Det frodige, vakre området på Mani!

[kaka]

Ja, som du ser, Katherine, så er det rester her. Særlig den siste, men den hadde jo sin sjarm på ett vis den og, i sin overmodenhet.

[kaka]

De fleste 1.mai-kransene var vakkert flettet av menneskehender.
Denne var selvvokst:

[kaka]

Det ble mange turer denne gangen (også), og særlig opp til den lille landsbyen, Proastio, som jeg liker så godt å rulse rundt i. Stien opp er bratt, så vi er ganske varme når vi når utkanten av byen, der \"vaskeplassen\" er. Der er det deilig å puste ut og ta inn det vi ser omkring oss, før vi går videre inn i byen

[MaFi]

Hei! Jeg vil bare si TAKK til deg, Kaka, og til Katherina, som legger ut så mye flott fra Mani og Kardamili! Det gleder mitt hjerte... og nå har jeg virkelig begynt på nedtellingen! :blob7:

[kaka]

Jeg ser du gleder deg som en leken unge, til å komme nedover, og det forstår jeg godt!
Noe av blomstringer er vel over, - og nye kommet, Og kanskje står valmuene ennå?

[Heidrun]

Uten tvil vakkert der. Men mine tanker om mine barn er vakrere enn det vakreste sted man kan oppdrive

[kaka]

Kveldens lille hilsen fra Proastio

[Katherina]

Vakkert, kaka. Jeg er også veldig glad i Proastio. Det ble få turer til de nære landsbyene denne gangen, for vi prioriterte litt anderledes. Men jeg hadde en fin tidlig morgentur til Proastio og gikk rundt og nøt morgenstillheten og det at dagen våknet til liv.  :flower:

[kaka]

Det hørstes deilig ut, Katherina. Har aldri vært der så tidlig (nyter lange morgentimer \"hjemme\" før jeg tar ut på tur), men kanskje jeg skal prøve det en gang.
Klesvasken er allerede hengt opp, når jeg kommer.

[kaka]

Det er mange vakre plasser å se på rulseturene rundt og i Proastio.
Det er ikke mye folk vi møter på i smågatene, men andre stopper nysjerrig opp for fotografering.

[kaka]

Panayota, som driver kafenion rett ved kirken, klaget og litt over at det var mindre liv i byen med årene. Men, du verden, hvor hun skaper liv selv. Hun betjener oss på beste vis, gjerne ute på steinbenken i kirkeveggen. Når hun i tillegg får pratet litt gresk med en som stotrer litt, - men vi klarer å holde en samtale, ja, da er vi ganske fornøyde begge to. Jeg er litt forsiktig med å legge ut bilder, selv om hun er veldig vant med å bli fotografert. Men jeg kan ikke dy meg for dette. Den damen har humor. Det kan av og til ta litt tid før smilet kommer, men når det kommer ser jeg humoren lyser i øynene.

En dag jeg var innom, var mannen der og, og de fortalte stolt at de hadde bryllupsdag. (De liker å sjekke bildene vi tar av dem, her tror jeg det er et av Magnolias \"skudd\" som blir sjekket ut)

- Neste gang jeg er innom, skal jeg sjekke om jeg blir tilgitt for at jeg har \"vist dem fram\" (Jeg håper og tror det, og jeg tror heller ikke jeg er en første)

[kaka]

A`propos å fotografere personer vi møter på vår vei:

Jeg traff en nydelig, gammel dame i Proastio, og hilste henne høflig med Kalimera. Hun stoppet opp, og gikk nærmere. Jeg skjønte at hun ikke hørte så godt, og nok heller ikke så helt godt.
Jeg gikk helt bort til henne. Hun tok tak i meg og holdt meg fast, og med en stemme som nesten bare kunne hviske, lurte hun på hvor jeg kom fra hvor jeg skulle osv...
Jeg svarte som best jeg kunne, og lot meg holde fast. Hun klappet på meg og velsignet meg, og det hele var veldig rørende.
- likevel kunne jeg ikke dy meg for å tenke på fotoapparatet. Men plutselig kjente jeg at det ble helt feil. Jeg fikk en følelse av at jeg var ute for å samle trofeèr om jeg tok bilde nå (for hun var virkelig en av disse vakre, gamle kvinnene)

- Hun forsvant bortover, og jeg vinket stille, og betatt, og hadde klart å holde respekten både for henne og meg selv.

Så får en magnoliablomst , fortsatt vakker, men over sin beste tid, være \"bildet\" her