Hvorfor reiser så få til fastlandet?

[Admirala]

Hvorfor reiser så få til De Saroniske øyer? spør Ole i en tråd.
Det kan han jo godt gjøre, men jeg lurer enda mer på hvorfor så få drar til fastlandet.
Etter flere år med øyferier \"oppdagde\" vi fastlandet for syv-åtte år siden. Fastlandet har alt øyene har og veldig mye mer. Av og til føles det som om folk synes/tror at Hellas er et øyrike. men fastlandet har jo uendeligheter av historier, natur, byer og kultur å oppdage/oppleve.

[bengalow]

Ja se det är en god fråga! Vi reser också sedan flera år till fastlandet(inkl Peloponnessos) och finner det oerhört mycket mer fascinerande.
Idag tar det emot att titta i katalogerna och \"tvingas\" välja en ö, men det finns också folk som älskar ö-luffning. Har man gjort det i 10-15 år, så blir man mätt, och då har man fastlandet kvar som en \"guldgruva\". Du skall se att ö-luffarna snart går iland!!
Jag tror inte att fastlandet har marknadsförts i Norden som turistmål, mer än till exempel Parga och några få andra platser. Kanske därför??

[Svein~B]

Det har mye med psykologi å gjøre. Øylivet virker lyst, åpent, sorgløst og dermed mer egnet for ferie, pluss at vi nordboere har en særhet i oss, vi regner det som mulig å finne avsidesliggende perler og kanskje til og med en strand vi kan få ha helt for oss selv på øyene. Det er også, for mange nordmenn i hvert fall, noe spesielt med nærhet til sjøen, det har kanskje mye med barndomsminner å gjøre. På øyene er også tempoet lavt, noe som også er noe mange søker i ferien som kontrast til hverdagens oppjagede tempo. Klart fastlandet har mye å  by på, men det er tungt å markedsføre, det blir mer for spesielt interesserte. Fordelen med det, for de som drar dit, er at stedene for det meste er lite preget av turismen.

Når det er sagt, siden Parga ble nevnt i et annet innlegg, så har Lilleputreiser i årevis tilbudt reiser til Halkidiki fra Norge. Det er også mulig å kjøpe bare flybillett og dra på oppdagelsesreiser på egen hånd. Man kan også fly til Kavala, det markedføres som Thassos (øy), men flyplassen ligger på fastlandet. I tillegg har man Kalamata på Peloponnes og ikke minst Athen.

[eijukka]

Det är just såsom Bengalow skriver, att om man vill resa till fastlandet (utom Aten och Parga) måste man resa på egen hand (åtminstone från Finland) och se mycket mera möda med planläggningen! Men mycket MERA spännande är det också att vandra där, har jag nog upplevt själv  :compress: !!
eija

[Svein~B]

Det är just såsom Bengalow skriver, att om man vill resa till fastlandet (utom Aten och Parga) måste man resa på egen hand (åtminstone från Finland) och se mycket mera möda med planläggningen! Men mycket MERA spännande är det också att vandra där, har jag nog upplevt själv  :compress: !!
eija

Ja, bortsett altså fra at man kan reise fra Norge til Halkidiki. Dette er en halvøy som nærmest er å regne som en forstad til Thessaloniki.

Tidligere har man også kunnet reise til det som ble kalt Athens riviera, Glyfada, Varkiza og Vouliagmeni, men det ser ut som de reisemålene er borte, i hvert fall fra norske reisekataloger.

[Magnolia]

Og Lilleput har reiser til Kalamata med destinasjonene Kardamili, Stoupa og Agios Nikolaos.

[Frost]

Det er nok som de andre sier pga at de store reiseselskapene ikke har turer dit. Charterferie er det enkleste, og Lilleput er et nisjeselskap for de spesielt interesserte.

De fleste forbinder nok Hellas med de greske øyene. Det er jo så mange av de og. Man kan jo variere i det uendelige der.

Nå skal jeg på min tredje Hellastur, og det blir til Stoupa.
Oppdaget reisemålet på dette forumet. Jeg hadde aldri hørt om det, og heller ingen vi kjenner har det.
Det er jo fint at det finnes \"uoppdagede\" perler.

[Admirala]

Det har mye med psykologi å gjøre. Øylivet virker lyst, åpent, sorgløst og dermed mer egnet for ferie, pluss at vi nordboere har en særhet i oss, vi regner det som mulig å finne avsidesliggende perler og kanskje til og med en strand vi kan få ha helt for oss selv på øyene. Det er også, for mange nordmenn i hvert fall, noe spesielt med nærhet til sjøen, det har kanskje mye med barndomsminner å gjøre.

Takk for fyldig svar, men her skjønner jeg ikke hva du mener. For det første er det enklere å finne avsidesliggende perler på fastlandet enn på øyene, ikke bare fordi fastlandet er større (og dermed har flere avsidesliggende steder, for å si det enkelt), men også fordi det har betydelig færre turister. Det er jo en enorm mengde strender på fastlandet også, og ikke vanskelig å finne en man kan ha for seg selv. Man kan ha nøyaktig samme nærhet til sjø om man er på fastlandet som når man er på en øy. Særlig på Peloponnes er det aldri langt til nærmeste strand, men heller aldri langt til nærmeste \"bortgjemte\" landsby. Det samme gjelder f.eks. Pilion. Og hvorfor virker øylivet \"mer lyst, åpent og sorgløst\"?

