Biltur på Peloponnes, september 2013

[Tjorven]

Sverre fikk vel en klem av deg for innsatsen, tenker jeg    Bedre enn en sellerikrans det, vil jeg tro 

[Katherina]

  Seiersklemmer både viktige og varmer. Joda, han ble tatt i mot som en seierherre bør bli. 

Det sakrale, hellige, området lå på den andre siden av veien. Her var det gudenes konge, Zeus, som ble dyrket. Det første vi får øye på da vi kommer inn på området er søylene som står igjen etter Zeus tempelet. Det må ha vært et vakkert syn der det tronet majestetisk midt på området.

Jeg blir mer og mer imponert og fasinert av hva de fikk til så langt tilbake i tid. Hvilket arbeid det må ha vært. Slit. Muskelkraft. Jeg er takknemlig for at jeg har fått mulighet til å bli kjent med denne delen av historien. Dette som tidligere var et mørkt kapitel for meg. Det som tidligere bare var "stein" er blitt noe langt mer for meg. En hver stein eller rest / funn forteller om et levd liv. All keramikken med sine dekorasjoner, andre bruks og pynte gjenstander, ja, alt forteller om flid og kreativitet. Tenk å fått noen dager tilbake til den tiden. Det hadde vært skikkelig spennende.




EN MODELL AV LITT AV OMRÅDET SLIK DET EN GANG KAN HA SETT UT.
I BAKGRUNNEN SER VI TEMPELET. DEN LANGE BYGNING MÅ TJENT SOM HOTELL, DE SMÅ HUSENE FORAN VAR HUS FOR MATLAGING OG LIKNENDE. BYGNINGEN TIL VENSTRE VAR BADET.












BADET


INTET ER NYTT UNDER SOLEN. HELLER IKKE LEGOKLOSSEN

[Katherina]

   Uff, da. Det gjelder å være våken. Her har jeg kommet til å klikke på feil bilde. For vel rette opp tabba med det samme. Legger inn noen bilder fra museet med det samme. Så er vi klare for å forlate  Nemeadalen. 








SIGNETRINGER.






SER DU TEMPLET? DET ER IKKE HELT LETT Å FÅ ØYE PÅ I FJELLSIDA.
DE BYGGER SANNELIG TEMPLER PÅ DE UTROLIGSTE STEDER.
DETTE LA FORRESTEN LITT I UTKANTEN AV NEMEA BY.


DE FANT VEL RO HER.

[Kabi]

Vi var oppe ved det du kaller tempelet i september. Det viste seg å være et kloster under restaurasjon . Like over grantrærne kan man skimte noe lilla- det er plasten som kirken er pakket inn i pga restaureringen. Skulle gjerne vært inne på området og sett hvordan bygningene ser ut, men området var sperret 

[Kabi]

Kom på at Admirala har nevnt klosteret i visitnafplio. Her er hennes beskrivelse :


Like ved siden av tempelområdet ligger landsbyen Archea Nemea, og kjører du videre nordvestover en liten mil kommer du til kommunehovedstaden, Nemea. Ingen av disse byene er det minste spektakulære, men veien mellom dem byr på fine vyer, og du kan også stikke innom Moni Vrachou, Klosteret til "fjelljomfruen". Det er bygget ved og inni den bratte, nakne siden av Polyfengo-fjellet (foto t.v.). Klosteret sto ferdig i 1631, og er nesten perfekt kamuflert der det ligger. Men se godt etter når du kommer sørfra mot Nemea, og du vil finne det.

[Katherina]

   Du har så rett Kabi, selvfølgelig er det kloster. Noen ganger går det litt i kryss oppe i hodet mitt. 

Har forresten hatt mye glede av Admiralas visitnafplio når vi legger opp turer i dette området. Kan absolutt anbefale en titt innom. Mye snacks her.

