Biltur på Peloponnes, september 2013

[Katherina]

  Artig at dere henger med. 

Vi kjenner oss godt igjen med å kjøre feil men da får vi jo se litt mere på turen.
Er så enig. Vi har forskjellige erfaringer med å kjøre feil eller ta omvei og pytt hva gjør vel det. Turen tar lengre tid, men da får vi sett noe annet enn det vi hadde tenkt oss. 

Vi er kommet til andre dag på turen vår. Vi hadde sovet godt og var klare for nye opplevelser. Målet var Doxa, en liten innsjø nord på Peloponnes. Vi hadde sett bilder derfra og lest om den og det så veldig vakkert ut der. Men først ble det en avstikker til et kloster oppe i fjellet. Det ble en tur i variert og vakkert landskap. Veien snodde seg i slakke kurver bortover en slette. Dette var tydeligvis et beiteområde for geiter, for overalt var det store geiteflokker både på siden av veien og på veien. Vi var litt redde for å lage geitestek, men tok livet med ro og etter hvert begynte det å bli brattere og brattere og landskapet forandret seg. Det er alltid like flott å komme opp i høyden og nyte den fantastiske utsikten. Frodig landskap omkranset av majestetiske fjell. Heller ikke denne gangen ble vi skuffet. Klosteret var lite med en liten hage rundt med hekk som var fasongklippet.



EN TYPISK FROKOST FOR OSS NÅR VI ER PÅ TUR. KLAR FOR Å LEGGE NYE KILOMETER AV PELOPONNES UNDER OSS.


UNDERVEIS STOPPET VI I EN LITEN LANDSBY. TID FOR FOTO OG EN BEINSTREKK

[Katherina]

  Koselig at dere fortsatt titter innom og henger med! 

Når det blåser og regnet har pisker i strie strømmer mot ruta det meste av dagen, da er det godt å mimre og drømme seg bort til sol og varme og ferieopplevelser. 

Det er også godt å ta en pause fra skiløpere som strever bakke opp og bakke ned i t-skjorte og knebukser uten at resultatet blir som forventet.  Med andre ord OL.

Nei, la oss heller fortsette nordover på Peloponnes. Vi forlater det lille Mariaklosteret og fortsetter nordover i retning Kalavryta. Etter en deilig lunsj i Levidi, fortsetter vi litt til på den samme veien før vi tar av mot øst og til Doxa som er dagens mål. Vi tiltrekkes av steder med vann. Enten det er elver, kilder som springer opp her og der og vanner jorda slik at det blir frodig og vakkert  eller det er innsjøer. Det er ikke mange innsjøer på Peloponnes, men vi har vært ved de fleste. Det var derfor lett og velge Doxa. Enda en gang steg det høyere og høyere. Jeg lurer på hvor mange fjelloverganger vi har passert på Peloponnes. Synes vi rett som det er kommer opp i fjellet. Veiene stort sett greie, men det er noen jeg helst ikke vil kjøre på nytt. Jeg tar meg i at jeg skriver at naturen er frodig, fantastisk vakker og liknende gang på gang, men det er så vakkert overalt hvor vi har kjørt. Fjellene  omkranser de grønne og frodige dalene rundt omkring på halvøya. Ord blir ofte fattige. Ja, det må bare oppleves og vi er takknemlige for alt det vakre, artige og interessante vi har fått oppleve. Det var slik vi følte det da vi fortsatte mot Doxa. Vi hadde sett flere bilder fra Doxa, men virkeligheten er alltid best. Men bildene hadde ikke løyet. Det var bare enda vakrere. Den lille innsjøen, som ikke er større enn at man kan gå rundt den, lå der med sitt knallblåe vann og var omkranset av høye fjell og grønne åser. På en tange ut i vannet var det en knøtt liten kirke og nede ved vannkanten gikk noen hester og gresset. Det duftet deilig furuskog og det var så stille, så stille. Bare noen fugler som stemte i en frydesang. Her var det godt å være.


