Hellasforum.no

Det er nå over et halvår siden Sisi og jeg la ut på vår mest omfattende øyhoppetur hittil, ifjor høst, så det er vel på tide med en reiseskildring fra turen  Nå er også endelig alt i boks for junituren min i år, og Sisi og jeg er godt i gang med planlegginga av høstens tur også  Så hva er da bedre enn å mimre tilbake til fjoråret, og samtidig telle ned til oss som "snart" skal tilbake til vårt herlige Hellas igjen  Bedre sent enn aldri, so here we go 

Det ble altså Kykladene denne gangen også. Vi var egentlig godt i gang med å planlegge tur til Dodekanes, men det satte et visst forumtreff på Naxos en stopper for    Denne begynnende spede fabuleringa på forumet om et slikt treff eskalerte hurtig da flere og flere meldte sin interesse, og vi skjønte fort at dette ville vi også være med på  Dermed måtte nye planer på tegnebordet, og flybilletter tur/retur bestilles. Ramma ble lagt til avreise 25.august til Santorini, med retur fra Athen 26.september. Nesten 5 deilige uker til rådighet   

Forumtreffet skulle gå av stabelen den 11/9, så her måtte vi sy sammen ei rute rundt denne begivenheten. Jeg ville gjerne tilbake til Koufonissi, Antiparos måtte vi jo bare ha med oss, og jeg ønska meg ei "ny" øy i tillegg. Sisi foreslo Amorgos og sånn ble det. Noe ingen av oss angra på 
Reiseruta ble som følger: 2 døgn på Santorini, 8 på Amorgos, 5 på Koufonissi, 3 på Naxos, 12 på Antiparos og siste natt på Paros  Litt av et løp, men vi kom i mål like hele etter en utrolig masse nye herlige opplevelser OG bekjentskaper 

Så får man starte fra børjan, og det var fra Trondheim om kvelden den 24. Vi måtte overnatte på Gardermoen før vi kunne sette kursen mot Hellas, men det gikk da det og. Ikke den mest optimale ruta, men det hadde med litt med pris å gjøre, samt at vi kom direkte til Santo derfra. Vi fant oss heldigvis en benk i et (delvis) rolig avlukke i en restaurant, der flere hadde søkt ro for natta. Jeg var halvveis inni drømmeland, da jeg skvatt til av en gebrokken stemme som høylytt skravlende i mobilen kom inn i lokalet. Før jeg fikk tenkt meg om i halvsvima, kom det et bjeff fra meg: "Hysj!!" Svaret kom like kontant: "Dette er ikke no huttell!" Sant nok det, så jeg holdt kjeft  og heldigvis forsvant fyr'n inn ei dør bakerst i lokalet. I det jeg gløtta så vidt opp, skjønte jeg at han var ansatt på Gardermoen 

Tidlig neste morgen, om ikke heeeelt uthvilt, var vi allfall passe oppglødd og klar for at NÅ begynner ferien, og vips så landa vi på Santorini kl 11 gresk tid  Begge Mr.Heavy's kom på rullebåndet (holdt på å skrive rullebladet  ) som de skulle, og faren til Babis, Vasilis, sto klar for å hente oss da vi kom ut fra ankomsthallen. Deretter susa vi avgårde til Hotel Babis, det var så vidt Sisi rakk å henge med i svingene  Det var hennes første møte med Santo, men tror ikke hun fikk med seg så mye med den farten Vasilis holdt     
På et blunk var vi framme, og vi ble varmt hilst velkommen av Babis og kona Maria    (Det var bare to måneder siden jeg var der sist, et par dager før hjemreisa i juni)

Vi fikk rom med diger balkong på forsiden, og nå kunne vi endelig begynne på den egentlige landinga. Av erfaring vet vi at det tar et par dager, noe vi også tok i betraktning før neste øypost på programmet. Det skulle vise seg at vi også trengte de to døgnene på Santo for å lande skikkelig    Hovedgrunnen til det sto ikke i programmet, men var en litt spesiell opplevelse som vi fikk med oss på kjøpet. En ikke helt udelt positiv affære, men en opplevelse "rikere", om ikke annet..... Mer om det + bilder i neste kapittel 

 

Så har jeg altså ikke ventet forgjeves.  Nå gleder jeg meg til fortsettelsene!! 

Ser fram til denne beretningen, ja

...ummm.... :-)

Gleder meg til fortsettelsen. Tar det som oppvarming til vår ferie i vakre Kykladene. Vi har tenkt til å få med oss litt av Dodekanesene også. Du skriver kjempefengende - nesten så vi føler vi er med !!

Takker og bukker for interessen 
Får starte med noen bilder fra Babis, for de uinnvidde som ikke har vært der    Hotellet ligger i fjellbyen Karterados, bare få km fra flyplassen, og bare minutters kjøretur fra Fira, i motsatt retning. Ideelt sted for start og slutt på en ferie, som flere enn jeg har funnet ut. Rommene er kanskje noe slitt, (om noen er litt prikete på sånt) men bedre service og hjertevarmt vertskap skal man lete lenge etter    Og derfor vender man tilbake hit igjen og igjen...