Vi var kommet fram til den siste hele dagen og overnatting på turen vår. Det er rart med det vante eller det at man finner steder som man føler noe spesielt for. Steder man veldig gjerne kommer tilbake til. Tirou på vestsiden av Agoliabukta er et slikt sted for oss. Stedet er et lite turiststed helt nede ved havet. Jeg har inntrykk av at det er mest grekere som er her i hele ferien sin. Da vi kom dit denne gangen, kom minnene fra året før. Da vi satte oss på en krakk helt nede ved vannet og slappet av etter en forholdsvis lang etappe. Det var fullmåne og bølgene slo dovent mot land. Vi frydet oss over å ha blitt besteforeldre dagen før og var enige om at det måtte feires med en god middag. Da er det det tikker inn en SMS fra en venninne i Norge med bud om at en annen venninne hadde dødd kvelden før. Vi som trodde at hun var bedre nå av kreften som hun hadde slitt med i ett par år. Hun hadde til og med vært en tur i Hellas en måned tidligere. Det ble en merkelig kveld. Dette var det på dagen ett år siden og vi tenkte at passet godt å være her. Feire ett års dagen til vår herlige Anna Oline og minnes Lise alt vi hadde å takke henne for.

Sensommerkvelden senket seg nedover oss. Denne gangen uten fullmåne. Vi reflekterte over den turen som vi snart var ferdig med. Også denne gangen hadde vi fått oppleve å se mye interessant og vakkert. Men enda var vi ikke hjemme. Veien var godt kjent og vi hadde også noen ønsker for morgendagen, men vi kjente også at nå skulle det bli godt å komme hjem til Kardamili. 


TIROU. BOSTEDET VÅRT ER DET SOM ER NÆRMEST PÅ BILDET.
VI BODDE I BAKGÅRDEN.


FROKOST SMAKER ALLTID GODT. "JEG ER SULTEN, KAN DU BLI FERDIG MED DENNE EVINDELIGE FOTOGRAFERINGA!"


NORSK TALLERKEN? HAR DET VÆRT NOEN LANDSMENN HER FØR OSS. SIKKERT.


HERLIG, SAFTIG, SOLMODNET, GRESK TOMAT. BARE, MÅ HA DET!


INN MOT BAKGÅRDEN, SOM ER VAKKERT HELLELAGT




BANANBLOMST


OG MED HAVET RETT NEDENFOR


TEMPERATUREN BÅDE I LUFTA OG I VANNET VAR BEHAGELIG OG DET FRISTET TIL ET MORGENBAD.


FARVEL TIROU! VI KOMMER NOK TILBAKE. KANSKJE OM ETT PAR MÅNEDERS TID, SÅ ER VI DER PÅ NYTT!

[kaka]

Det ser ut som en fin, liten perle, Katherina.
Det var sterkt å lese om minnene fra året før. Det minner meg om en sang jeg er veldig glad i: "Sorgen og gleden de vandrer til hope".

[Katherina]

  Ja, det er mange fine, små perler rundt på Peloponnes. Det er vel derfor vi liker så godt å kjøre rundt der. Være på skattejakt! Vi stiftet bekjentskap med mange av og vi er på jakt etter flere. Tar gjerne i mot tips! 

Etter et deilig morgenbad og frokost fortsatte turen videre sørover og deretter vestover mot Kardamili. Det hadde kommet ny gjester på Pierides mens vi var borte og det er alltid spennende. Kanskje det var noen vi kjente? Også artig med nye bekjentskap.

Nå gikk det langsomt oppover igjen. Vi kjenner denne veien godt, så det ble få stopp og lite fotografering underveis. Det hadde vært få bademuligheter på turen, så vi ønsket å prioritere det og avslutte med en god middag. Da vi kjørte på veien nedenfor klosteret Panagia Elonas, som klorer seg fast i den steile bergveggen, hørte vi vakker messing. Det var verd et stopp. Vi regnet med at det var på slutten av gudstjenesten, så vi valgte og nyte det fra en benk nedenfor klosteret. Det ble en fin stund med en blanding av kirkesang og fuglesang. En hellig stund.