ET LITE FOTOSTOPP








DER GÅR VEIEN VIDERE


PÅ VEI VIDERE INNOVER I DALEN


VI SER LITT AV DOXA

[Katherina]

  Hei igjen!

Mens jeg er i gang, fortsetter jeg likegodt med det samme med noen bilder til fra Doxa.

Mens vi satt og spiste får Sverre øye på noe kjent. "Er ikke det misteltein?" "Jo, sannelig!" Vi er jo fra Horten og området rundt der har den største forekomsten av Misteltein i Norge." Det var ikke jul, men vi benyttet likevel anledningen til det man etter tradisjonen skal gjøre under mistelteinen. Det får vi ikke anledning til hjemme i Horten, for planten er  fredet. Den er en snylteplante og vertstreet er også fredet. 




















MISTELTEIN

[kaka]

Det er lett å være med dere på tur når du ikke bare viser frodige bilder, men også har så frodige skildringer, Katherina 

[Katherina]

  Takk, Kaka! Det er godt å mimre litt og få sette ord på det vi har opplevd og samtidig få dele det med dere andre. 

Men alt har en ende, også tiden i deilige Doxa. Det begynte å bli tid for å tenke på overnatting. På nettet hadde vi sett at det var noen få steder i nærheten av Doxa, men vi var litt spørrende til kvaliteten på veiene i utkanten av Doxa. Dessuten kunne det være greit å komme litt videre. Da hadde vi kjørt litt av morgendagens etappe. Nå var det vindistriktet Nemea som var neste mål. Vi kjørte og kjørte. Mil etter mil. Sving etter sving. Igjen høyere og høyere. Passerte noen få små landsbyer. Naturen var vakker og landsbyene sjarmerende, men vi lengtet mer og mer etter "DOMATIO". Konfererte med kartet og fant ut at Kaliani så ut til å være en litt større landsby. Der var det nok en mulighet. Det burde det være, for det så ut til å være langt til neste. "KALIANI"! Vi passerte stedsskilte, kom til ei smal bru og kjørte sagte over mens vi så oss rundt. "Hvor var byen?" Bare noen få hus. I det vi hadde passert brua, fikk jeg øye på en mann i en liten pickup. Han tutet, knyttet neve og så skikkelig sint ut og viste tydelig sin irritasjon over mitt sommel. Vi vinket og smilte brett tilbake. Dermed forsvant både mannen og bilen i et høyt tempo over brua. Ja, ja er det slik folket i Kaliani er, så lover det ikke bra. "Der er det en taverna". "Da tar vi oss noe å drikke og orienterer oss litt. Kanskje de på tavernen kan hjelpe oss." Her var det ikke mye liv. Ved ett av de andre bordene satt en eldre mann og lekte med to gutter, som han sikkert var bestefar til. På den andre siden av veien så vi en annen enda mindre taverna, men hvor var byen? "En liten filleby!" Vi vandret litt rundt, men så bare noen få hus. Tilbake til tavernaen. Vi fikk høre om de kunne hjelpe oss. Engelsk kunnskapen var minimal, men det pleier ikke være noe hinder. Vi har vår måte å gjøre oss forstått på. "Ne,ne." Jeg fikk en brosjyre over et fint kompleks med fine hytter og svømmebasseng. Vi kunne jo flotte oss, men det var ikke akkurat det vi var i behov av. Så begynte det å skje. Telefoner ble ringt.  "Hva har vi satt i gang nå?" "Vi trenger bare et enkelt rom!" Diskusjonen gikk mellom de to yngre damene og bestemor. "Joda, de hadde utleie på tavernaen. Rett bak der vi satt. Nå fikk de fart på seg. Rommet måtte jo ordnes. Det viste seg at de hadde fire rom og brukte noen av disse selv, så her var det nokk ikke mange som stoppet. "Så enkelt. Løsningen er ofte nærmere enn man tror." Rommet var bra og vi var godt fornøyde.

