Show posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Topics - Katherina

1
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1008
02. Apr 21, 17:02:48
 8) Hvor har jeg tatt turen denne gangen?
2
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1006
25. Mar 21, 11:25:28
 :99wywy: I dag er det den greske nasjonaldagen og grekerne feirer 200 år med frihet fra det osmanske riket. XRONA POLLA!
Da synes jeg det passer med denne statuen, men hvor står den? Hvem er det?
3
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1005
22. Mar 21, 17:30:18
 ::)Mon tro hvor dette er?
4
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1004
20. Mar 21, 13:27:43
  :hfjjk: Hvilken hisorisk hendelse er dette lille museet bygget rundt og i hvilken by befinner det seg?
5
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1003
16. Mar 21, 13:20:06
 ;) Hvor er vi her?
6
Hvor er dette? / Hvor er dette? 1002
04. Mar 21, 17:32:22
 ;D Tid for en liten quiz?
Tror jeg tar den i to ledd.
 :winking:
a.: Hvem er dette statue av?
b.: Hvor står den?
7
Om forumet / Blomstrende lengsel
10. Feb 21, 11:10:30
 :99wywy: Jeg vet at jeg ikke er alene om å lengte. Lengte til kjente og kjære steder der sør i dette landet, som har sjarmert oss og gitt oss mange minner og opplevelser. Hellas! Jeg sitter og blar meg gjennom bildene fra de mange feriene vi har vært så heldige å få tilbringe her nede. I forhold til mange andre startet vi forholdsvis seint med turer til Hellas. Året var 2002 og målet var Plomari på Lesvos. Vi ble stormforelsket. Betatt. Og, bare ett par måneder etter dro jeg alene i tre uker til Pids Livadi på Paros. Etter dette har det gått slag i slag. Først noen øyer, før vi oppdaget Kardamili på Peloponnes. Denne lille, sjarmerende byen er blitt vårt hjem i Hellas. Men det vil ikke si at vi ikke har sett andre steder. Vi har farta kryss og tvers på Peloponnes flere ganger og våren 2019 kjørte vi fra vest til øst og sør til nord på Fastlands-Hellas. Det er blitt mange delinger og reisebeskrivelser her på Hellasforum.  :winking:
Utenfor vinduet mitt ser jeg et vinterkledd landskap. Det er vakkert med det vinterkledde, men jeg må innrømme at jeg er et sommermenneske. Jeg fryder meg når det livner til rundt omkring. Når det grønnes og spirer fram. Når vårsola begynner å varme kroppen. Da stemmer jeg i med sangen: "Det er vel fagre stunder, når våren kjem her nord og atter som eit under, nytt liv av daude gror."
I mens vil jeg dele litt fra den greske naturen og alt det vakre den har å by på. Spesielt planter og blomster.  :kd66:  :kd66:
8
Hvor er dette? / Hvor er dette? 996
09. Feb 21, 22:33:51
Mon tro om dere vet hvor dette er?
9
Hvor er dette? / Hvor er dette? 995
08. Feb 21, 17:49:06
Hvor er jeg her?
kanskje noen kjenner seg igjen?
10
 :99wywy: Sist vår fikk vi oppfylt en drøm som har vokst fram hos oss over flere år. Det begynte med at vi fikk høre om og se bilder fra Meteora. "Dit må vi!" I "Forumet" og andre steder leste vi reisebeskrivelser fra forskjellige steder på Fastlandshellas. Lysst ble sterkere og sterkere. Dette med at vi ble mer og mer interesseret i antikken og tidlig gresk historie, samt tidlig kristen historie. Vi hadde vært flere av stedene Paulus besøkte, blant annet Korint og Efesos. På fastlandet finner vi blant annet Filipi og Thessaloniki.  :)  På bilder så vi at naturen der nord var vakker med mektige fjell og en og annen innsjø og fin kyst med flotte strender. Byene var interessante og flere med godt bevart og vakker arkitektur.  ;D Lysten ble sterkere og sterkere og planene mer og mer realistiske.
 :-* Vi opprettet egen reisekonto og begynte å lese bakgrunnsstoff. Leste blant annet en historisk roman om Aleksander den store i sammen. Reiserute vokste fram etter hvert og utvidet seg også. "Dit må vi og dit og dit" Når vi reiser rundt, pleier vi å finne overnattingssteder etter hvert. Denne gangen ønsket vi å ha det sikrere og ikke bruke tid på å lete etter bosteder underveis. Dessuten kjente vi reiserute. Vi ble godt kjent med "Booking.com" og veldig glade for at det går an å bestille og avbestille. Vi sjekket kartet godt og prøvde å ble litt kjent med veiene på forhånd. Egen reiseperm ble laget. Det vil si, egentlig to permer. En for hele turen og en dagsperm. Permen inneholdt reiseruta, hotellene, beskrivelse av byer og steder og tips og beskrivelse av steder vi ønsket å besøke.
Det hele var en herlig aktivitet gjennom vinteren. Forberdelsene er jo halve reise, heter det.
 :kd66: 23.aprilvar alt klappet og klart og vi kunne sette kursen mot Gardermoen. Nå ville vi ikke komme tilbake før 6.juni. vi er ikke akkkurat unge lenger, men vi gledet oss som to unger, som skulle ut på eventyr.
 :D Men før vi startet på rundreisen, skulle vi en tur til Kardamili og Pierides. Vi ønsket å feire gresk påske i Kardamili og med vennene våre på Pierides.
25.april skriver jeg i dagboka:"Endelig er vi tilbake på kjæreste feirieplassen jeg kan tenke meg."
Jeg leser videre:"Men hvordan kom vi oss hit?" Akkurat som om det er et spørsmål å stille, når vi har vært her rundr 20 ganger. Men det er ikke alltid alt går som planlagt.  :-X  i hadde ettermiddagsfly med avgang kl 16.00. Opprinnelig kl 14.30. Alt gikk som smurt og etter fast rutine helt til gate. Nå kunne vi bare slappe av. Ny avgangstid:17:00, ny tid: 17:30, ny tid:18:00. Ombordstigening og vi var endelig i lufta.
Så kunne vi se lysende fra Athen under oss. FRAMME! Lengre enn langt å gå til baggasjebåndet. Har da ikke vært så langt i Athen tidligere. Nå begynte jeg å tenke på verten vår i Porto Rafti. Han hadde jo ventet oss mye tidliger på kvelden! Prøvde å få tak i han mens vi trasket avgårde, men nei. Så var det leiebilen! Kllokka nærmet seg 23:00. Men hvor hadde Easyterra skranke. Ikke visste jeg da at de hadde skranke sammen med Enterprise. Men fant den da og en koselig, litt yngre kvinne ga meg papirene og fortalte meg hvor jeg kunne finne bilen. Finne bilen? Sist jeg leide bil i athen ble jeg hentet og ellers hadde vi tat taxi. Hvor var parkeringsplassen? Sverre ble palssert med baggasjen. Her var det jo nok av parkeringsplasser. Det var stupmørkt og folk hadde det travelt med å komem seg avgårde. De var vel misnt like trøtte som oss og lengtet etter senga, så det var ikke mye hjelp å få. Tilbake til skranken. Den søte, unge damen smilte og sa at hvis jeg kunne vente litt, så kunne hun hente bilen og jeg kunne vente sammen min kjære mann. LYKKE! Endfelig kunne vi plassere baggasjen i bilen og kjøre til nattens bosted. Men hvor var det? Vi hadde aldri vært i Porto Rafti og ante ikke i hvilken retning det lå. Var vel litt forvirret og ganske trøtte. Dessuten stressede med tanke på den stakkars verten som ventet. Nå hadde vi begynt å kommunisere med sms og han skulle vente ved Lidl i Porto Rafti. V brukte kartet på Iphonen. DEt pleier å være helt greit. MEn det ble litt feilkjøring, men endelig var vi i Porto Rafti. Dumme oss vi hadde ikke lagt inn Lidl, men sentrum i stedet. Kjørte dit. Men hvor var hotellet? Der kanskje. Sverre går og ringer på, men heldigvis åpner ingen. For dette viste seg å være en privatbolig.  :-"Ny sms fra verten:"Hvor er dere?"  "Ved hotellet!" "Jeg kommer dit" Ok!2. Så forstod vi at vi slett ikke var der han trodde. Ny sms:"Vi skal prøve å finne Lidl "OK" Endelig traff vi hverandre. Nå var klokka 01:00! En meget tålmodig og blid mann stod og ventet på oss og viste oss leiligheten. En fin, nyinnredet leilighet med en herlig seng og deilige dyner og et fat fullt av appelsiner! Her kunne vi gjerne ha blitt i flere dager. Endelig kunne vi krype til køys. Tenker verten var glad for å ha funnet det bortkommende, litt eldre paret og fått dem i hus.
Dagen etter skulle vi til Kardamili og Pierides. En ikke helt prikkfri start på turen, men vi var jo på eventyrreise. ;D

Tekst til bildene:
1: Leiligeheten i Porto Rafti
2: Endelig kunne vi komme oss til køys
3: "You make me smile!"
4: Deilige, greske appelsiner
5: Enkel, men grei frokost.


11
:blomst3: Hei! Vinteren kryper inn på oss.Kommer for tidlig synes jeg. Også klarer den ikke helt å bestemme seg. Ett par dager hadde vi full vinter. Snøen lavet ned og dekket bakken, men så kom regnet og nå er det grått, svart og baare noen hvite flekker igjen. Da trenger lengselen etter varmere strøk - Hellas - seg fram og jeg mimrer.  :dreaming:
Dette året har vært spekket av gode opplevelser og rike inntrykk. Først 7 uker på Fastlandshellas fra slutten av april til begynneslen av juni og nesten tre uker i Stoupa / Kardamili +++ i september.  :winking:

Jeg venter med å fortelle fra vårturen. Den må jeg ha god tid til, men her kommer litt fra septemberferien.
Det ble en ganske rolig ferie. Det vil si at vi holdt oss for det meeste i ro. Vi liker jo veldig godt å bo i Kardamili og spesielt på Pierides, men denne gangen ble det av forskjellige grunner annerledes. Denne gangen ble Sundy Maria Apartments i Stopa vårt hjem i disse dagene. Det er er ganske nytt, lite, privareid hotell, som ligger vakkert og rolig i skråningen og i olivenlunden ovenfor Stoupa. Utsikten mot havet og Stoupa var vakker og vi kunne nyte deilige, varme kvelder mens sola gikk ned. Mens vi bodde her var det så godt som ingen andre gjester her og vi kunne kose oss i bassenget helt for oss selv. Men de fleste dagene dro vi inn til Kardamili og Ritsa stranda. Noe måtte jo være som vanlig. Dessuten var det også koselig å treffe venner fra Norge. De fleste kveldene koste vi oss sammen med "Pieridesfamilien" og nye og tidligere bekjentskap fra Norge.
Men litt fating ble det. Dagstur rundt Mani og en tur opp til Kastania. De fire siste døgnene ble på nordsiden av Korintbukta. 3 døgn i det lille, koselige strandstedet Spilia og det siste døgnet i den vakre fjellandsbyen Arachova.  :99wywy:

12
Peloponnes / Vårtur - 2018 - Kardamili
18. Jan 19, 14:59:43
 :juble: Jeg er i skikkelig Hellas mudus for tiden. Jeg har nettopp avsluttet tråden med reisebeskrivelse fra ferien i Kardamili høsten 2017. Her kommer våren 2018.
2018 så ut til å skulle bli et år med mange begivenheter og turer utenom Hellas, så derfor ble vi enige omo å bare bestille tur til høsten 2018.
2018 kom og vinteren kom og våren lot vente på seg.
23.mars skrev jeg følgende på FB og i dagboka mi: "Nå er jeg skikkelig lei av snø, glatte og temperaturer under null. Den som kunne vært et varmere sted. fri for alt dette. KARDAMILI! Så jeg begynte å leke med tanken.
Norwegian hadde lagt ut bille reiser.  ::) Gikk inn på lavprisklaenderen. Joda, jeg hadde råd!  :o Sjekka leiebil. Det går også an.  ;D Ringte til Pierides og snakket med Anna. Da ble ikke lysten mindre. Det å høre stemmen hennes skapte en enda større lengsel.  ;D Men hva ville Sverre si? Han var ikke hjemme da jeg holdt på med dette.  :winking:
"Hva sier du om jeg tar en tur til Kardamili i april?"  "Tja,!" Jeg forklarte han sammenhengen. "OK, reis!"   :juble: Så var det gjort. 15.april til 3.mai. Omtrent 3 uker! Riktig nok uten mitt faste reisefølge. Sverre hadde ting å gjøre hjemme, så det ble alenetur. Snakk om å overaske seg selv!
Så kom dagen for avreise. At gikk som jeg var vant med. Jeg hadde bestilt leiebil i Athen og gledet meg til å kjøre sørover til Kardamili. Det var en ting jeg var litt spent på. Jeg skulle bli hentet av utleie firmaet og skulle få skyss til kontoret deres. Det gikk sikkert greit. Rutine for dem. Så etter å ha hentet baggasjen, gikk jeg spent ut i avgangshallen og gledet meg til å se en person med mitt navn på en plakat.  :D Her stod du oppstilt alle de som skulle hente en eller annen. Men, nei. Ingen med mitt navn. "Vi er jo i Hellas, så vedkommende kommer vel snart" Tiden gikk og der stod jeg. Best å forhøre meg. Kanskje jeg stod på feil plass. Men. nei. Alt var OK. Ventet og ventet. Det hadde gått 1,5 time.  :-[ Kanskje de i resepsjonen kunne hjelpe. Litt brysk fikk jeg til svar at de hadde bare ansvar for det som vedrørte flyplassen. Nå var jeg LEI!!! Så jeg tok på meg rollen av en hjelpeløs, litt eldre kvinne, alen i Athen. PLEASE!!!! Kan du være så grei å hjelpe meg å ringe? Slå numret og starte samtalen? Han slo numter og ga meg telefonen litt brysk. I den andre enden svarte en heller brysk stemme på gresk. "Please, engelsk!" OK! Å, ja! " Du har jo bestilt bilen til 12.00!"  "Ja, og nå er den snart 15.00"  "Vel, vi har så mye å gjøre, men kommer snart!" Tiden gikk på nytt og etter 30 minutter dukket en mann opp ,ed et skilt under armen. Jeg skyntet meg bort til ham. "Ja, der er du! Vet du om det er fler som skal være sammen med meg?" Så løftet han skilttet "Green Motion!" Ingen fler skulle være med. Men for en herlig kar. Litt, hengslete og alt på snei! Minnet meg litt om Colombo! Jeg liktte ham straks og fikk god kontakt. Alt sommel var glemt. Men mer ble det, for han måtte hente ei dame på jernbanen. Så vi kjørte rundt omkring og jeg mistet fullstendig retninngssansen. Endelig kom vi fram til kontoret. Her ble jeg tatt i mot av hun jeg hadde snakket med i telefonen og hun hadde garantert stått opp med gal fot. Skikkelig SUR! Hun snakket med noen i telefonen og ropte ut. Jeg er vant med gresk konversasjon, men maken! Heldigvis for den som var i den andre enden overtok en høflig man røret. Da jeg ba henne ro seg og snakke litt tydligere, fikk jeg beskjed om at hun var slit og lei! Hva trodde hun at jeg var? Vel, jeg fikk bilen og en bra bil. Så godt som ny Nissan Note. Men hvor skulle jeg kjøre. Jeg begynte å bli ør i hodet.  ::) ???
Etter å ha kjørt litt på kryss og tvers, snudd noen ganger og sjekket kartet, kom jeg ut på motorveien og kunne sette kursen sørover. Nå gikk alt problemfritt. Jeg pustet ut!  ;D Nå hadde ferien startet!
Endelig kom jeg fram til mitt kjære Kardamili og Pierides  ;D

13
Peloponnes / Kardamili - september 2017
02. Jan 19, 17:41:19
 :juble: Nå har det roet seg rundt oss. Vi har hatt en fantastisk flott og aktiv desember. Først en førjulstur til familien i Trondheim og Levanger. Selve jula feiret vi hjemme hos oss selv. 3.juledag ble huset fylt opp av trøndera. Det vil si 4 voksne og fire herlig unger. Det var full rulle og både latter og tårer. 4.juledag var det han Far selv som skulle feires. Jubilanten var storfornøyd med feiringa og gjestene koste seg. Nå er huset igjen tomt og det meste er kommet på plass og vi puster ut og koser oss i vårt eget selskap.  :winking:
:) Så da blir det tid for å dele litt av våre greske opplevelser igjen.
Denne gangen fra september 2017. Jeg hadde et vondt kne og mobiliteten var det så som så med. Før jeg fikk vondt i kneet, hadde vi også bestmt oss for at vi skulle ta det mer med ro denne gangen. Vi hadde behov for en en rolig feire og være mest mulig i ro i Kardamili. Men det ble litt vel passivt, når jeg nesten ikke kunne bevege meg. Men omsorgen på Pierides er god og vi fikk daglig skyss til stranda og andre steder.
Denne gangen kommer derfor tråden til å bestå mest av bilder fra KArdamili. Jeg hinket meg rundt og prøvde å finne nye motiver og vinkler.


Veien ned mot sentrum














Også på vei ned mot sentrum


Hva er dette?


en yndet gate å ta bilder





14
 :juble: Jeg tar oppfordringen fra Dag Staalesen. Ja, det er lenge, altfor lenge siden jeg har latt høre ordentlig fra meg her inne.  ???
Jeg får begynne der jeg slapp sist gang jeg hadde en reisebeskrivelse her i Forumet.
Da må jeg så langt tilbake som til våren 2017. Som alltid på våren, var det frodig og vakkert med en fin friskhet i naturen og mye blomstring. Vi hadde fine dager både i Kardamilli og rundt på Peloponnes.
Jeg begynner med litt inntrykk fra Kardamili.

Det var midten av april og enda litt godt med langermet på morgenen.


Judastreet på Pierides og andre steder blomstret vakkert




Det var fortsatt litt snø på "Profeten"




En av Annas vakre blomsterbuketter






Pierides







15
 :hello43: :blomst3:  :dream: Jeg lengter og drømmer både natt og dag om et lite og kjært sted lenger sør. Et sted og et område som har gitt meg så mye og som jeg føler meg mer og mer knyttet til. Så trøster jeg meg selv: I dag er det akkurat 1 måned, så er jeg der igjen. Hvor? Kardamili, selvfølgelig!!!  :D :)

Jeg avslutter i disse dagene tråden min om ferien sist vår - "Peloponnes 2016 - tur til Delfi og litt til" og feirer at det er 1 måned igjen med å åpne en ny tråd fra ferien sist høst. De lengre bilturene den gangen gikk først til blant annet Kalavryta og litt seinere til blant annet Spetes. To fine turer. Vi synes selv at vi har kjørt på kryss og tvers på Peloponnes. Høyt til fjells og langs den vakre kysten. Blir visst aldri lei! Følg gjerne med på ferden.

:99wywy: Jeg har valgt å starte med turen til Kalavryta.
Vi har vært i denne vakre byen oppe i fjellene nord på Peloponnes flere ganger. Første gangen var våren 2010.
Denne gangen var formålet med turen å ta banen fra Kalavryta til Diakofto tur / retur. Vi har snakket om dette flere ganger, men nå ønsket vi å ikke bare snakke om det, men gjøre det.
For å gi dere et lite inntrykk av den vakre byen og området rundt, som byr på både vakker natur og har en interessant historie og andre opplevelser, så legger jeg inn noen bilder fra tidligere turer.
Orienterer også litt om Kalavryta ved å sakse fra den tråden jeg laget fra den første turen("Opplevelsestur nordover på Peloponnes").

:) Kalavryta åpenbarte seg som en perle der den ligger vakkert i den vidstrakte, frodige dalbunden mellom fjellene. Husene er vakre steinhus og nesten alle er av nyere dato. Men det har også sin historie. Menneskene som bor her har sannelig betalt en smertefull pris for denne vakre byen sin og som de har all ære av å ha bygd opp til å bli så nydelig.
:thumbleft: Historien går tiilbake til krigens dager. Nærmere bestemt natten 13. desember 1943. Klokken 02.35 lød det flere samtidige skuddsalver fra en høyde i utkanten av Kalavryta. \"Operasjon Kalavryta\" var i gang. De tyske styrkene hadde samlet alle menn / gutter fra 13 år og oppover og tatt de med til denne høyden. Kvinner og barn ble tatt til fange og stengt inne i skolen nede i landsbyen. formålet var å til intet gjøre de greske hjemmestyrkene som holdt til i fjellene rundt byen. Det var kamper mellom de tyske og greske soldatene og noen av de tyske ble drept og 77 tatt til fange og henrettet. Dette fikk den tyske øverst kommanderende til å reagere med harde represalier mot Kalavrytas befolkning. Etter å ha marsjert fra kysten og over fjellene, brent ned landsbyer underveis og drept befolkningen, kom de fram til Kalavryta. Derfor lød det skudd fra maskingeværene denne mørke natten og stor del av den kvinnelige befolkningen ble enker og barn farløse. Eldre kvinner mistet den sønnen som skulle ta vare på dem. Bare 12 menn overlevde denne natten. Kvinnene og barna klarte å overleve takket være en tysk soldat som hjalp den til å flykte. Byen ble satt i brann og brant ned. Så nå var de husløse også.
Jo, det kom mange tanker da vi vandret mellom de vakre husene.
På høyden der mennene ble henrettet er det reist et vakkert minnesmerke. ;D


Kalavryta. I forgrunn minnesmerke over de som ble henrettet






Minnesmerke utenfor museet som er innredet i den gamle skolen der kvinner og barn ble sperret inne.


Klostret Agia Lavra her ble den greske frigjøringskrigen mot det ottomanske riket ble erklært i 1821.






Det er ikke akkurat denne type forretninger vi forbinder med Hellas. Kalavryta er kjent for å være en fin vintersportsby og utenfor byen finner vi fine skianlegg.




Mega Spileon (Monastery of the Great Cavern) Er bygd foran en stor hule.


16
 :bye: :blomst3: Hei, Hei! Det er lenge siden jeg har vært aktiv her på "Forumet". men jeg har tittet innom nå og da og frydet meg over bilder og skildringer av turer både til kjente og mer fremmede steder. Takk til alle dere som deler på både den ene og andre måten.   :kd66:
Nå har sola snudd og vi går mot lysere og lysere tider. Noen av oss er så heldige at vi kan se fram til nye turer og vi er blant dem. Lysten til å kjøre rundt på Fastlandet er stor, men forholdene ligger ikke helt til rette for det, så da blir det 2 x Kardamili i år også. Kjent og kjært og trygt.
:) I dag er det akkurat 3 måneder til den første turen og det er tid for å mimre litt.  ::) Så hvorfor ikke gjøre det sammen med dere andre. :D
:winking: Vi hadde to fine turer vår og sensommer. Nå kommer litt av det vårturen bød på.

Vi var heldige og hadde hele 5 uker til rådighet og god tid både til å kose oss hjemme og til å reise rundt.
Her kommer først noen utsiktbilder over Kardamili og området rundt og så noen glimt fra Pierides.









Vi ser ned mot Ritsastranda




Pierides - "hjemmet" vårt


Denne gangen bodde vi i to-roms leiligheten i 2.etasje. Vinduet lengst til venstre er soverommet og ved siden av badet. Foran blomstrer Judastreet med vakre dyprosa blomster.







17
 :teary: Det er lenge siden jeg har delt litt fra tur. Nå er det 2 måneder til neste opphold og da passer det godt å mimre litt og kanskje være med på å inspirere og skape litt lengsel i både dere andre og meg selv.

:) Av dere som kjenner meg litt etter hvert og har fulgt med i det jeg tidligere har delt, så overrasker det neppe at turen sist høst, september, også gikk til Kardamili og Pierides. Vi liker oss godt her og føler at det er "hjemme i Hellas".

September turen var på 2 deilige uker eller mer riktig 2 spesielle - annerledes uker. Den siste uka ble Sverre syk. Han fikk noe forferdelig vondt i den ene stortåa og all turgåing ble kutta ut og det ble heller fullstendig nedroing med godboka. Det ble tolket som insektstikk, men viste seg å være podagra. Vel hjemme og rett medisinering, ble han fort bedre og er nå klar for nye turer.

:kd66: Nå til selve turen. Det er alltid en nydelig følelse å gå av på flyplassen i Kalamata, bli tatt i mot av Lilleputs reiseledere og komme på plass i bussen. Nå kan skuldrene senkes mer og mer. Veien fra flyplassen, gjennom Kalamata, opp i fjellet og over det til den andre siden er godt kjent. Det samme er infoen på bussen, men det gir en følelse av å være tilbake. Vi passerer de kjente landsbyene, Kambos og Prosilio og endelig kan vi se det vi lengter etter: Utsikten mot Kardamili, som ligger der like sjarmerende og vakkert som vi husker den. Alt det kjente og kjære som vi straks er tilbake blant. Bare noen svinger til. Ned på flata, forbi ungdomsskolen, over brua og vi er kommet til det  første stoppet. Vi som skal bo på Patriarxias og Pierides kan gå av bussen. "Patriarken" venter på sine gjester og Stavros fra Pierides venter på sine. Han står som alltid klar og hilser blidt, før han plasserer bagasjen på den lille, røde pic-upen. Etter en lang dag i sittende både i bil, fly og buss er det godt å bevege seg. men vein er ikke lang. Forbi geitene, hønene og opp den lille skråningen. FRAMME! Anna står klar til å ta imot oss og viser gjestene rommene. Vi bodde som nesten alltid i ett-romsen i første etasje. Her føler vi oss hjemme. Det går fort å pakke ut. Hver ting har sin vante plass.

:juble: FERIE!


Pierides - "Hjemmet i Hellas"


Opp den siste kneika


forbi den lille kirka








Pus er på plass




Utsikten er der, slik jeg minnes den gjennom vinteren eller sommeren


Jeg er på plass på plassen min og feriefølelsen vokser mer og mer fram.


18
 :bye: Jeg har bestemt meg for å starte en egen tråd for bilturene som gikk lengre enn i Kardamilis nærområde. Tror dette kan bli litt bedre, Da blir det ikke så mye hopping fram og tilbake i Kardamilis nærområde og andre steder.

:) Det ble ingen lang tur med overnattinger denne gangen. Været var ustabilt og vi tenkte at det kanskje ville være litt vanskeligere å finne overnattingsteder, fordi mye var stengt enda. Men vi hadde fine dagsturer og mange turer i området rundt Kardamili. Noen dager slappet vi bare av hjemme. Tok dagene som de kom.  :D

Den første turen gikk til det lille strandstedet Kitries og en god stund på Sadava stranda, ei fin strand ikke langt unna Kitries.
Det var 20. mars og første strandbesøk.

Litt fra dagboka: " Det er nydelig å sitte her på stranda. Høre bølgene slå mot land og kjenne sola varme kroppen. Dette har vi lengtet etter siden vi kom til Kardamili. Til nå har vi vært mer opptatt av at vi fryser, enn at sola varmer. Sadava. Det var her vi tok det første badet sist vår. Det blir det neppe denne gangen. vi får nøye oss med solbadet."



KITRIES



SADAVA





BRA!



BEDRE. HELIG Å KJENNE SOLSTRÅLENE VARME KROPPEN!



BEST. UNDERLAGET KUNNE NOK VÆRT BEDRE, MEN HAN PÅSTOD AT DET VAR GREIT.
VILLE IKKE LÅNE STRANDHÅNDKLEET, NEI!



HAR VI BRØD OG BANAN, SÅ ER DET GREIT.

KOSTE OSS MED MIDDAG I KALAMATA SEINERE PÅ DAGEN.


19
 :blomst3: Vi hadde drøye tre fantastiske uker i Kardamili fra 15. mars til 8. april. Vi hadde aldri vært der nede så tidlig noen gang. Fjorårets tur var fra midten av april og den ga mersmak i forhold til det å oppleve våren og å være til stede utenom turistsesongen. Det ble også en rik opplevelse. Dager i en natur som skinte i mot oss i alle regnbuens farger og der det bugnet av alle typer planter og markblomster. Det hadde vært en nedbørsrik og kjølig vinter. Elvene var rike på vann og olivenlundene var vakkert smykket med høyt, saftig gress og dekorert av et teppe med markblomster i spedd valmuer.  :kd66: :hfjjk:

:) Vårt første møte med Kardamili var vel omtrent slik vi hadde tenkt oss det.  :D Her var det ikke mye liv. Nesten alt var stengt. Hadde regnet med at Kiki var åpen, men nei. Men vi var budne på velkomstmiddag av Stavros på gyrosbaren der Ana på Pierides jobber. Et herlig måltid etter en lang dag på reise.

:) Etter hvert åpnet Kiki, Gialos og Dioskori. Maestro var selvfølgelig åpen hele tiden og det ble mange kaffestunder og enkle måltider her sammen med byens høylytte og kortspillende karer.  :) Følte oss mer og mer som en del av lokalmiljøet og det var artig og se hvordan byen våknet til liv etter hvert som vi nærmet oss påske. På slutten av ferien vår, var det riktig yrende liv med pussing, vasking og oppussing og i stand setting av flere lokaler. Det var vårlige aktiviteter både her og der. Oliventrær og andre trær ble beskåret, lass på lass av kvist og ved ble fraktet rundt omkring, man brant kvist og annet avfall.  :) Noe av aktiviteten i Kardamili skyltes også jazzfestivalen i begynnelsen av mai. Joda, byen våknet opp av vinterdvalen og gledet seg både til påske, jazzfestivalen og den nye sesongen.

:) Været var så som så. Det var enda litt kjølig og en del fukt i lufta. Frøys vel egentlig mer inne enn ute. Noen dager var skikkelige regnværsdager. Da pakka vi oss godt inn i tepper og pledd og nøt noen timer i senga. Kortspill og lesing er jo bra ferieaktivitet og fin avveksling fra turene. Vi hadde jo ferie og tok det som det kom.  :)

:kd66: Skal prøve å dele noe av vårens prakt med dere. Bilder blir så fattige i forhold til virkeligheten. Vanskelig å gjengi det rette inntrykke, men en liten smakebit blir det.

Valmuene ga et vakkert fargespill til de mer pastellfargede markblomstene.

Den første dagen tok jeg meg god tid på olivenlundene rundt Gamle Kardamili. Vi bodde også denne gangen på Pierides i Gamle Kardamili.




PIERIDES

























20
 :juble: :bye: Det er sannelig lenge siden jeg har latt høre fra meg i "Forumet" - altfor lenge!  :winking: Men jeg har  ikke glemt dere, mine grekofile venner!

To deilige ferieturer til Kardamili er tilbakelagt siden sist jeg la inn bilder.

:sol: Nå er ny tur i mars / april underplanlegging. Det er en deilig følelse å vite at flybillettene er i orden. Gleder oss til å komme nedover enda tidligere enn det vi har vært før.

Men nå er det ikke tid for å drømme om kommende tider, men og minnes det gode vi har opplevd.

:kd66: Vi er blitt mer og mer begeistret for å være i Hellas om våren og er så heldige at vi er i den situasjonen at vi kan få til ferie både vår og tidlig høst. Denne gangen ble det 3 uker, 121 april - 3.mai. Den norske og greske påska var sammenfallende og dette ble vår tredje påske i Kardamili.

Jeg siterer litt fra dagboka mi: "Endelig tilbake på plassen min. Det er søndag ettermiddag. Sverre kommer slentrende tilbake fra en tur til Ag. Sofia, den første i år.  - "Måtte få litt fart på blodomløpet!" sier han blidt og tar en god slurk av vannflaska.       

Det er en vakker, frodig og litt kald vår. Judastreet rett ved siden av meg er i blomst og gir en fin fargekontrast mot alt det grønne. Dyrelydene er kjente og kjære. Noen sauer breker. Gryntegris er på plass, likeledes hønene og selvfølgelig hanefar.

Ana er som alltid blid og flittig. Det er vårpuss og påskeforberedelser både ute og inne.

Nå har vi vært her ett døgn. Turen gikk greit og på den vanlige måten. Har for lengst fått en god rutine i det hele. Det var godt å komme ut av flyet i Athen og kjenne at vi var tilbake i Hellas. Niko - drosjesjåfør - ventet trofast i år også og kjørte oss, som i fjor trygt fra Athen og helt fram til Pierides. Han var riktig nok litt skeptisk da han så kvaliteten på veien opp til Pierides.

:tovenner: Velkomsten var varm og hjertelig. Det var godt å se igjen dem alle sammen. Etter en lang og god velkomstkaffe og slarve stund, var det tid for å røre på seg. Hadde det skjedd noe nytt i "Gata"? Dessuten var vi skrubbsultne. Det var stille. Selvfølgelig minimalt med turister på denne tiden. Det er vel ikke så overraskende at vi havna hos Gialos. Nå kjente vi virkelig at vi var kommet tilbake. Langt inn i sjela. Det var riktig nok litt kjølig, men vi nøt stunden. Kveldsstemningen. Sola som forsvant ned bak odden, havet slo dovent mot land. Det ble "Pork in lemon" og mye deilig salat, tzatziki og vin og selvfølgelig litt ekstra vin i gave. Joda, vi VAR tilbake!  :)

Hos Supern ble vi også ønsket hjertelig velkommen. Klemmer og en god pratestund. De hadde pusset og forandret på hyllene. Det var blitt lysere og mer oversiktlig. Positivt!

Men lengtet vi bare til en ting: SENGA! dagen hadde vært lang og innholdsrik, fra vi startet hjemmefra i to-tida i natt. Det tok heller ikke lang tid før vi var i drømme land!  :sleep: :sleep:










BLIR NOK ALDRI LEI DENNE UTSIKTEN. HER HAR JEG HATT MANGE DEILIGE STUNDERBÅDE FOR MEG SELV OG SAMMEN MED ANDRE.










KALINICHTA!
21
 :kd66:  :bye:
Det er litt over en måned siden vi kom hjem fra nok en fin vårferie i Kardamili og rundt omkring på Peloponnes, Denne gangen var vi der nede ett par uker tidligere enn vi har vært før. Vi føler oss privilegerte som har mulighet til å dra nedover både i april / mai og september. På denne måten får vi to helt forskjellige ferier. På våren er været riktig nok mer ustabilt, temperaturen har lett for å være like mye under som over tjue grader og vannet er enda litt i det kaldeste laget til å kose seg i lengre tid av gangen ute i det, men ett og annet bad blir det innimellom. Også deilige, dovne dager på stranda. Men det er ikke først og fremst derfor vi drar nedover år etter år på våren. Det er den frodige naturen med all sin blomsterprakt. Vi ligger godt å kjøre rundt omkring. Samme om det er vår eller høst blir vi alltid tatt i mot med vennlighet og gjestfrihet, men våren særpreger seg fordi det er få turister rundt omkring og man er mer uthvilte til å ta i mot oss som kommer på besøk.  :hfjjk:

:) Men så over til vårens tur. Vi dro hjemme fra 12. april. Det vil si lørdag før Palmesøndag. Det var litt rart og skulle være borte i påskehøytiden. Rart med tradisjoner og det man forbinder med de forskjellige høytidene og merkedagene. Vi var i Kardamili sist påske også og vi gledet oss til å feire påske i der på nytt og vi skulle ikke bli skuffet. For hver gang vi feirer gresk påske forstår vi mer og mer deres måte å feire på og mer og mer av deres liturgi.  :)

:45fjj: Jeg tror at jeg skal lage en egen tråd for bilder fra Kardamili litt seinere og begynner rett på bilturene. Vi var i Kardamili i 3 uker og hadde valgt å ha bil i 2 av ukene, så vi hadde god tid til både dagsturer og en lengre tur med overnattinger.  :)

8) Den første turen var Skjærtorsdag. Målet for dagen var nonneklostret Panagia Giatrissa. Våren 2012 var vi på besøk i den koselige landsbyen Milea og gikk en tur i det vakre området rundt  landsbyen. Da vi hadde gått et stykke, begynte vi å komme høyere og det begynte også å bli litt mer ulendt. På en fjelltopp fikk vi øye på et kloster. Dit skulle vi gjerne ha gått, men vi fant ut at det var for langt å begi seg dit opp den dagen og dessuten måtte jeg vel innse at det kunne bli for utfordrende for meg. Men vi hadde ikke glemt klosteret. Skulle gjerne ha vært der. For en fantastisk utsikt det også måtte være derfra. Mens jeg holdt på å planlegge vårens bilturer oppdaget jeg at det gikk en brukbar vei helt opp til klosteret. Så dermed var valget for vårens første biltur tatt.

:) Selv om veien kan se bra ut på kartet, så vet man jo ikke hvordan virkeligheten er. Så vi var spente. Klosteret ligger svimlende høyt oppe. Faktisk på drøyt 1100 moh. Vi gledet oss til vårens første biltur i fjellet. Været var bra. Ja, alt lå til rette for en fin dag. Ferden startet i retning Gythio og deretter ett lite stykke mot Sparta eller Sparti som grekerne sier. Så tok vi inn mot fjellet og veien slynget seg etter hvert høyere og høyere. Vi passerte den ene landsbyen etter den andre. For de som kanskje kunne tenke seg denne turen, så kan jeg nevne: "Melissa, Kokkina Louria, Ag. Nikolaos, Selegoudi og til sist Kastania. Turen akn absolutt anbefales.

Turen gikk som alltid gjennom landsbyenes trange smug og husene var litt slitte, men på sin måte sjarmerende.

Den vakre  naturen tok nesten pusten fra oss med all sin fargeprakt og frodighet. Innimellom alt det grønne og gule, var valmuene nesten som små flammer og Judastrærne med sine dypt rosa blomster ga en fin kontrast til andre trær med hvite blomster.


PANAGIA GIATRISSA FRA MILEA SIDEN (2012)




FRA VÅRENS TUR-RETT ETTER AT VI HADDE SVINGT AV FRA HOVEDVEIEN TIL SPARTI.
VI SKIMTER TAYGETOS SOM ENDA HAR EN OG ANNEN SNØFLEKK




JUDASTRE








BUSSKUR?


NEI. SELVFØLGELIG IKKE, MEN ET LITE KAPELL.
DET VAR MANGE AV DISSE LANGS VEIEN.







22
 :bye: Hei!
Det er godt å få drømme seg bort og mimre litt en mørk og tåkelagt vinterkveld.  :dream:
Det er bare 2,5 måned til jeg pakker kofferten og drømmen kan bli til virkelighet. Kardamili med sin vakre natur og koselige mennesker kommer nærmere og nærmere. 3 uker med nye opplevelser og farting rundt omkring på Peloponnes. Før jeg deler noen av våre opplevelser rundt på den vakre halvøya, titter vi litt innom bostedet vårt, Pierides og Kardamili.


"HJEMMET VÅRT" HER FØLER VI OSS MER OG MER HJEMME.


LITT FRA OVEN. TENK Å FÅ PLASKE I DET KRYSTALLKLARE VANNET. KJENNE DET OMSLUTTE KROPPEN! GODT Å HA NOE Å LENGTE MOT.


TROR ALDRI JEG BLIR LEI DENNE UTSIKTEN. SITT HER. STILLE. BARE NATURENS LYDER. HANEGAL, "KLUKK, KLUKK", EN OG ANNEN SAU OG FUGLESANG. KALD DRIKKE OG DAGBOKA. DA HAR JEG DET BRA. NEI, HERLIG!


TID FOR Å PLANLEGGE TUR.












EN AV ANNAS GO'BITER

:winking:Deilig å drømme og lengte litt. Fikk bare så lyst til å dele litt med dere andre som bære på den samme lengselen.  :winking:



23
 :45fjj: Vi hadde valgt å reise til Kardamili 25. april, fordi vi ønsket å feire den greske påsken. Vi har vært i Kardamili en gang tidligere i påsken, men da var alt det greske ganske nytt for oss og vi forstod heller ikke så mye av kirkelivet. Selv om vi også den gangen hadde lest litt om gresk påskefeiring og litt om liturgien på forhånd. Nå er vi blitt litt bedre kjent med forskjellige greske skikker og kultur og mer vant til å gå i kirka i Hellas og har lest mer om liturgien og tradisjoner. Tidspunktet passet bra, fordi den greske påsken også var sein i år. 1. påskedag var 5. mai eller mer korrekt i tidsrommet 28. april til 5. mai.

:) Vi gledet oss til å ta del i feiringen igjen og det ble også en variert og fin opplevelse.  ;)

:) Litt om Palmesøndag: Vi gikk til kirka i halv ni- tida. Ville ha med oss det meste av liturgien. Kirka var vakkert pyntet med blomster og løvgreiner. Det var ikke mange i kirka da vi kom dit, men den fyltes opp med et jamt tilsig. Det var mange kjente ansikter. Mennesker i alle aldre. Sangerne messet som alltid vakkert og presten gjennomførte sitt rituale. Jeg blir mer og mer begeistret for den greske gudstjenesten etter hvert som jeg er blitt vant med den. Det kjentes godt å være tilbake også i kirka her og jeg tenkte at det gjør ikke så mye om jeg ikke forstår så mye av det hele. Det er noe med atmosfæren og samhørigheten. Det udefinerbare. Da vi kom ut av kirka stod det en stor kurv med laurbærkvister - "palmegreiner" - som vi kunne forsyne oss av.

I dagene i den stille uken som vi kaller det eller Den store uken som grekerne sier ble det vasket, pusset og malt hvitt og kalket både her og der. Blant annet utenfor kirka. Her var det muren og trærne som fikk en puss.















24
 :juble: Det var torsdag 9. mai og dagen for å starte på 4 dagers biltur. Biltur over flere dager med overnatting underveis er blitt en tradisjon når vi er i Hellas og i løpet av de gangene vi har vært på Peloponnes har vi vært på kryss og tvers på halvøya. Vi har vært langs kysten og høyt til fjells både her og der. Turene har vært rike på opplevelser både i naturen og all den historikken som Peloponnes har å by på. Overalt har vi kommet i kontakt med trivelige mennesker og opplevelsene har vært mange og rike. Nå var vi klare for nye opplevelser.  :winking:

Turen var godt planlagt blant annet med inspirasjon fra Admiralas "Den store østre Peloponnes-tråden" og nettstedet "Visit Nafplion". Vi hadde laget egen reisemappe med tips til steder vi kunne besøke og lokale kart.

Turen gikk først sørover på Mani via Areopoli til Gythio, videre østover mot kysten og til Leonidio. Veien fra Geraki og til Leonidio går over fjellet. Vi har kjørt her mange ganger. Naturen her er mektig med flotte fjell og stor barskog, spesielt store grantrær. Videre gikk ferden nordover til Astro. Her tok vi en avstikker for å besøke et kloster. Videre til Nafplion og deretter litt østover til Vivari, som var sett ut som overnattingssted.



25
Peloponnes / Biltur på Mani, mai 2013
12. Jun 13, 20:39:48
 :D Da vi var i Kardamili nå i april / mai, leide vi bil som vi alltid pleier å gjøre. Det ble først to dagsturer og deretter en tur på 4 dager med overnattinger under veis.

Den første dagsturen gikk sørover på Mani. eller rettere sagt Mani rundt. Vi har kjørt denne runden flere ganger og blir hver gang like betatt av den golde og vakre naturen. Alt er annerledes her enn rundt Kardamili. Også denne gangen ble det en fin tur.

Det første stoppet ble Gerolimenos. Den lille byen er sjarmerende der den ligger med den lille stranda og den massive klippen. Som "reserve tjømling" kaller jeg den gjerne Manis "Verdens ende". Havet er krystallklart og dypt blått med et skjær av grønt.














DETTE ER EN AV DE MINSTE KIRKENE JEG HAR SETT







26
Peloponnes / Kardamili, våren 2013
10. Jun 13, 22:16:02
 :hello43: Jeg har lyst til å dele noen inntrykk med dere fra den deilige ferien vi hadde i Kardamili fra 25. april til 19. mai. Vi valgte dette tidspunktet, fordi vi ønsket å feire gresk påske. Vi har vært i Kardamili en gang tidligere og feiret påske og det ga absolutt mersmak. Vi gledet oss både til påsken og fordi vi hadde god tid. God tid til å roe ned, gå turer, bilturer, slappe av på stranda (hvordan var temp. i vannet?) og vi gledet oss til å bo hos Katerina igjen. Vi pleier å reise med Lilleput, men denne gangen skulle vi reise på egenhånd og over Athen.  ::) Vi veide for og i mot om vi skulle ta buss eller taxi fra Athen til Kardamili, men den enkleste og makeligste løsningen vant, taxi. Dyrere, men pytt, Litt luksus må man unne seg og vi kom greit ut av det med flybilletter og overnatting.  :)

:winking: Det skulle vise seg å være lurt. Litt trøtte, men glade var det en god følelse å kunne tråkke på gresk jord. Så langt hadde turen gått bra. Nå var det bare taxien igjen. Utenfor ankomsthallen så vi en blid mann med en lapp med vårt navn og velkommen. Så deilig! Bare bagasjen, så kunne vi ta fatt på siste etappe! Av en eller annen merkelig grunn, så kommer vår bagasje nesten alltid blant de siste, så vi ventet tålmodig! DER: Sverres koffert! Men hvor var min? Det ble tomt på båndet og vi stod alene igjen:  :-\ En dame visste råd. "Det hender det blir lesset feil og ligger på båndet til Tessaloniki. Men, nei!
:-[ Taxisjåføren, Nikos, "plasserte" meg på en benk og kjøpte ei flaske vann til meg (herlig!), før han og Sverre gikk for å etterlyse kofferten min. Joda, den var i København! Hva i all verden gjorde den der, når jeg var i Athen. Ja, ja slikt skjer og de lovte at den skulle komme til Athen dagen etter. Athen! Men jeg skulle til Kardamili! Jo, de kunne sende den med bussen til Kalamata! Nei, ikke Kalamata, Kardamili! "Ja, det ordner seg nok!"
Uansett, det var deilig å sette seg inn i en god bil med myke nakkeputer, drops og iskaldt vann. Nikos førte oss trygt av sted. Først ut på motorveien, mot Korintkanalen og så over på Peloponnes og sørover mot Kalamata og deretter over fjellet til Kardamili.

:) ENDELIG: Den kjære utsikten. KARDAMLI! Vi snirklet oss ned mot havet. Den rette strekningen inn mot sentrum, skolen, ta av til høyre. Der i samme hus som politistasjonen: Katerina! FRAMME!
:tovenner: Det ble et hjertelig gjensyn både med Katerina og sønnen hennes, Sotiros.

Sverre kom fort i kortbukser. Mens jeg måtte gå der med mine jeans og litt varme t- skjorte. En fast setning ble: "Hvor er det? Å, ja i kofferten din! Etter noen telefoner fra Sotiros til flyplassen ordnet det seg. Joda, selvfølgelig skulle de bringe kofferten helt fram til Kardamili og klokka halv åtte dagen etter kom den med kveldsbussen og jeg kunne endelig få på meg sommerklær.


KATERINA STUDIO TIL HØYRE. BARE DET LAVE FORAN. BYGNINGEN BAK ER SKOLEN.




VELKOMMEN


HER BOR VI TRYGT


UTSIKTEN


FRA GANGEN NEDE.


DE HAR PUSSET OPP OVER ALT. ALLE ROMMENE HAR FÅTT HVERT SITT SÆRPREG. GLASSMALERIENE ER HÅNDMALTE.







27
 :bye: Denne gangen vil jeg ta med dere på en tur fra Kardamili, opptil Petrovounni, over heiene til Proastio, ned til Kalamitsi stranda og til bake til Kardamili :sol: En godt kejnt tur og som mange er glade i å gå. Sverre går den rett som det er, men jeg hadde ikke gått her før i mai 2012. Formen er ikke alltid helt på topp på grunn av blant annet at jeg strever litt med ryggen. Nå VILLE jeg gå denne turen.  :winking: Da jeg våknet om morgenen, var egentlig planen at jeg skulle ta morgen tur til Ag.Nikolaos, men formen kjentes veldig bra ut, så jeg forkynte for Sverre at nå var jeg klar for å gå til Proastio. "Gå dette bra, så går alt bra." Var hans tanke. Det gikk veldig bra, men sliten ble jeg.


GJENNOM OLIVENLUNDENE UTENFOR KARDAMILI


VI LEGGER KARDAMILI BAK OSS


VELKOMMEN OPP. DU HAR KLART DEN VERSTE STIGNINGEN!


SÅ LANGT ER DET HELT GREIT, MEN HIT HAR JEG GÅTT MANGE GANGER. "BLÅBÆR!"


VÆRSÅGOD, SITT. UTSIKTEN HERFRA ER HELT FANTASTISK!


KARDAMILI OMKRANSES AV OLIVENTRÆR


DETTE MÅ FOREVIGES. TA DET MED HJEM OG KOSE MEG MED DET TIL VINTEREN. DELE DET MED FAMILIE OG VENNER OG PÅ HELLASFORUM.






KALAMITSI STRANDA. GLEDER MEG TIL ET BAD DER NEDE.









:vinke:VED DEN LILLE PLASSEN DER BENKEN STÅR ER DET ET GAMMELT, FORLATT HUS. SLIK DET OFTE ER I HELLAS. JEG LUR ALLTID PÅ HVEM SOM HAR BODD DER, HVORDAN VAR LIVET HER? HVORDAN SER DET UT INNVENDIG? VITNESBYRD OM LEVDE LIV.  ???




"NEI MEN ER DET ÅPENT! DET HAR JEG ALDRI SETT FØR! HVORDAN ER DET HER INNE? TROR JEG TAR EN TITT!"


HER HAR DET IKKE VÆRT NOEN RYDDESJAU. EN LITEN VEIKRO? JA, DET HADDE VÆRT GODT MED EN FORFRISKNING NÅR MAN KOMMER OPP BAKKEN HER.


KANSKJE REÅPNE? NEI JEG GIDDER IKKE RYDDE.







28
 :sol: Jeg har lagt ut mest bilder fra bilturene våre og bilder fra nærmiljøet i Kardamili, men det blir et skjevt bilde av hvordan feriene våre er i Kardamili hvis jeg ikke deler noen inntrykk fra de deilige turene vi har i fjellet. Nærheten til fjellet er en av grunnene til at vi velger Kardamli gang på gang. Naturen er vakker, spesielt om våren er frodig og fint, det er greit og finne fram og terresnget godt å gå i. Jeg er ikke på langt nær så sprek som Sverre, så noen ganger går vi hver våre turer og andre ganger i sammen. Noen ganger starter vi i Kardamili og andre ganger kjører vi til et sted og går derfra.  :sol:

:vinke:Den første turen jeg har valgt ut er fra en fjelltur med utgangspunkt i den lille fjellandsbyen Milia. Den ligger inne i landet et stykke sør for Kardamli. Vi har liker oss godt i Milia og føler at noe amngler hvis vi ikke får til en tur hit i løpet av ferien. Landsbyen er nevnt i boka "En flik avHellas" av Arve Torkelsen. Han skriver om Ilse Storrud fra Drøbak som kom til Mani på 1970-tallet. Hunble veldig betatt av Milea og kjøpte et bittlite sammenrast steinhus i sentrum. Da hun kom hjem til mannen sin; Håreik, og fortalte hva hun hadde brukt sparepengene til, svarte han at hun var spenna gæren. Han ble med henne til Milea og ble også begeistret for stedet. Han kjøpte seg en olivenlund i utkanten av Milea. Han slo seg etter hvert ned her og med EU - støtte gjorde han om den vanskjøttede olivenlunden til et mønsterbruk. Så lant Arve Torkelsen.

:D Milea består av tre sammenvokste landsbyer. Vi parkerer ved den gamle kirken i "Midtbyen" - Fagrianika. Den første gangen jeg var her kjørte jeg helt opp til den øvre byen, Ano Milea. Men det gjør jeg absolutt ikke flere ganger. Bratt og smalt. Dessuten har jeg bare godt av å gå og da ser amn jo også mye mer. Det er en koselig tur opp.

Tidlligere har vi tatt av litt sør for Stoupa og kjørt inni fjellet. Forbi Neochori, Pirgos og Karlovouni, men vi hadde lagt merke til en vei ved Platsa som vaar merket Milea og nå hadde vi lyst til å prøve denne. Vi ble overrasket over hvor god kvalitet det var på veien og kommer nok heretter til å velge denne.


JEG HAR SKRVET INN MILEA MED LILLA


VI STOPPER FOR Å TA BILDE AV UTSIKTEN.






DET ER GOD SIKT OG VI SER OVER MOT MESSINIA




SØRSPISSEN AV MESSINIA OG ØYA VENETIKO




AG.NIKOLAOS


PÅ FOTOJAKT I MILEA













29
Peloponnes / Tur vestover på Peloponnes
08. Feb 13, 11:37:01
 :bye: Velkommen sammen med meg på en mimretur vest på Peloponnes.  :)

Dette var bilturen vår i mai i fjor (2012). Den gikk mot Messinia og nordover i Elis fylke.

Vi hadde sett mange fine bilder og lest flere reisebeskrivelser fra Nedavassdraget, som hadde vekt vår nyssgjerrighet. Flere små fossefall, vann som randt på kryss og tvers. Dit måtte vi.

:-\ Ville det bli litt for utfordrende for meg? :-\ Den fysiske formen var ikke akkurat på topp. Det ble en "gulrot" gjennom vinteren. La meg i ekstra trening. Jeg SKULLE klare det uten at det ble for store anstrengelser og uten jeg merket det for mye i ryggen.  :) SÅ da dagen kom var jeg ved godt mot og klar for ekspidisjon Neda. Ny sekk og nye tursko var kjøpt inn. Vi gledet oss ordentlig!  :winking:

Vi var reiseklare i sekstida på morgenen. Morgen grydde langsomt, men hva med været? Vi tittet over i retning Messinia . Det så ikke helt lovende ut, tungt og grått. Etter å ha rotet oss inn på ny, men ikke ferdig motorvei, kom vi oss fram til Dorio. Vi var klare for en liten frokost rast og vidre planlegging av turen.

;D Endelig Neda! Men så var det været. Himlen ble mørkere og mørkere, men vi lar oss ikke stoppe så lett. Innover mot Neda ble tåka tettere og tettere. Høyere og lengre inn vi kom i landet, så vi mindre og mindre. Dette var bare tull. Vi så omtrent ikek meteren foran oss! :-\ Det var bare en ting som var fornuftig: SNU! Så nære, men ikke lenger! Vi trøstet oss med at det nok kommer flere anledninger. Vi skal nedover igjen i mai i år. Kanskje da?

Fram med kartet og guideboka. Ny planer. Det så lysere ut mot kysten. Vi hadde ikke vært nordover for Kalo Nero, så hvorfor ikke ta en tur nordover.

Vann har visst en spesiell tiltrekningskraft på oss. Ved Kalafas forandret naturen seg litt. Sandyner, siv og mer furuskog. Vi la merke til at det var vann på høyre side av bilen. Det viste seg å være en liten innsjø rett innenfor kysten. Dette måtte vi se nærmere på.

Vi kom til noen ganske store bygninger som hadde sett sine beste dager. En gang i tiden hadde nok dette vært et fint feriested. Her var det ett par hoteller, et motell, noen mindre hytter, butikk, kiosk, kirke og et postkontor (som var i drift!). Alt bare stod der og forfallt. Et trist syn i den vakre naturen. Litt lengre inn på området var det noen trehus. Dette viste seg å ha vært et vannsportsenter. Nå var alt stille her. I tidligere tider var det nok helt annerledes.

Bildene fra Dorio er fra august 2011. Pytt, pytt. Det eneste som var annerledes var været.




KARTUTSNITT OVER TUREN.


TUREN PLANLEGGES I DORIO.


DORIO


VI TRIVES GODT PÅ LOFFEN I HELLAS OG TAR DET OFTE LITT ENKELT.






EN GANG VAR DETTE EN JERNBANESTASJON, NÅ ER DET EN LITEN KAFE


TOGET HAR GÅTT FOR ALLER SISTE GANG


KALO NERO


KALAFAS




HER TAR VI EN LITEN RAST FØR VI FORTSETTER
30
 :bye: Mens jeg har valgt ut bilder til tråden min fra bilturen vi hadde i august i 2012, har jeg fått lyst til å legge ut bilder fra miljøet rundt der vi pleier å bo i Kardamili, Pierides, og noen bilder fra vandreturer og litt annet. Det er jo lagt ut mange bilder tidligere fra Kardamili og området rundt, både av meg og andre, men det er muligens noe nytt.  ::) Vel, vi får se hva det blir til.  ::)

:hello:Jeg starter i hvert fall meg Pierides. Pierides ligger i Gamle Kardamili. Helt fra første gangen jeg var i Kardamili har jeg likt meg godt her oppe. Jeg koser meg med morgen- eller kveldsturer hit. Går noen ganger videre til Ag. Sofia eller opp til Vardia. Fotoapparatet er alltid med og bildene er derfro blitt mange i løpet av året. Jeg fulgte med i restaureringen sav huset som det nå er innredet små utleie leiligheter i og der Stavros og Anna med sin familie bor (Anna er ansatt hos Stavros) og undret meg over hva det skulle bli. "Den som kunne bo her i ferien!" "Det hadde vært midt i blinken for oss!" Vi var derfor ikke seine med å bestille dat Lilleput begynte å bruke stedet. Nå har vi bodd der 3 ganger og det blir nok flere. Første og tredje gangen bodde vi i første etasje og da vi var der i mai i andre. Riktig nook går turister på vei til Gamle Kardamili rett forbi oss, men hva gjør veld det.  ;) Bare artig å være litt guide. En gang resulterte det i at vi ble budne til å være med på barnedåp i den gamle kirka i Gamle Kardamili.

:hello: Da ønsker jeg dere velkommen sammen med oss til Pierides og miljøet rundt.  :vinke:  ;) Dere får ha oss unnskyldt hvis det ikek er helt strøkent inne hos oss. Vi har da ferie!  ;)


PIERIDES MAI 2009.




I HUSET BAK TREET "BOR" VI.






FRA EN ANNEN VINKEL


VELKOMMEN INN TIL OSS. FRA LEILIGHETEN I ANDRE ETASJE




FØRSTE ETASJE


SVERRE KOSER SEG / "SLAPPER AV" MED DEN GRESKE ORDBOKA


ENDELIG "HJEMME"


UTSIKTEN NYTES


VAKRE VARDIA MED ALLE SINE FOTOMOTIV. BÅDE UTSIKTEN OG ALLE BLOMSTENE. JEG GLEDER MEG TIL NYE TURER DIT.


VARIDIA MER PÅ AVSTAND. LEGG MERKE TIL DET FANTASTISKE STEINARBEIDET BÅDE I TRAPPENE, STØTTEMURENE, AVSATSENE OG SELVE HOTELLET.




UTSIKTEN DEN ANDRE VEIEN


LEGG MERKE TIL DEN VAKRE BOURGONVILLAEN.   

   

NESTE GANG FORTSETTER VI PÅ EN BITTELITEN TUR RUDT HUSENE.