Hellasforum.no

Her er vår huskjøp-historie, så nøyaktig som vi kan huske alt sammen i ettertid.

Det hele startet på kvelden søndag 11. mai 2008. Unni, min bedre halvdel,  og jeg satt hjemme i Årviksand og gremmet oss over snøværet som satte inn. Det burde vært vår i luften, men på 70 grader nord er det ikke alltid slik.
"Vi finner oss en sydentur", sa hun og det tok ikke mer enn en halv time før vi hadde funnet den hos Apollo. En uke i Rethymnon hørtes fristende ut. Vi visste ingen ting om byen, men hørte etter hvert at det var en trivelig by som flere hadde som fast reisemål. Neste dag sjekket jeg at turen ikke kom i konflikt med jobben, og så ble billettene bestilt. Vi hadde vært på Kreta noen ganger før, men alltid vest for Xania, så dette kunne bli spennende. Det skulle vise seg å bli mer spennende enn vi hadde trodd.
De siste 5 årene hadde vi vært bobilturister, så en sydentur nå kunne smake bra. Sent på kvelden fredag 23. mai parkerte vi på Evenes, etter en vel 40 mils kjøretur, og i halv-sju tida morgenen etter satt vi på balkongen på hotell Pegasus med en medbragt cognac. Vi var stuptrette, men livet var herlig, og vi kunne jo si både Kalimera og Kalispera.

Hotellet lå ved strandpromenaden med stranden 30 meter unna, men vi er ingen strandløver og kom oss heller aldri dit. Vi ruslet heller rundt. Her var mye spennende å se, og vi gjenopptok vår gamle vane å studere prospektene hos eiendomsmeglerne.  Ved Plateia Iroon fant vi flere, og utenfor Homeland-Greece så jeg på fruen og sa: "Her er det noe". I vinduet hang et prospekt med bilde av et hus i gamlebyen, i en trang gate der man nærmest kan handhilse på naboen over gata når man står på balkongen. Det var 3 etasjer og mer enn hundre år gammelt. Men huset hadde takterrasse, og det var den som vakte interessen. Tenk å kunne sitte på taket og se ut over byen og havna, og når man går ut av døra så har man alt mulig omkring seg i spaseravstand.  Jeg ble jeg som hypnotisert, men hun var litt mer avmålt.
Nå skal det sies at her hvor vi bor er det omtrent ingen ting, en liten butikk, nedleggingstruet skole, barnehage og fiskebruk.  Her brukes uttrykket "å bo bak ryggen på Vårherre".  Tanken på å sitte på takterrassen og se utover byen og havet, den ble påtrengende. For oss som bor så langt mot nord så er varme mørke kvelder en sjeldenhet. Vi har hatt 19 grader en kveld i oktober, men det er snart 18 år siden.
Vi gikk noen slag fram og tilbake før vi gikk inn og spurte etter prospekt, og vi ville gjerne vite hvor huset var.  Adressen kunne ikke damen bak skranken si, for noen av gatene i gamlebyen hadde ikke navn, men hvis vi var interessert så kunne vi komme tilbake mandag morgen for visning. Vi tok prospektet med og gikk tilbake til hotellet. Nå hadde vi vært ca en halv dag i Rethymnon, og vi satt og studerte prospekt OHO137.

Søndag formiddag tok jeg en runde rundt i gamlebyen med prospektet i handa og spurte meg for, om noen kjente gata på bildet? Halve underetasjen av huset var et bakeriutsalg, så det burde være kjent blant de som drev forretninger i gamlebyen. Noen måtte jo vite hvor det var. Teorien stemte, og huset viste seg å ligge ca. 200 meter inn i Arkadiou-gaten i en trang liten sidegate. Bakeren var der, og presenterte seg som Mike, men han kunne minimalt med engelsk. "Call the boss?" sa han bare. Jeg ristet på hodet, for vi hadde jo allerede avtalt visning. Senere på dagen gikk vi dit sammen og betraktet huset. Det var høyt, og gata var smal, så vi måtte legge hodet "på nakken" for å se. Vi syntes ikke at fasaden så så ille ut, litt maling og reparasjon av murpussen var nødvendig , og balkongen så fæl ut fra undersiden. Et vindu sto åpent.  Nummeret over døra var 13.

Jeg blir helt revet med, jeg. Du verden! Ut fra navnet i tråden, virker dere ikke som de som bare drøvtygger drømmer!
- Spennende!

Å du store min, dette så jo kjempekoselig ut. Venter spent på fortsettelsen :)

Ja, det kommer mere. Jeg holder akkurat på å komme meg igjen etter en kraftig influensa, så det blir mange innedager og tid til å skrive.
-Ottar

Høres helt herlig ut ....  :cheers:  :cheers: .. så idyllisk som det er på utsiden ... gleder meg til å se innsiden og høre mer av historien  :flower:

Hvor mange ganger i året bruker dere huset?

Det er motargumentet til gubben her i huset.. \"vi har bare 5 uker ferie... det er langt å reise... hva skal en med hus/leilighet i Hellas\"?  

Hilsen
Anita

Ofriis: For en herlig gate! Akkurat slike gateløp har jeg skikkelig sansen for. Gleder meg til å høre mer!

Anita: Det går jo an å leie ut huset, så tjener dere en slant også. Har en venninne som gjør det. Hun får et byrå til å ta seg av alt det praktiske, inkl. annonsering og utvask. For det tar de 25 prosent av leieinntekten. Likevel sitter jo min venninne igjen med masse penger.

Uansett, da jeg kjøpte min leilighet tenkte jeg at det var kjekkere å plassere penger i fast eiendom som jeg kunne ha mye glede av, enn å sette dem i pensjonssparing, for eksempel.

Der så det kjempekoslig ut! Gleder meg til å lese videre..

Skal ikke se bort fra at det blir slik på meg en dag også. I og med at jeg antagelig vil tilbringe alderdommen alene i Chania, men med mine 2 gutter på besøk med tiden, så blir et hus alt for stort alene for meg. Men venner i Chania regner jeg med at jeg skaffer meg.

Dette var spennende ofriis. Det er gøy å høre om andre sine erfaringer med huskjøp i Hellas. Gleder meg til å høre mere.

Fantastisk historie! Venter spent på mer. Jeg har full forståelse for \"varme mørke kvelder\". Lyse sommernetter er ikke å forakte, men elsker varme mørke kvelder med levende lys.  :flower:

Jeg gleder meg til fortsettelsen. Spennende lesning.

Noen kommentarer i full fart. Vi har ikke brukt huset ennå, men det blir det snart en forandring på. Tar 14 dager etter påske for å få ting på plass, senere blir det mer.
Admirala: Tenker å leie ut på vinterstid, men minimum for 3 måneder for ikke å komme i klørne på de greske turistmyndighetene. Man må nemlig ha sin EOT-lisens i orden for å leie for kortere tid (turistutleie), og det tar tid og penger å ordne. Får neppe EOT-lisens på dette huset.

Mandag morgen møtte vi opp som avtalt og spaserte sammen med Renate det korte stykket til gata der huset lå (jeg bruker navnene på de involverte her, siden jeg ikke har noe ufordelaktig å si om noen). Vi låste opp og kom inn i underetasjen med bad og "utility room" til venstre. Gulvet var forhøyet noe i forhold til resten av underetasjen, fliselagt og pent. Her var tilkobling for vaskemaskin samt plass til andre ting. Rett fram var trappa opp til 2. etasje.  Det lå post i trappa.
Varmtvannstanken dryppet, så vi måtte tømme en stor bøtte som var satt under den for å samle opp vannet. Badet var fliselagt og så veldig bra ut, bortsett fra at det var mye kalkavleiringer i doen og et eller annet belegg i badekaret og vaskeservanten, kanskje kalk det også. Sluket i gulvet måtte skiftes, og ved badekaret lå det en død kakerlakk på rygg.

Trappa opp til stua og kjøkkenet var en merkelig 3-delt affære.  De fire nederste trinnene var fliselagte steintrinn, de 3 neste av stein som var godt nedtråkket og utgjorde den første svingen i trappa, og så de øverste trinnene som var av tre og svingte inn i stua. Det var en barnegrind foran trappa, så her hadde det bodd småunger en gang.

Kjøkkenet var avdelt fra stua med en barløsning.  Kjøkkeninnredningen så ut til å være bygget på stedet. Alt var laget av smale panelbord, og det var noe uvant for oss, minnet om hyttekjøkken. Her var god plass til spisebord og stoler. Tak og gulv var av lakkert tre, bortsett fra kjøkkenet der gulvet var fliselagt og forhøyet i forhold til stuegulvet (betongunderlag?). I stua var det to lave halvvegger med søyler helt opp til taket.
Det var to høye vinduer ut mot gata, vinduet på kjøkkenet gikk bare ned til den fliselagte delen der blandebatteriet var montert. Vinduene slo innover når man åpnet dem, motsatt av det vi er vant til. Veggen ut mot gata, selve fasaden, var også eneste ytterveggen mot friluft. Resten hang sammen med de øvrige husene rundt. Nåja, huset kunne nå i alle fall ikke falle over ende. I ytterveggen i stua var også et innfelt skap med skuff og glasskap. I kjøkkenet var det to innfelte skap foruten overskap og benkeskap. Noen hengsler hang skjevt, og benkeplatene og oppvaskkummen var ikke så pene lenger.
I taket var det dreide rosetter av tre der en enslig lyspære hang etter ledningen.  Kanskje hadde det vært noe annet der? Vi så for oss takvifter, kanskje med lys?

Elektrisk anlegg og røropplegg var skjult, og et lite sikringsskap med automatsikringer var innfelt i veggen ved trappa opp til stua.  Bra!  Det var antenneuttak og kontakter i stua. "Ikke så ille" tenkte jeg, men et tomt hus ser nå aldri særlig innbydende ut og fruen så noe tvilrådig ut.  Vi visste ikke helt hva vi skulle mene. Vi hadde jo ingen ting å sammenligne med, og hva kan man forvente å finne i et over hundre år gammelt hus i Rethymnon? Vi hadde virkelig ingen anelse.
Det sto tomme vin- og spritflasker rundt omkring på kjøkkenskapene og i skapet i stua. Vi fikk høre at huset hadde vært utleid til studenter i 3 år, og de var etter all sannsynlighet av det tørste slaget. Noen lakk- og malingsbokser var det også å se. Eierne hadde nok vært her.

Opp til tredje etasje var den en lang og ganske bratt trapp. Her var det et mindre soverom og et stort et med utgang til balkongen og trapp opp til taket. Noen hadde slått et hull i døren til det minste soverommet, som i grunnen ikke var så lite etter våre begreper. Der var det skodder for vinduet og selvlysende stjerner og figurer i taket. Barnerommet med andre ord. En rosett her også. Her var det også en skade i veggen over døra og en merkbar kul på tregulvet i den innerste kroken. Jaja ... verden er ikke perfekt.

I det store soverommet var en vegg fylt med skap som hadde sett bedre tider. "Dem vil jeg ha bort" sa fruen.
Vi åpnet døra til balkongen. Den slo også inn i rommet.  Balkongen var ca 70 cm bred etter flisene å dømme, og jeg skrittet den opp på langs. Ca 7 meter fant vi ut.  Smijernsrekkverket sto løst i festene og murpussen på innsiden av murkanten var løsnet. Her måtte det pusses og støpes fast på nytt, men det var åpenbart en mindre affære. Balkongen hvilte på 5 steinbjelker, så den virket solid nok.  Like ved døra var det montert en vannkran som virket. Fint, tenkte vi, da er det lettvint å vanne blomstene på balkongen.
I det store rommet sto også et svært spann med hvitmaling.  Eierne hadde nok vært her.

Trappa opp til taket var enda lengre enn den opp til 3. etasje, og øverst i trappa var det en luke til høyre på veggen. Den førte inn over himlingen i det store soverommet. Der lå det  rester av et  juletre og noe annet rusk.  En aluminiumsdør av nyere dato førte ut til takterrassen. Terrassen besto av en nedsenket del med en høy murkant rundt, 12-13 kvadratmeter var den kanskje. Nederst, ut mot gaten, var det et rundt hull, det måtte jo være avløpet fra taket. En tv-antenne sto på en høy og nokså rusten antennemast ut mot gata. Ikke særlig pent, vi tenkte på parabol.

Vi kunne ikke se så mye av havna som på bildet i prospektet. De hadde nok stått på den høyeste delen, der det bare var ca 30 cm kant rundt, og tatt bildene, men vi så innseilingen til havna og havet bortenfor. Og vi så ut over byen med tak og minareter, antenner, varmtvannstanker, solcellepaneler, uteplasser og mye mer. Og vi så opp mot Psiloritis, fjellet som bare er noen få meter lavere enn Galdhøpiggen.
Lengst borte på taket på den øverste delen, helt borte i veggen mot nabohuset, var det en lav skorstein med en flat steinhelle over, men vi hadde ikke sett noe ildsted i huset.

Det var ingen hus i nærheten som var høyere enn "vårt". Takterrassen var derfor et helt usjenert sted, selv om vi hadde sett for oss at "oppholdsdelen" var større. Den nedsenkede delen vendte ned mot havna, altså omtrent mot nord. Det blir perfekt for solskjerming mot sør, som da er den høyeste delen. Der kan også eventuelle fremtidige solcellepaneler eller solvarmeanlegg for varmtvann plasseres ute av veien. Bra!
Vi klatret ned trappene og knipset noen flere bilder mens vi ruslet ut. Bakeren var fortsatt der, og vi hilste igjen.
Vi hadde nå vært to døgn i Rethymnon.

Senere på dagen var vi innom og pratet med Stelios som var sjefen på kontoret.  Han fortalte en god del om gamle steinhus, hva man kunne forvente og hva man ikke kunne forvente. Hvordan prosedyren var med lisens for renovering, og forskjellig annet.

Om kvelden gikk vi på Birais, restauranten litt lenger bort på strandpromenaden, der vi hadde funnet oss godt til rette alt.

Åhhh ... her skulle jeg ha fått det veldig koselig  :cheese:  Et gresk hjem skal ha sjarme og det har denne leiligheten  :cheese:  :cheese:

Hilsen Anita

Slik utsikt liker jeg!! Der tror jeg dere kan trives.

Vi har ikke innredet ennå, men det er like før. Tar gjerne mot tips og råd av alle slag.

Quote from: \"ofriis\"Vi har ikke innredet ennå, men det er like før. Tar gjerne mot tips og råd av alle slag.

Smaken er veldig forskjellig når det gjelder innredning  :cheese: Jeg ville nok holdt meg til lyse /lette møbler - gjerne med gresk blått innslag.

Må innrømme at jeg er \"pitte litt\" misunnelig  :cheese:  :cheese: Tenk å ha en slik feriedrøm ... må være en herlig følelse  :cheers:

Hilsen Anita

Ny visning.
På Birais var vi sammen med et par som vi hadde truffet på turen til Kreta. Han var bergenser og jobbet som snekker på Svalbard. Han og kjæresten reiste uspesifisert, og de hadde havnet på samme hotell som oss.  Vi spurte om han kunne tenke seg å være med og se på huset sammen med oss.  Det kunne han gjerne, men gamle steinhus hadde han ikke greie på. Jeg har også drevet og pusset opp og renovert de husene vi har bodd i de siste noenogtredve årene, så noe kunne jeg også. Min erfaring med steinhus var også lik null, så der var vi like gode begge to.

Vi spurte oss for på restauranten om de visste om en arkitekt eller ingeniør som kunne bistå oss med å se på huset, og etter en stund kunne de bekrefte at de visste om en som kunne hjelpe. Vi skulle være der på restauranten klokken ti neste dag. Hva kan ikke en kelner ordne ?
Dette var gode nyheter, og vi feiret dem så godt vi kunne. Senere gikk vi tilbake til hotellet der vi satte oss i utekaféen foran resepsjonen. Eieren het Thasso, hvis jeg husker riktig, og jeg hadde tidligere skrytt av den gode rakien han serverte. Han fortalte at han kjøpe ett tonn druer hvert år. Av druene laget han vin, og så produserte kan raki av det som ble igjen etter vinproduksjonen. Det ble noen raki før vi tok kveld, men de andre i følget delte ikke min begeistring for denne drikken og noe fant veien ned i en stor blomsterpotte.