Disse bildene er imidlertid tatt da jeg var her i juni (og ikke lagt ut tidligere) fordi det ikke ble tatt noen hotellbilder mens vi var der nå    Bortsett fra det er hotellet det gamle gode 

Forsiden


Uteplass ved inngangen


Deilig bassengområde


Loungen med frokostavdelinga bak


Et lite mini-Santorini oppå et skap 


Gjett om det var deilig å få innstallert seg på rommet, med påfølgende skuldersenkning ved bassenget inkludert dukkerter innimellom    Sola, den deilige varmen, og zzzzzzzzzzz ble det en liten dupp på solsenga også. Utpå ettermiddagen ble den obligatoriske Mythosen testa på balkongen, og den smakte like fortreffelig som alltid. Landinga var igang    Deretter rusla vi ned til byen for vårt første greske måltid, og livet var bare herlig 

På vei til byen (dette bildet ble også tatt i juni) så nå "lyver" jeg litt igjen, men ingen bilder ble tatt denne kvelden heller) Må fullstendig glemt å tenke på den slags første dagen.


Nå rekker jeg ikke mer i skrivende stund, så den omtalte begivenheten får vente til neste gang, og skjedde kvelden etter.....

Herlig, Tjorven - har gledet meg til dette! 

Det er som att läsa en väldig artig bok når du berättar om dina turer, Tjorven. Smilar stort 

Jeg har også ventet på reiseskildringen din, Tjorven! (Vi skal bo siste natta på Babis, på årets øyhoppertur, og der ser det jo bra ut!)
Hva skjer neste kveld? Venter i spenning!

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger fra Fia, carin og Solgry, samt alle "likere"    Men huff, jeg har visst skrudd opp forventningene litt for mye er jeg redd 

Men til saken, og neste kveld. Da vi kom, fortalte en entusiastisk Babis om at det hvert år, den 26 august altså, ble holdt en vulkanfestival i Fira. Feiringa ble markert med stort fyrverkeri, så dette måtte vi få med oss mente han    Det mente vi også, selvfølgelig. Og siden vertskapet i tillegg besørger gratis transport til Fira hver time, var det bare å avtale tid med Babis. Veldig beleilig, og alt greit så langt 
Jeg må med en smule flauhet bekjenne at jeg aldri har vært i hovedstaden tidligere    Og dermed heller aldri beskuet den "berømte" solnedgangen fra calderakanten. Som "alle" MÅ ha med seg når de er på Santorini. Et must for alle utenom sånne kjærringer mot strømmen som meg    På den anen side, hva skulle jeg drive og vase rundt alene oppi Fira etter 
Vel, nå var vi to, og vi skulle få med oss både solnedgang og mer til....

Babbis svippa oss avgårde og satte oss av bortved bussholdeplassen. Bussene hjem gikk hver time, og nå går dere bare rett opp der, pekte han opplysende. Her er vårt første møte med Fira.


Vi var ute i god tid, og det var det flere som var, men ikke verre enn at vi fant oss en orkesterplass ved calderaen 





Så der satte vi oss ned. Og venta, mens et stadig folkesig fylte opp kremplassene helt forrerst ved murkanten. Akkurat som oss. Prisa oss lykkelige for at vi hadde kommet oss avgårde i så god tid, vi har da hodet med oss innimellom    Hodet ja, men vi hadde glemt å tenke på magen    Den begynte å rumle faretruende mye etter hvert, mens vi venta og venta og fortsatte å vente. Helt til magen skreik av sult, uten at sola så ut til å ville gå ned å legge seg. Vi holdt derimot på å gå ned for telling hvis vi ikke fikk i oss noe mat snart    Til slutt var det bare å resignere, vi forlot orkesterplassen og tusla litt slukøret avgårde for å finne en taverna. Ikke orka vi å vandre gatelangs bortetter for å finne en med solnedgangsutsikt heller, da vi øyna en taverna rett ved i en sidegate.

Tavernaen heter To Ouzeri, og viste seg å være et meget godt tilfeldig valg    Ikke var prisen på rettene det vi hadde forestilt oss heller. Vi antok at her var det nok avskrekkende dyrt, som man ofte hører det er på Santorini. Her var de ikke dyrere enn gjennomsnitt på greske tavernaer    Flaks med den, altså, da sved ikke solnedgangsmissen like mye lenger    Vi hadde et lite lønnlig håp om å rekke den likevel, men ettersom himmelen begynte skifte farger, skjønte vi jo at her var det bare å roe ned å nyte maten og vinen istedet. Og det stemningsfulle fargespekteret etter solnedgang kunne vi iallfall nyte derfra 

Stemning og fine skulpturer sett fra To Ouzeri




Kirke sett fra baksiden av tavernaen


Og en liten kosekrok med barneplass bakerst i tavernaen


Jeg spiste forresten "Hot spicy meatballs", og det er noe av det hotteste jeg har fått servert i Hellas. Heldigvis liker jeg sterkt krydra mat, og det passa vel bra ettersom det var duka for vulkanfestival etterpå    Den skulle vi i hvert fall ikke misse 

Herlig, Tjorven!  Som alltid veldig spennende å følge deg og Sisi!