Så var overnattingen løst. Hva med mat? Nå var det helt stille på tavernaen. De hadde nok gått for å legge barna og for å ta kvelden. "Da kjører vi ned til hyttelandsbyen." Men nei der serverte de bare drikke. Gjestene laget nok mat i hyttene. Ikke så mye som en toast var å få. Tilbake til tavernaen. På kjøkkenet stod bestemor og holdt på med en salat. Med enkel gresk og tegn fikk vi formidlet vårt behov og kom til enighet. Souvliaki og salat. Bestemor satte i gang en gutt på 10 - 12 år. antagelig et barnebarn. Han ordnet opp. Dekket bordet, tok opp bestilling på drikke, serverte og ordnet souvliakien. Det tok sin tid, men det ble rikelig med mat og den smakte greit.

Vi kunne gå til sengs, vel fornøyde med enda en innholdsrik og fin dag. Bare artig at ikke alt går helt strøkent. I hvert fall i etter tid.


VI FORLATER DOXA.


TAVERNAEN I KALIANI


TIL VENSTRE KAN DET SKIMTES SOM BLE VÅR REDNING

[Kabi]

En herlig historie, Katherina 

[Tjorven]

Alltid like artig å være med dere på små og store opplevelser og overraskelser    Du beskriver alt så levende, så det er en fryd å være med dere på tur, Katherina    Herlige bilder fra Doxia, der så det fredelig og vakkert ut 

[Katherina]

  Takk til Kabi og Tjorven og de andre som har slått følge. 

Den delen av turen som jeg ønsker å ta dere med på nå, skulle jeg gjerne ha delt med dere i virkeligheten, for nå er det "Vinland" som venter. Vi følger skiltene med "Wine route". I mil etter mil på rundt 600 m.o.h. kjører vi et landskap som bugner av deilige, mørkeblå Agiorgitiko-druer. Vi er i det som skal være et av verdens eldste vinproduserende områder. Vi finner oss et utsiktspunkt og ser utover dalen som er som et lappeteppe av vinmarker. Noen "lapper" er små, andre store og innimellom vokser det andre deilige vekster. Langs  veien som snor seg mellom vinmarkene vokser det fikentrær, valnøttrær, et og annet sitrustre og vakre blomster. Det er innhøstingstid og  små pickuper fullastet med kasser med druer, haster av gårde til de små vinfabrikkene som er spredd rundt langs ruta. Fristet til en smaksprøve?. Må jo teste druene om de er spiselige. Uten tvil, de gir mersmak. 


VEIEN SNOR SEG GJENNOM VINMARKENE














VI MÅTTE JO HA MED EN SOUVENIR HJEM OG DET MÅTTE TESTET SKIKKELIG.
VALGETS KVAL.


VALGET VAR TATT. KORINTER FRA KORINT. DET MÅ VÆRE DET MAN KALLER EKTE VARE.


VI VAR ENIGE OM Å GJEMME VINEN TIL EN SPESIELL ANLEDNING, SÅ DET BLE NYTTÅRSVINEN VÅR.
DEN SKUFFET SLETT IKKE. VI KOSTE OSS OG MINTES DEILIGE DAGER PÅ PELOPOPNNES!

[kaka]

Noen helt utrolig vakre drueklaser!!

[Katherina]

  Vakre, deilige og massevis av dem. 

;)Men Nemeadalen har mer og by på. Gjennom århundrene, ja helt tilbake til bronsealderen har det bodd mennesker her. Som så mange steder både på Peloponnes og ellers i Hellas har de mytiske fortellingene en stor betydning. Det var her Herakles, en av Zeus sønner, kjempet mot monsteret, "Den nemeiske løven, og vant. Også har vi prins Ofeltes som ble her mens han lå på en seng av selleri. For å ære han ble "De nemeiske leker dannet" i 753 f.Kr. Dette var idrettsleker på lik linje med lekene i Olympia, Delfi og Istma (i nærheten av Korint). Som på de andre stedene, var det en hellig del til ære for den guden som stedet var viet til og en del for idrettskonkurranser. I Nemea var det Zeus som ble æret og enda er det rester etter et stort tempel her. 