Jeg våknet grytidlig neste dag og kunne nok en gang konstatere at rakien til Thasso var førsteklasses. Her var det ingen bivirkninger.
Jeg gikk ned i resepsjonen og surfet på nettet etter alt mulig av informasjon om kjøp av eiendom i Hellas. Fant også nettsteder om å bo på Kreta (www.britsincrete.net  etc). Alt ble lest med interesse, for vi hadde jo ikke satt oss inn i noe før vi dro hjemmefra. Vi skulle jo bare varme oss litt i solen. Det var også noen fallgruber når det gjaldt gamle hus. Noen som hadde bodd der for lenge siden kunne komme og gjøre krav på huset og kaste eierne ut. Jeg skjønte at det var om å gjøre å ha en god advokat, noe som for øvrig var påkrevet når utlendinger skulle kjøpe eiendom.

Nå har jeg ikke ennå fortalt at pengene til huskjøpet, i alle fall det meste av de, befant seg i et firma jeg har. Firmaet gjør ikke annet enn å eie aksjer i et annet selskap, som igjen gjør det så pass bra at det blir noe til alle. Jeg planla derfor å kjøpe huset gjennom dette firmaet, fordi det ville kostet meg nesten 300000 i skatt å ta de ut derfra for å kjøpe huset privat, og tilsvarende mindre penger igjen til handelen. Å kjøpe hus gjennom et firma skulle komplisere det hele ganske mye, og forårsake nervøs neglebiting i flere måneder framover.
Det medfører også at man blir nødt til å leie hos seg selv, men totalt sett var fordelene store.

Klokken ti var vi tilbake på Birais og spurte etter arkitekten. Ingen hadde sett ham, og det viste seg etter hvert at han var forhindret fra å komme. Nå var gode råd dyre, vi måtte jo ha en kvalifisert person med for å gjøre en uavhengig vurdering av huset. Det ble litt fram og tilbake før en av kelnerne fikk en lys idé. Kona til sjefen var jo arkitekt, hvorfor ikke spørre henne.
Joda, hun kunne, men ikke før rundt halv ett. Stemningen steg igjen og kelnerne på Birais fikk nok en stjerne i boka. Vi ringte og avtalte visning med Renate.

Ny runde på byen, og halv ett var vi der igjen. Etter en liten stund kom Branka, som hun het, kjørende på en scooter. Hun presenterte seg som arkitekt og ingeniør. Med seg hadde hun venninnen Maria, som var interiørdesigner med flott visittkort. Vi satte oss ned ved et bord og Branka hentet kaffe og juice. Vi pratet litt om løst og fast før vi gikk for å se på huset. Vel framme gikk vi inn. "Å" (eller "Î©"), sa arkitekten da hun kom inn i huset. Dette var bedre enn fryktet. Hun forklarte at huset lå i utkanten av gamlebyen og husene der var derfor mye nyere enn husene nærmere festningen, og de var generelt i bedre stand også. Vi gikk opp i etasjene og Branka så ut til å like hun de så. Maria var enig, "this can be a luxury home" sa de.
Nå, vi hadde ikke akkurat tenkt oss noen luksusbolig. Så snakket vi om vi røropplegg, elektrisk opplegg og andre tekniske ting. Kanskje fikk vi tillatelse til å bygge en pergola på taket, men byråkratiet rundt renovering av hus i gamlebyen var stort. Man måtte ha lisens for det meste, men det visste vi allerede. Skulle vi male huset utvendig fikk vi velge mellom noen farger som bymyndighetene bestemte.
Snekkeren ristet på hodet da han så gulvene i andre og tredje etasje. Gulvbordene var skjøtt etter en rett linje tvers over gulvet. Slikt gjorde man ikke i hans verden. Jeg hadde heller ikke sett sånt før, men det var vel en grunn til at det var gjort på denne måten. Kanskje de ikke hadde hatt endepløyde gulvbord (not og fjær på endene). Vel ute la han også merke til noe høyt oppe under gesimsen mot gata, var det løse stener der ? Det var ikke godt å si på den avstanden, men vi hadde ikke sett noe unormalt oppe på taket.

Branka og Maria hadde det travelt og dro sin veg. De skulle ikke ha noen betaling, og vi takket pent. De hadde øyensynlig likt det de så og mente at huset var i bra stand, men noen tilstandsrapport med stempel og underskrift hadde vi jo ikke. Det måtte bli magefølelsen som fikk bestemme til slutt.
Så hilste jeg nok en gang på bakeren før vi ruslet av gårde.

Detta är ju nästan som en krimi! Jag tycker om sättet du skriver på ofriis. Hoppas nu att ni inte finner för mycket dolda grejer som skall göras vid!! Spännande att följa med!!!

Ja du kan få sagt det bengalow. Krim hører jo påsken til, men her var det heldigvis ingen banditter. Så pass kan jeg avsløre.
\"varför planera ... ?\", helt enig med deg.

-Ottar

Det er virkelig spennende å følge dere i prosessen. Jeg får opp for mitt indre blikk bilder fra boka \"Greek style\" og fantaserer om hvordan jeg kunne tenke meg å innrede et gresk hus.
Takk for spennende lesing.
Gleder meg til bilder fra et helt ferdig hus. :)

Dette blir altså en helt spontan reaksjon en sen nattestime, men jeg må si jeg får sånn personlig sympati for deg, fruen, huset og hele denne spennende historien!

Det er så herlig å lese opplevelsene dere har hatt, blottet for fordommer, mistanker og intoleranse men likevel et gjennomtenkt valg - dog under tidspress! Dere er tydeligvis fullstendig klar over at saker og ting fungerer annerledes i Hellas enn andre steder i verden, og setter pris på det positive i det, og er obs på fallgrubene.

Huset ser vidunderlig ut, det har potensiale - luksuriøst eller ei - og for øvrig er det jo bare å drite i hva folk mener, så lenge dere har funnet et sted der dere trives!

Dette er en av de mest spennende trådene jeg har lest på lenge, og jeg takker dere fra dypet av mitt (halvt greske og halvt norske) hjerte for at dere deler historien med oss! Jeg er enig med Bengalow, dette er jo rene kriminal-historien - uten skurker!!!! Du skriver bare helt herlig, godt fulgt av bilder, så jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!

Jeg har overhode ingen kompetanse i arkitektur og de tekniske tingene, men skulle dere ha behov for sosio-kulturell veiledning av typen \"Er dette virkelig vanlig i Hellas?\" så stiller jeg meg til disposisjon. På det området har jeg MYE erfaring! Dere finner meg veldig enkelt via nettsiden i signaturen min eller www.kyriat.net (http://www.kyriat.net).

Og igjen - jeg gleder meg til å lese mer!

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det skal nok bli både bilder og flere røverhistorier (som dog ikke er oppdiktet). Et spørsmål, litt utenom tråden, til KyriaT: Når man tiltaler en dame med Kyria, er det da vanlig å bruke fornavn eller etternavn?

-Ottar

Quote from: \"ofriis\"Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det skal nok bli både bilder og flere røverhistorier (som dog ikke er oppdiktet). Et spørsmål, litt utenom tråden, til KyriaT: Når man tiltaler en dame med Kyria, er det da vanlig å bruke fornavn eller etternavn?

-Ottar

Kyrie Ottar, det vanlige (også i formelle sammenhenger) er fornavn. Hilsen Kyria Toya :)

Takk for det KyriaT. Da vet jeg hvordan jeg skal tiltale Flora, den gamle damen i nabohuset. Vedlegger et bilde som skulle vært med i forrige \"kapittel\".

-Ottar

Vi var kommet til tirsdag 27. mai  2008. Halve ferieuken i Rethymnon var over, og den var blitt mere innholdsrik enn vi hadde forutsett. To visninger var unnagjort og nå var vi gått i tenkeboksen. Vi spurte oss selv hva man ellers kunne få kjøpt for det som dette huset kostet. En av kelnerne på Birais hadde en kompis som drev med eiendomsformidling. Han kunne vise oss et hus et stykke utenfor byen som var i samme prisleie som det vi hadde sett på, rundt 120000 Euro. Han kom klokken 18 og vi kjørte i retning av Adele som ligger ca en mils vei i retning av Heraklion. Han lette en stund før han fant fram til stedet, og vi spaserte det siste korte stykket til huset.  På veien dit passerte vi noen delvis sammenraste hus. Huset var lite, men pent oppusset, og lå inneklemt mellom flere andre hus i landsbyen. Det var på 70 m2 over to etasjer med en liten balkong rett mot gaten. Vi kunne ikke gå inn og se, fordi det bodde noen der.
Vi så ingen forretninger i nærheten, og når det i tillegg var 1 - 1,5 km til sjøen syntes vi ikke det var noe for oss. Kanskje vi måtte ha bil hvis vi skulle bo der ?
Vi kikket oss litt rundt før vi kjørte tilbake. Mannen, som jeg ikke husker navnet på, skulle ikke ha noe som helst for turen. Han slapp oss av utenfor Birais og vi takket pent for at han hadde vært så hjelpsom.

Senere traff vi snekkeren og kjæresten, og vi diskuterte dagens hendelser. Jeg forstod på ham at det var ikke var et hus han ville ha kjøpt, og han nevnte igjen de løse gesims-stenene som han mente å ha sett. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å virke uanfektet og veie for og imot, men så sa han på sin umiskjennelige bergensdialekt: "eg ser at du har bestemt deg". Han hadde rett.
Fruen var fortsatt litt tvilende, noe man godt kan forstå når man tenker på hvordan saken hadde utviklet seg bare i løpet av noen få dager. Vi følte oss imidlertid ganske sikre på at prisen var bra, og at vi kunne selge igjen og berge pengene dersom vi ikke fant oss til rette der.  Det var verdt å prøve.
Hos eiendomsmegleren hadde de fortalt at slike hus i gamlebyen var relativt sjeldne å komme over. Jeg var innom noen andre meglere og så på prospekter og spurte om de hadde noe i gamlebyen, men det var det ingen som hadde.

Så gikk vi innom megleren, traff på Renate, og la inn bud på huset. Vi tilbød oss å betale den prisen som var oppgitt i prospektet, 123000 Euro, her var ikke tid å prute. Stelios hadde tidligere sagt at han ikke trodde at selgeren ville gå noe ned i pris. Hun hadde i utgangspunktet ønsket seg 135000 for huset, men var blitt overtalt til å sette en lavere pris for kanskje å få solgt det raskere. Renate skulle kontakte Stelios og vi skulle få beskjed.

Onsdag formiddag ringte han og ba meg komme til kontoret, og jeg skyndte meg dit det forteste jeg kunne. Jeg kom inn på kontoret til Stelios. Han vred seg litt i stolen og måtte bare beklage. "She did not accept your offer", hun godtok ikke tilbudet.
Men vi hadde jo bydd det hun forlangte, hvilket spill var det som foregikk? Hun hadde også sagt at det var andre nordmenn som var interessert, og i tillegg hadde hun en greker fra fastlandet som ville kjøpe huset. Jeg hadde ingen mulighet til å kontrollere disse opplysningene. I Norge er nå  eiendomsmeglerne pålagt å føre en anbudsprotokoll slik at man i ettertid kan kontrollere hvem som bød hva og når. Her så det ut til å være litt mere uforutsigbart, og Stelios fortalte videre at selgeren kunne finne på å trekke seg fra alt og selge huset på egen hånd. Da ville han ikke få noen ting for det arbeidet de hadde gjort, og han kunne heller ikke forhindre henne i å trekke seg. Etterpå forsøkte han å trøste meg med det var lange og bratte trapper i huset. Sikkert ikke det beste stedet å bli gammel på, men han talte for døve ører nå.
Jeg ba ham kontakte selgeren igjen for å prøve å finne ut hva hun kunne tenke seg å gå med på, og ruslet litt nedslått tilbake til hotellet.

Senere på dagen pratet jeg igjen med Stelios, men han kunne ikke si mer enn forrige gang vi møttes. Det var kort og godt ikke mulig å vriste ut av selgeren hva hun kunne godta av bud, men vi hadde jo et annet tall å forholde oss til. Differansen opp til det som selgeren i utgangspunktet ville ha var 12000 Euro, ca 96000 kroner etter "datidens" kurs, men hvis man avskrev det over vår antatte levetid så var det ikke penger til sukkertøy en gang. Allikevel var det jo mye der og da, og det skal jo hentes inn et sted. Uansett så ble den store beslutningen tatt, og vi bestemte oss for å by det selgeren hadde ønsket seg i utgangspunktet, så fikk det briste eller bære. Beslutningen var jo basert på det vi var blitt fortalt av Stelios, og vi visste ikke om det var en form for strategi de hadde lagt opp til fra starten av for å få den prisen de ville ha for huset. Det var nå i grunnen uinteressant for oss. Vi kunne bare gjøre oss opp en mening om hvorvidt vi syntes at prisen var grei og handle ut fra det.

Jeg gikk bort til Iroon Square, eller hva som nå er det offisielle navnet. Fruen var sliten og hadde vondt i beina, så jeg tok turen alene. Vel framme gikk jeg inn og presenterte vårt bud, og sa at nå kom vi ikke til å strekke oss lengre. Selgeren fikk svare ja eller nei og vi måtte ha et hurtig svar. Jeg spaserte deretter et stykke inn i Arkadiou-gaten til jeg kom til nummer 107. Når man snur seg til venstre der så ser man rett inn i "vår" gate med det blå bakeriskiltet som markerer huset. I den tiden gamlebyen er stengt for trafikk så kan man kjøre til krysset Gerakari / Kallergi. Derfra spaserer man noen titalls meter nedover og så på skrå til venstre gjennom et smalt smug, og kommer så til 25. mars plassen. Rett nedi gaten kan man da se det blå bakeriskiltet med påskriften ΦΟΥΡΝΟΣ som egentlig betyr ovn hvis jeg ikke tar feil.
Til høyre ved 25. mars plassen ligger det et snekkerverksted.

Senere på ettermiddagen ringte Stelios. Selgeren hadde godtatt budet. Nå var det ingen tid å miste. Vi skulle reise om to dager og det var flere ting som skulle ordnes. Først og fremst krevdes det en tinglyst fullmakt (power of attorney) til advokaten som skulle gjøre arbeidet med eiendomsoverdragelsen, og vi måtte skrive en avtale med selgeren før vi reiste hjem.

Om kvelden feiret vi på den svensk-greske restauranten lenger bort på strandpromenaden der Eva og hennes greske mann regjerer. Barna jobber også i restauranten. Den kvelden var Eva ganske bister og for rundt med stormskritt mellom bordene. Snekkeren mente å vite at det skyldtes at noen hadde stukket av fra regningen og at mannen var blitt temmelig sint, men vi fikk god service og nydelig mat som vanlig, og det hele roet seg etter hvert.

Konge lesning :-) og for et herlig mot :-)

:flower:
Meget spennende å følge med på huskjøpet deres!!. Rethymnon er en meget sjarmerende gresk by, så jeg skjønner godt at huskjøpet ble akkurat der!. Byen ligger fint til, og det er kort vei til \"mange perler\" på Kreta. Har selv besøkt byen og bodd der i to uker, stortrivdes!.  :flower:


\"Selv en reise på tusen mil, begynner med et lite skritt\". :colors:

Takk til alle for hyggelige tilbakemeldinger! Det er tydeligvis ikke alle som er borte fra internett i påsken, så da er det bare å gjøre neste kapittel ferdig.
Noen vil kanskje synes at historien høres usannsynlig ut. Det gjør den nesten på meg også når jeg leser gjennom det vi gjorde den siste uka i mai i fjor. Det kan virke som om alt var ferdig regissert på forhånd, og at vi bare behøvde å følge de innskytelser vi fikk.  Hvem vet?
Fortsatt god påske til alle!

-Ottar

Spennende å følge historien din Ottar, og vi hjemmesittere trenger noe annet enn bare tv-krim i påsken.

Kommer dere til å bo der lenge av gangen, forresten? Hvis man kjøper hus til en betydelig sum, så må man vel være der en del, eller leie ut, hvis det skal lønne seg?

Jeg tenker at det lønner seg heller å leie en leilighet for min del som bare er en person, og er kun to-tre måneder i Hellas per år. En leilighet på Syros året rundt går for 200-300 euro pr måned. Og så slipper jeg ansvaret med vedlikehold osv.
Men ikke for det, venner som leier hus på Syros har faktisk endt opp med å vedlikeholde husene sine selv. Kalker og maler hver vår...

Hei marjana, det blir et par korte perioder i vår og i sommer. På høsten er det bedre mulighet for å tilbringe tid der fordi jeg er så heldig at jeg kan ta med meg jobben dit, i alle fall for en begrenset periode. Vi får se etter hvert, pensjonsalderen vinker i det fjerne.

Haken med utleie av hus eller leilighet i Hellas er at man må ha en spesiell lisens, en såkalt EOT lisens, for å leie ut for kortere perioder enn 3 måneder (turistutleie). Denne er vanskelig å få fordi det må utarbeides detaljer om husets konstruksjon (dette er mer enn 100 år gammelt), det er krav til størrelse på soverom etc. Vi vet ikke om det er mulig å få en slik lisens for dette huset, I alle fall tar det lang tid og er ganske dyrt.