Koslig at du slår følge, Ole   

Nå hadde mørket senka seg, og vi gikk tilbake til gata foran calderaen igjen. Vi fikk nesten sjokk da vi så hvor tettpakka med folk det nå var over alt. Jøssenavn, var hele Santorini m.m samla akkurat her i kveld      Her var det bare å holde hverandre i hendene så vi ikke kom bort fra hverandre. Vi "stupte" ut i folkehavet for å finne et sted å bivåne det som skulle skje, hva det nå enn var  Vi prøvde å følge strømmen, men den gikk begge veier, og vi ble dratt med resten av silda rundt i tønna. Dette var IKKE morsomt for ei på 1.58 cm!    Jeg så ingen ting rundt meg, annet enn andre kropper på alle sider. Det var armer og bein på alle kanter, damer med barnevogner som snirkla seg gjennom mengden, ballongselgere med uregjerlige heliumsfigurer som man innimellom fikk i fleisen, og stakkars små unger som man prøvde ikke å tråkke på der de plutselig dukka opp i vrimmelen. Ikke videre artig for Sisi som rager adskillige cm over meg heller, forsto jeg.

Vi seg oss nærmere calderamuren for å prøve å få sett litt, hvilket var ganske fåfengt for min del. Men her fikk jeg iallfall igjen pusten, og klarte glimtvis å få med meg hva folk stirra ut over havet for. Den lille øya Nea Kameni (mellom Therassia og Fira) var dekorert som en vulkan, med "lavaelver" av røde lys rennende nedover. Ganske fasinerende, men å få foreviget synet, ble heller vanskelig    Nesten umulig å komme til, og dessuten har jeg problemer med å få tatt avstandsbilder i mørket   

Dette bildet var det eneste som festa seg på linsa mi, og illustrerer dessverre ikke hvordan det egentlig arta seg    Dere får prøve å se for dere beskrivelsen min over, men sorry, sånn ble det....


Litt av folkehavet som møtte oss


og et av fabeldyra som folk veiva rundt med


Plutselig ble himmelen flerra opp av fargesprakende raketter, så nå var fyrverkeriet igang. Flott å se på    men nesten litt surrealistisk i sommerkvelden. Fyrverkeri = nyttåraften for min del, så litt artig å oppleve det uten snø og kulde 
Men igjen, dette fikk jeg ikke fanga opp.

Heldigvis fikk Sisi foreviga noen inntrykk:




Sisi fotograferer alle andre som også tar bilder


Etter at fyrverkeriet var over, hadde vi også fått nok. Nå føltes hodet mitt helt sprengferdig, og kan sammenlignes med dette, tatt av Sisi


Vi var godt forsynt på alle måter, nå ville vi bare "hjem", så vi bega oss nedover til bussholdeplassen. Klokka var ikke mer enn litt før 22.00, men fullt kaos nede ved bussene også. Vi fant heldigvis riktig buss, og gleda oss til å få slenge oss ned på et sete. DET kunne vi bare glemme. Bussen var allerede tjåkfull, og flere skulle komme på    Vi havna helt bakerst, og der ble vi stående å vingle hele turen. Jeg var allerede helt gåen i beina før vi dro derfra, og det ble ikke bedre ettersom vi kjørte. Jeg holdt rett og slett på å ramle sammen, og kjente panikken komme sigende. Samtidig måtte jeg konsentrere meg for å finne ut hvor vi skulle av, og heldigvis er det ikke så lange turen, men den føltes som en evighet. Jeg var fullstendig utkjørt da vi endelig kunne kravle oss gjennom mengden og ut av bussen! LUFT!!! Og salige du, det var som om jeg aldri hadde fått pusta skikkelig før, PUH 

Bussen hadde stoppa ved "torget" øverst i Karterados. Der er det gansketrafikkert og veier som skal krysses, så det var om å gjøre å komme seg helskinna fram til hotellet i bekmørket. Etter en liten røykepause, bega vi oss på siste etappe. Vi kom oss heldigvis hjem uten å bli meid ned langs veien (uten fortau) Vakla opp trappa og nærmest raste inn gjennom døra, der jeg deisa ned i en stol. Ser for meg at jeg må ha ligna et sanseløst fugleskremsel 

Nå trengte jeg en kopp kaffe og en metaxa, og det fikk jeg  Etter hvert begynte både kroppen, hodet og sjela å finne tilbake til seg selv. Så fikk vi vite at etter stoppen på torget, fortsetter bussen på veien til hotellet, med holdeplass rett utafor Babis! WHAT    Jaja, man lærer så lenge man har lever 
Anyway, den skrekkopplevelsen sitter ennå i, så det blir nok ei stund til jeg drar til Fira igjen. Vi fikk liksom dosen, både Sisi og jeg, var konklusjonen etterpå. Men en opplevelse rikere var man jo, om ikke annet.....

Det ble tidlig kveld, og formiddagen etter skulle vi sette kursen mot Amorgos