Logg inn med Facebook eller Google!

Vår greske odysse - våren 2019. Kryss og tvers på det greske fastland

Started by Katherina, 19. Jan 20, 19:06:02

Previous topic - Next topic

Katherina

 :teary: Både kirkens ytre og innvendige utsmykkingen var vakkert og imponerende. Enda mer inntrykk gjorde det på meg da jeg fikk høre om tankene og arbeidet som lå bak.
Iniativet til byggingen av klosteret kom fra munker tilhørende Xenophontos klosteret på Athos og Monastery of Timios Prodromos, som klosteret heter, er fortsatt under beskyttelse og administrasjon fra klosteret på Athos.  ;D  Kirken er bygget etter bysantinsk tradisjon og arkitektur og med gamle teknikker. Materialene til kirka er hentet fra den omliggende naturen. Blant annet grunnelementer til murverket, som sand, kalk, jord, vann og halm. Steiner ble skåret ut fra fjellet for hånd.  ;) Hele kirka har et areal på 500 kvadratmeter. I sannhet et imponerende byggverk.  :D  Men la oss gå inn. 
 ::) Jeg går opp til kirka og tar forsiktig i dørhåndtaket. Døren åpner seg og jeg går varsomt inn. Det som møter meg kan vanskelig beskrives med ord. Det er som om rommet stråler mot meg i sin skjønnhet.  ::) Blikket faller først på ikonostasen. Veggen nederst i kirkerommet, som alltid er fylt med ikoner / bilder av Jesus, Maria - Jesu mor, og andre personer som kirken anser som hellige. Her, i denne kirken er, ikonostasen laget som en tempelvegg med vakre søyler mellom bildene. Alt i nydelig marmor og vakre farger.   I midten ser jeg kongeporten, som er gullbelagt. Rundt på de andre veggene er det er mosaikker i vakre farger. Store, vakre marmorsøyler strekker seg opp mot takhvelvingen.  ::) I midten av kirkerommet henger det en stor, vakker åttekantet lysekrone og i midten av denne en mindre lysekrone med en forholdsvis stor marmorkule, som henger ned fra denne.
Jeg kjenner på meg at jeg ikke "bare" i et nydelig kirkerom, men et hellig sted. Et sted som innbyr til stillhet, kontemplasjon og tilbedelse.
 :45fjj: Med ett merker jeg at det står en person ved siden av meg. En søt, forholdsvis ung nonne. Hun henvender seg vennlig til meg og vi kommer i prat. Hun kan fortelle at hele innredningen, den minste detalj er laget av munker fra munkerepublikken, Athos og nonner både tilhørende dette klosteret og andre klostre. Hele arkitekturen er nøye planlagt og etter bysantinsk tradisjon. Nonnen forteller at alt her inne har sin mening og symbolikk. ::)
Hver enkelt marmorsøyle er formet av EN stein. Jeg stryker på en av dem. Den er helt glatt. Ikke en eneste, liten bulk eller knupp.:D Det har tatt 18 år å innrede kirken.
 :D Nonnen tar meg med til den enorme lysekronen og hun heiser ned den midtre. Hun retter oppmerksomheten min mot marmorkula, som er festet i midten og henger ned fra lysekronen. "Dette er et bilde på vår jord og alle som bor på den. Hele skaperverket" forklarer hun. "Det som er rundt er planetene og universet. Det "danner det en helhet." Så setter hun setter lysekronen i bevegelse og den svinger rolig. "Det er den treenige Gud, som holder alt i balanse. Som gir kraft til bevegelsen. Slik ønsker vi å minne om at alt er ivaretatt av den treenige Gud og at han fyller alt i alle."
Ingen er unntatt fra denne i varetakelsen. Guds forunderlige kjærlighet."
"Hver onsdag", fortsetter nonnen å si, "har vi en spesiell gudstjeneste. Vi setter lysekronen i bevegelse og lar den svinge og imens løfter vi vår sjel til Gud og ber for hele vår klode. Mennesker og natur. Alt det skapte."
 :winking: Jeg kjenner på meg at det er noe med området rundt Limni Kerkini, som drar meg tilbake og min drøm er å kunne komme dit enda tidligere på våren. Når alt er i blomstring, når flamingoene er fortsatt er til stede og å kunne oppleve påsken sammen med nonnene i klosteret og lokalbefolkningen i de små landsbyene. Men vi får se. Får se når vi igjen kan reise hvor vi vil også får vi håpe at helsa holder. Vi er ikke helt unge lenger til å farte slik vi holder på. Men drømmen er der.   :winking:

Kabi

Venter spent på flere bilder fra dette klosteret og området rundt ;)

Katherina

 :bye: Hei! Ja, dette ble laaaaaaangt opphold.  :-[
Koselig at du venter på fortsettelsen. Var det du som sendte en hilsen på Messenger i dag? Den ble dessverre borte for meg.
Vi skal på høstferie en uke. Holder oss i landet. Når vi kommer hjem igjen, er det tid for mimring og å ta turen (dessverre bare i tankene) til klosteret, Limni Kerkini og resten av den opplevelsesrike turen, som vi var heldige å få til våren for ett år siden.

Kabi

Åh, så fint at du er tilbake :) Sendte etterlysning til deg, ja;) Gleder meg til fortsettelsen av turen !

Katherina

 :teary: Hei, hei! Da er jeg tilbake :winking:
 :99wywy: For oss, som for alle andre, er våren og sommeren i år blitt annerledes enn forventet og som vi er blitt vant til. I de siste tjue åra, har vi vært i Hellas vår og høst. Det har vært så godt å forlenge sommeren på denne måten og vi har fått muligheten til å bli bedre og bedre kjent med og oppleve alt det, som dette fantastiske landet har å by på. Resten av sommeren har vi kost oss hjemme enten med små turer rundt omkring og sammen med familie og venner.
Vi hadde planer også for dette året. Vi drømte om å komme tilbake til Nord-Hellas. Blant annet til Lake Kerkini. Hadde lagt opp rute, bestilt overnattingssteder og flybillett. Nå i september/ oktober hadde vi tenkt oss til Kardamili. Hotell var booket. Ja, vi skulle vært der i 4 uker akkurat nå. Men slik ble det altså ikke. Men det er blitt mange fine turer i vårt eget land. Også til steder vi aldri har vært tidligere. Blant annet en deilig tur til Lista, som vi akkurat er kommet tilbake til.
For første gang på rundt tjue år, opplever jeg å møte høsten så tidlig som i år. Vi er jo vant til å være i Hellas på denne tiden. God og varm luft, lange svømmeturer i deilig vann. Kose meg med et godt gresk måltid i den mørke, myke og lune kvelden i samvær med norske og greske venner. Men ikke denne høsten.
Selv om høsten er vakker her vi er og vi har hatt og har fortsatt mulighet til opplevelsesrike turer, så kjenner jeg savnet. Da er det godt å kunne mimre. Ta fram noen av de rike minnene vi har og noe av det er fra våren 2019 og den fine turen vi fikk mulighet til da og som jeg begynner å komme til slutten på i denne tråden. "Vår greske odysse - våren 2019. Kryss og tvers på det greske fastland".

 :99wywy: Vi er kommet til det vakre området rundt Limni Kerkini og klosteret Timios Prodromos. 
Jeg avsluttet beretningen med følgende setning:  Jeg kjenner på meg at det er noe med området rundt Limni Kerkini, som drar meg tilbake og min drøm er å kunne komme dit enda tidligere på våren. Når alt er i blomstring, når flamingoene er fortsatt er til stede og å kunne oppleve påsken sammen med nonnene i klosteret og lokalbefolkningen i de små landsbyene. Men vi får se. Får se når vi igjen kan reise hvor vi vil også får vi håpe at helsa holder. Vi er ikke helt unge lenger til å farte slik vi holder på. Men drømmen er der.
 ;D Den samme drømmen bærer jeg fortsatt på.  ;D
Dagene ved Limnni Kerkini nærmet seg slutten og ferden gikk videre og nye opplevelser ventet. Denne gangen i Vergina. Området der antikkens kongelige hovedstad Aigai lå.