Til å begynne med blir det vel derfor at vi leier det selv i sommersesongen (se ikke bort i fra at man kan snike noen andre innimellom), og så prøve å leie ut til \"overvintrere\" i vintersesongen for minimum 3 måneder. Reglene for utleie håndheves strengt, og jeg leste et sted at man kan bli deportert for å ha brutt reglene.
Vi trenger derfor litt tid for å finne ut hvordan ting fungerer der, noen sa til meg: Gjør som grekerne, bare lei ut. Det får vi finne ut av.
Gjør klart for neste kapittel!

Ottar - som ikke har funnet sitt slagord ennå.

Torsdag kl 14:00, besøk hos advokat og notarius.

Stelios hadde avtalt med time hos advokat for utforming av fullmaktsavtale og tinglysing av denne. Han hadde en advokat som de brukte fast, og vi hadde ingen innvendinger mot det. Skulle vi vel bry oss om sånne bagateller nå som vi hadde hoppet i det og kjøpt hus etter noen få dager på et fremmed sted? Meglerfirmaet var internasjonalt og de forsikret oss om at advokaten var den aller beste. Det var godt nok for oss.

Etter en stund på kontoret hos Stelios, der han kom med mange praktiske opplysninger om hus i gamlebyen, gikk turen til advokaten. Stelios tok bilen,  en jeep-lignende sak, for advokaten holdt til på andre siden av byen. Etter å ha ventet en lang stund på å få slippe ut i hovedgaten kjørte han bare rett ut og splittet køen. "It's the only way" sa han.
Advokaten, som viste å være en dame, holdt til i et stort betongkompleks på Igoumenou Gavriil. Chara Liandri-Werner het hun og her kan dere se henne på nett:
http://www.britsincrete.net/crete_lawyer_chara_liandri-werner.html
En flott dame med bilder av familien på kontoret. Sekretæren het Soula, hun hadde sort hår og smilte hele tiden.

Siden kjøpet skulle foregå gjennom et firma var det avgjørende å fastslå hvilken type firma det var. "A limited company", et aksjeselskap, sa jeg til Chara. "Det er bare en eier; meg", føyde jeg til, og hun virket overrasket uten at jeg skjønte hvorfor.  "Hvor mange jobber der?" spurte hun; -Ingen.  "Hva gjør firmaet?";  -Ingen ting.  "Hvem sitter i styret?"; -Jeg.  "Hvem er daglig leder?"; -Jeg.
Chara måtte ha stiftelsesdokumentene for firmaet slik at hun kunne få de oversatt til gresk for å fastslå at det virkelig var et aksjeselskap og ikke noe annet. Det var avgjørende for å skaffe et "Tax Number", Î'ΦΜ, for uten det var det ingen mulighet til å kjøpe eiendom i Hellas. Jeg mente at jeg kunne finne dokumentet i min e-post og fikk låne Soulas datamaskin. Det ble mitt første møte med et gresk tastatur. Heldigvis var det også latinske bokstaver på tastene, som dermed var temmelig overfylte med tegn. Jeg fant ikke det jeg lette etter, men lovet å skaffe dokumentene så snart som mulig.

Avtalen ble skrevet ferdig med justering av enkelte detaljer. For å identifisere meg som person brydde de seg ikke om mitt norske personnummer. De ville derimot vite hvor jeg var født, hva mine for lengst avdøde foreldre het og hva min mors pikenavn var. Så var det behørig fastslått hvem jeg var.

Etter en tids venting var notarius klar til å ta imot oss. Det var noen korridorer lenger bort i samme bygning.
Maria het hun, og var en eldre myndig dame med skarpt blikk og klassisk nese. Hun var vennligheten selv, vi hilste og fant fram stoler til alle. Jeg bemerket overfor Stelios at det bare var damer på advokatkontoret og på notarius' kontor. Han kunne fortelle at yrkestittelen til notarius er av hunkjønn, så det var naturlig slik.
Nå ble avtalen gjennomgått på nytt og enkelte rettelser ble foretatt, bl.a. når det gjaldt hvordan de skulle skrive navnet mitt på gresk. Jeg tror det ble sånn noenlunde.
Avtalen var på 5 sider så det hele tok litt tid. Etter en stund la Maria fra seg papirene. Hun dro fram en liten kakeboks med noen tynne, søte kakestenger som hun sendte rundt. Alle fikk ta og boksen gikk rundt en gang til. Imens rullet hun seg en røyk og tente den, det var tydelig at det var hun som var sjefen der og gjorde som hun ville. Fruen fikk også anledning til en kjærkommen røyk før seansen fortsatte.  
Når alt var klart ble den endelige avtalen skrevet ut og vi fikk sette vår underskrifter på. Så ble avtalen dagbokført i en stor protokoll og jeg måtte sette min signatur i protokollen . Da var vi ferdige og Chara kunne nå representere meg i alle forretninger. Maria skulle ha 60 Euro for jobben.
Jeg lette fram pengene og hun la dem i håndvesken.

Det var nå torsdag ettermiddag og mindre enn ett døgn til vi måtte forlate hotellet.

Det var en feil i linken til advokaten, den er rettet nå. Beklager!

Trøste og bære, dette er mer spennende enn påskekrim. Og for et herlig hus, ikke rart dere falt for det :)

Fredag den 30.mai 2008. Avtale med selger;  hjemreise.

Fredagen kom og det var tid for hjemreise, men først måtte vi få en avtale med selger. Før vi hadde den var ingen ting avgjort, vi visste ennå ikke om hun ville trekke seg eller forlange en høyere pris.
Kvelden før hadde vi feiret begivenhetene, trolig hos Birais. Eller var det den kvelden vi var på restauranten til Eva og hennes greske mann? Her kan det hende at jeg har kommet i skade for å huske feil med hensyn til dagene, men det er underordnet.
Samme kveld var jeg i internett-kaféen på hotellet og fant dokumentet som Chara ville ha, i et vedlegg i en e-post til banken, og sendte det kl 19:38.

Stelios hadde ordnet med et møte med selgeren for å underskrive avtalen om kjøp. Jeg møtte opp på Stelios kontor til avtalt tid, alene denne gangen også fordi Unni måtte være igjen på hotellet og pakke koffertene. Vi skulle jo reise om noen timer.
Selgeren viste seg å være en hyggelig dame i sommerkjole og sandaler, og med rødlakkede tånegler. Vi hilste og satte oss ned foran Stelios skrivebord. Han gikk i gang med å gjøre ferdig avtalen og fikk omsider navnet på kjøperen sånn noenlunde riktig, de øvrige detaljene om selgeren og eiendommen hadde han klart på forhånd. Nå viste det seg at kjøpesummen skulle gjøres opp i tre deler. Først 2000 Euro i håndpenger, deretter 13000 Euro innen 13.06 og resten ved underskrift av den endelige kjøpekontrakten.

Google Translator oversetter slik:
"Î£Ï...μφωνείÏ,,ε ÏŒÏ,,ι Ï,,ο ορισÏ,,ικό σÏ...μβόλαιο θα Ï...πογραφεί σÏ,,ο όνομα Ï,,ηÏ, εÏ,,αιρίαÏ, <kjøperens navn> Ï,,ην οποία ο ίδιοÏ, εκπροσωπεί. Το ορισÏ,,ικό σÏ...μβόλαιο θα σÏ...νÏ,,αχθεί Ï,,ο αργόÏ,,ερο έωÏ, 30 ΙοÏ...λίοÏ... 2008."
>
"You agree that the final contract will be signed in the name of the company <kjøperens navn> which he represents. The final contract will be drafted by 30 July 2008."

Den endelige kontrakten skulle altså være klar den 30. juli. Slik gikk det ikke.

Men så var det 2000 Euro da. Visa-kortet nærmet seg bunn-nivå, for ferien var over og vi holdt ikke mere penger på kortet enn nødvendig i tilfelle det kunne bli misbrukt. Jeg fikk låne Stelios datamaskin, denne gangen uten angst for det greske tastaturet, og fikk flyttet penger til Visa-kontoen. Så tok Renate meg en tur rundt for å besøke minibanker.
Det gikk ikke så bra for etter to uttak fikk vi ikke mer, det skyldtes nok sikkerhetsrutinene i banken. Da tok hun meg med til en bank hun mente kunne betale ut resten. Vi ble sendt fram og tilbake mellom to skranker men fikk til slutt tak i penger. Mens vi ventet sa Renate plutselig: "Se", og pekte på et sted bak den store skranken. "Det er ikke lov å røyke her", men vi kunne tydelig se tynne røyksøyler som steg opp mot taket fra et par steder bak den store skranken. Nåja, vi var i Hellas og her fikk grekerne selv ordne opp hvis det trengtes.

Så bar det tilbake til Stelios og selgeren. Tiden gikk og jeg hadde fått engstelige telefoner fra fruen. Hun fikk beskjed om å sjekke ut av rommet og vente på bussen, det var ikke annet å gjøre. Jeg skulle rekke det hvis ingen ting gikk galt nå.
Selgeren fikk sine sine penger. Stelios, som i mellomtiden hadde mailet avtalen til Chara for endelig klarering, fikk den skrevet ut i flere eksemplarer og vi skrev under. Mens vi ventet spurte jeg selgeren, som jeg etter hvert forstod het Georgia, om hun kunne skrive ned adressen til huset. Hun fikk en papirlapp og skrev:  Hereti 15.
Så hadde altså gata et navn allikevel! Og adressen var 15, ikke 13 som det sto over døra. På kartene står det Chereti eller ΧαιρέÏ,,η. Jeg tror den unnvikende beskjeden vi fikk innledningsvis skyldtes at megleren var redd vi skulle gå rett på selgeren og kjøpe huset. Det hadde vi nok aldri gjort. Det er best å holde seg til profesjonelle aktører i en så viktig sak. Hvis noe går galt med et huskjøp i utlandet kan det ende med knall og fall.

Nå var det litt over en halvtime til bussen skulle komme og hente oss. Vi sa adjø og jeg skyndte meg tilbake til hotellet. I hånden hadde jeg konvolutten med avtalen, underskrevet av begge parter. Humøret var på topp.
Da jeg kom til hotellet var utekaféen full av folk som ventet på bussen. Fruen hadde pakket koffertene,men lagt til side klær som jeg skulle bruke på hjemreisen. Å komme hjem i shorts på denne tiden av året var ikke særlig smart. Vi rakk akkkurat en club-sandwich før bussen kom, men Thasso's utmerkede raki fikk være i fred denne gangen.  Mens vi ventet på maten dro jeg opp avtalen og viste den fram. Snekkeren og kjæresten var også der. Vi kunne tyde navnet på kjøperen og vi så at avtalen var underskrevet, men det var det eneste vi skjønte.

Google Translator oversetter overskriften slik, denne gangen til norsk:
"Î¹Î´Î¹Ï‰Ï,,ικο σÏ...μφωνηÏ,,ικο πωλησεωÏ, ακινηÏ,,οÏ..."
>
"privat avtale EIENDOM SALG"

Sent samme kveld landet vi på Evenes og neste morgen ved nitiden var vi hjemme.
Vi var i ferd med å bli huseiere på Kreta, for en ferie det hadde vært !

Dette var spennende lesning! Så moro at du vil dele alt dette her med oss, du har en veldig god måte å skrive på. Følger spent med videre. :flower:

Og med dine sjarmerende observasjoner og detaljer innimellom alt alvoret, blir historien din enda mer underholdende :)

Waouw! Så spennende!! Fikk helt stresshjerte her jeg satt og leste.

Ja, det var på hengende håret at vi rakk å bli ferdige, men det er sant; de satt og ventet på bussen når jeg kom tilbake med avtalen i handa.

Mere følger!

Kjempespennende. Vi nordmenn tar noen sjanser vi også!!

Ventetiden.
Det var blitt juni 2008, den lange ventetiden var begynt. Vi visste at det ville ta tid før alt papirarbeidet var unnagjort. Mange papirer skulle oversettes til gresk, og noe av det måtte til Aten for oversetting. Det skulle skaffes Î'ΦΜ og bankkonto skulle opprettes. Men vi hadde det ikke travelt, for vi ventet vårt første barnebarn i juli og hadde ingen planer om å reise noe sted.
Her følger et utdrag av det som skjedde, men først vil jeg fortelle en trist historie som har en kobling til vårt greske eventyr.
Det var en gammel mann fra øya vår som jeg kom godt overens med, selv om han var ca 25 år eldre enn meg. Vi brukte å diskutere løst og fast , og ellers fortelle hverandre usannsynlige skrøner for å høre hvα den andre hadde å svare med.
I 19 år hadde han tilbragt vinteren på Kypros, de siste årene alene etter at kona døde. Nå var han kommet hjem for siste gang, uhelbredelig syk, og hadde kun kort tid igjen å leve. Jeg besøkte ham to ganger på sykehjemmet og fortalte at vi hadde kjøpt hus på Kreta, noe han allerede hadde hørt om. Jeg visste at han snakket gresk og spurte ham om det. "Î­Î½Î± μήλο Ï,,ην ημέρα", et eple om dagen, svarte han. Og så var det noe om doktoren som jeg ikke fikk med meg. Jeg forsøkte å huske setningen, for ulikt andre som kjøper hus i Hellas så kunne vi ikke gresk, ennå. Tro det eller ei. Han fortalte også at de var redde for sandstormene som de fryktet ville plage dem i årene framover.
Den andre gangen jeg besøkte ham var han sengeliggende, og vi snakket igjen om grekerne og språket. Han gjentok setningen, "Î­Î½Î± μήλο Ï,,ην ημέρα". Så spurte jeg om han også kunne skrive gresk  Da tegnet han en Σ i luften for å bevise at, joda, det kunne han. Mere klarte han ikke lenger, og det var siste gangen jeg så ham. Men han hadde lært meg en enkel liten setning på gresk og gitt meg et aldri så lite puff fremover.

Tilbake til huskjøpet.
Advokaten måtte ha et styrevedtak om kjøp av hus. Det ble skaffet i engelsk versjon og sendt i posten, postgangen tok 4-5 dager hjemmefra og til Kreta.
Alt jeg sendte til Kreta ble scannet og sendt som E-post før det ble lagt i postkassen. Ingen ting ble borte underveis og det tok omtrent samme tid hver gang.


01.06 - mail til advokaten:
I faxed a request for money transfer to my bank on friday, for the amount of 14.000 Euros.
That should be 15.000 for the deposit minus 2.000 that was paid cash, and the 1.000 Euros for you.

02.06 - mail fra eiendomsmegleren (de syntes også at det hadde vært spennende):
thank you for your e-mail and for letting us know that the money is on its way. Here everything is fine, no changes. So, please don\'t worry. The whole thing was exciting enough while you were here, now we expect things to run smoothly.
 
Greetings to your wife!

Renate
 
Renate er av tysk avstamming og har et spesielt etternavn. Jeg "googlet" henne og fant ut at hun hadde vært delaktig i en bokutgivelse, "Orchids (of Crete)" / "Orchideen (von Kreta)" het boka.

06.06 - nå var pengene til depositumet kommet fram, ny mail til megleren.
I spoke to ms Chara Liandri yesterday and she could confirm that the money had been received (on thursday). Now we are awaiting the translators to complete their work, so ms Liandri has everything she needs to establish a tax number and then proceed with her work.
 
11.06 - ingen ting hørt, vi sender mail til advokaten:
Have you got the translation, and do you think we can have an answer to the question of getting a tax number by the end of the week (which is when the rest of the deposit must be paid to the seller) ?

12.06 - mail til megleren:
the process of buying the property is still in the hands of Chara Liandri. I am unsure what the status is, because I haven\'t heard from her this week.
The translation of the necessary papers should be ready by monday 9. of june, but I do not know if the papers were ready by then.

jeg lurte også på hvilket nivå husleien kunne ligge på for huset.  

What will be a normal rent for a house like that ? If I have understood greek law correct, it is not necessary with an EOT license if I rent for a period longer than 3 months , but I probably need to get a \"blue card\" then..

og tilbakemelding:

thank you for your mail. Please note: your lawyer is trying right now to get a tax number (AFM, say: A-Fee-Mee) in your company\'s name. The papers have been sent to Athens for translation. This takes time, because they need to find out which type of company yours is, based on the Greek company system and law.
We expect that by next Friday we should know, if you can buy in your company\'s name.

A possible rent depends on the owner, this is not defined by the state. A normal rent could be somewhere around 300 Euro per month as the house is now. After a good renovation it can go up to 600 Euros per month.
 
Yes, you did understand the Greek law correctly, you don\'t need an EOT license, if you rent out permanently (=three months or longer).
 
