Enkel grammatikk II

[eijukka]

HÖPSIS säger finnar! (jag är nog alldeles enspråkig. alltså finskspråkig).
Alltså höpsis= prata inte strunt erwwrewwrrwrrr !
Det tog mig många år att lära mig bara BOKSTÄVER och ännu i dag måste man kolla dem igen! Kanske har jag bara inget språkhuvud!

Annars undersöka är det med grekiska bokstäver

εξεÏ,,άÏ,ω  eller εχεÏ,,άÏ,ω

Vad tänker ni alla här på forumet?
Är grekiska språket lätt eller svårt att lära sig?

frågar Eija som ήθελα να μάθει ελληνικά  zxcqqqaaaaaaaa
Ha en fin weekend! NU TILL ÖN! Adjö!

[Svein~B]

HÖPSIS säger finnar! (jag är nog alldeles enspråkig. alltså finskspråkig).
Alltså höpsis= prata inte strunt erwwrewwrrwrrr !
Det tog mig många år att lära mig bara BOKSTÄVER och ännu i dag måste man kolla dem igen! Kanske har jag bara inget språkhuvud!

Annars undersöka är det med grekiska bokstäver

εξεÏ,,άÏ,ω  eller εχεÏ,,άÏ,ω

Vad tänker ni alla här på forumet?
Är grekiska språket lätt eller svårt att lära sig?

frågar Eija som ήθελα να μάθει ελληνικά  zxcqqqaaaaaaaa
Ha en fin weekend! NU TILL ÖN! Adjö!

Takk skal du ha, Eijukka. Der ser du, det er ikke bare du som har problemer med de greske bokstavene. Nå har jeg en jobb å gjøre med å bytte ut alle χ\'ene med ξ\'er.

Jeg kan ikke finsk, men det jeg har lært er at finsk er noe helt for seg selv. Bortsett fra at det er i slekt med karelsk, estisk og samisk, så er det ikke i slekt med noen andre omkringliggende språk. Når du har klart å lære deg svensk og norsk, så klarer du å lære deg gresk også. Det som gjør et språk vanskelig å lære, er at det er veldig forskjellig fra språkene som du kan fra før. Det er lettere å lære som barn enn som voksen. Hvis du har lært svensk som barn, så er det lettere å lære språk som er i slekt med svensk. Svensk, norsk og engelsk er i nær slekt, gresk er en fjernere slektning. Likevel vil jeg altså hevde at det at grammatikken er mer strukturert, altså mindre rotete, gjør at det lettere å lære gresk enn de andre språkene.

Er ikke finsk også et språk med mye bøyning?

[eijukka]

Morron Sven~B!

Ja, finska språket är verkligen ett språk med många böjningar och dom är säkert svåra för utlänningar!!
Du har fått mig att intressera mig igen för grekiska!!  Jag har nu på sommarstugan på ÖN min gamla lärobok och jag har bestämt att UNDERSÖKA varje dag några sidor i den  cxsdfafdd !! Så talar jag på hösten, när jag ska med maken till Grekland (in spe!!) flytande grekiska och han förstår inget ord, hih!!

Men nu är jag hemma egen och ska ha  zthhhhhhttttt !
Î'αpιέμαι Ï,,ÏŒpα varieeme toora (jag latar mig nu).

Ha en bra vecka!
Eija

[Svein~B]

Så er vi framme ved imperativ. Passiv har, akkurat som aktiv, to imperativformer. Den ene bruker du til én person som du kjenner (du-form), den andre til flere personer og til én person som du ikke kjenner (De-form). Akkurat som for aktiv imperativ, så bygger den passive på konjunktiv-stammen, men har andre endelser.

εξεÏ,,άσou (eksedaasou) - bli undersøkt (entall, uformell)
εξεÏ,,ασÏ,,είÏ,,ε (eksedastitte)  - bli undersøkt (flertall/høflig form)

Igjen er -Ï,,-\'en i flertall/høflig form et tillegg til stammen.

Endelsene som kjennetegner passiv imperativ er altså -ou og -είÏ,,ε.

[Svein~B]

Da tror jeg at jeg har vist alle kurante former av verbet εξεÏ,,άζω (eksedaazå) - jeg undersøker. Poenget med dette er at endelsene har betydning. På språk med lite bøyning, som svensk og norsk, så bruker vi flere ord og ordene gir hverandre betydning alt etter hvordan de står i forhold til hverandre. På språk med mer bøyning, som gresk, så har hvert ord mer betydning alene. Ordet, leksemet som man gjerne kaller det, har en grunnbetydning, men så er det sånn at de forskjellige endelsene endrer litt på betydningen sånn at hver form av det samme ordet har sin spesielle betydning som er forskjellig fra de andre formene av det samme ordet.

