Sv: Peloponnes / Kardamili med mere 2016.

[Katherina]

  Vi fortsetter rusleturen.


Dette har antagelig vært en kirke.
Etter at kristendommen ble innført og den overtok for dyrkingen av de greske gudene, ble Epidauros et kristent helsesenter.








"På en gammel vei, med så mange spor...."


Noen detaljer og byggeteknikker.


Datidens legoklosser

[Katherina]

  Man kan ikke være i Hellas uten å møte på de gamle grekernes tro på sine guder. Om man besøker utgravningsstedene som viser oss antikkens storhetstid og liv eller dagens hotell, så møter man på dem. Navnene på leilighetene på Pierides er blant annet oppkalt etter de greske musene. Her finner vi både Erato, Thalia og andre.
Rett ovenfor Gamle Kardamili på vei til Ag. Sofia går vi forbi en dobbelt grav. Det skal være graven til tvillingene Kastor og Polydeukes - Dioskurene. Disse var sønner av Zevs. Når man hører og leser gresk mytologi og omtalen av de forskjellige gudene er det nesten som om de skal ha levd.
Slik er det også når vi leser om Epidauros og går rundt der. Dette enorme anlegget, som en gang ble bygget for å ære Asklepios, guden for legekunsten eller la meg si helbredelsesguddommen. Men hva skjedde egentlig her i Epidauros. For å finne ut av dette har jeg selvfølgelig søkt på nettet. (Det er jo, det man gjør nå, når man lurer på noe.) Jeg googlet og fant en masteroppgave - Aina Sogn. Interessant lesning. Bare bittelitegran fra den. Tar meg den frihet.
Det som foregikk var en form for "drømmehelbredelse" - inkubasjon. Etter å ha renset seg og ofret til Asklepios, la den syke seg til å sove på et tilegnet sted i helligdommen og håpet på å oppleve en drøm eller få et syn av Asklepios. Asklepios kunne bli beskrevet som å ha vist seg som  en ung eller gammel mann eller han kunne sende en av tempelhundene eller en slange. Pasienten håpet at gjennom drømmen eller gjennom instrukser gitt i drømmen , ville han / hun bli frisk.

:)Dette var helt kort, men litt for å vise hva som foregikk og fordi vi nå kommer til det som var sovesalen.


På vei til sovesalen

[dagstaalesen@hotmail.com]

Du og Sverre kunne gaida en firedagers tur der nede,ut fra alt  dere har opplevd da tror jeg dere hadde fylt opp en buss.

[Katherina]

  Ja, du sier noe, du, dag. Fire dagers guidet tur.........
Jeg liker godt å dele opplevelsene og alle inntrykkene med andre og er veldig glad hvis det kan inspirere andre til å se og oppleve mer av denne vakre og spennende halvøya. 

Vi nærmer oss slutten på en forholdsvis lang rusletur rundt i Epidauros. Men før vi forlater stedet, tar vi en liten titt på en rund bygning som vi ser restene av rett ved sovesalen. NÅ er det bare grunnmureren som står igjen av det som en gang var en stor og vakker bygning. Det er Tholos eller Thymele som den blir beskrevet som i gamle skrifter. Bygningen er under restaurering og det står stilas rundt hele. For et tålmodighetsarbeid! Det ligger nok mye forskning bak det å kunne finne ut hvordan bygningen antagelig har sett ut. Hva bygningen ble brukt til er man ikke sikre på, men den hadde en sakral betydning. Man antar at Tholos ble brukt til seremonielle handlinger i forbindelse med helbredelsesprosessen. De tamme og hellige slangene skal også ha holdt til her.  Skulle gjerne ha sett bygningen ferdigrestaurert.


Tholos slik det skal ha sett ut






Stein på stein blir formet og lagt på plass

[Katherina]

  Tegningen av Tholos synes ikke, men kommer fram når jeg trykker på det. Prøver en gang til.

[Katherina]

   Pytt, pytt!