The \'blue\' card you mention is probably the residency permit, which you need for various actions here (getting a phone line, car purchase, etc.). But it is easy to get, you need to give some passport photos and to prove that you have got your health insurance plus that you have the funds to live in Greece without becoming a burden to the state. You do that by showing your bankbook for example. This procedure has become very straightforward now.

Den antydede leieprisen var ikke avskrekkende, men bankbok ... hvem har noe sånt nå lenger?  OK, postens røde finnes jo fortsatt, og i Hellas har man jo bankbøker fortsatt.


13.06 - et nytt dokument må skaffes fra skattemyndighetene,  Certificate of residence, COR.
Jeg fant ut hvilken avdeling i skatteetaten som kunne skaffe dette og ringte dit. Saksbehandleren kunne ikke svare, systemet var blitt endret siden i fjor og han var bare ferievikar.
Så ringte jeg på nytt. Denne gangen forklarte jeg situasjonen for sentralborddamen, som viste seg å ha full oversikt. Hun satte meg over til rett kontor der de ordnet med det nødvendige dokumentet og sendte det i posten. Sentralborddamen visste det som saksbehandleren ikke visste.


17.06 - Dear Chara, I am pleased to tell you that the COR arrived in the mail today.

18.08 - Hello Ottar,
 
I have been today to the tax office and I was told that they need the original certification that you have sent to me recently.
 
Please send to me this document per courrier as soon as possible.
 
I have arranged to deliver the deposit to the seller on Friday.
 

Nå var det klart for utbetaling av resten av depositumet, litt etter planen.
Papirer ble sendt på nytt igjen, som alltid i original og med stempel og underskrift:

Dear Chara,

I have now put a letter for you in the mailbox, it will leave here tomorrow morning and will have to take some days to reach Crete.
You will find the COR from the Tax Administration Norway - in original.
I also have sent you the board meeting protocol (english) in original, and the pages of the company registration documents which are signed, and signed it again, if that can be of any help.  The company registration documents are these which are sent for registration, but they are of no value if they are not found in order and approved by the registration authorities. The final proof is the company certificate (FIRMAATTEST), and I have put the original of that one too in the envelope. It is the single paper with a paper clip on, it is a watermarked paper.  This is the original which you can show to the tax authorities if needed, but they can only have a copy of it.  The original must be archived by you for me to pick up some time later. I have copies of it in case I need, so it is no hurry to get it back.

I hope this will be sufficient for the tax office to give my company a tax number in Greece.

19.06 - jeg hadde fått tips om å skaffe et stempel og bestilte et.

27.06 - det hadde ikke skjedd noe på en stund, men endelig kom gladmeldingen:

Dear Ottar,
 
I have got the documents and I have got already a tax number for the company!
 
Now I try to open an account to the bank. The bank checks your documents and they
will tell me on Monday if they need any extra document.
...

Hun ba meg også å ringe henne for det var noe hun måtte snakke med meg om.

Stelios hadde antydet ca 11% omkostninger totalt, men det var basert på normal prosedyre ved privatkjøp fant jeg ut senere. Omsetningsskatten på 11% ble utregnet etter en offentlig "ligningsverdi" som var betydelig lavere enn kjøpesummen. Denne verdien var også grunnlaget for honorar til advokat og megler, og var det som måtte stå i kjøpekontrakten.
Jeg lurte på hva det var advokaten ville og ringte til henne. Hun sa noe sånt som at "siden jeg er din advokat så må jeg spørre deg enda en gang om du vil gjøre det slik; det vil koste mange tusen Euro ekstra". Jeg lovet henne et hurtig svar og ringte til revisoren. Jeg la fram problemstillingen og kunne formelig føle at han rev seg i håret. "NEI" var svaret, "kjøpesummen skal stå i kontrakten", selvsagt måtte den det. Det var ikke annet å gjøre enn å ringe Chara og fortelle henne at riktignok ville jeg ikke betale mer enn nødvendig, men  den fulle kjøpesummen måtte stå i kontrakten siden det var et firma som kjøpte. Noe annet var utelukket, og jeg ville ikke ha verken Brønnøysundregistrene eller skattemyndighetene på nakken.
Her hadde man altså et system som baserte seg på to priser ved omsetning av eiendom, og det måtte jo være et innarbeidet system all den tid både megler og advokat framholdt det som gjengs. Det var slik de gjorde det der.

Den greske omsetningsskatten er for øvrig interessant fordi den har en sosial profil. Nyetablerte som kjøper eiendom for første gang slipper skatten. Hvis man ansvar for foreldrene så blir skatten kraftig redusert, og den reduseres også med en viss prosent for hvert barn man har. Kunne man fått til noe sånt i Norge? Jeg tviler.

Vi tilfredsstilte naturligvis ikke noen av kriteriene for lavere skatt, og våre kostnader var blitt en god del høyere enn det som var antydet på forhånd, men nå var det ingen vei tilbake. Var vi i ferd med å betale for mye for huset? Det ville vi få en indikasjon på senere.

Dette var så spennende, sitter her med søvnige øyne og leser og leser -  bra jeg er ufør og ikke må opp tidlig - -  :)  
Venter kjempespent på fortsettelsen -
hilsen Fernanda,
som IKKE skal kjøpe hus når jeg kommer til Kreta om noen dager -
har ikke helse til det -iallfall ikke mange trapper,
men jeg drømmer meg bort i dine beskrivelser er jo lov :) ;)

Quote from: \"Fernanda\"Dette var så spennende, sitter her med søvnige øyne og leser og leser -  bra jeg er ufør og ikke må opp tidlig - -  :)  
Venter kjempespent på fortsettelsen -
hilsen Fernanda,
som IKKE skal kjøpe hus når jeg kommer til Kreta om noen dager -
har ikke helse til det -iallfall ikke mange trapper,
men jeg drømmer meg bort i dine beskrivelser er jo lov :) ;)

Håper du får det hyggelig på Kreta. Lørdag morgen tar vi av fra Tromsø og regner med å være framme i Rethymno ca kl 17. Da blir det påskefeiring noen dager før vi skal treffe noen som skal gjøre noe arbeid på huset, og ellers skal vi kose oss et par uker. Pass nå på å få nok søvn :toothy5:

Skal forsøke å poste mer i løpet av helga.

 :cheers:

Så da får vi oppdateringer \"in real time\" direkte fra Rethymnon ;) Ønsker dere god tur og lykke til. Ta gjerne flere bilder fra huset, Ottar :)

Full fart oppdatering. Ville bare fortelle at vi er blitt LURT. Olympic 1 Hotell på Moatsu, hvor vi hadde en bekreftet booking, er under oppussing. Altså stengt. Ha ha, slå den. Fant et innsmett på Achillion, så husfreden er gjenopprettet. Var i huset og kikket og traff flere naboer. Rapport kommer, men først må vi få roe oss ned etter sjokket.
 :cheers:

Fantastisk herlig og spennende å følge dere :cheers: .Flott og levende beskrevet,jeg sitter her med hjertebank og glede på deres vegne :flower:

Å gubban, fikk nesten hjertet i halsen her. Trodde først det gjaldt huset, men det var det heldigvis ikke, selv om sånne feriesjokk heller ikke er direkte festlige!

Ting faller på plass og vi reiser til Rethymno igjen.

02.07 Mail fra advokaten som prøver å oppprette en bankkonto.
Hello Ottar,
 
... legal department of the bank is checking the documents of your company
in order to open the bank account. I haven\'t got any answer yet,  but they have mentioned a
document of the good standing of the company.
"¦....

Så var det betalingen. Den skulle jo skje i Euro og det måtte litt planlegging til. Jeg ringte min saksbehandler i den lokale banken for å undersøke om det var gunstig å "kjøpe Euro" for å sikre seg mot uventede kurssvinginger. Kursen på Euro hadde ligget veldig lavt, under 7.95, og jeg tenkte at det kunne være lurt å binde kursen. Saksbehandleren kontaktet valutaavdelingen ved bankens hovedkontor og kom tilbake med følgende beskjed: "Ikke gjør noe nå, Euroen skal ned".
Et verre råd kunne ingen ha gitt. Jeg fulgte «ekspertrådet», men lykken var bedre enn forstanden og det viste seg til slutt at hele handelen endte til en kurs av kr 8.01.
Senere føk Euroen i været og var en stund over 10 kroner, altså mer enn 25% opp, så det var på hengende håret at vi kom helskinnet fra det.


03.07 Det er like før nå og advokaten skriver:

I have spoken with the legal department  of the bank in Athens about the account
number. I was told that they agree for the opening of the account by tomorrow. At the same time they are waiting the document of the good standing of the company the latest in a month.
"¦

Det var altså klart for å åpne en bankkonto, og den greske banken ville ha "document of good standing".  Ny firmaattest, uheldigvis på norsk, sendes advokaten.

og endelig kommer beskjeden:

Dear Ottar,
 
thank you for your e -mail.
 
Today we got the account number  of your company!!!
 
Herewith I send you the details:
...........

Hurra! Nå var de største hindringene ryddet av veien. Tax Number ( Î'ΦΜ) og bankkonto er skaffet og resten er papirarbeid.

03.07 Resten av pengene overføres.

03.07 Ny firmaattest er på vei, denne gang på engelsk.
Dette dokumentet er bekreftet av notarius, "Notary Public for the Brønnøysund Register Centre".
Underskriften viste at notarius i Brønnøysund er en mann, ulikt hva man kan forvente i Hellas. Jeg tenker på møtet med Maria, notarius i Rethymno, og lurer på om denne karen har kundebesøk på kontoret. Ruller han røyk og sender rundt småkaker til de besøkende? Jeg tviler på det. Ikke i Norge.

10.07 Vår 32. bryllupsdag og for to dager siden ankom vårt første barnebarn. Telefonen ringte om morgenen og Unni tok den. "Hallo bestemor" var det hun fikk høre. Den som har fått en sånn telefon vet hva det vil si. Vi var overlykkelige.

Nå vil den greske banken vil ha bevis på at firmaet fortsatt er i live, bare for å være helt sikker, og attest fra konkursregisteret er påkrevet.
Jeg hadde også skaffet vandelsattest og sendt i posten, for sikkerhets skyld.

Jeg fikk også en telefon fra advokaten: \"Do you have a stamp ?\"
Det hadde jeg da og sendte avgårde stemplede ark i flere varianter, med og uten underskrift.
Men nå var det ikke mer som skulle skaffes. Det var bare å vente.

Vi ble satt i kontakt med Dean fra Lifestyle Company. Han driver et firma som tar seg av hus når eierne ikke er til stede, passer på alt mulig, handterer utleie, fyller opp kjøleskapet til man kommer og ellers alt man kan tenke seg å betale for. Vi fikk ham til å stenge av vannet og tømme varmtvannsberederen som sto og lekket, sjekke vinduer og dører. Å fylle kjøleskapet greier vi godt selv når vi en gang får et.

24.07 Vi bestiller ny tur til Kreta, ankomst Chania natt til fredag 22.08.2008.
Da måtte vel at være klart til da slik at vi kunne få nøklene til huset.
Vi avtalte å møte Dean den påfølgende mandagen, han skulle ha noe betalt for jobben og hadde foreslått at det kunne vente til vi kom dit.

21.08 Vi er underveis til Kreta og får e-post fra eiendomsmegleren:
 
Dear Ottar,
 
we are glad to inform you that your contract will be signed tomorrow at 10:30 in the morning.
De redegjorde også for honoraret og at pengene «will be kept by your lawyer at the day of the contract ». Javel.
Men dette klaffet jo aldeles utmerket! Vi ville akkurat rekke underskriften av kontrakten, selv om det var lagt opp til at advokaten skulle gjøre det på vegne av meg, og igjen skulle vi få et møte med notarius.

Underveis fikk jeg også e-post fra Jason Hotell der de bekreftet at de hadde fått ledig en dobbel leilighet, om vi ville ha den? Vår eldste datter var med denne gangen og vi takket ja.
Hurra for Jason, de hadde ikke glemt vårt ønske.
Da var det verre med de vi skulle bo hos senere, da vi sto der med en bekreftet booking og hotellet viste seg å være under renovering. I skrivende stund sitter jeg på Achillion og lurer på om jeg skal besøke turistpolitiet og fortelle hva jeg har opplevd. Det er fortsatt helg her, men kanskje i morgen?

Spennende å fortsatt følge deg og ikke minst få se bilde av den stolte bestefar :-)  :flower:

Leser med fryd av en annen verden :cheers: ..for et mot!Tenker også på alle kunnskaper..og innsikt..en må ha for å virkeliggjøre en drøm som dette...puh..tror jeg hadde fått nerver til tusen,jeg :confused2: ...

Quote from: \"Barbro\"Leser med fryd av en annen verden :cheers: ..for et mot!Tenker også på alle kunnskaper..og innsikt..en må ha for å virkeliggjøre en drøm som dette...puh..tror jeg hadde fått nerver til tusen,jeg :confused2: ...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger fra alle. Kunnskap og innsikt kan diskutere, jeg vil heller si at det bare hendte  :cyclops:  :cheers: .
Men nå må jeg få rette opp en feil jeg har gjort. Fruen påstod nemlig en dag at det ikke sto 13 over døra, men derimot 15. Og sannelig, hun hadde rett. Ikke vet jeg hva som gikk galt den gangen, var skiltet veldig møkkete eller var jeg blitt utsatt for en dårlig raki? Jeg har ikke noe godt svar, men nå er feilen rettet opp. Da har jeg gått og engstet meg unødig over at selgeren oppga et annet gatenummer enn det jeg trodde jeg hadde sett. Nåvel, men eiendomsforholdene her er spesielle kunne Chara fortelle da vi traff henne på torsdag. Det er nemlig slik at hvis du tar i bruk et stykke land, f.eks., sier det er ditt og ingen andre gjør krav på det i løpet av 20 år så er det ditt. Nå hadde hun selvsagt sjekket opp alt dette, og det viste seg at selgeren hadde eid huset i 21 år. Før det var det visstnok moren som eide det, også da i 21 år. Da var det dobbelt sikkert at jeg har kjøpt fra den rettmessige eieren.
Men nå kommer snart kalamarien, og jeg må \"legge på\".
Hilsen bestefar og bestemor.

Sååå misunnelig!!!

August 2008, huset blir vårt.
Vi ankom Jason Hotell natt til fredag den 22.08.2008. Nattevakta var en myndig mann som jeg tror er den samme som er beskrevet et annet sted på dette forumet. Han sto med romnøkkelen i handa og skulle si romnummeret på engelsk. Fourteen, prøvde han, men var ikke helt sikker på om det var rett. Jeg så at det sto nummer 13 på nøkkelen og sa δεκαÏ,,ρία. Han lyste opp og ga oss nøkkelen. Jeg hadde nemlig lært å telle på gresk. Riktignok bare til 19, tallet 20 var fortsatt umulig å huske. Han var svært hjelpsom under oppholdet på Jason, og ilte til med verktøykassa et par ganger når det var en ulyd fra takvifta og litt problem med kjøleskapet.

Vi fikk oss litt søvn og presis klokken 10:30 troppet jeg opp hos advokaten, alene denne gangen. Det ble et hyggelig gjensyn og Soula smilte like bredt som før. Et kvarters tid senere kom selgeren sammen med Stelios. Det var temmelig varmt og vi fikk noe kaldt å drikke mens Chara redegjorde for det som skulle skje. Underveis dro hun fram en diger bunke med pengesedler. Jeg trodde det var honoraret til eiendomsmegleren, men har etterpå fått vite at det var en del av oppgjøret til selgeren. «This is cash country» sa hun. Så la hun til at egentlig var de på vei bort fra dette systemet, men noen ville fortsatt ha det slik.
Jeg fikk ta bilde av henne med pengebunken. Etter en stund bar det inn til notarius. Maria var like myndig som før der hun regjerte på sitt kontor. Chara forklarte at egentlig var notarius i streik akkurat da, men hun hadde fått ordnet det slik at denne kontrakten kunne underskrives. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje var selgeren begynt å bli utålmodig og ville ha handelen avsluttet. Det var jo gått langt over den tiden som var antydet i den opprinnelige avtalen mellom oss. Senere på dagen skulle advokatene ha et møte for å diskutere om de skulle streike i sympati med Maria og de andre i hennes bransje.

