Biltur mai 2013, Nordøstre Peloponnes

[Tjorven]

Synd dere skulle være så uheldig med været, men det ble fine bilder av den gamle akvadukten    Og Vivari så ut til å være et koselig sted.

[Admirala]

Så mange flotte bilder! Takk for at du tar oss med på turen.

Vivari er veldig koselig. Når jeg er i Nafplio drar vi ofte dit for å spise middag. Vi går alltid på fisketavernaen To Delfini, sitter med bena i sanden like i vannkanten, og mens himmelen mørkner over oss og stjernene tennes, får vi nygrillet fisk og kald hvitvin. Livet er sjelden bedre enn det!

[Katherina]

  Ja, vi likte oss godt i Vivari med et samme vi kom dit. Du beskriver det akkurat slik vi hadde det ,Admirala. 

Det hadde vært en lang dag med mange inntrykk. Vi var både trøtte og slitne og det var deilig å sitte helt nede ved vannkanten med beina i sanden. Havet var blankt og temperaturen behagelig. Noen spurver fløy fra bord til bord og lette etter litt å spise. Vi bidro med noen biter og frydet oss over deres livsglede, men også deres kamp for tilværelsen, når de slåss om smulene. Det var litt kjølig, men vi var da nordmenn - til og med "reservetrøndere" - så vi tåler da såpass. Dessuten hadde vi tak over hodet. Maten kom på bordet og både souvliakien og koteletten smakte godt. Men vi hadde ikke før begynt å spise, så satte det i gang igjen. Men, nei. "Vi sitter her!" "Det går snart over!" fortalt min kjære meg. Han tenkte ikke over at jeg satt akkurat ved skjøten på taket. "Sett deg her, du! Så ryddet han plass til meg litt lengre inn. Heldigvis var det en annen som hadde mer vett enn oss. Tavernaverten kom og fortalte at det var godt og varmt inne og TØRT. Så måltidet ble fullført under tak. Det første siden vi kom til Hellas. Skulle bilturen bli slik?   










DEN GLADE OPTIMIST!


REDDES DET SOM REDDES KAN!




HVA LURER DU PÅ?


VI HADDE LAGT TO KORT I POSTKASSA OG POSTMANNEN HADDE TYDELIG VANSKER MED Å ÅPNE DEN.
DET VAR VISST IKKE SÅ VANLIG AT DET LÅ NOE DER.


MED LÅNT VERKTØY OG EN PORSJON TÅLMODIGHET OG GODE RÅD, GIKK DET BRA.
KORTENE KOM FRAM!

[Tjorven]

Posten SKAL fram! Det gjelder tydeligvis i Hellas også, selv med diverse startproblemer    Artige bilder og beskrivelser, Katherina, og veldig fint det av lille spurven på stolkanten 

[kaka]

Jeg ler og koser meg! Det er topp å være med dere på tur, -  jeg blir jo ikke våt 

[Katherina]

  Som gammelt, drevent / garvet postbud er best å følge godt med i det postale! Nå lurte han virkelig på om dette ville gå greit. 

Flott at dere koser dere og det kommer mer. Vi ble mer og mer begeistret for den ruta vi hadde lagt opp.
For at dere skal få en liten peiling på hvor vi beveger oss, har jeg forsøkt å lage en liten oversikt.
- Dag 1: Grønn
- Dag 2: Blå
- Dag 3: Svart
- Dag 4: Lilla
Bra det ikke var flere dager, for da hadde jeg vel forvirra dere totalt.

Overnattingsstedene og spesielle attraksjoner er markert. 

Håper det ble noenlunde oversiktlig.

[Katherina]

[Katherina]

  Vel det gikk visst ikke helt greit. Da prøver jeg meg med dette isteden. Her er ikke ruta tegnet inn. Den ruta som er markert er ikke vår rute.



Så får vi se

[Katherina]

  Da kan vi fortsette turen. Det var blitt fredag 10. mai.

"Hva var dette? Fy, så kaldt! Slik temperatur hadde vi ikke kjent siden vi forlot Norge. Men det regnet i hvert fall ikke. Best å spise inne!" Etter en enkel frokost var det fram med kartet og turpermen. Dagens rute ble: "Et lite stykke langs kysten før vi tok av og opp i høyden i retning Neochori og deretter sørover for å komme til Didima, som vi så oss ut som dagens første stopp. Så satte vi kursen sørover igjen mot Kranidi. Kanskje mot Kilada. Vi så oss ut Ermioni som overnattingssted. 