Vi hadde lest om dette og at det var et fint utgravingsområde her og dette måtte vi ta nærmere i øyesyn.


DET FØRSTE VI KOM TIL VAR GARDEROBEN. HER BLE DELTAGERNE KLEDD NAKNE OG SMURT INN MED OLJE.


FØR DE KOM INN PÅ STADIOEN FOR Å DELTA I FORSKJELLIG TYPE LØP, MÅTTE DE GJENNOM DEN 36 METER LANGE TUNNELEN.
VENTETIDEN KUNNE NOEN GANGER BLI LANG, NOE VEGGENE VAR PREGET AV. FLERE STEDER KUNNE VI SE INSKRIFTER. AUTOGRAFER FRA DEN TIDS IDRETTSHELTER? TUNNELEN VAR I GOD STAND OG GA ET GODT INNTRYKK AV HVOR FLINKE DE ALLEREDE DEN GANG VAR TIL Å BYGGE VELVEDE BYGGVERK. DENNE SKAL VÆRE EN AV DE ELDSTE I HELLAS.




STADIOENVI SKIMTER AKROKORINT I BAKGRUNN


OFFERALTERET ER AV NYERE DATO, MEN PLASSERT PÅ SAMME STED SOM DET OPPRINNELIGE. DETTE BLIR BRUKT UNDER DE MODERNE NEMEISKE LEKENE SOM ER BLITT ARRANGERT HVERT 4. ÅR SIDEN 1996.


KLAR, FERDIG, GÅ!


BRA STIL OG KLAR FOR OPPLØPET




BRA INNSATS, MEN HVOR ER SELLERIKRANSEN? I NEMEA MOTTOK SEIERHERRENE SELLERIKRANSER


TILBAKE TIL GARDEROBEN

[Katherina]

  hvorfor kom ikke bildene med? prøver på nytt!


DET FØRSTE VI KOM TIL VAR GARDEROBEN. HER BLE DELTAGERNE KLEDD NAKNE OG SMURT INN MED OLJE.


FØR DE KOM INN PÅ STADIOEN FOR Å DELTA I FORSKJELLIG TYPE LØP, MÅTTE DE GJENNOM DEN 36 METER LANGE TUNNELEN.
VENTETIDEN KUNNE NOEN GANGER BLI LANG, NOE VEGGENE VAR PREGET AV. FLERE STEDER KUNNE VI SE INSKRIFTER. AUTOGRAFER FRA DEN TIDS IDRETTSHELTER? TUNNELEN VAR I GOD STAND OG GA ET GODT INNTRYKK AV HVOR FLINKE DE ALLEREDE DEN GANG VAR TIL Å BYGGE VELVEDE BYGGVERK. DENNE SKAL VÆRE EN AV DE ELDSTE I HELLAS.




STADIOEN VI SKIMTER AKROKORINT I BAKGRUNN


OFFERALTERET ER AV NYERE DATO, MEN PLASSERT PÅ SAMME STED SOM DET OPPRINNELIGE. DETTE BLIR BRUKT UNDER DE MODERNE NEMEISKE LEKENE SOM ER BLITT ARRANGERT HVERT 4. ÅR SIDEN 199


KLAR,FERDIG, GÅ!


BRA STIL OG KLAR FOR OPPLØPET



BRA INNSATS, MEN HVOR ER SELLERIKRANSEN? I NEMEA MOTTOK SEIERHERRENE SELLERIKRANSER


TILBAKE I GARDEROBEN

HÅPERDET LYKKES DENNE GANGEN 

[Katherina]