Det ble en nokså lang seanse på Marias kontor. Jeg husker ikke om hun tok røykepause. Trolig gjorde hun det siden det tok så lang tid. Kjøpekontrakten ble lest høyt, og noen smårettelser ble gjort underveis. Alt måtte være rett, det var helt tydelig.
Jeg satt ved siden av Stelios. På gulvet sto posen med pengene, og han passet godt på den. Vi så på posen og smilte. «We never see our money» sa jeg til ham og forklarte at jeg syntes det var rart.
Omsider var alt klart og kontrakten kunne underskrives. Siden det var lagt opp til at advokaten skulle underskrive for meg, kunne jeg være tilskuer og fikk tatt noen bilder.
Jeg ble med Chara tilbake til kontoret for å ordne med noen praktiske ting som gjaldt strømregninger, vann etc. Jeg holdt to tomler i været og Soula smilte om mulig enda mer enn før. Det virket som om de syntes det var morsomt.
I ettertid har Chara kunnet fortelle at hun hadde fått kjennskap til dette forumet, og hun refererte beskrivelsen av henne på kontoret med bildene av familien. Det virket som om hun syntes det var fornøyelig, men var ikke sikker på om bildene av henne med alle pengene og de øvrige bildene jeg tok der skulle legges ut til allmen beskuelse. Kanskje jeg foreslår å legge disse og andre bilder på et privat fotoalbum på nett, og gi tilgang til de på dette forumet som måtte være interessert.

Men nå var huset vårt, om ikke direkte så i alle fall gjennom et firma som vi selv eide. Siden vi ikke eier huset privat må vi selv leie det, men det er nå slik vi har valgt å gjøre det.
Utleie er for øvrig aktuelt, helst i vintersesongen, og da i minimum 3 måneder på grunn av greske regler for turistutleie, hvis vi da finner noen  som vil overvintre i Rethymno.

Stelios ga oss en nøkkel til huset. Selgeren hadde fortsatt en fordi hun skulle hente noen småting som sto igjen. Siden huset hadde vært utleid i noen år kunne det være flere nøkler i omløp, så vi skjønte at låsen måtte skiftes.
Det ble avtalt møte med en ingeniør som skulle vurdere hvilken renovering som var påkrevet.

Mandag traff vi Dean på Stelios\' kontor og betalte for jobben han hadde gjort med å stenge vannet og ta en sjekk i huset. Jeg regnet med å få en god del mere med ham å gjøre så jeg hadde tatt med meg en flaske akevitt i presang. Han fikk flasken, så litt på den og stakk den så i veska si uten et ord. Like etter gikk han. Fruen og jeg så på hverandre og syntes det var en merkelig oppførsel, hvorfor takket han ikke? Senere har vi skjønt at det var et godt tegn. Blant familie, venner og bekjente så takker man ikke. Overstrømmende takking kan være et tegn på at man vil holde en viss avstand, etter det vi har forstått.

Det var ikke så mye mer vi kunne rekke over på en uke så vi tok stort sett dagene med ro og gikk rundt og orienterte oss i nabolaget. På ettermiddagene kunne vi se noen eldre damer som hadde tatt med seg hver sin stol ut i gata og satt der og pratet sammen.
Jeg kjøpte inn vaskebøtte og annet utstyr og gikk for å vaske gulvene i underetasjen. Der var bad og «utility room» for vaskemaskin m.v. samt selve inngangspartiet. Det hadde samlet seg opp en del døde kakerlakker på gulvet og jeg gikk i gang med å fjerne dem og begynte å gjøre rent. Mens jeg drev på med dette ble inngangsdøra låst opp og inn kom Georgia, selgeren, sammen med sin far. De var der for å hente et stort maleri og en tepperull som sto i kottet under trappa. Hun fortalte at det var hun som hadde malt dette maleriet, som forestilte et landskap med en mengde fugler som lignet på svaler. Hun drev altså og malte, men jeg fikk ikke helt greie på om det bare var en hobby.

Faren var pensjonert snekker og det var han som hadde stått for alt snekkerarbeidet da huset var blitt renovert for ca 15 år siden. Han strøk med hånden oppover søylene av tre i stua og var tydelig fornøyd. Det hadde han for så vidt grunn til. Søylene var fortsatt blanke og fine, men trapper og gulv var slitte og med malingsflekker noen steder på stuegulvet etter de siste leietakerne.
Vi visste at det hadde vært et ildsted i kjøkkenet, men det var nå bygget igjen. Det var gjort under den forrige renoveringen og nå gikk avtrekket fra kjøkkenventilatoren opp gjennom den gamle skorsteinen. Faren viste hvor ildstedet hadde vært, ikke fullt en meter opp på veggen kunne han fortelle. Han forklarte også, stadig vekk med Georgia som tolk, hvordan de gamle gulvene hadde vært. Han viste med hendene hvordan de gamle gulvbordene lå under de nye. Etter det jeg kunne skjønne må de ha vært 30-40 cm brede.
Jeg fortalte Georgia at vi hadde planer om å gjøre noe med takterrassen, og lurte på om de hadde brukt den. Det hadde de ikke, sa hun.
Før de gikk viste jeg Georgia noen brev som jeg hadde funnet i trappa opp til stua. De var bare å kaste sa hun, det var til de som hadde leid huset og som de hadde etterlatt seg. Nei, sa jeg, her er et brev til deg. Hun var overrasket over at jeg klarte å tyde navnet  hennes på en av konvoluttene. Såpass kunne jeg vel nå som jeg hadde lært meg alfabetet og kunne telle til 19.
Vi sa adjø og jeg avtalte med Georgia at hun skulle besøke oss senere en gang og drikke kaffe på takterrassen.

Jeg hadde flere møter med Stelios hvor vi diskuterte renovering av huset. Han så nok for seg et større prosjekt enn vi hadde tenkt, og mente at det fineste ville være å fjerne murpussen og avdekke de gamle stenene. Fukten kom da lettere ut av veggene.
Vi er i ettertid blitt advart mot det fordi det er terrasser på nabohusene De er i forskjellige nivå imot  veggene våre og forårsaker at det også trenger inn vann utenfra, ikke bare fra grunnen. Det vil gi oss et stort vannproblem hvis vi fjerner murpussen innvendig, så det beste er nok å tette veggene innvendig og male. Jeg har bestemt meg for å holde med siste ekspert.

Tirsdag var jeg og inspiserte huset sammen med Stelios og en ingeniør. Nikos het han, men jeg vet ikke hvilket firma han representerte. Han snakket ikke engelsk, så det ble stort sett han og Stelios som diskuterte, men han mente at selve huset var i god stand. Nikos hoppet opp og ned noen ganger for å teste balkongen. Bortsett fra de åpenbare manglene med løs murpuss og løst rekkverk så var den i orden. Stenbjelkene, som det for øvrig er fire av, var solide og uten sprekker. «The house is in good condition» oversatte Stelios. Nikos mente at vi måtte flytte kjøkkenet til andre enden av huset (der stuen er nå) og hadde store planer om hvordan 3. etasje med soverommene kunne bygges om for å få kontorplass og bad.
Vi syntes det ble litt vel voldsomt og det ble heller ikke noe av dette prosjektet.

Jeg overrasket Renate med å vise henne boka jeg hadde kjøpt, den om orkidéer på Kreta.

Før vi reiste hjem igjen besøkte vi Eva på hennes familierestaurant. Vi spiste godt og pratet  med henne. Så fortalte vi hvordan huskjøpet var gått til og da var det hun sa: «Ni är galna». Vi tok det som en form for kompliment, for i grunnen hadde hun jo litt rett.

Hjemturen startet litt kronglete fordi vi ikke hadde sjekket grundig nok hvor vi skulle ta bussen fra, vi hadde jo bare bestilt flyreisen fra StarTour. Det stoppet busser utenfor hotellet og vi fikk vite av sjåførene når vår buss skulle komme forbi. Plutselig ble det trafikkork ved hotellet. Noen hadde forlatt en småbil midt i gata, med nødblinken på som vanlig er her. Til slutt samlet det seg flere busspassasjerer som løftet bilen til side. Bussene kom seg forbi og etterpå kom en ung dame spaserende, satte seg i bilen og kjørte av gårde som om ingen ting hadde hendt.
Vi måtte ta drosje til flyplassen. Det var Giorgio på hotellet som ordnet opp i flokene. Han drev også med et eller annet innenfor eiendom, men mest med russere, og vi fikk et visittkort som var på russisk.
Drosjesjåføren var en eldre mann som hadde jobbet i Tyskland i de harde årene etter krigen. Han snakket derfor noe tysk og vi forstod hverandre sånn passe. Ved Souda går veien forbi en skole. Han snakket om skolegang og fortalte at det fortsatt fantes en del eldre mennesker som var analfabeter. De hadde vært nødt til å arbeide for livets opphold i stedet for å gå på skolen. Hans mor hadde heller ikke kunnet lese og skrive.
Han fikk oss trygt fram og vi fikk visittkortet hans hvis vi skulle behøve drosje flere ganger.

«Shouldn\'t you pay, sir?» hadde Giorgio sagt idet jeg var på tur ut fra hotellet. Jeg trodde de hadde belastet Visa-kortet, men det var ikke tilfelle, og jeg hadde nære på stukket av fra regningen.
Det ordnet seg, det også.

Spennende lesing, dette :-)

Vet du forresten at du har to forummedlemmer, Calle og Git, som nære naboer? De bor like ved Rimondi-fontenen, og så vidt jeg vet er bakeriet \"ditt\" bare et par kvartaler unna?

Calle og Git er svenske, og har bodd i Rethymno i omtrent fire år.

Herlig lesning igjen, Ofriis. Du forteller så levende og godt :)

Quote from: \"Ninette\"Spennende lesing, dette :-)

Vet du forresten at du har to forummedlemmer, Calle og Git, som nære naboer? De bor like ved Rimondi-fontenen, og så vidt jeg vet er bakeriet \"ditt\" bare et par kvartaler unna?

Calle og Git er svenske, og har bodd i Rethymno i omtrent fire år.

Ja, jeg er klar over det. De bor ikke så mange kvartaler fra oss og jeg håper å treffe dem ved en senere anledning. Vi er hjemme nå og venter på  at renovering av huset skal starte.
Og nok en gang: takk for tilbakemeldinger!

P.S. Et nytt nummer av Rethymnon Coffee Morning Bugle er ute nå. http://www.rethymnonnews.com/

:cat:
Så spennende lesing, synes dere er så modige !! :notworthy: . Kos dere masse i huset deres i flotte Rethymnon, veldig trivelig by, så koselig i de mange små bakgatene der!. Og omegn rundt er flott!- Byen ligger supert til på Kreta!.   :flower: :flower:

Håper det kommer mer :flower: ,storkoser meg med lesing :flower:

Spennende å følge dere i huskjøpet.

Har gått i denne gata flere ganger, kommer nok til å legge ekstra merke om det er noen rørelse på takterrassen neste gang.  ;-)

Vi holder til et par mil øst for Rethymnon når vi er på ferie., og håper med tiden på langtidsopphold.  Kanksje vi treffes etterhvert?! :-)

Tusen takk for at du deler dette med oss :-) Skulle gjerne sett bildene fra overtakelsen og pengene ja ;-)

Quote from: \"Gro\"Tusen takk for at du deler dette med oss :-) Skulle gjerne sett bildene fra overtakelsen og pengene ja ;-)

Sendte pm, men fikk lignende feilmelding som andre her på forumet har fått.
Hører gjerne fra deg om du har fått meldingen eller ikke.

Quote from: \"ofriis\"

Quote from: \"Gro\"Tusen takk for at du deler dette med oss :-) Skulle gjerne sett bildene fra overtakelsen og pengene ja ;-)

Sendte pm, men fikk lignende feilmelding som andre her på forumet har fått.
Hører gjerne fra deg om du har fått meldingen eller ikke.

Funket udmerket, takk ofriis :flower:

 :cheers:  :cheers:  :cheers:  :cheers:  :cheers:  :cheers:  :cheers:

Historien om vårt huskjøp fortsetter, noe forsinket.
Det har blitt like mye en fortelling om folk vi har truffet og ting vi har observert, men det er vel greit med litt krydder til historien, ikke sant? :drunken:

Nok om det.
Det ble ikke noe av renoveringsarbeidet på senhøsten 2008. Ingeniørfirmaet der Nikos arbeidet kunne ikke gjøre jobben allikevel, men Stelios hadde funnet et annet firma som kunne gjøre slikt arbeid. De var på befaring og kom opp med en pris som var langt over det vi hadde forestilt oss. Samtidig steg Euroen til 9 kroner, og senere til 10. Vi lot derfor alt bero inntil videre. Det var selvsagt ikke det vi hadde tenkt oss, men nå var det ikke annet å gjøre.

Vi gikk med mange tanker omkring kjøpesummen og hvorvidt vi hadde vært naive og betalt for mye for huset. Etter noen uker tok jeg mot til meg og ringte til en annen eiendomsmegler for en liten prat. Jeg fortalte hva vi hadde gjort, og damen jeg snakket med sa at de kjente til huset. Så fortalte jeg hvor stort det var og hva vi hadde betalt. Svaret var at «det var en meget god pris». Jeg løp ned til fruen (jeg jobber fra hjemmekontor) og fortalte hva jeg nettopp hadde hørt og vi gliste om kapp. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at huset skal renoveres, men hvis vi ender opp med «en grei pris», så er vi fornøyde.
I ettertid har vi fått høre hvilke priser som forlanges for andre hus i området. På andre siden av gata vår er det et hus som er en del mindre enn vårt (ca 40 m², vårt er 50 m² i grunnflate), der eieren forlanger 170000 Euro. Det er også av eldre standard, ikke renovert, men har 2 leiligheter som jo trekker opp i pris. Man kan bygge seg nye hus til langt lavere pris, tror jeg da, men dette er altså gamlebyen, og der er det «crazy» priser som noen uttrykte det.

«Andre siden av gata» er forresten 3,37 meter fra vår husvegg, målt med lasermåler.

I mars 2009 tok jeg kontakt med Kreta Eiendom for å forhøre meg om de kunne se på renoveringen av huset, hvilket de selvsagt kunne. Jeg informerte også Stelios hos HOMELand, og presiserte at det kun var på grunn av språket at vi valgte en annen samarbeidspartner. Det er en stor fordel å kunne diskutere saker og ting på sitt eget språk. Fruen har litt mere problemer enn meg med engelsken, og det er derfor lett å bli satt utenfor når man diskuterer løsninger. Nå kan vi ta en telefon og greie ut med hva det skal være.
Kreta Eiendom har et firma de samarbeider med, AlphaToOmega, som gjør alt arbeidet etter salg. De fikk i oppdrag å rydde og vaske huset til vi kom dit den 18. april, og de ordnet også med rørlegger som skiftet ut varmtvannstanken som var lekk.
Så ordnet de med et firma som utrydder kakerlakker og avtalte med et byggefirma som skulle vurdere renovering av huset.

Penny heter hun som koordinerer alt mulig, en energisk ung dame med god oversikt, og så er hun alltid så morsom å prate med. Det er jo en alvorlig sak å klinke til med huskjøp slik vi gjorde, men så må det jo også være lov å ha det moro så snart det byr seg en anledning.

Endelig kom vi oss avgårde til «Syden» igjen. Lørdag den 18. april 2009 var påskeaften i Hellas, og vi ankom Rethymno med buss til hotellet der «alle de som ikke hadde booket hotell gjennom Apollo» måtte gå av. Taxisjåføren så tvilende på oss da vi ba om å bli kjørt til Olympic 1 hotell som ligger i krysset Moatsu/Odos Dimokratias. «We have a confirmed booking», sa jeg, men da vi kom fram kunne vi ved selvsyn se at hotellet var under renovering.
Ingen ansvarlige var til stede, og etter en rask rådslagning ba vi om å bli kjørt nedover Odos Dimokratias som fortsetter i Odos Kallergi. I krysset Gerakari/Kallergi er sperringen inn til gamlebyen og derfra er det bare knappe 100 meter å gå til vårt tomme hus. Vi låste opp og satte koffertene innenfor døra, her var ingen kakerlakker å se, og spaserte så i retning den ukjente soldats plass.
Arbeidet med renovering av plassen var avsluttet, soldaten hadde flyttet litt på seg, og som vi allerede visste så hadde han nå blikket rettet mot øst; mot Emporiki Bank. Mange forretninger og hoteller holdt ennå stengt, men i Giampoudaki-gaten fant vi Achillion Palace hotell som holdt åpent, Vi tok inn der, hentet koffertene, og var nå klare for resten av påskedagene. Onsdag klokken 9 skulle vi se over huset sammen med en representant for et ingeniørfirma for å vurdere omfanget av renoveringen. Men først skulle vi ta det med ro i påskehelga, ingen ting hastet akkurat nå.

Påskens opplevelser har jeg fortalt om her  http://www.hellasforum.net/index.php?name=ForumsPro&file=viewtopic&t=1503&start=30 så det holder med å si at vi koset oss i mer sommerlige omgivelser enn vi var vant til på denne årstiden.