[Katherina]

 
Tiden for ny ferie nærmer seg raskt. 2 uker etter påske, så er vi der igjen!
Så skal jeg bli ferdig med å fortelle fra høstens tur, må jeg sannelig få opp farten!
Så jeg fortsetter litt med det samme.
Etter flere interessante timer i Epidauros og et deilig måltid på en taverna i området, var det godt å sette seg i bilen og komme videre. Turen gikk i kjente omgivelser sørover mot Argolikos bukta og til den lille fiskelandsbyen Vivari. Vi hadde overnattet her to ganger tidligere og liker oss godt her. Vi visste at denne gangen ville vi få et velsmakende og rikelig fiskemåltid og det fikk vi. Uten stress som dagen før. Skal heller ikke klage på leiligheten. To soverom og et ordentlig kjøkken og balkong med utsikt mot bukta. Kunne gjerne bodd her lengre. Men så mye mer enn å bade og spise er det ikke å ta seg til, men noen ganger er det mer enn nok. Stranda i Vivari er liten, men havet er deilig. Etter en dag i blant stein og sand i varmen og ett par timer i bil, så var vi ikke seine med å få på oss badetøyet og hvilken sann nytelse! Plaske, svømme, bare ligge der. Lunsjen eller det var vel egentlig middag i Epidauros, hadde mettet godt, men vi kunne ikke være i Vivari uten å spise fisk. Det hører med! Så derfor ble det seint måltid, men det har jo bare sine fordel. Sitte helt nede ved vannkanten, sola går ned, det er svalt og deilig, bølgene slår dovent mot land og maten og drikke er deilig, ja, da har vi det godt! 


Nesten framme i Vivari


Utsikt mot Vivari og med Asini med den karakteristiske toppen - "Sukkertoppen" i bakgrunn.




Tavernaen Delphini ligger helt nede ved vannkanten. Denne gangen bodde vi i andre etasje i bygningen (med brune takstein) helt til venstre.












På tide med et blomsterbilde.

[Katherina]

  Etter en trivelig overnatting i Vivari, var det tid for å dra videre.
Vi har mye godt å si om Vivari, men supermarkedet, som nok ikke er mer enn et minimarked, har knapt med utvalg.
Optimist, som vi er, gikk Sverre ut for å finne ferskt brød og noe annet til frokost. Men som de andre gangene vi har vært her, kom han tomhendt tilbake.  Pytt, pytt! Nabobyen Drepanou er større og har sikkert det vi trenger og en frokost på stranda i nærheten, er ikke å forakte. Så da pakka vi og dro og tenkte at vi kommer gjerne tilbake neste gang.  Kanskje? Vi får se hva vi finner på i april / mai!
Drepanou viste seg å være et fint valg. Her fikk vi deilig, ferskt grovt brød og det vi ellers trengte. Det bugnet og frukt og grønt og det måtte selvfølgelig foreviges. Først frukten. Mens jeg holder på å forberede meg, kommer ei hyggelig, ung dame ut med ei kasse med røde epler. OK, jeg får spørre om det er greit at jeg tar noen bilder!  - "Selvfølgelig, bare hyggelig!" Etter å ha knipset både det ene og det andre, kommer hun bort til meg og ber meg komme inn i butikken. "Hva nå?" Jo, sannelig! Hun ga meg en pose meg to deilige, store, saftige fersken! Snakk om å få i både pose og sekk - både bilder og frukt!  Nabobutikken bugnet av andre deilige ting. Igjen fram med kameraet og samme prosedyre. Spør først og knips etter på. Selvfølgelig fikk jeg lov! Denne gangen fikk jeg en pose med deilige, store, søte druer! Jo, her var det gøy å være! 
Men nå var det på tide med frokost. Ned mot paralia. Den bar det klingende navnet: Eden! Så satt vi der med beina nesten i vann. Bølgene slikket tærna og kom gradvis nærmere og fristet med et morgenbad og vi lot oss friste! "Å, for en vidunderlig morgen!"

Jeg legger inn kartet på nytt, så dere kan får et inntrykk av hvor vi befinner oss. Vivari ligger omtrent rett sør for det 18-tallet dere ser.

[kaka]

Fantastisk frukt- og grønnskabod!
- og hyggelig gest fra den unge damen
Jeg tenkte at slikt opplever vi ofte i Hellas, - oftere enn her, - men, kanskje jeg tar feil?

[Diddi]

Så trivelig med frokost på stranda, Katherina  Slike øyeblikk er noe man tenker tilbake på med hygge.

[Katherina]

  Før jeg fortsetter på ferden, vil jeg benytte anledningen til ønske dere alle en riktig GOD PÅske! 

[Katherina]

  Bildet kommer fram på Ipaden, men ikke på pc'en?