra brua og ned til utløpet ut i havet.

[Katherina]

  Da tar vi en tur opp i fjellet. Vi er på vei mot Exochori, en av fjellandsbyene ovenfor Kardamili! 





SVERRE BEGYNNER Å BLI INTERESSERT I NÆRFOTOGRAFERING.





RESULTATET







KJENT POSITUR

[dagstaalesen@hotmail.com]

For noen fantastiske farger dere opplevde på den årstiden. Så morsomt med de bildene med vann i elva, jeg forstår godt at Sverre kom løpende etter foto utstyret.

[reiseglad]

Moro å lese om turene deres, både med bil og i nærområdet. Kjempeflotte bilder  . Vi gleder oss nå til 30.mai, da er det vår tur til å dra dit😊

[kaka]

Herrrlighet, for noen bilder!!

[Katherina]

  Ja, det var en fantastisk fargeprakt overalt i naturen. Ord strekker ikke til for å beskrive det og bilder gir bare et lite inntrykk. Vannet i elva forsvant fort igjen, men det var artig å få oppleve og se det. 

Så fortsetter vi videre til Exochori og en liten rusletur rundt i denne gamle byen







ESELSAL













LAURBÆRTRE



LAURBRÆRBLOMSTER

[Katherina]

  Litt mer fra Exochori 









EN GANG VAR DET ET YRENDE LIV HER. BARNS GLADE LEK OG
FORELDRE OG BESTEFORELDRE, KANSKJE HELT MØDRE OG BESTEMØDRES HØYLYTTE PRAT.
I DAG LIGGER PLASSEN ØDE OG GJENGRODD.











DET FINNES LITT AV HVERT I GRØFTEKANTEN. DETTE ER DEN STØRSTE PADDA JEG HAR SETT

[kaka]

Det var noe til padde, ja!

[Katherina]

  Sulten begynte å melde seg. Vi hadde hørt av flere at det både skulle være trivelig på hotell " Farangi" - "Juvet" i Chora, så vi hadde bestemt oss for at vi hadde lyst til å spise lunsj der. 

Vi ble tatt i mot med bokstaveligtalt åpne armer av vertinnen. Vi var straks på bølgelengde. Da hun hørte at vi var fra Norge, fortalte hun oppglødd at hun hadde hatt besøk av Jazzfestivalen sist vår og lurte på at vi hadde vært der da og om vi kom i år. Men, dessverre nei. Verken i fjor eller i år passer det for oss, men kanskje det blir flere anledninger. Det håper vi virkelig. Om hun hadde noe godt å servere oss? "Ja, i dag har jeg torsk!"  Torsk i Hellas, det hadde vi aldri spist. Så hvorfor ikke. Dermed ble det full middag. "Her kan - MÅ - dere sitte!" Hun var tydelig stolt av utsikten fra bordet. Og det med rette, for maken til panorama ved et restaurantbord, det skal man lete etter. Da vi så det, gispet vi i kor. Vi så rett inn i fjellet og hadde det ikke vært på grunn av tåka som dekket toppen, hadde vi sett Profiti Elias, som var fint kledd med snø på denne tiden. Rett inn i juvet så vi.













Maten smakte helt nydelig. Litt som baccolao.
Hun hadde fått oppskriften av sin mor



Dessert var en gave

[Katherina]

  Neste stopp ble Proastio. En by som jeg ofte har gått rundt i, særlig tidelig på morgenen og tatt bilder. Da har jeg lagt merke til alle kirkene. I følge en oversikt som jeg kom over på nettet for en tid tilbake er det 34 stykker. Planen var å gå etter kartet og finne noen av dem. Artig å vite hva den enkelte heter og noen av kirkene på oversikten var også kort beskrevet. Men dagen hadde vært innholdsrik. Vi hadde sett mye vakkert og dessuten var vi stappmette etter den deilige middagen i Chora, så nå fikk kirke være kirke. Vi skal da ned hit flere ganger.  Men en liten tur til Ag. Georgios klosteret, som ligger ikke langt fra hovedveien fra Exochorio.



Proastio

[dagstaalesen@hotmail.com]

Fantastisk, to ting han på sykkelen hvordan gikk det med han tro ?
De hulene vi ser der Sverre går hva er det ?

[Katherina]

  Hvordan det gikk med han på sykkelen? Tja? Lurer på han som satt i helikopteret i treet ovenfor sykkelen. Godt gjort å kunne komme inn mellom grenene på den måten! Kanskje ouzo er svaret? De kunne nok trenge det etterpå. 

Hulene? innbiller meg at det kan ha vært overnattingssted for sauer og geiter. Har lest at geteren la seg i åpningen på hula for å beskytte dyrene.

Når vi går eller kjører i fjellet, kan vi se mange forskjellige huler. De fleste innbiller jeg meg at naturen har laget, men de kan ha vært brukt til forskjellige ting. Rundt mange huler er det steingjerder. På veien mellom Ag. Dimitrios og Trachila er det noen store fine huler som tydelig har vært brukt. Jeg har lest at noen ganger har hulene vært brukt som tilfluktssted bort i fra pirater og andre fiender, eller som tilholdssted for soldater under forskjellige kriger og uroligheter. 

Litt mer fra Ag. Georgios klosteret 









en meditasjonsstund