Mandag, 2. påskedag, var vi i huset for å vaske og ordne litt. I nabohuset rett over gaten var det stor aktivitet med rengjøring. Kanskje 2. påskedag er dagen for vårrengjøring der. En mann drev på og rengjorde vinduskarmer og balkongdører med noe som lignet en  tannbørste, og gnukket og gned i timesvis for å få det rent.

Men nå ble vi oppmerksomme på en forandring siden forrige gang vi var der. Den stille og fredelige gata vår var ikke så stille lenger. Noen hadde flyttet inn i leiligheta i 2. etasje tvers over gata, og de spilte musikk dagen lang. Ganske høyt og støyende til sine tider. Visste de ikke at det skal være stille på ettermiddagen?  Vi hørte også stemmer fra den øverste leiligheten i huset. Det hørtes ut som et familieselskap, men språket var ukjent. Det hørtes ut som arabisk.
Senere fikk vi forklaringen av Albert, kelner på vår faste restaurant like ved. Han hadde vært med på familieselskapet denne mandagen. Han kunne fortelle at de, i likhet med ham, var av egyptisk herkomst. Det forklarte språket vi hadde hørt. Ungdommene i leiligheten under var bulgarere, og hadde nok ikke lært seg den greske skikken med å holde fred under «siestaen». Vi kunne jo alltids klage til politiet, men det beste ville være å vente til neste gang vi kom tilbake. Kanskje var de flyttet da.
Nåvel, vi var ikke kommet for å lage bråk, og kunne alltids avvente situasjonen.

Tirsdag var det arbeidsdag igjen, og vi stakk innom AlphaToOmega for å hilse på Penny og de andre som jobber der. Det ble et hyggelig bekjentskap. Her var ingen gamle gubber, nei, det var damer over alt (egentlig bare 3). Sjefen sjøl var av finsk herkomst, men hadde bodd i Sverige og snakket derfor et språk som både fruen og jeg kunne forstå uten problem. De fortalte at ingeniøren, som vi skulle treffe neste dag, allerede var i huset sammen med sin sjef for å få oversikt over situasjonen.

Vi hadde planlagt å bo i huset den siste uken for å bli bedre kjent med omgivelsene og ordne med forskjellige ting, og å prøve ut hvordan det føltes å bo der. Bo er vel å ta litt sterkt i, for huset var tomt og ikke særlig innbydende. Støvete var det også tross rengjøringen som var gjort på forhånd.
Før vi reiste hadde vi fått en møbelkatalog fra AlphaToOmega, og nå skulle vi ut og kjøpe så pass med møbler at vi kunne oppholde oss i huset noen dager. Slik var det vi traff på Geir, en oslogutt som hadde pakket snippeska og flyttet til Kreta med familien. Her drev han møbelutsalg og så ut til å trives bra med det. Han hentet oss i bilen sin og kjørte til møbellageret sitt utenfor byen.
Det ligger i nærheten av Rossospiti / russerhuset.
Greit å kunne snakke norsk der også. Det er så mange ting man lurer på, og en nordmann vet jo hvordan vi som kunder ser på saker og ting og kan hjelpe oss på rett spor. I utgangspunktet ønsket vi møbler i kretisk stil, men kom etter hvert på andre tanker. En tradisjonell kretisk sofa er flott å se på, men ganske så ubehagelig å sitte i. Skinnmøbler er heller ikke så praktiske i et varmt og fuktig klima som man har her. Så det ble en fin liten to-seters stoffsofa med avtagbart trekk som kan vaskes, og et lite bord til å begynne med.
Senga var av heltre, brunbeiset i tradisjonell stil med tilhørende nattbord. Et blått lite kjøkkenbord med marmorplate og to stoler i gresk stil fant vi også. Stort mere behøvdes ikke i starten. Huset skal jo renoveres, så alt må pakkes ned og stues bort i mellomtiden. Senere skal vi skaffe en til sofa av samme sort.
Geir var forresten et svært hyggelig bekjentskap. Han kjørte oss tilbake til byen, og vi avtalte at de skulle bringe møblene på fredag samme uke.

Mere følger, også bilder
 :flower:  :flower:  :flower:  :flower:  :flower:

For et spennende prosjekt. Om en uke er jeg og vandrer i disse gatene så kommer nok å prøve å finne huset ditt og bakeren:)

Så herlig at du er på banen igjen, Ofriis :) Du skriver så fint og morsomt om et spennende prosjekt, og det at du krydrer fortellingen din er bare et pluss. Det er jo sånt som hører med bak \"tørre tall og fakta\".
Gleder meg til fortsettelsen og bildene.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Det er mere på gang.

Quote from: \"Annlaug\"For et spennende prosjekt. Om en uke er jeg og vandrer i disse gatene så kommer nok å prøve å finne huset ditt og bakeren:)

Start ved plassen med den ukjente soldat, og gå bortover Arkadiou til du kommer til BONN-skiltet. Snu deg mot venstre, så ser du det blå bakeriskiltet.
Bakeren er vanligvis der til utpå ettermiddagen en gang. Noen ganger er han ute og prater med naboene. Noen ganger blir han overmannet av trøtthet og sover med hodet på glassdisken. Han har nok lange dager på jobb.
Kanskje har ingeniøren fått satt arbeiderne i gang med renoveringen. Det har han nok, men av erfaring bruker jeg ordet kanskje..... I så fall hadde det vært gøy med et bilde.
tjo-hoooooooooo  :blackeye:  :blackeye:  :blackeye:

Kjekt med ny rapport:-)

Har notert med veivisningen så bilde håper jeg det blir:) Når skal dere nedover igjen?

Quote from: \"Annlaug\"Har notert med veivisningen så bilde håper jeg det blir:) Når skal dere nedover igjen?

10. oktober, sjekk kalenderen for detaljer

Et bilde for kontrastens skyld. Det er tatt under en pit-stopp på tur til Tromsø, fredag etter påske. Bilen er nediset av skitten søle. :geek:

De nærmeste dagene vasket jeg takene i stua, kjøkkenet og soverommene. Aldri har fruen (og jeg) sett noe så møkkete; studentene som hadde leid huset i noen år hadde nok aldri vasket takene. Den saken var klar.
Arbeidet var tungt for det er god takhøyde i rommene, men til slutt sa vi oss fornøyde med resultatet. Det skal jo vaskes på nytt når renoveringen er avsluttet, på grunn av støv og skitt som følger med.
Jeg var også på besøk hos snekkeren som holder til ved 25. mars plassen, ikke så mange skritt fra huset. Vi hadde fått tips om at de kunne fikse litt på noe løs murpuss på stueveggene. Alle innvendige vegger blir pusset opp under renoveringen, men vi hadde allikevel lyst til å gjøre det litt triveligere den uken vi skulle oppholde oss i huset. Det var ingen stor sak; en eldre mann som jobbet sammen med snekkeren tok seg av saken.

Torsdag etter påske, den 23. april, hadde vi tenkt oss en tur til landsbyen Asi Gonia, ikke så langt fra Rethymno, for å se på den årlige folkefesten med melking og velsigning av sauer. Det ble det ikke noe av, for vi hadde fått time hos advokaten vår, Chara. Dessuten var det utrygt for regn den dagen, så det får bli et annet år (og andre får).
Innenfor døra i huset, på gulvet, hadde vi nemlig funnet et brev som var adressert til den forrige eieren. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre med det, men det endte med at vi gikk til Stelios med brevet. Han åpnet det og ble litt forundret. Det viste seg å være purring på en strømregning. Det var rart, for strømregningen skulle jo komme i vårt navn nå. Etter å ha konferert med Soula på advokatkontoret fikk vi beskjed om å komme dit med brevet. Hun forklarte at det hadde skjedd en misforståelse med hensyn til strømregningen. De hadde trodd at Stelios hos HomeLand hadde ordnet med den, og vice versa. «Look» sa Soula, og pekte på en dystert utseende formulering. «This is the last warning», sa hun. Hun skulle betale regningen neste dag, for dette var alvor. Hvis strømmen ble kuttet så kostet det 25 Euro å koble til igjen, og den kostnaden måtte de ha tatt. Så da ble det ordnet. Nok en gang slapp vi fra det med skrekken. Siden vi nå hadde ordnet med AlphaToOmega for å betale regningene, så skulle hun gjøre klar papirene slik at det hele ble ordnet. Trodde vi...

Jeg husker ikke akkurat hva vi snakket med Chara om ved dette besøket. Jeg husker bare den flotte kjolen hun hadde på seg. Dere vet, de driver jo også med «luxury properties», så hun omgås nok andre klienter enn oss småslitne og svette fotturister i shorts og joggesko som virrer rundt på byen med papirer de ikke skjønner noe av. Kanskje hun skulle undertegne en kontrakt og besøke notarius Maria den dagen. Hva vet vel jeg.
Soula var som vanlig kledd i sort, og smilet har jeg kommentert tidligere.
Tro nå ikke at Chara er mindre blid, for å si det sånn, nei det er langt fra tilfellet. Bare så det er nevnt, vi har hatt det svært morsomt å hennes kontor også. Det vil jeg kanskje komme inn på senere.

Geir og en hjelpemann kom med møblene. Siden de ikke kunne kjøre inn i gata vår, ble de nødt til å stoppe på fortauet i Arkadiou-gaten litt unna krysset til vår gate. Så var det å bære møblene til krysset, flytte bilen som sperret inngangen til en forretning, og deretter bære møblene inn i huset. Sofaen viste seg å være problematisk å få opp trappa. Det ville seg bare ikke, uansett hvordan de prøvde. Så vurderte de å ta den inn vinduet, men slo det fra seg. Nå var det bare en mulighet igjen. Rekkverket måtte bort.
«Break it loose» sa jeg. De så på meg, som for å få en ekstra godkjenning av hærverket. «Do it. It\'s my house» sa jeg bare. Rekkverket var bare spikret fast og det var ingen skade forbundet med å bryte det løs. Det lar seg montere igjen når alt er ferdig.
Jeg stakk bort i banken og hentet penger, mens fruen konverserte gjestene. De hadde bemerket hvor store og luftige rommene var. Det var ikke vanlig i gamle hus. Vi var fornøyde med det. Jeg spurte om hun hadde bydd på kaffe, men det hadde hun ikke. «Vi har bare to kopper, og de er skitne». Men neste gang skal det bli servering, det lover jeg. Vi har nemlig 6 glass.

Flere bilder. Dessverre er kvaliteten varierende, men husk at jeg er bare en mann med (mobil)kamera.

Her er dere virkelig igang, ser jeg!
Kjempekoselig kjøkkenkrok!
Her ser det ut som dere får det riktig trivelig!

Her er dere i gang ja. Dette blir kjempebra, og veldig kos kjøkkenkrok :)

Vi kjøper utstyr
I «Justispalasset», som jeg kaller bygningen der Chara og notarius Maria holder til, er det flere forretninger, og i en elektroforretning fant vi et passende kjøleskap og en hybelkomfyr. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med kjøkkenet, så derfor får det være i første omgang.
Senere på dagen kom det to mann med utstyret og bar det på plass. De monterte håndtaket på kjøleskapet, fjernet emballasjen og tok den med seg. Det var bra service, men det har vi etter hvert blitt vant til i Rethymno.
Hjemme, for ikke så lenge siden, kjøpte vi en vaskemaskin til vår yngste datter. Siden vi befant oss et helt annet sted spurte vi om de som leverte maskinen kunne koble den til, men det hadde de ikke lov til ... sa de. Men hvem som helst kan jo gjøre det, og transportsikringen kunne de i det minste ha fjernet. Men nei. Det var dårlig service det.
 :blackeye:

En dag tok vi turen til en forretning for å finne sengetøy og annet utstyr til huset. Vi hadde fått det inntrykket at det ikke ville ta så lang tid før renoveringen var i gang, så det var like greit å skaffe ting vi trengte. Penny hadde forklart oss hvor vi skulle gå, men vi bommet kanskje litt, for de hadde ikke varer til den prisen vi var blitt forespeilet. Vi forklarte hva vi var ute etter, og den unge damen bak disken sa da at de hadde et utsalg lenger opp i gaten. Hun forklarte hvor det var og vi ruslet dit.

I kjelleretasjen var det en butikk som ble voktet av en eldre mann med skjeggstubber. Han var hjelpsom og vennlig, og klatret høyt og lavt for å finne de tingene vi skulle ha. Det ble mer enn jeg hadde trodd (surprise !) og jeg måtte gå i minibanken etter mere penger. Fruen og gubben ble igjen og røkte og konverserte. Hva de snakket om vet vel ingen den dag i dag, men trivelig hadde de hatt det. Så skulle jeg betale, og etter flere kontrollsummeringer på en liten papirlapp var vi enige om at gubben hadde regnet riktig.
Borte i et hjørne sto disken med kontorstolen. På bordet lå det mange papirer og noen små plastglass!  Jeg betalte for varene, og så dro gubben fram en stor plastflaske og to glass. Så skjenket han i raki til oss begge, fruen sto over, og vi drakk en kjøpskål.
For å si det rett ut, dette var raki for viderekomne. Den var rimelig sterk, og hadde en umiskjennelig bismak som minte om lakkfjerner. Jeg tømte glasset, hev et par ganger etter pusten, og takket ja da han bød på en runde til.
Så skjedde det noe uventet. Gubben dro fram en til flaske med raki, det var ikke så mye som i den første flasken. Så tok han en flaske med vann og tynnet ut rakien til den flasken var omtrent halvfull. Og tro det eller ei, den var til meg. Var han blitt imponert over at jeg klarte en ekstra runde, eller kanskje det var to? Var jeg den første kunden som hadde maktet det? Det er ikke godt å si, men jeg tok høflig imot gaven og la den i en av handleposene (flasken står nå i kjøkkenbenken i huset).

Så ba jeg om å få en ordentlig regning, pekte på en som som lå på skrivebordet, og gubben forstod. Men vi måtte ned i den andre butikken for å få det ordnet. Han låste døren, hev seg på mopeden, og kjørte foran oss nedoverbakken.
Nå virker det kanskje som om jeg beskylder gubben for å kjøre moped i fylla, men jeg velger å tro at han lurte meg litt og drakk vann eller uttynnet raki. Det stod jo flere glass på bordet og fulgte ikke så godt med etter det første sjokket. Hvis han skulle skåle i dunder-raki med alle kundene så ville han neppe være i stand til å kjøre moped etterpå.
Jeg velger den forklaringen.

Den unge damen skrev regningen for hånd. Jeg spurte henne om hun var i familie med den eldre mannen, og hva han het. «He is my father», sa hun, «his name is Kostas».
Jeg har allerede bestemt meg: jeg skal avlegge herr Kostas et nytt besøk hvis jeg kjeder meg en dag.
 :drunken:

Vi bor i huset
Den kommende uka stullet vi rundt i huset. Vi satt på taket med rødvin, Mythos og lesestoff; ble litt solbrent, prøvde hvordan det var å bo i et gammelt hus i en fremmed by, og med naboer som vi ikke kunne prate med. Laget engelsk frokost og svimet rundt på leting etter forretninger som vi skulle besøke senere en gang for å gjøre innkjøp til huset.
Vi har blitt enige om at vi likte det. Bortsett fra den vanskelige praten da, men den kommer vel litt etter litt.
 :flower:
Å våkne opp om morgenen der er ganske forskjellig fra det vi var vant til hjemmefra.
Rundt halv sju begynner noen småfugler å kvitre. Like etterpå starter duene med sine evinnelige ho-hooo-ho. Bakeren skrangler forbi med med sine traller med bakervarer og duene følger etter i sporet hans de 6-7 metrene det er fra ovnene til utsalget, forbi husdøra vår. De vet at det er smuler å finne der og lar seg ikke be to ganger. En og annen moped starter opp og kjører avgårde mot ukjent bestemmelssted.
Hjemme er det annerledes. Om sommeren er det fuglekvitter, og av og til en morgenfrisk gressklipper (vi er ikke så tidlig på bena, det må jeg innrømme). Om vinteren en brøytebil, og annen trafikk selvfølgelig. Og så er det alltid mørkt på vintertiden. Mørkt når man går på jobb, mørkt når man er ferdig for dagen.
Her i Rethymno er det som sagt andre lyder, og når jeg åpner soveromsdøra for å gå ned trappa til stua så siver  duften av nybakte brød mot meg. Ikke for sterkt, akkurat passe. Helt perfekt.
Om natta er det helt stille i gata. Ingen trafikk, ingen musikk fra naboene, og spøkelser har vi ikke merket noe til.
Ja, vi gleder oss til å bo i huset når det er ferdig en gang.