Veien fra Leonidio og mot klosteret blir gradvis smalere og mer og mer kurver og stigning. Første gangen vi kjørte her husker jeg at jeg tenkte: "Aldri mer!" Men man vender seg til så mangt og nå har vi kjørt på så forskjellig type veier, så nå synes jeg at den slett ikke er så verst. Men jeg hadde vel ikke helt likt å møte en stor bil her. Etter klosteret blir veien gradvis bedre. Landskapet forandrer seg og vi kjører inn i den vakre barskogen, som jeg har lagt inn bilder fra i en annen tråd. Dette er et område vi er kommet tilbake til gang etter gang. Nå nærmet vi os den lille fjellandsbyen Kosmas, som ligger på 1150 moh. Når man kommer kjører inn i Kosmas, er den store kirka det første man legger merke til. Den ligger midt på torget som har kirka på den ene siden og noen små hus som inneholder noen små barer, en liten, gammel dagligvare butikk, som er drevet av en eldre dame, en butikk med lokale produkter og en keramiker. Det er sentrum. Bygningene ser ganske nye ut og jeg leser på nettet at den ble ødelagt under Den andre verdenskrig og borgerkrigen. Ja, de har sin historie disse byene og stedene og menneskene har hatt mange utfordringer.

:)Men:  "Nå skulle det smakt med en kopp kaffe!" Det pleide å være ganske stille på torget her og vi har ofte lurt på om det virkelig var behov for så mange kafeer og barer i en slik liten by. Men i dag var det helt noe annet som møtte oss. Her yret det av liv og det var nesten ikke et ledig bord. 

Tror det må ha vært en spesiell dag i kirkekalenderen, men har ikke klart å finne ut av det. ( 2 uker etter Mariadagen)








KOSMAS


DET BLE GOD PLASS ETTER HVERT




FLERE PRØVDE Å SELGE EGNE PRODUKTER

[Tjorven]

Her var det mange fristelser. Kjøpte dere noe? Det er så hyggelig å få være med dere til disse koselige små byene, enter det er ved kysten eller til fjells 

[Katherina]

  Ja, det var mye godt her. Litt småhandel ble det. Litt honning og nøtter. Vin hadde vi jo kjøpt i Nemea og den var nok av en annen klasse enn den lokale.

Vi hadde kjøpt litt keramikk her før. Synes det er koselig med dekorasjonen av skogen. Denne gangen ble det bare en liten vase. Det er et stort fat jeg gjerne skulle hatt (har ikke bilde av det), men så er det plassen i bagasjen.

Nå var vi veldig klare for stranda. Vi liker oss godt i Skoutari, så det var ikke vanskelig å velge. Det er en liten og rolig strand. " Mon tro om tavernaen er åpen?"














JODA, SALAT ER GODT, MEN NÅ SKLA DET SMAKE MED "ORDENTLIG" MAT!




DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT............
"PARA POLY NOSTIMO!"


TAKK FOR DENNE GANG!
OG SNIPP, SNAPP, SNUTE, SÅ DENNE FERDEN UTE!

:)MEN TRÅDEN FORTSETTER SNART OG DA ER DET KARDAMILIS NÆROMRÅDE SOM STÅR FOR TUR:)

LURER PÅ HVILKE EVENTYR SOM VENTER PÅ OSS DENNE GANG? OM 6 UKER ER VI KLAR FOR NYE OPPLEVELSER

[kaka]

Den strandtavernaen så kjempekoselig ut.

Herlig å være med dere på tur!!

[Katherina]

  Takk til alle dere som har slått følge med meg på turen! 

Turen var vellykket på alle måter, men nå var det godt å komme hjem til Kardamili og Pierides. Det var tid for å fordøye inntrykk og dovne dager.

Herlig å tenke på atom drøye 5 uker så er vi tilbake der igjen! Kjenner at lengselen blir mer og mer framtredende. Er samtidig så smått i gang med å planlegge ny biltur. 

Men tilbake til høsten 2013 og litt hverdagsliv i Kardamili, før det blir ett par dagsturer i nærområdet.


HER KAN JEG TILBRINGE LANG TID AVGANGEN. LESE, SKRIVE KORT, DAGBOK, PLANLEGGE TURER, SLÅ AV EN PRAT MED NABOENE,
NYTE UTSIKTEN, DYRELYDENE.  IKKE GJØRE NOE I DET HELE TATT.  GANSKE ENKELT BARE VÆRE TIL.
NÅ VAR DET TID FOR Å OPPDATERE DAGBOKA.




HVA SKJE,A?




DAGENS MIDDAG?


VI FORETREKKER HJEMMELAGET NÅ!
LITT BEDRE FROKOST ENN UNDERVEIS BLIR DET OGSÅ


ANNA SØRGER GODT FOR OSS OG KOMMER GJERNE MED NOEN OVERRASKELSER