[Svein~B]

Vi forlater bøyningen for ei stund, men skal fortsatt snakke om morfologi, ord og orddanning.

Ordet \'takk\' på norsk er et substantiv. Vi kan forsterke det ved å sette til et adjektiv; \'hjertelig takk\', et tallord; \'tusen takk\' eller et pronomen; \'mange takk\'. Det fins flere varianter, men jeg vil si at disse er de mest kurante.

Det er ikke alle språk man bruker et substantiv når man skal si \'takk\'. På spansk og italiensk gjør man det. \'Muchas gracias\' er \'mange takk\' på spansk,  helt bokstavelig. \'Grazie mille\' er \'tusen takk\' på italiensk.

På dansk sier man også \'mange tak\' og det betyr det samme som på norsk. Det er jo ikke så rart. Norsk og dansk er jo i bunn og grunn samme språk, men det er jo svensk også og jeg tror ikke man bruker tilsvarende uttrykk på svensk.

På svensk er det mer vanlig å bruke et verb til å uttrykke en takk. Man sier for eksempel \"tackar så mycket\". Det samme gjelder på engelsk; \"thank you very much\'. På tysk kan man si \"danke\' og det er et verb, men man kan også \"vielen Dank\' og da er hovedordet et substantiv, det blir altså igjen samme utrykk som \'mange takk\' på norsk. På nederlandsk sier man \"dank u\", det er helt samme type uttrykk som \"thank you\'.

På portugisisk bruker man adjektiv, gutter og menn sier \'obrigado\' mens jenter og kvinner sier \'obrigada\' fordi adjektiv bøyes etter kjønn.

Hva slags ord er εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - takk - på gresk?

[Tove]

Hint, hint...alle ord som slutter paa omega med tonos er....

[Epicuristen]

Verb!

[Svein~B]

Helt riktig, Epi, εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - takk - er et type 3-verb. Som Tove ganske riktig antyder, så kjennetegnes type 3-verbene blant annet ved -ÏŽ til slutt i presens indikativ, første person. Og Bengalow har tidligere fortalt oss at skal man takke på vegne av flere, så sier man ikke εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå), men εÏ...χαpισÏ,,οúμε (efkharistoumme).


εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - jeg takker
εÏ...χαpισÏ,,οúμε (efkharistoumme) - vi takker

-ÏŽ og -οúμε er altså bøyningsformativer.
εÏ...χαpισÏ,,- er stammen.

I morgen (gresk tid) skal vi se nærmere på hvordan ordet ellers er dannet.

[Svein~B]

Jeg er temmelig sikker på at roten til ordet εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - takk - kommer fra ordet χαpά.

Som det ble nevnt i en annen tråd for noen få dager siden, η χαpά (i khara) er et substantiv som betyr \'glede\' eller \'fryd\'. Εn avledning av χαpα ble nevnt i den samme tråden: χάpηκα (khaarika) - det gledet meg - er fortid av det passive verbet χαίpομαι (kheeråme) - fryde seg, (egentlig *bli frydet*, *bli gledet*).

En annen avledning av χαpά; Ï,,ο χάpμα (tå kharma) er antagelig opprinnelsen til det latinske \'carmen\' som ble til det franske ordet \'charme\' som igjen har blitt \'sjarm\' på norsk.

[Svein~B]

For noen dager siden var jeg altså temmelig sikker på at εÏ...χαpισÏ,,ÏŽ (efkharistå) - takk - kommer fra η χαpά (i khara) - glede, fryd. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg tror kanskje heller det kommer fra η χάpη (i khaari) - tjeneste, gunst, nåde. Antagelig er disse ordene to i slekt, men det er ikke sikkert. Det er heller ikke så lett å vite hvilket ord som er det opprinnelige i tilfelle.

Ord som jeg er temmelig sikker på er avledet fra χάpη er:

χαpίζω (khariizå) - gi, forære
Ï,,ο χαpίσμα (kharisma) - gave, evne

Ordet \'karisma\' på norsk kommer fra det greske χαpίσμα.

[bengalow]

Jag tror att ordet kommer ur χάpιÏ,.  Uttrycket χάpιÏ, Ï,,ον... betyder \"tack vare...(thanks to...)\"