Herlig!!!
Og Petterøesen er med ser jeg :blackeye:

Fornøyelig lesing igjen, Ofriis  :flower:
Forøvrig vil jeg tro at herr Kostas satte pris på en god handel, og ikke minst på dere begge to, og derfor ville gi en gjenytelse  :drunken:
Og det er jo nettopp slike positive overraskelser som lyser opp hverdagen i Hellas  :cheers:

Det er så artig å følge med! Dere kommer ganske tett på, når man skal ha hjelp litt ut over vanlig turisthverdag. (jeg tror forøvrig du tolker han fars drikkemønster litt vel positivt, men..)
Betraktningene fra morgentimene.... så gjenkjennbart når man bor \"midt i\" og nær baker`n.
-Og, utsikten fra taket tro jeg at jeg kunne nytt både sent og tidlig!

Koser meg med å følge utviklingen her. Du forteller veldig bra så enkelt å leve seg inn i historien. På fredag ser jeg sikkert huset fra utsiden og det gjør det enda mer spennende:))

hyggelig lesning - artig å følge med. Var i Rethymnon for et par uker siden, og hver gang jeg så et bakeri, tenkte jeg \"er det her mon tro\". :-)

Takk for hyggelige kommentarer.

Quote from: \"Torill\"Herlig!!!
Og Petterøesen er med ser jeg :blackeye:

Den må hun ha, ja.

Kaka og Tjorven: Vi kan vel ha våre tanker om gamlefars drikkemønster, men han var et slikt et hyggelig bekjentskap at jeg velger den positive tolkningen av situasjonen.
 :drunken:

Quote from: \"Camillchen\"hyggelig lesning - artig å følge med. Var i Rethymnon for et par uker siden, og hver gang jeg så et bakeri, tenkte jeg \"er det her mon tro\". :-)

Når du ser det blå skiltet som henger i en snor tvers over gaten er du kommet til riktig sted.

Annlaug: Du får nok bare se en slitt fasade og en stygg balkong, men det skal bli bedre.
 :profileright:

STOP PRESS! I dag, den 30. september, har advokaten underskrevet kontrakten om renovering av huset. Det har tatt sin tid, men nå er det ikke mye mer som skal på plass før ingeniøren kan gå i gang. Det vil si at  arkeologikontoret, som egentlig var ferdig med sitt, har begynt å pirke på utforming av balkongen. Den er slik den alltid har vært, men de mener nå at den bør være symmetrisk på fasaden. Altså lik avstand til begge hushjørner. Jeg har bedt advokaten om å trå til og rydde opp, for i dag fikk jeg nemlig høre at kontaktpersonen på arkeologikontoret er en dame. Og da kan man aldri vite !
:whistle:

Så skal papirene innom byplankontoret, eller hva det nå heter der. Det er en enkel sak, men så er det jo snart valg, og da tar alt mye lengre tid.

 :rr:  :rr:  

P.S. Bikkja til bulgarerne heter Vicky.

Får håpe papirmølla maler fort, og at man ikke henger seg opp i balkongfasaden ;) Lykke til :)

Herlig å følge dere i deres erfaringer. Kjenner meg igjen i masse av dette.
Skal hilse fra Annlaug. Hun har funnet huset og alle vinduene sto åpne og det ble jobbet inne.

Gikk forbi huset ditt tre ganger og de jobbet i gresk fart alle dagene. Rev de ut kjøkken? Hilste på bakeren og kjente lukten fra bakeriet som dere våkner til:) Så en litt slitt fasade som du sier men du har lagt ut bilder fra huset så ser at her er det potensiale til sjarm og hygge:) Veldig sentralt men likevel stille område

Quote from: \"Annlaug\"Gikk forbi huset ditt tre ganger og de jobbet i gresk fart alle dagene. Rev de ut kjøkken? Hilste på bakeren og kjente lukten fra bakeriet som dere våkner til:) Så en litt slitt fasade som du sier men du har lagt ut bilder fra huset så ser at her er det potensiale til sjarm og hygge:) Veldig sentralt men likevel stille område

Jøss ? Gresk fart ?
Nei, kjøkkenet skulle de ikke rive ut, dette må jeg se med selvsyn.
Tror jeg hiver meg på flyet kl 08:50 i morgen tidlig. Kofferten er pakket....
 :flower:
tjo hooooooooooo

De hadde noen skapdører som så ut som kjøkken i tilhengeren sin så lurte på om det var deres kjøkken. På tirsdag var det mye folk opp og ned trappene da vi gikk forbi og bakeren stod ute og så på dem så vi hilste fint Kalimera

Glimrende Annlaug. Vi er nå ca 250 meter fra åstedet, men først en rødvin på balkongen på Kyma Beach før vi fortsetter. Vi kjørte hjemmefra i snøstorm i går, og sitter nå her og betrakter livet omkring oss, i skjorteermene på balkongen. Herlig ! ! !
 :cheers:
Skapdørene er fra et klesskap som vi rev ut fra et soverom i sommer, så da er kjøkkenet utenfor fare. Vi ble litt skremt et øyeblikk, for kjøkkenet var det eneste de ikke skulle røre.
 :clown:
Men for å si det sånn: om de hadde revet kjøkkenet ved et uhell, så hadde vi tatt det i beste mening. Hva skal man ellers gjøre?

Takk for bildene !

Da er det på tide å gi seg til kjenne igjen. Det har tatt bortimot 4 måneder å fullføre renoveringen, og noe ekstra arbeid har det blitt.
I dag har det oppstått litt \"krøll på linjen\" fordi advokaten vegrer seg mot å betale ut hele sluttbeløpet til entreprenøren. Dette beror på at lisensen for renoveringen fortsatt ikke er utstedt, og forsikringen for arbeiderne derfor ikke er betalt, hvis jeg nå har forstått det rett.
Jeg har tillit til at hun har kontroll på situasjonen og at hun ikke tar noen sjanser med hensyn til formalitetene omkring renoveringen.
 :argue:  :fencing:

Her en \"sneak preview\" av den ferdige fasaden. Forandringen er formidabel, får man si. Balkongen har fått nytt rekkverk og er pusset opp, fasaden er malt med dekor rundt vinduer og dør, og flere vinduer er skiftet ut og utstyrt med skodder.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTZrqGbaI/AAAAAAAAAPQ/-NL33lyhnwA/s800/120%20P1010219.JPG)

Flere bilder følger, bare gi meg litt mere tid.

OOii da !! Det får`n si - det har blitt SÅ flott :-) Måtte gå tilbake til det \"gamle\" bilde for å sjekke at det det var det samme stedet... Blir spennende å se hvordan resten blir ;-)

Total forandring:) Hadde ikke kjent igjen huset. Her er samme huset da jeg gikk forbi for 4 måneder siden

Ja, vi ble veldig overrasket og glade da vi fikk se bildene som var tatt utvendig. De elektriske ledningene får vi ikke gjort noe med. De skal faktisk skiftes ut med nye fordi det foregår en oppgradering av el-nettet i området. De nye kablene er tykkere, og så er de svarte. På toppen av alt så får man heller ikke lov til å male dem. Da jeg fikk høre det så surmulet jeg en stund inntil fruen fant ut at det bare var å dekke de til med blomster. Så da får vi prøve å lage et blomsterarrangement bortover veggen. Det er plan A.
Siden jeg nevnte el-verket: Senere en gang skal jeg fortelle om mine trefninger med damen på el-verket. Det var noen papirer som måtte ordnes, og det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt.
 :blackeye:  :blackeye:  :blackeye:


Noen flere bilder:
Renoveringen er i gang. Bildet er tatt den 12. oktober 2009, og vi kan ane at arbeidet vil skape noen problemer for naboene, ikke minst bakeren. Det er jo knapt plass til arbeidsbilen mellom husveggene.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3zvFn5Hk5I/AAAAAAAAA5U/GDrsSosbjn8/s800/000%20Renoveringen%20starter.jpg)


Her diskuteres det nye badet. Vi ser ingeniøren, arbeideren og sjefen til arbeideren (delvis skjult). De gamle gulvbordene er ca 40 cm brede.
Senere kom jeg dit da de skulle ta hull for rørene, helt inne i hjørnet. Det foregikk slik: Først diskuterte ingeinøren og sjefen en lang stund. Deretter ga sjefen ordre til arbeideren om å sette i gang, og han brukte hammer og huggjern for å lage et hull på ca 20x20 cm gjennom de gamle gulvplankene. Underveis fikk arbeideren en og annen korreks fra sjefen. Når arbeidet var gjort sto sjefen og ingeniøren lenge og kikket ned i hullet mens de diskuterte et eller annet som jeg ikke forsto. Jeg ble naturlig nok nysgjerrig på hva det var de hadde funnet, og da de hadde gått gikk jeg for å se selv. Hullet var tomt; alt jeg så var bordene i kjøkkentaket under.
  :bom:
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3zvF6UrspI/AAAAAAAAA5Y/3HsALJg03sk/s800/000%20Vi%20studerer%20badet.jpg)


Kjøkkenkroken vår er en slagmark. De har begynt å ta hull gjennom betonggulvet i kjøkkenet for å komme ned i badet i underetasjen med rørene. Stakkars naboer! Dette kan de da ikke unngå å høre. Heldigvis er det restriksjoner med hensyn til hvilken tid på døgnet de kan arbeide her.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQaVvhKWI/AAAAAAAAAH0/lIUWFC_3Vgs/s800/001%20Hole%20Drainage%20of%20Bathroom.jpg)


Bildet er tatt i 3. etasje, det nye badet kommer til venstre for der arbeideren er. Vi ser hvordan han meisler seg bortover veggen for å lage en grop til rør for elektriske kabler. De skal opp til taket der det skal monteres solvarmeanlegg for varmtvann. Etter at røret er lagt kommer "the plaster man" og dekker det pent til. Når det hele er malt og ordnet så kan man ikke se spor etter arbeidet.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQcS_ahoI/AAAAAAAAAH8/u5dJPqhFzkA/s800/003%20Line%20to%20Solar%20Heater%202nd%20Floor.jpg)

Vi hilste på arbeidsfolkene med den bilen Og på bakeren som stod og så på:) Det har blitt veldig flott utvendig så ser frem til å se bildene fra rommene også

Morsomt å følge med på dette. Er spent på hvordan det blir etterhvert!

Så spennende å se og høre nytt fra husprosjektet, Ofriis. Dette blir flott, og for en forskjell utvendig! Gleder meg til å følge utviklingen :)

Du verden! Dette ser ut til å bli skikkelig fint. Så får vi bare håpe alle formaliteter løser seg også!

Takk for hyggelig respons!
Det pågår en liten drakamp akkurat nå mellom advokaten og entreprenøren om ferdigstillelsen av prosjektet og utestående betaling.
Jeg er litt bekymret for om papirene (byggelisensen) er i orden, noe jeg er ansvarlig for. Får håpe at bekymringen er unødig, men man vet aldri.
Jeg stoler på at advokaten gjør de rette grepene for å få orden i papirene.

Siden vi byttet til en annen megler, og dermed andre samarbeidende firma, så har heller ikke advokaten for nær tilknytning til entreprenøren.
Det er bra for meg, og kan være et tips til andre som planlegger kjøp eller andre prosjekt. En uavhengig advokat er å foretrekke.


Mere bad:
Slik gjør de for å få et stabilt underlag for flisene. På det gamle tregulvet legges først en Inox-plate som de kalte det for.  Wikipedia: "Inox, from French acier inoxydable, is a synonym for stainless steel." En rustfri stållegering, visstnok lett i vekt. Det får jeg nå innstendig håpe da :-) Deretter kommer det plast, støp og fliser. Spennende å se hvordan ting gjøres der; Inox-plate under badegulvet har ikke jeg hørt om før.
Gulvvarme har de ikke lagt, så vi får se hvordan det funker når det er kaldt.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQdHeIbsI/AAAAAAAAAII/hNo0jilmtKg/s800/006%20Inox%20Base%20In%20Bathroom.jpg)


Et herlig rot får man si, men det må bli verre før det kan bli bedre.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQc6Lbr-I/AAAAAAAAAIE/hSudy0OMys0/s800/005%20Bathroom2.jpg)


Gjennom kjøkkenet blir det laget en kanal for rørene til badet. Som vi ser så er de nøye med isolasjon av denne kanalen. Det må være på grunn av støy, for frost kan det jo ikke være snakk om :cheese:
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQeQIslsI/AAAAAAAAAIY/KZJt71TqFvo/s800/010%20Nedl%C3%B8p%20isolasjon%20kj%C3%B8kken.jpg)

Gøy og følge med på oppussingsjobben hos dere. Fasaden har blitt kjempeflott. Lykke til videre og jeg gleder meg til resten.

Her kommer rørene fra det nye badet i 3. etasje ned i badet i underetasjen. Det er mye styr for å få til alt, spesielt når man skal komme fram med store rør i et så pass gammelt steinhus. Offisielt heter det at huset er mer enn 100 år gammelt, men ingeniøren tipper rundt 300 år. Det er ut fra en buet konstruksjon i en av veggene i underetasjen.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQgHtB44I/AAAAAAAAAIw/t0hHIZyHwnQ/s800/016%20Tilkobling%20til%20avl%C3%B8p%20underetg.jpg)



Her har de begynt på den nye trappa fra 3. etasje der soverommene er, og opp til takterrassen.
Trappa er ikke så bratt som den gamle, og forhåpentligvis mye bedre å gå i.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQeruNmDI/AAAAAAAAAIc/FW5M2-pngzI/s800/011%20Trapp%20til%20taket%201.jpg)


Så er det kommet nye fliser på takterrassen, sklisikre ifølge ingeniøren. Gulvet heller en del, så det blir interessant å se hvordan det blir når vi skal ha møbler der, og hvor mange grader helling tåler egentlig en Mythos?
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQhk6awsI/AAAAAAAAAJE/4GAFoGJT3eU/s800/021%20Flislagt%20takterrasse%202.jpg)

Fortsatt spennende, ofriis! Det er temmelig omfattende arbeider dere får gjort der, - og tenk , kanskje 300 år gammelt hus!

Og jeg følger spent med. Du får spesiallage et bord med regulerbare stolbein, så både Mythosen og annet holder seg der det skal :)

Håper avløpet er i den laveste enden av terassen da iallfall, så slipper dere å vasse på regnværsdager :)

Quote from: \"kaka\"Fortsatt spennende, ofriis! Det er temmelig omfattende arbeider dere får gjort der, - og tenk , kanskje 300 år gammelt hus!

Ja, det ganske mye arbeid, men vi bestemte oss for å ta alt på en gang og bli ferdige med det. Utvendig var murpussen begynt å falle fra balkongen, så det kunne jo være farlig for folk å ferdes i gata.

Tjorven: vi har i grunnen testet at Mythosen holder seg på bordet så bekymringen er litt overdrevet fra min side.  :blackeye:
Og om den skulle tippe over, så renner den nedoverbakke dit avløpet er (jada Mix), og videre ned gjennom de nye nedløpsrørene og ut på gata.
Tror det er best å holde godt fast i Mythosen da.