Bildene:
Det går mot kveld - den siste kvelden ved Limni Kerkini
Ny dag og ferden går videre mot Vergina

kaka

Takk for dette, Katherina. Nydelig å se noen bilder igjen, og flott å lese om dette fine området dere har forelsket dere i.
KariK

Katherina

 :99wywy: LIMNI KERKINI - VERGINA / AIGAI
Dagens mål var Vergina, oldtidens Aigai og den første hovedstaden i Det makedonske riket. Før vi kom hit passerte vi en annen hovedstad eller hovedsete fra antikken, Pella. Pella ble grunnlagt i 399 f.Kr og det var her Alexander den store vokste opp og hans far Filip II hadde sitt hovedsete.  Byen forfalt etter hvert og da romerne  erobret den i 168 forfalt den enda mer. Det sies om Pella at den ble plantet der av en mann (Arkelaos I av Makedonia) , blomstret raskt i løpet av noen få generasjoner for å bli hovedstaden i mye av den kjente verden, så bleknet og visnet den nesten like raskt.
 Gjennom vinteren hadde vi forberedt oss til turen blant annet ved å lese Valerio Massimos Manfredis (italiensk historiker, forfatter, essayist, arkeolog og journalist) beretning / historiske roman om Alexander den store og i denne er både Pella og Aigai med omliggende områder fint skildret.
 ;D Vi stoppet ikke i Pella og slik jeg har forstått det er det et bra historisk museum der og et utgravningsområde, som blant annet består av rester fra palasset og et stort mosaikkgulv.
 ;D Vi var mer nyssgjerrige på Vergina, som Aigai heter i dag.  På Alexander den stores tid fantes det et stort palass og teater her. Dette teateret kom til å bli scene for en dramatisk hendelse i den makedonske historien.
 :hfjjk: Fra hotellrommet vårt hadde vi utsikt mot det stedet der teateret og palasset lå. Mens jeg sitter der, lukker jeg  øynene og prøver å forstille meg hvordan det en gang var. De skogkledde åsene og fjellene rundt er uforandret. Midt i mot der jeg sitter lå det flere hus, inni mellom dem statuer, stall med hester, mausoleer, små templer og på en liten høyde ovenfor tronet det vakre og enormt store palasset (litt over 100 meter langt og 80 meter bredt). Her var det vakre søyleganger av marmor og både utvendig og innvendig var det nydelige mosaikkgulv og fontener. Litt nedenfor palasset lå teateret.

