Tre uker og tre dager... 6

[Anders]

Trønderdamer er stort sett til å stole på! Beviset for det fikk vi da vi nådde enden av kaien og kom frem til det som viste seg å være en taverna/kafeteria (taverna var nå å ta litt hardt i, synes jeg"¦:-) )
Der var fem mennesker. En dame som stod der og solgte rom. En jente som sikkert skulle selge mat og drikke. To franskmenn som skulle reise videre med fergen. Og mannen som hadde kjørt dem til kaien, og som nå tok et hjertelig farvel.
Han hadde en lapp det stod Anders på. Men han behøvde ikke holde den opp"¦ ferge-kaien på Astypalea klokken tre om natten er ikke akkurat Heathrow, for å si det sånn.

Tjorven hadde jo ordnet alt! Snakk om å gå til duk og dekket bord"¦ og knapt kunne vi vel fått et mer oppmuntrende møte med Astypalea enn staute, vennlige Dimitri. Det var nesten litt uvirkelig. Her var vi altså førstegangsbesøkende på en øy langt uti ødemarken(?), midt i svarte natten, på en fergekai som ikke stemte med tillest lærdom, og så brukte han tjue sekunder på å sette oss i relax-stemning.

Det var liksom "kanena provlema" fra første stund. "Yes, yes"¦Bar-broh and Groh"¦ dey fix"¦ no problem"¦ ferry okay?".

Vi kikket på hverandre i baksetet hans. Jeg lurte på hva trønderdamene egentlig hadde sagt"¦ vi ble jo mottatt som kongelige? Hadde de lovet at vi skulle betale dobbel leie, eller noe sånt???
I ettertid vet jeg jo at dette var mannens vesen. Skulle man noen gang savne en grunn for å besøke Astypalea, så ring til Dimitri. Han og hans kone Anna er noe av det mest behagelige og oppmuntrende jeg noen gang har truffet på der nede på de greske øyene. Aldeles praktfulle representanter for sitt folk. Grekerne har i grunnen mange grunner til å være stolte av hverandre"¦

Kjørte som en prest, gjorde han også. Mulig han nettopp hadde fått lappen, eller at ulykkesstatistikken der på Asty var særdeles avskrekkende, men han listet oss av gårde på nattemørke veier uten noen gang å la nålen passere femti. Det var i grunnen okay, for veiene var ikke akkurat så mye å skryte av"¦
Og han visste sånn cirka hvor vi kom fra, også. Hadde seilt utenriks"¦ vært på Mongstad"¦ "no no, not cold"¦very beautiful"¦ mountains".
Han fortalte litt om øya mens vi kjørte. Pekte "dis way" og "dat way", på sitt rolige vis, og klarte på en underlig måte å få oss (meg?) til å "se" det han beskrev. Og vel fremme ved byen tok han seg god tid på å kjøre runden oppi fjellsiden, så vi virkelig fikk sett det stedet vi hadde ankommet. Andre vil sikkert ha mange inntrykk av Dimitri"¦ "omtenksom" var det ordet jeg satt igjen med.

Og så var vi der. Studio Kalypso. Som vi ikke ante noen ting om, eller aldri hadde sett snurten av på nettet eller i noen kataloger. Alt takket være trønderdamers vennlige hjelpsomhet. Dere er KNAS, jenter!
Og Anna var der, og hadde nettopp vasket rommet, og de var mest opptatt av at vi ikke måtte skli på de glatte flisene. Jeg tror vi begge var mer enn fornøyd med livet idet vi bikket på puten"¦