[Svein~B]

Det har mye med psykologi å gjøre. Øylivet virker lyst, åpent, sorgløst og dermed mer egnet for ferie, pluss at vi nordboere har en særhet i oss, vi regner det som mulig å finne avsidesliggende perler og kanskje til og med en strand vi kan få ha helt for oss selv på øyene. Det er også, for mange nordmenn i hvert fall, noe spesielt med nærhet til sjøen, det har kanskje mye med barndomsminner å gjøre.

Takk for fyldig svar, men her skjønner jeg ikke hva du mener. For det første er det enklere å finne avsidesliggende perler på fastlandet enn på øyene, ikke bare fordi fastlandet er større (og dermed har flere avsidesliggende steder, for å si det enkelt), men også fordi det har betydelig færre turister. Det er jo en enorm mengde strender på fastlandet også, og ikke vanskelig å finne en man kan ha for seg selv. Man kan ha nøyaktig samme nærhet til sjø om man er på fastlandet som når man er på en øy. Særlig på Peloponnes er det aldri langt til nærmeste strand, men heller aldri langt til nærmeste \"bortgjemte\" landsby. Det samme gjelder f.eks. Pilion. Og hvorfor virker øylivet \"mer lyst, åpent og sorgløst\"?

Det du peker på er hvordan ting er, men det er ikke nødvendigvis sånn folk oppfatter det. På en øy har du sjø rundt hele. Da har de fleste en forventning om at da er det aldri langt til sjøen og det er mange flere perler og avsidesliggende strender å finne. Det at øyene er relativt isolerte samfunn gjør at mange oppfatter disse som mer tilbakestående og dermed langsommere og tryggere. På fastlandet opplever man det som at sivilisasjonen, mer på vondt enn godt, er kommet lenger og er nærmere. Man forventer at det er mer europeisk på fastlandet og mer eksotisk på øyene. Det er ikke nødvendigvis sånn det er i virkeligheten, men det er slik mange oppfatter det. Det vil vel også være sånn, og det er reelt, at på en øy har du i større grad mulighet til å velge mellom sol eller skygge og lo eller le, fordi det som regel fins strender i alle retninger.

Så skal det også sies, jeg tror det ble nevnt i en annen tråd for ikke lenge siden, at det er Santorini som er selve bildet folk har av Hellas. Visst nok er rundt 90% av postkortene som blir sendt fra Hellas, også en god del av de som blir sendt fra andre øyer, fotografert på Santorini. Det er dette folk forventer å finne og de er ikke dummere enn at de vet at de må til øyene for å finne det. Fastlandet er nok mer for spesielt interesserte, mens øyene er mainstream.

[bengalow]

Där håller jag med dig helt och hållet, Admirala! Och Pilion-halvön, ja, maken finns bara på Peloponnessos/Mani, som jag ser det. Då har jag inte varit i norra Makedonien ännu. Men DIT skall jag en gång!!

[Admirala]

Då har jag inte varit i norra Makedonien ännu. Men DIT skall jag en gång!!

Ja, det må du bare gjøre. Lite strender, men for en natur, nydelige byer og opplevelsene ligger i kø.

Svein-B, jeg har særlig lyst å kommentere dette: På fastlandet opplever man det som at sivilisasjonen, mer på vondt enn godt, er kommet lenger og er nærmere.
Har den? Og hvem oppfatter det i så fall slik? Og hvorfor i alle dager gjør man det? Øyene, iallfall de turistifiserte, er ikke de veldig \"siviliserte\", da, særlig \"på vondt\"? Santorini er jo et kroneksempel på det.
Og det er himmelvid forskjell på Athen og, la oss si Florina i Makedonia eller Kosmas på Peloponnes. Jeg mener ikke at alle øy-elskere skal elske fastlandet, men jeg synes det er underlig at folk som reiser år etter år til ulike greske øyer, ikke er mer nysgjerrige på hva fastlandet har å tilby.

   :3some:

[Svein~B]

Då har jag inte varit i norra Makedonien ännu. Men DIT skall jag en gång!!

Ja, det må du bare gjøre. Lite strender, men for en natur, nydelige byer og opplevelsene ligger i kø.

Svein-B, jeg har særlig lyst å kommentere dette: På fastlandet opplever man det som at sivilisasjonen, mer på vondt enn godt, er kommet lenger og er nærmere.
Har den? Og hvem oppfatter det i så fall slik? Og hvorfor i alle dager gjør man det? Øyene, iallfall de turistifiserte, er ikke de veldig \"siviliserte\", da, særlig \"på vondt\"? Santorini er jo et kroneksempel på det.
Og det er himmelvid forskjell på Athen og, la oss si Florina i Makedonia eller Kosmas på Peloponnes. Jeg mener ikke at alle øy-elskere skal elske fastlandet, men jeg synes det er underlig at folk som reiser år etter år til ulike greske øyer, ikke er mer nysgjerrige på hva fastlandet har å tilby.

   :3some:

Du har fortsatt helt klart helt rett i hvordan ting virkelig er. Det jeg beskriver er ikke sånn det er, men hvordan alminnelige folk oppfatter det. Jeg tror faktisk at de fleste turister ikke er allergiske mot andre turister, men tvert imot ser på det som en fordel at det er tilrettelagt. Dessuten er det gode grunner til at så mange drar til for eksempel Santorini og Mykonos. Det er fordi det er mye å se der. Dessuten er de fleste slik at det tryggeste er det kjente. De fleste reiser gang på gang til samme sted og hvis de drar et annet sted, så er det fordi det har blitt anbefalt av noen de kjenner. Derfor er det langt fram til noen turistinvasjon på fastlandet, tror jeg.