 ;D Det var tid for ekteskapsinngåelse mellom datteren til Filip II og Alexander, kongen av Epirus. Jeg lar Valerio Massimos Manfredi skildre hendelsen. Vi leser først hvordan Alexander blir forberedt på seremonien, som skulle foregå i teateret.
" Midt i opptoget går kongen (FilipII) iført en hvit kappe , med en gullkrone av eikeblad på hodet. Litt lengre framme, på regentens høyre side kommer du i egenskap av tronarving, og på venstre side går brudgommen. Dere beveger dere mot teateret. De utenlandske gjestene og delegasjoner tar plass i  teateret allerede ved daggry og blir underholdt av skuespill og opptredener av berømte skuespillere, som kommer fra Aten, Sikyon og Korint. "
Så til selv seremonien: "Alexander retter på den lyse kappen, som han hadde over skuldrene , og veksler et hastig blikk med sin onkel (brudgommen) . De gikk litt foran Filip, som ble eskortert av sin livgarde. Kongen hadde på seg en rød kjortel, der kanten var brodert med ovale og palmeformede motiver i gull og over denne en kostbar hvit kappe. I høyre hånd holdt han septeret i elfenben og på hodet hadde han kronen av eikeblader i gull."
Vi går litt lengre ut i seremonien.
"På signal gjorde seremonimesteren tegn til heroldene om at de skulle blåse i trompetene og hele opptoget satte seg i bevegelse. Det var et praktfullt syn, som ble enda mer spektakulært på grunn av solskinnet og det usedvanlig vakre været. En etter en passerte de gudestatuene, som dannet en halvsirkel, før de tok oppstilling på rekke foran scenen. ........ Yppersteprestene forsvant i en sky av røkelse. Så kom de unge guttene som sang kjærlighetshymner til bruden. ......
Nå passerte Alexander og brudgommen og kongen nærmet seg. Som planlagt ga Filip tegn til livvaktene  sine om at de ikke skulle følge etter ham gjennom buen, for han ønsket ikke å vise seg for grekerne omgitt av livvakter, som om han var en tyrann. ....... Fra øyekroken så Eumenes (ansvarlig for seremonien) at livvaktene trakk seg tilbake. Han kastet et fort blikk på dem, men pluteslig så han at en manglet. I samme øyeblikk kom kongen til syne i solen inne i teateret og Eumenes, som hadde skjønt hva som var i ferd med å skje, skrek av sine lungers fulle kraft, men applausen fra tilskuerne overdøvet stemmen hans. Det hele skjedde på et øyeblikk. Den manglende livvakten dukket fram fra mørket med en kort duggert i hånden. Han kastet seg over kongen og stakk våpenet inn i siden på ham, helt inn til skaftet. Deretter flyktet han..........
 ;D Alexander fikk tatt i mot faren før han falt i bakken og han holdt ham mens blodet fortsatte å strømme utover klærne, armene og hendene hans. "Far!" ropte hanmens han hulket og knuget ham inntil seg. "Far, nei!" Og Filip kjente sønnens varme tårer på sine egne bleke kinn. ......... Så sank han ned i mørke og stilnet."
Ja, slik skildrer Valerio Massimos Manfredis mordet på FilipII.
Jeg ser for meg det hele der jeg titter oppover åsen. Nå er det stille der. Bare et par hunder som bjeffer og fuglekvitter. Men hvilken dramatikk og liv det må ha vært den gangen. Flere hundre feststemte mennesker,  som med ett ble opptatt av noe helt annet.
Men hvorfor ønsker jeg å formidle dette så inngående?
Alexander den store ønsket å ære sin far på en verdi måte og bygget et enormt gravkammer til ham. I graven fikk FilipII med seg alt tenkelig som han ville kunne ha bruk for på den andre siden av døden, slik deres religion og gudsdyrkelse hadde tro for den gangen.
  ;D I begynnelsen av 1980-tallet begynte man å grave ut denne graven og fant også andre graver. I dag er det bygget et vakkert og interessant museum på dette stedet. Man føres gjennom en gang inn i den enorme gravhaugen. Inne er det helt mørkt og bare montrene med gravfunnene er belyst. Funn som forteller mye om livet i antikken. Her er også Filips eikebladkrans i bladgull og detaljrikt utsmykket, hans kledning og skrinet som hans aske var i. Det hele ga et helt spesielt inntrykk, som ikke kan beskrives her.
 ;D I dag er ikke Vergina store stedet. Nærmest som en landsby og hovedatraksjonen er selvfølgelig museet som er bygd opp rundt FilipII grav og funn.
Vi var oppe og så på både palasset og teateret. De holder fortsatt på utfravninger rundt palasset og restaurering av dette. Vi fikk lov til å komme inn å se på det, men det var ikke lov til å ta bilder. Det vi så ga godt inntrykk av palassets enorme størrelse og det var fortsatt fine rester etter mosaikkgulvene. Rester av de store søylene lå der. Utsikten ned mot byen og området rundt er et vakkert skue. Mye har selvfølgelig forandret seg, men det må ha vært fantastisk vakkert det hele.
 ;D Teateret er ikke utgravd enda. Men vi kunne se tydlige rester etter det. Rart å tenke p\å hvilken dramatikk det var her for nesten 2300 årsiden.

Bildene viser omgivelsene og teateret.
Jeg har også lastet ned ett par bilder fra nettsiden til museet. Har der lyst til å få se mer av funnene kan dere google enten Vergina museum eller FilipII.
 ;D De siste bildene viser:
Inngagnen til graven og museet.
FilipII grav var dekket av en vegg laget som et tempel
Den makedonske eller Verginasolen. Denne ble brukt som et riksvåpen og uttrykker en mystisk symbolikk.
Det består av 16 stråler.
Fire av dem representerer de naturlige elementene: Luft, ild, jord og vann og de gjenværende 12de 12 olympiske gudene.


Katherina

 :99wywy: Før vi forlater Vergina helt. Litt natur og litt mat.  ;D
Nå nnærmer det seg slutten på den fantastiske turen vår. Det var på tide å sette kursen sørover på Fastlandet og å nærme oss Athen, men vi hadde fortsatt ei uke igje og den skulle vi bare slappe av å ta dagene som de kommer.  :winking:
Bildene:
1-2: Uten mat og drikke, duger helten ikke
3: Det er alltid spennende med frokost på greske hoteller. Hver frokost har sitt lokale særpreg, Kan ikke klage på denne. SErvert av vertinna og som helst ville snakke tysk, fordi hun hadde bodd i Tyskland. Tidligere var tysk det fremmedspråket både Sverre og jeg kunne best, men nå? Defintivt ikke, men det var artig å får frisket det opp litt.
4: Alltid gøy å prøve og fotografere sommerfugler og andre insekter
5: En liten oppdatering på reiseruta vår. Nå var 12 steder tilbakelagt og vi var kommet til det 13. Glif og det lille privar drevende bostedet "BLU".
6: Glifa må ikke forveklses med Glifa utenfor Athen. Dette var en knøtt, liten kystlandsby inne i bukta / stredet mellom Fastlandet og den nordlige delen av øya Agia. Landsbyen er nok best kjent som et ferjestedet for ferja mellom Glifa og Agiokampos på Agia.
7: Vi ser tydelig ferja til Agiokampos
10: Vi bodde helt nede på stranda. I det lille hotellet helt til høyre på bildet. Stedet var drevet av en kosellig småbarnsfamilie med god hjelp av hennes foreldre.



6:

Kabi

Har du noen bilder fra siste etappe av deres greske odysse ,Katherina?

Katherina

 :bye: Hei Kabi og dere andre. Endelig kommer fortsettelsen.
 :99wywy: Vi forlot Vergina og innlandet og kjørte mot kysten og retning den bitte, lille kystlandsbyen Glifa. En koselig liten landsby, som er mest kjent for å være ferjested for ferja over til Agiokampos på nordenden av Evvia. Når vi kan, foretrekker vi å kjøre utenom motorveien. Vi fant en koselig vei og den første delen gikk over en fjellstrekning og vi så mot Olympus, Hellas høyeste fjell. Det ble dessverre lite bildetaking underveis. Veien gikk sving i sving og førte oss høyere og høyere. Kvaliteten på veiene var bra, men så godt som ingen muligheter til å stoppe. Er satt av steder til stopp, så er ofte asfaltkanten for høy. Et lite hjertesukk fra en sjåfør, som elsker å ta bilder.  :-\
 :45fjj: På denne tiden var veikantene nydelige med høye, gule, blå og rosa busker i langestrekninger. Fortsatt pyntet også valmuene kantene og lyste opp som røde fargeklatter i åkrene. Naturen hadde forandret seg mye på de ukene vi hadde vært underveis. Fra det vårgrønne til det mer dypere grønne. Vekstene var blitt høyere. Drueplantene som var korte, hadde fått høyden sin og hadde begynt å bære små frukter. Kirsebærene var blitt modne og var saftige og deilige.
"Blu" var et lite familiedrevet bosted helt nede ved stranda. Vi ble, som vi hadde blitt overalt underveis, godt og hjertelig mottatt av det unge paret, som drev stedet. Vi følte oss fort inkludert i den lille familien som bestod av disse to, to jenter på 8 og 11 år og hennes foreldre. Et sted vi gjerne kunne ha blitt i lengre tid, men vi måtte videre etter bare en natt. Det nærmet seg slutten av ferien og avreiser fra Athen.
 :-X Litt ut på kvelden kom jeg på en ting og det må innrømmes at det ikke var første gangen. Det var lørdag og vi hadde glemt å kjøpe inn brød til frokost. Men det lot seg sikkert ordne. Trodde vi! Men SUKK! Glifa er virkelig et lite sted og ikke et eneste lite marked eller annet sted vi kunne skaffe oss brød og gjerne litt frukt. I det minste en banan. En av tavernaene eller barene kunne kanskje hjelpe oss? Trodde vi! Men det var få av det slaget og bare ett par var åpne. Hva med der vi spiste middag? Jo da. Hva med en toast til kvelds? Nei, de hadde ikke toast, men de kunne fikse noe. Så kom de med et hamburger brød med skinke og ost og tomat, varmet i et toastjern. Vel, det gikk an, men må innrømmes at det var litt tørt. Kanskje ikke en ny klassiker. ::)
Så det ble svært enkel frokost, etter man tager det man har metoden. Jeg hadde kjøpt kirsebær av en som kom og solgte på kvelden og det var kjærkomment nå.
 
;D Bildene:
1-3: Deilig å komme ned til kysten og med et langt bad. Ser over til Evvia
4: Fra en liten ettermiddagstur
5-6: Utsikten fra leiligheten
7-8: Frokost i all sin enkelhet.  :winking:

Siste innlegg i forumet

Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...
Re: Godt Nytt År 2024 !
by Katta | 21. Jan 24, 21:34:43
Litt i seineste laget, men Godt Nytt År 2024 ...