Barbro og Tjorven på Astypalea :) 1

[Tjorven]

Så var dagen endelig kommet, og to forventningsfulle damer med hver sin Mr.Heavy ankom Rygge flyplass grytidlig morgen 24. august.
Nå skulle vi senke skuldrene og bare leve slaraffenliv i 19 deilige dager. Målet var Astypalea i Dodekanes, men først måtte vi innom Aten et døgn.

ATEN

Vi ble møtt med masse sommergrader i lufta og ei sol som strålte om kapp med oss  :flower:  Vi hadde bestemt oss for å holde oss unna bykjernen i augustheten, og jeg hadde funnet et trivelig og billig hotell i Tzitzifies ved kysten, ikke langt fra Pireus. Hotellet var bestilt, så det var bare å hoppe på expressbussen fra flyplassen, og dra raka vegen. Trodde vi  :clown:

Siden vi ikke hadde vært der før, ba vi sjåføren stoppe og si fra når vi skulle av. Jada, jada, ikke noe problem. Jeg pekte på rutekartet vi hadde funnet, for å forsikre meg om at han forsto. Her skulle vi ikke bli hindra av språkforviklinger iallfall. \"Yes, yes, understand\" sier han, og så kjørte vi avgårde.

Vi hadde plassert oss bakerst i bussen. Den var smekkfull av folk, kofferter, barnevogner m.m. Lufta var fuktig og het, og selv om vi hadde sitteplasser og bussen hadde A/C så rant svetten av to ikke-aklimatiserte damer.

Holdeplassene ble ikke ropt opp, så jeg prøvde å følge med på rutekartet og gjennom vinduet hvor vi befant oss  :cyclopsani:  Alt vi visste, var at turen skulle ta ca en time.
Plutselig ser jeg et skilt der det står Edem, da var det ikke langt unna. Men bussen bare kjørte og kjørte, og jeg fikk bange anelser. Prøvde å spørre de som satt nærmest hvor vi var, men ingen visste, så jeg fant ut at her var det best å spørre sjåføren. Han måtte ha glemt å varsle oss.

Det ble litt av en klatretur  :colors:  Måtte åle meg forbi en bråte folk som sto tett som sild i tønne, over kofferter og anna bagasje og forsere diverse barnevogner før jeg nådde fram, med kartet veivende i ene handa.

Igjen pekte jeg på Tzitzifies, og spurte om vi hadde kjørt forbi. En lettere irritert buss-sjåfør prøvde å avvise meg, men jeg ga meg ikke. Han var ikke i humør til å diskutere, bare pekte på meg og ba meg \"katze\" (sett deg) Det var bare å knøle seg tilbake med uforretta sak  :albino:

Så der satt vi da, og skjønte ingenting. Vi nærma oss Pireus, og den ene passasjeren etter den andre forlot bussen. Til slutt var den kun oss igjen, og bussen parkerte på endestasjonen. Hva i huleste? Nå var Barbro og jeg ganske irriterte, og jeg hang meg på han som en klegg da han ville forlate bussen. Vi ville ha en forklaring, og endelig sa han iltert: Jeg ropte jo opp Falario!  :cherry:

Vi måpte og sa at det var jo ikke dit vi skulle, vi ga klar beskjed om hvor vi skulle av. Han bare trakk på skuldrene, ba oss nok en gang vente, og
gikk. Heldigvis ikke lenger enn bort til en annen buss hvor han konfererte med en annen sjåfør. Da vinka han oss bortover og gjorde tegn til at vi skulle gå ombord på den.

Det var bare å starte på nye forklaringer om hvor vi skulle, og heldigvis forsto hun engelsk. Hun forsikra oss om at hun ville si fra, og stoppe når vi kom dit. Puh, endelig! :bom:  Ikke lenge etter sa en smilende sjåfør at her skulle vi gå av. Takk og pris, ut med oss, to stappa kofferter og enda litt til (man hadde jo vært innom tax-free\'n bl.a.)  :drunken:

Da vi hadde fått samla sammen oss selv og pikkpakket, oppdaga vi at vi sto midt i \"ingenmannsland\" :bounce:  All bebyggelse befant seg på andre sida av denne travle hovedveien, og ikke et skilt i sikte om hvor vi var. Redningen vår ble ei dame som sto og venta på en annen buss. Hun visste hvor vi skulle, og også sånn omtrent hvor hotellet lå.

Så kom bussen hennes, og hun vinka oss ombord etter seg. Hæ, enda en buss?? Barbro hoppa på og fikk lempa inn bagasjen sin. Zapp, sa det, og dørene smalt igjen. Med meg og mitt utafor. Ouæææ!!!    :cyclopsani: \"Herregud, nei\" hørte jeg Barbro rope innenfra, og aldri har jeg sett større kulerunde paniske øyne. Jeg smalt i med et høyt og rungende \"Fa..\" samtidig. Men under over alle undre; dørene åpna seg igjen og jeg kom meg inn i en farlig fart. Nok en gang kunne vi takke vår reddende engel.  :idea:

Bussen runda svingen og etter to holdeplasser var vi endelig i riktig område. Damen \"vår\" forklarte hvor vi skulle gå, og vi gikk.
 Våre Mr. Heavyer er ikke tilpassa greske fortau. Hvorfor må de plante trær i midten av fortauet, forresten? Vel, vi slalomerte oss bortover, og se: der lå det en kafe/bar.  :flower:

Vi trengte bare å veksle blikk, før vi sjangla inn og ramla ned ved første bord. NÅ skulle det smake med en Mythos! :drunken:  Ei smilende serveringsdame lurte på hva vi ville ha. De hadde ikke Mythos! Vi holdt på å ramle av stolene. Samma det, en Amstel får gjøre samme nytten fant vi fort ut, og brast i latter. Utslitte, svette og på randen, men med humøret intakt. :flower:

Etter et par øl var optimismen gjenoppretta, og vi la i vei til hotellet, etter anvisninger fra serveringsdama. Heldigvis lå hotellet der det skulle, og vi var framme.
Det ble ingen badedag som jeg hadde forespeila meg, første dag ved kysten. Dagen hadde gått med til å kjøre buss osv, og halvt i svime var det godt å bekke seg nedpå senga. Vi var for oppkava til å få sove, men utrolig deilig å få hvilt armer og bein litt etter den strabasiøse ferden.

Det ble tidlig middag, og etterpå ville vi bare slappe av på verandaen. Den viste seg å være umøblert, så vi henta den ene stolen vi hadde. Hm, vi kunne da ikke sitte på skift heller, så vi ba resepsjonisten om en krakk. Hvor de hadde henta den fra vites ikke, men den var en dronning verdig.  :faroah: Ikke noen kjøkkenkrakk her,nei. Den var trukket med stoff, polstra sittepute og kapper skjulte bena. Nå var det bare å finne fram konjaken.

Skål for Hellas, Barbro and Tjorven have arrived  

(P.S. Smileyene ville ikke virke, så jeg fikk kun brukt de som finnes i lillevinduet som illustrasjoner, ugh)

[Barbro]

Noen glimt fra ankomst Aten

[Barbro]

noen få glimt til :flower: