"Mine" morsomme memoarer

[fila]

Stedet er Paleochora, året er 2006. Vi gikk inn på butikken til en sølvsmed for å se etter en ring med meanderbord. Der traff vi en hyggelig ung mann som viste oss forskjellige alternativer og forklarte på godt engelsk. Var det ikke en liten aksent?? Han måtte ha lurt på det samme, for etter 20 minutter med kommunikasjon på engelsk, spurte han på klingende vestlandsk om vi var fra Norge. Vi fikk oss en god latter og handlet videre på norsk. Om han het Ola er lite trolig, han var helt sikkert ikke fra Sandefjord, men det gikk på engelsk og norsk, som det heter i sangen. Vel, vel. Ring ble det i alle fall.

[fila]

Efpalineio Orygma, den vel 1000 m lange aquedukten, som førte vann til Pythagorion ble bygget i det 6. århundret før Kristus. Byggverket er regnet som en av oldtidens største ingeniørmesterverk. Den måtte vi selvfølgelig besøke. Jeg har ikke klaustrofobi, men er derimot ganske ivrig med kameraet. Derfor kastet jeg meg ned trappen og inn i den 15 m lange og meget trange gangen som fører inn til selve aquedukten med kameraet klart, lysten på bra bilder og litt video. DA! Da kom klaustrofobien, den tok et skikkelig tak i meg og jeg MÅTTE UT, FORT. Ut bar det i en viss fart. Etter et par minutter med dype åndedrag fikk jeg samlet meg og tuslet ned etter de andre, som kom med oppmuntrende rop inne fra fjellet. Joda, det gikk bare bra, jeg hadde nok bare vært litt for ivrig. Fin tur, forresten

[fila]

Herlige dager på Samos. Vi hadde leid ATV og skulle kjøre fra Pythagorio og vestover til Votsalakia. Da vi kom til Koumaradhei fikk vi lyst på en beinstrekk og en forfriskning. Vi gikk inn på tavernaen og bestilte kaffe og yoghurt med frisk frukt og honning (en av mine favoritter). Yoghurten var meget god med masse frukt og rikelig med honning.  Ut på veien igjen, vi kjørte helt til Samos' vestkyst, badestopp og lunch ble det også før vi snudde nesten hjemover. Tilbake i Koumaradhei tok lysten på en yohurt til overhånd, så vi stoppet og gikk inn på samme (eneste) tavernaen. Verten kjente oss nok igjen fra tidligere på dagen. Da vi bestilte ny yoghurt risten han beklagende på hodet og sa: Dere kan få yoghurt, honning og kaffe. Frukten spiste dere opp i formiddag. Og slik blei det.

[fila]

Vi var i Pythagorion, i transitt til Patmos. Om kvelden måtte vi bare gå opp til Taverna Lakis, som ble vår stamtaverna da vi bodde på Samos. George Likos hilste på oss og sa at han husket oss igjen. Det trodde vi kanskje bare var høflig prat, helt til han spurte om vi ville ha vårt faste bord og viste oss dit. God mat og drikke og en hyggelig kveld, ble det. Så ble det tid for å gå ned i byen og komme oss til sengs på hotellet.  Vi var kommet ned i en litt mørk og tang gate da en motorsykkel kom kjørende imot oss. Den senket farten og svingte rett imot oss. Hva kan nå dette være? Er vi i noe slags form for trøbbel? Neida, på motorsykkeler satt George med vår venninnes lange, lilla skjerf flagrende rundt halsen. Dette glemte du å ta med deg, var beskjeden fra vår alltid blide tavernavert. Takk!

[fila]

Cliff Bay Hotel i Paleros er en idyll. Vertsskapet der, med Christos Soldatos i spissen, er uvanlig serviceinnstilt. I tavernaen på hotellet serverte de godt grovt brød. Jeg spurte om det var mulig å skaffe slikt brød til oss. Jo, det var mulig det, men de hadde ikke lyst til å åpne helt for det, for det var litt begrenset tilgang fra bakeriet. De skulle imidlertid ordne et slik brød til oss på neste bakerdag. Bakerdagen kom, vi satt på balkongen i 3. etasje. Nede i hagen kom han som hadde tatt imot varene fra bakeriet. Han så oss sitte der opp, skulle varsle oss om at brødet var kommet, helst slik at det ikke ble forstått av de som ikke var innviet i hemmeligheten. Det løste han slik: "Hey, Your little black one has arrived" 

[fila]

I 2011 besøkte vi Nidri på Lefkada, en fantastisk øy. Vi bodde på Coralli Beach der vi koste oss i vakre omgivelser. Hotellet hadde litt problemer med mus, vi så at det var lagt ut musegift her og der, men merket ikke noe til dette. Med et unntak; en i reisefølget fant en død mus i nattbordskuffen. Hun gjorde ikke noe nummer ut av det, nattbordskuffen med den døde musen ble satt utenfor rommet. Folket på Coralli ble svært lei seg for denne hendelsen og beklaget opp ad stolper og nedad vegg. Vel; resten av oppholdet ble både hyggelig og musefritt.
2 år senere var vi i Paleros. Vi leide bil og kjørte over til Lefkada og Nidri. Det ble et hyggelig gjensyn med øya og byen og vi fant ut at vi måtte besøke Coralli Beach. Vi hadde lyst å gjenoppleve den nydelige hagen, utsikten og en kopp kaffe. Vi hilste på, fortalte at vi hadde bodd der tidligere og spurte om vi kunne få sitte der en stund med en kaffekopp. Vi merket at vi ble gransket litt ekstra og plutselig ble vi nok gjenkjent. Vertinna utbryter: " Ahhhhh, your'e the mice-people". Vi fikk oss en god latter, kaffe og kake "on the house"

[dagstaalesen@hotmail.com]

Det er artig og følge dere her Fila og du forteller meget godt.

[fila]

Paros er herlig. Vi bodde i Naoussa. En dag skulle vi dra til Parikia for å handle litt og se oss om. Vi fant ut at det var like greit å ta en taxi. Taxisjåfør Ioannis Aeginitis kjørte oss til byen og sa at vi bare skulle ta kontakt når vi skulle hjem igjen. Etter en flott dag i Parikia skulle vi hjem og Ioannias (eller John, som han kalte seg) kjørte oss hjem. På hjemtur anbefalte han en taverna nede i havnen, der skulle vi bare hilse fra Onkel John, når vi møtte verten, for da måtte han spandere en ouzo på oss. Slik ble det, vi fant riktig taverna, lokaliserte verten og hilste fra Onkel John. Verten slo seg for pannen (med et smil på lur), sukket tungt, snudde og gikk inn på kjøkkenet uten å si et ord. Etter en liten stund kom han ut med ouzo til hele selskapet. Takk til verten og til Onkel John

[fila]

Lampi på Kos har, som mange andre steder, fordeler og ulemper. En av fordelene var definitivt Taverna Old River med fin strand, god mat og hyggelige folk med Josef i spissen. Stedet ble nok vår "sluta-och-leta-taverna" under vår opphold der. En dag, under lunchen, kom Josef bort til oss og spurte: "Hvorfor liker ikke nordmenn nederlendere". Vi forstod nok ikke helt hva han mente til å begynne med, vi misliker vel ikke nederlendere? Vi prøvde oss famlende med noen mulige forklaringer: Kunne det være på grunn av Ard Schenk som slo Roar Grønvold på 1500 m og 5000 m i Sapporo i 1972. Eller var det på grunn av Kees Verkerk som banket både Ivar Eriksen, Magne Thomassen og Bjørn Tveter på 1500 m i Grenoble 4 år tidligere? Nei, vi var virkelig ikke sikker; vi liker da nederlendere, gjør vi ikke?? Da damene med nabobordet, som hadde overhørt samtalen og som var stamgjester fra Nederland, begynte å le, skjønte vi at vi nok var forsøkt lurt ut på tynn is. Vi berga oss så vidt.

[fila]

For en halv mannsalder (=15 år) siden besøkte vi Nea Skioni på Kassandrahalvøya i Halkidiki. Vi hadde lyst å se oss litt rundt og leide oss scootere. Disse måtte fraktes til Nea Skioni med bil fra Hanioti og skulle være fremme kl 2030. Kl 2115 ankom scooterne og utleier skulle se sertifikatene. Da ble jeg klar over at mitt sertifikat ikke lå på tiltenkt plass i lommeboken, det lå nok hjemme i Norge. Jeg så for meg at scooterturene gikk ad undas og sa til utleier: "I'm sorry, but I have forgotten my drivers license". Han satte øynene på meg og sa: "But you have a drivers license?". Svar: "Yes, of course". "Then it's ok" var svaret. Scooter ble overlevert uten videre formaliteter og vi hadde mange fine turer rundt på kassandrahalvøya.

[fila]

Hadde vi gidda, så skulle vi ha pressa han i veigrøfta

[Anders]

RIP Kostas