Barbro og Tjorven på Astypalea 8

[Tjorven]

Etter en lang pause får jeg prøve å fullføre reiseskildringen vår. Det er november nå, surt, mørkt og kaldt, så jeg flykter tilbake til Astypalea  :bom: Fortsetter der jeg slapp med besøk av Anders og R (reisefølget)

BESØK

Dagen etter at Anders og R ankom Astypalea, var vinden på plass igjen. Siden vi hadde spist nede i Pera Yalos kvelden før, bestemte vi oss for tilbringe kvelden oppe i Chora, på tross av blåsten. Vi avtalte å møtes ved vindmøllene, og dro dem deretter opp trappene til huset vårt.

Vi var jo rimelig stolt av boligen vår, og gledet oss til å få besøk  
Huset falt i smak hos gjestene våre også, og Anders var ivrig med kameraet. Vi benka oss ved kjøkkenbordet og kosa oss med litt vin og snacks før vi skulle ut å spise.

Både Barbro og jeg hadde gjort oss klare for kvelden (dvs med antrekk, sparkling og maling, det som hører med liksom) men det blir jo alltid litt ekstra  :colors: Håndveska bl.a. Den skulle fylles med \"kveldsinnhold\", og dermed var leteaksjonen i gang  :cyclopsani:

Da sprakk Anders ut i full latterkrampe. Hæ, hva var det som var så morsomt?
Kommenteren til Anders sa vel alt: Det e så gøy å se dokke fyka rundt og gjøre de samme tingene 20 ganger, ha ha ha  :laughing6:

Vi hadde vel aldri tenkt på hvordan denne seansen arta seg for utenforstående, men vi skjønte straks tegninga og lo med. Vi så vel mest ut som to forvirra vegglus uten verken mål eller mening, men til slutt ble vi da klare for avgang.

BARBAROSSA

Vi måtte jo bare ta dem med til Barbarossa. Det hadde blitt favoritt-tavernaen vår på grunn av den nydelige maten der. (Nå var ikke utvalget av tavernaer mye å skryte av i Chora, men maken til maten på B skal man lete lenge etter uansett)

De første ukene kunne vi sitte ute her, men i tillegg til vinden hadde lufta fått et kjøligere drag, så vi spiste inne. Christos ønska oss velkommen på sitt stillfarne vis, og vi benka oss ved bordet. Vi bestilte mat og drikke, og Barbro og jeg nikka skøyeraktig bort på serveringsdama. Ville hun fikse det i kveld?

Nå er det på plass med en forhistorie. Vi spiste på Barbarossa nesten hver kveld i 18 dager. Vi bestilt alltid hvitvin til meg og rødvin til Barbro. Og HVER gang klarte hun å gi oss feil karaffel  :scratch:  Nesten et mesterstykke i seg selv! Som alltid fikk oss til å trekke på gliset  :clown:

Mens Christos nesten virka sky i sin framtreden ved bestillingen, var serveringsdama som en bulldoser i forhold. Hun kom fykende som et uvær og klaska mat og drikkevarer på bordet. Første gangen skvatt vi som to aspeløv, men fant etter hvert ut at hun slett ikke var farlig. Humor hadde hun også, men ei bestemt dame var hun nok.

Tilbake til vår aften med Anders og R. Maten var kjempegod, damene fikk sine feilsatte viner, så alt var etter normalen. Bortsett fra at denne gangen satte Anders sitt eget preg på etablissementet. Han fikk Christos i tale, og hans fru (som ofte holdt stram oversikt fra sitt eget bord) og venninne til å sprute ut i latter der han sjarmerte dem trill rundt.
På toppen av det hele spanderte Anders og R på hele gildet for oss fire  :flower:

PÅ BAR

Men kvelden slutta ikke her. Vi måtte innom \"stambaren\" en tur. Vi oppdaga den heller sent i oppholdet, men her var det en herlig atmosfære med ditto musikk. Den lå i en liten hage med utsikt over Chora og den flombelyste borgen, og her trivdes vi fra første stund. (At de da spilte Loreena McKennitt gjorde stedet perfekt for min del  :thumbup: )

Anders og R hadde bestemt seg for å reise tidlig morgen neste dag, så besøket ble kortere enn planlagt. Å \"stikke innom\" et sted kan gjerne ta litt lenger tid enn planlagt når man hygger seg, og jeg er redd de ikke fikk mange timers søvn før de skulle videre.

Men omsider kom vi oss på hjemvei alle fire. Vi skilte lag ved vindmøllene der vi vinka farvel til hverandre. Plutselig ble Anders borte, det siste vi så var to bein som stakk horisontalt ut i lufta ved ei vindmølle  :gack: Vi styrta tilbake for å \"redde\" han, men da var fuglen allerede fløyet. Vi forstod i ettertid at fortauskanter er til å snuble i, men at han heldigvis overlevde, fordi tommelen tok imot. (Håper den er bedre nå, Anders)

FARVEL TIL EI FLOTT ØY

Jeg tror jeg like godt avslutter her.  :wave:
Astypalea er ei vakker øy som jeg godt kan tenke meg å komme tilbake til. Jeg håper ikke jeg har skremt bort noen fra å komme hit pga den kraftige vinden, men det var nå sånn det var. Ikke ville jeg ha unnvært å få bo så spesielt som vi gjorde heller, men neste gang vil jeg nok velge å bo nede i Pera Yalos.
 
Takk og god klem til Barbro som holdt ut med meg i disse 19 dagene.
Astypalea hadde IKKE blitt den samme opplevelsen uten deg  :love3: