Ungdommelig framtidstro og fagstolthet på Korfu

[JohnS]

Jeg pleier alltid å ta en tur innom en frisør når jeg er i Hellas.  Frisørene har som regel en god del å fortelle, og det er ikke hver dag man har en grekers fulle oppmerksomhet på samme måten.

Denne gangen hadde timingen vært litt dårlig, så jeg hadde samla opp altfor mye hår før Korfu-turen.  Agio Gordis, der vi bodde, var ikke stort nok sted til å holde seg med egen frisør, så hårklipp var et av mine viktigste ærender da vi tok turen til Korfu by.  Ukjent som vi var, fulgte vi gata på måfå fra buss-stasjonen i retning mot sentrum, ifølge kartet.  Vi hadde ikke gått lenge før skiltet med barber dukket opp, og jeg stupte inn, og rett opp i en ledig stol.  Mannen, eller gutten, som skulle klippe meg så ganske nykonfirmert ut, men det viste seg at han kunne sitt fag.  Han var ikke fylt 20, men var fullt utdannet i det faget som hadde vært drømmen helt fra guttedagene.  Han hadde alltid drømt om å bli barber, og presiserte flere ganger at det var barber han var, IKKE frisør.  Forskjellen var først og fremst to ting:  En "orntlig" barber lar aldri, aldri en kvinne sette seg i stolen sin, han klipper og barberer menn, og bare menn.  Det andre kravet er at en barber skal kunne barbere, med kniv!

Han glemte nesten å klippe meg da han levende og engasjert fortalte om hvordan han under oppsyn av sin sjef og mentor startet med å barbere sine egne armer, legger og lår, før han fikk utvide til kompiser og familie, før han langt om lenge fikk nærme seg sitt eget ansikt med kniven.  Han hadde en enorm respekt og beundring for sjefen, som nå var den eldste virksomme barber på Korfu, og stod ved stolen ved siden av og strålte etter hvert som eleven la ut om hvor fantastisk dyktig han var.  "Og du skulle sett hvor lynraskt han kan barbere en mann, det er helt utrolig.... hvis han vil, da............."  Han la ikke skjul på at målet var å utkonkurrere "gamlefar" om ikke så lenge når det gjaldt å være rask.

Etter hvert viste han sine egne ferdigheter med kniven, og brukte den til all finjustering og pussing, uten at jeg ble redd en gang.  Han så lyst på framtida, folk må alltid klippe seg, så han var ikke det minste redd for å bli uten arbeid.  Siden han var en av få som behersket kniven, hadde han allerede en stor egen kundekrets, som kom innom for å barbere seg flere ganger i uka.  I tillegg hadde han mange kunder som skulle få barbert hodet med kniv, så han håpet denne moten ville holde seg lenge.

Oppe i all elendigheten man ofte hører om når man møter grekere i disse tider, var det virkelig forfriskende å møte denne karen som nærmest sprudlet av framtidstro og arbeidsglede!

Og det var ikke vanskelig å gi litt tips i tillegg til de 8 € han skulle ha for klippen.  Jeg angra nesten på at jeg hadde barbert meg før vi dro, skulle gjerne spandert 5 € ekstra for en omgang med kniven.

[Kalimera]

En fin artikkel JohnS!!!

Det er hyggelig å oppleve denne optimismen hos den yngre generasjon :-) Det setter liksom livet i et perspektiv, og om tallene er i minus eller pluss på statsbudsjettet, betyr ikke så mye; relatert til ungdommelig positivitet, impulsivitet og optimisme. Hadde det ikke vært for dette fremtidshåpet, så...........................................?

[Tjorven]

Her fikk du tydeligvis en skikkelig glad-opplevelse, i tillegg til hårklippen. Godt å høre om slike oppløftende møter  i disse tider.

[JohnS]

Det er nesten litt for nærliggende å kommentere at grekerne kan ikke basere landets framtid på å klippe hverandre, men jeg syntes likevel det var artig å treffe en kar som hadde tatt tak i de mulighetene han hadde, og så til de grader var opptatt av å gjøre det aller beste ut av dem.