Pjokkens Chios-side

[Pjokken]

Chioter om våren...

Nikos "kattemater" i Mesta


Stefanos maler kjøkkenet på tavernaen sin


Hund tar siesta i gågata i Chios by


Munter gjeng i Karfas


Gammel fisker i Pantoukios


Matauk i Lagada


Tavernaservitør i Ano Kardamila


Gartner i nonneklosteret  Ag.Minas


Giorgos plukker horta i Tholopotami


Erfaren masticrenser i Kalamoti

[therese]

spesielt hunden på benken var bra 

[Kristian]

spesielt hunden på benken var bra 

Benytter vel anledningen før turistene kommer med sitt evige mas og evige støy

[Pjokken]

spesielt hunden på benken var bra 

Benytter vel anledningen før turistene kommer med sitt evige mas og evige støy

Han drømmer nok om godbitene som turistene er litt mer rause med enn de lokale tenker jeg 

[polyanna]

Og jeg liker så godt bildet av tavernaservitøren  , en herre nesten som fra forgangen tid. Som et av de aller første inntrykkene, for lenge siden.

[Hellasfrelst]

Flotte bilder fra en flott øy.
Godt å se at du er "back in buisness" igjen.
Vil gjerne se flere bilder fra Chios jeg.

[Tjorven]

Nydelige bilder, Pjokken. Jeg nyter......

[Pjokken]

I det flotte været vi har her nå, tok jeg meg i dag en tur til det første leprasykehuset
i Hellas, grunnlagt i 1378... Et av de aller eldste i Europa.. Nedlagt i 1959 ...

[polyanna]

Vakre bilder, dette har du fanget fint. Samtidig et gufs fra en ikke så fjern fortid. Ble forundret over å lese at det så sent som i 2009 ble oppdaget nye tilfeller i Norge. Rart å tenke på at det rundt om i verden fantes kolonier av lepra-rammede. Som levde isolert og i skam. En trodde jo lenge at lepra var genetisk/arvelig, og ikke bakterielt. Leste for lenge siden boka 'Øya' fra Kreta, den gjorde et sterkt inntrykk.
Finnes sikkert en del 'skjulte' familiehistorier, også her hjemme. På forskning.no står det en artikkel om 'sykdommen som aldri dør'.

[Pjokken]

Noen flere bilder fra Lepra sykehuset.

[kaka]

Det kjennes litt feil å trykke "liker", men det er sterke bilder.

[Pjokken]

Det kjennes litt feil å trykke "liker", men det er sterke bilder.

Jeg skjønner hva du mener.... må innrømme at da jeg ruslet mutters alene gjennom denne bygningsmassen
inne i skogen, kunne jeg "føle" historien på kroppen.