Veien til Didima slynget seg oppover og oppover. Høyere og høyere. Vi så utover det vakre slettelandskapet og et stort dyrkningsområde med alle slags godsaker. Men hvorfor i all verden tok vi ikke et eneste bilde? Noen ganger er det som om vi ikke gidder. Også angrer vi i ettertid. Kanskje vi bare ønsket å nyte det, for vakkert var det. Didima ligger vakkert til på ei slette og viste seg å være en sjarmerende by med trivelige mennesker som det var lett å komme i kontakt med.

Men hvorfor helt opp hit istedenfor å fortsette langs kysten? Jo, vi hadde lest om og sett bilder av to store krater.  Særlig det minte skulle være verd et besøk. Her er det to bittesmå kirker - hulekirker. Det måtte vi selvfølgelig se nærmere på. Men hvor var det? Skiltingen var minimal. Det var Sverre som oppdaget noe i fjellet som kunne likne på det vi hadde sett på bilder. I skjul av noen trær fant vi inngangen eller rettere nedgangen til krateret. Etter noen litt bratte trappetrinn og et par slynger, kom vi ut av tunnelen og vi befant oss i et kjempekrater. Det var omgitt av høye, steile vegger og det var mye vegetasjon særlig i bunden av krateret. Det var en merkelig følelse å komme ned hit. som å være i en annen verden. "Neimen, se der. Der er jo den lille kirka. Så liten! "Den var bygget helt inn til kraterveggen. Vi tok oss god tid både i og utenfor kirka, før vi vandret videre i krateret.  Kirka bar preg av å være godt brukt og gammel. Den var opprinnelig av bysantinsk opprinnelse og skulle være fra 1200 tallet. Inne i kirka så vi rester etter gamle fresker og disse skal være fra 15. århundre.

Jeg har lest at krateret er 80 meter i diameter og 30 meter dypt. Man vet ikke sikkert hvordan krateret ble dannet.


LITT AV KRATERET SETT OVEN I FRA


INNGANGEN TIL TUNNELEN


FRAMME!




AG.GIORGES

[kaka]

Dette var interessant, Katherina. Nydelig ,lite kapell. Nesten litt rørende, så fint det var stelt der . (noe annet enn grottekapellet i bergveggen mellom Proastio og Petrovouni)

[Katherina]

Kaka: Dette var interessant, Katherina. Nydelig ,lite kapell. Nesten litt rørende, så fint det var stelt der . (noe annet enn grottekapellet i bergveggen mellom Proastio og Petrovouni)
Det var mye i kapellet som vitnet om at det var flittig brukt og at man stelte godt med det. Skulle vært fantastisk å ha vært der på en gudstjeneste. I det hele tatt sett en av de små, gamle kirkene som finnes overalt, på de utroligste steder, i bruk.

vi tok oss god tid inne i kirka, før vi gikk videre i krateret. Litt lengre bort lå det enda en liten kirke, Metamorfosis. Den lå enda tettere inn mot kraterveggen og var egentlig bare en vegg som var bygget  foran krateret. De skulle vært fint å vært inne i denne også, men den var ikke åpen. Vi gikk videre, men da vi var kommet omtrent halvveis var det mye kratt og stien ble dårligere, så vi fant ut at det var best å snu.




AG. GIORGOS SETT FRA DEN ANDRE SIDEN AV KRATERET


DEN ANDRE KIRKEN, METAMORFOSIS




VILLE SÅ GJERNE INN






TAKK FOR OSS




DET ANDRE KRATERET. VI HADDE FÅTT FORSTÅELSEN AV AT DET IKKE VAR SÅ MYE Å SE HER, SÅ VI DRO IKKE BORT DIT.

[kaka]

Så vakkert der nede!!

- og så spennende å se (det andre) krateret ovenfra. Så stort, - og ganske så rundt.
Slikt gjør meg nysjerrig, - hvordan i all verden oppsto det? Det var det ikke noe sikkert svar på, virket det som (?)