Det er masse bilder ennå. Her er mer for den som er interessert.
Tjo hoooooo  :flower:


Mot kjøkkenkroken var det tidligere en lav kant med med en treplate trukket med stoff. Kanskje til å sitte på.
Vi ville gjøre noe med den, og ingeniøren foreslo at de kunne lage en liten murvegg med en marmorplate som et skille mot trappa. Ekstra, selvfølgelig. Vi ble enige om pris og slik ble resultatet:
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQnumTbrI/AAAAAAAAAJU/HVoTA_YrErc/s800/025%20Halvvegg%20kj%C3%B8kken.jpg)


Innfelt nye gulvbord der den gamle trappa til takterrassen sto. Gulvene skal slipes, så da vil det ikke synes så godt. Det virker som om trearbeidet er av bra kvalitet.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQn0dvPkI/AAAAAAAAAJY/dNGbfxNPUEA/s800/026%20Reparasjon%20ved%20trappefot.jpg)


Det nye badet har begynt å få innredning. De vegret seg mot å sette inn en større dusj enn 70x70 cm på grunn av vekten på hele konstruksjonen. Det får holde, ingen har behov for å danse  i dusjen.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQoLFRhvI/AAAAAAAAAJc/Zdm53A8hKNM/s800/027%20Bad%203%20etg.jpg)


Trappa til takterrassen har fått rekkverk av stål. Det skal males.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQoAkdXfI/AAAAAAAAAJg/RzriyBfYwU0/s800/028%20Trapp%20til%20taket%202.jpg)


En vindusskodde med smijernsbeslag. Dette ser jo bra ut.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQofdjMZI/AAAAAAAAAJk/vRiemvk2DJI/s800/029%20Skodde%20til%20vindu.jpg)


Nye vindusrammer med doble glass i stua. Det blir bra både for varme og kalde dager. Nå skal det sies at 2. etasje der stua og kjøkkenet er, ikke blir så varm om sommeren. Balkongen i 3. etasje skygger for direkte sollys på vinduene, kanskje unntatt på morgenen.
På soverommene derimot "¦ vi har ikke hatt sjans å overleve der når det er skikkelig varmt.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQtOxt9VI/AAAAAAAAAJ8/q4mVrRAIbyo/s800/035%20Vinduer.jpg)

 
Taket i stua er polert, så sier bildeteksten fra entreprenøren. Polere taket ? Ja ja. Noe uklart bilde får vi vel si, men så er det vel bare en mann med kamera som har vært på ferde her, og autofokusen ble kanskje lurt av det blanke taket.
Fra trerosettene i taket henger det bare en naken lyspære. I oktober 2009 var vi og kjøpte takvifte og taklamper. Det vil si at vi bestemte oss for hva vi ville ha, og så satte de det til side i butikken for senere avhenting.
Vi ordnet også med at butikken fikk betaling når lampene ble levert.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQslC-cfI/AAAAAAAAAJ0/KONSyTgavQg/s800/033%20Polert%20tak%20i%20stue.jpg)


Nye gulvlister i stua. Til venstre skimter vi litt av et skap som er innfelt i veggen. Skapet er vannskadet, trolig på grunn av vann som har trengt inn balkongdøra på soverommet over.
Gamle Michalis, naboen vår og onkel til snekkeren på 25. mars plassen like ved, forklarte at balkongen hadde flommet over når det regnet kraftig. Da har vannet trengt inn gjennom døra og funnet veien ned i stua og til skapet like under.
Snekkeren ga oss en god pris for å lage et nytt skap og å reparere en trapp, men da entreprenørfirmaet var ferdig innvendig og tok kontakt med snekkeren, så ville han allikevel ikke fordi det hadde vært andre snekkere og jobbet på "hans territorium".
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQolW6BlI/AAAAAAAAAJo/X18VGId5Ft0/s800/030%20Gulvlister%20stue.jpg)


Ny bred list langs trepanelet i underetasjen. Jeg håper de får rengjort veggen skikkelig.
Det sprutet over alt når "the plaster man" blandet betongen sin.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQpvnfc6I/AAAAAAAAAJw/vVMv_OTcI8I/s800/032%20Gulvlist%20underetg.jpg)

Kommer til å bli kjempefint men jammen er det mye arbeid som gjøres. Skal dere ned å sjekke forholdene eller venter dere til alt er ferdig?

Ser ut til at arbeidet gjøres grundig! Dette må jo bli meeeget bra!

Quote from: \"Annlaug\"Kommer til å bli kjempefint men jammen er det mye arbeid som gjøres. Skal dere ned å sjekke forholdene eller venter dere til alt er ferdig?

Vi har i grunnen \"ligget på været\" en stund, sjekket mulige reiseruter og vurdert fram og tilbake. Det springende punktet har vært installasjon av internettlinjen. Med den på plass er jeg mere fri til å reise, og ta med meg jobben.
Først skulle det ta to uker å få installert ny linje til huset (det er en allerede, men den klarer vel ikke datatrafikk), så kom det ytterligere 20 dager i tillegg, og sist fredag fikk jeg følgende tilbakemelding:
I had a phone call from CYTA last evening. They informed me that they are ready, but from OTE (public organization) CYTA was informed that they have to install line for your house and that your case is in the queue but they don\'t know when exactly.

CYTA er altså de som skal levere  internett, men først må linja fra OTE på plass. Og jeg befinner meg et eller annet sted i en kø som jeg ikke vet størrelsen på. Det er alt jeg vet nå.

Jeg må trolig ordne med overtakelsen uten å være til stede selv.

Quote from: \"kaka\"Ser ut til at arbeidet gjøres grundig! Dette må jo bli meeeget bra!

Vi tror nok det blir bra, ja. Arbeidet virker å være bra utført, ut fra alle bildene vi har sett, og vi har fått en bekjent å stikke innom av og til for å se hva som foregår.

 :flower:  :flower:  :flower:

Hei Ofriis,
Har følgt tråden din med interesse,
det jeg lurte på var, hva betalte du for vinduene ?
Ser på bildet det er en annen størreslse, men
sånn ca.pris hvis du har.
Skal også skifte ut vinduer, jeg har aluminiumsramme
og enlags, de kan du få gratis dersom du har bruk for de
til noe senere ( 1.20 x 1.20 ) ,om du er interesert.
Lykke til videre, og ta vare på tolmodigheten din.

agi

Ofriis! Hvis du ikke trenger fasttelefon, kan du sjekke om Forthnet ( http://www.forthnet.gr/templates/corporateProductsDetails2.aspx?c=10012920 ) er i Rethymnon. Da får du internett til ca 15 e måneden (det stiger litt etter et halvt år), men det blir likevel billigere enn OTE, hvor du også må betale for fasttelefon selv om du ikke bruker den. Vel, slik var det iallfall for et år siden.

Og: Male ståltrappa til takterrassen??? Det er jo kjempestilig slik den er, jo  :cheers:

Så flott det blir! Syns det er spennende å følge med i tråden din :)

Quote from: \"agisilaos\"Hei Ofriis,
Har følgt tråden din med interesse,
det jeg lurte på var, hva betalte du for vinduene ?
Ser på bildet det er en annen størreslse, men
sånn ca.pris hvis du har.
Skal også skifte ut vinduer, jeg har aluminiumsramme
og enlags, de kan du få gratis dersom du har bruk for de
til noe senere ( 1.20 x 1.20 ) ,om du er interesert.
Lykke til videre, og ta vare på tolmodigheten din.

agi

Hei Agi, litt sen å svare men det får våge seg.

De sa: We strongly recommend to install double (crystal)glass with thermal insulation for better temperature inside the house, especially during summer time Price for all 3 new window frames will be 270,00 €.
Ikke så ille, eller hva?

Hadde jeg hatt hage så kunne jeg bruke vinduene dine til drivhus ... nei forresten, det behøves vel ikke der .. ha ha.
Hvor befinner dine vinduer seg, forresten ? Er du på samme sted ?

Quote from: \"Admirala\"Ofriis! Hvis du ikke trenger fasttelefon, kan du sjekke om Forthnet ( www.forthnet.gr/templa...c=10012920 ) er i Rethymnon. Da får du internett til ca 15 e måneden (det stiger litt etter et halvt år), men det blir likevel billigere enn OTE, hvor du også må betale for fasttelefon selv om du ikke bruker den. Vel, slik var det iallfall for et år siden.

Og: Male ståltrappa til takterrassen??? Det er jo kjempestilig slik den er, jo  

Jeg ble anbefalt å buke CYTA, og da er det med linje fra OTE. En 8 MBit ADSL linje koster ca 18 Euro i måneden, og det er jo bra.

Ståltrappa kunne vel blitt stilig som du sier, men det er for sent nå.
Vi får se når det kommer flere bilder.

Quote from: \"Tjorven\"Så flott det blir! Syns det er spennende å følge med i tråden din

Takk for det, Tjorven. Det er mere på gang.

Hei igjenn ofriis,
Takker for svar,
Prisen på vinduene er omtrent det samme som jeg har fått tilbud på, men jeg ville forhøre meg med deg også siden du la de ut. Jeg vet av erfaring at det kan være stor prisforskjell på diverse artikler i Hellas.

Når det gjelder vinduene, så har jeg ikke begjynnt å demontere de enda, det blir vel litt avrio eller meta avrio  som vanligt.
Får se hva tid jeg kommer meg nedover til Kreta.
Jeg tenkte også på drivhus i hagen, helt til naboen holdt på å le seg skakk i hjel - da slo jeg det fra meg, og som du skriver (ref.) det er ikke noe å anbefale for montering i hus.
Skal gi deg et vink når de er demontert, setter de inn på et lager jeg har i Neapoli, men derfra går de vel turen på bosset er jeg redd for.

Lykke til videre,

Flere bilder fra renoveringsprosjektet; jeg håper at det ikke blir for kjedelig å følge med. Neste serie blir av det ferdige \"produktet\", men ikke rengjort og møblert. Det får vi ta når vi kommer dit selv om ikke så lenge.

 :flower:  :flower:  :flower:


Innredning på det nye badet. I anbudet var det bare tatt med vask og speil, ingen skap, så dette ble en nødvendig ekstrapost. Vi valgte eik laminat utførelse, litt kjedelig men ok.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQwP3neYI/AAAAAAAAAKE/PWTlmDsKs5s/s800/037%20Vaskeservant.jpg)



Skap og speil.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQwhIL4cI/AAAAAAAAAKI/0OamB3P7O3c/s800/038%20Skap%20og%20speil.jpg)



Det er litt uklart for meg hva denne karen driver med. Saken er jo den at trinnene i denne trappa skal bygges på i høyden og dybden for at trappa skal bli bedre å gå i. Uansett hva han smører på så er det bortkastet.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQw1xCGnI/AAAAAAAAAKM/478NVj-CbVM/s800/039%20Rep%20av%20trapp.jpg)



Råtten vinduskarm på et soverom. Ved en tidligere renovering ble det lagt fliser utvendig i vindusposten. Vindusrammen ble da stående helt ned på flisene og utsatt for vann. Resultatet ser vi her, ikke så bra.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQxbKHwaI/AAAAAAAAAKQ/7h6Hc424l6E/s800/040%20R%C3%A5ttent%20vindu.jpg)



Så har vi beveget oss opp på takterrassen igjen. "Noen" har oppdaget at det behøves mer reparasjon her. Det var heller ikke spesifisert i anbudet, og resulterte i nok en nødvendig ekstrapost på noen hundre Euro. "Tar du den, så tar du den" sa mannen, han lastet på merra.
Vel, i grunnen var vi forberedt på at det ville komme til noe ekstra arbeid. Sånt sett er det ikke store forskjellen i forhold til det vi kan forvente her hjemme på berget, og denne reparasjonen ser ut til å være ytterst påkrevet.
Det er små steiner  i denne veggen, i motsetning til det vi finner i underetasjen. Ved inngangsdøra fra gata var det slått et stykke av kanten på murpussen, og vi kunne se steinen under. "Very old stone", sa ingeniøren.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dROFF6U1I/AAAAAAAAAKw/CmjhSvNLI7A/s800/049%20Murpuss%20terrasse%201.jpg)


Mer elendighet å skue.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dROXLUEHI/AAAAAAAAAK0/GQKzcq4qx64/s800/050%20Murpuss%20terrasse%202.jpg)


Slik ble reparasjonen gjort.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dRZ9GQJZI/AAAAAAAAALU/cV-MWlofVoA/s800/053%20Murpuss%20terrasse%206.jpg)



Nede i stua igjen. Ved trappa som går ned til underetasjen var det en barnegrind, og den hadde vi tenkt å beholde selv om den ikke var så fin. Så fikk vi spørsmål om vi var interessert i å få satt inn en saloondør.  Vill Vest stil på Kreta? Ja det kan vel passe like bra som noe annet tenkte vi, og etter litt diskusjon slo vi til og aksepterte tilbudet. 400 Euro alt inklusive er ikke så dyrt om vi skulle få det gjort her hjemme, men hvordan det er i forhold til gresk prisnivå er jeg mer usikker på. Vi har hørt at trearbeid er dyrt der, så da er det vel sånn passe?
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dRaEIgJHI/AAAAAAAAALY/8BjvQDKdC2U/s800/058%20Saloond%C3%B8r.jpg)


Og her er saloondøra med nye stolper på plass. Foreløpig er den ubehandlet.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSdgFPb3I/AAAAAAAAAME/9ZkAICi3Mhk/s800/059%20Saloond%C3%B8r.jpg)



Oppe i 3. etasje: For å få plass til bad ble det største soverommet avdelt. Den gamle døråpningen ble gjort om til en buegang. Her prøver snekkeren buen før den monteres.
Denne buen var ikke spesifisert i anbudet, men de skulle heller ikke ha noe ekstra for arbeidet. Det var en av de tingene de fremhevet som "free extras" når jeg kommenterte ekstrapostene.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dRvi1LBrI/AAAAAAAAALg/AptNseBQPXo/s800/061%20Bue%20over%20gammel%20d%C3%B8r%C3%A5pning.jpg)



Vi har fått nye utvendige vindusposter av marmor. Her er det en kant med en forhøyning som selve vindusrammen står på, så kommer ikke vannet til undersiden av vindusrammen.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dRwI3a7nI/AAAAAAAAALk/K04F2LjpAHQ/s800/062%20Marmor%20i%20vinduskarm%20utv.jpg)



Nye skodder til soveromsvinduene. Det var bare det ene vinduet som var utstyrt med skodder, og det vinduet var råttent.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSasWIVdI/AAAAAAAAALw/YpojeC2i7RY/s800/064%20Skodder%20til%20vinduer.jpg)



Tetting rundt soveromsdør. Snorkelyder bør holdes på et minimum.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSdI4I-PI/AAAAAAAAAMA/CduD0RmIyws/s800/068%20Gummilist%20for%20lydisolering%20i%20d%C3%B8rkarm.jpg)

Det er ikke kjedelig å følge med ofriis.  :flower:  Det mannen smører på i trappen, det kan ikke være noe \"antiråte\", \"antitermittmiddel\"....... Hmmm, har ikke greie på sånt i det hele tatt, så nå er det sikkert noen som får seg en god latter. Synd dersom han kaster bort tiden på unødvendig arbeid.  :flower:

Kan love deg at dette slett ikke er kjedelig! Veldig spennende og informativt.
Takk for at du deler med oss.

Så kjekt å se alle detaljene om hvordan det ene rommet etter det andre blomstrer opp. Når man ikke har eget hus i Hellas er det stort å få være med deg på dette. Gleder meg til flere bilder

Dette er spennende som bare det, Ofriis!
Veldig hyggelig og lærerikt at du deler dette med oss her i forumet.
Sender de dere bilder og informasjon fortløpende, eller hvordan vet dere hva som skjer når de oppdager nye ting som må fikses?
Det er jo tydeligvis en del ekstra utgifter som går på utfra det avtalte, men det virker jo som dere har god peiling på hva som foregår.

Quote from: \"Katta\"Det er ikke kjedelig å følge med ofriis.  :flower:  Det mannen smører på i trappen, det kan ikke være noe \"antiråte\", \"antitermittmiddel\"....... Hmmm, har ikke greie på sånt i det hele tatt, så nå er det sikkert noen som får seg en god latter. Synd dersom han kaster bort tiden på unødvendig arbeid.  :flower:

Hmmmm ... det eneste \"antimiddelet\" vi har hatt befatning med er det de sprøyter mot kakerlakkene. Jeg forstod det slik at det var et plantemiddel, noen frø som ble pulverisert og sprøytet på steder der kakerlakkene kunne gjemme seg. Det er en av de tingene kakerlakkene ikke tåler.
Penny, som organiserte rydding, vasking og sprøyting mot kakerlakker, grøsset når hun kom inn på temaet. Som liten hadde hun lest om bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Det var ikke mye liv igjen der atombombene hadde truffet, bortsett fra millioner på millioner med kakerlakker.
Og så tåler de altså ikke noen plantefrø.

Det verste med kakerlakkene er, etter min mening, at de ikke sier noen ting. Det gjør dem mere fiendtlige, liksom.
Juni er forresten den beste tiden å bekjempe kakerlakker på, i alle fall på Kreta. Da begynner eggene å klekke og de har da mistet den beskyttende hinnen som gjør de immune mot alt mulig. Det er min foreløpige viten om kakerlakker, uten at noen egentlig har spurt.
 :cyclopsani:

Takk til dere som følger med, for interessen i vårt noe uberegnelige prosjekt.
Det er en litt underlig følelse, det å være tilskuer til sitt eget prosjekt i den andre enden av Europa. Entreprenøren lovet å sende bilder hver uke, og de har de da også gjort. På denne måten har vi kunnet følge med i arbeidet etter som det har skredet framover.

Det vi ikke kan vite er hva de skulle ha oppdaget før de satte i gang, og hva som har kommet som beleilige ekstraposter underveis. I grunnen kan vi ikke gjøre annet enn å vurdere helheten; hva får vi for den totale investeringen, og hva kan vi ellers sammenligne med.

Ingen vil betale mer enn nødvendig for å få arbeidet gjort, men det er heller ikke lurt å velge noen som fallbyr sine tjenester. Man må føle en viss sikkerhet for at arbeidet blir ordentlig gjort, for å si det sånn. Jeg har hørt om snekkere her hjemme som bare har satt papprullen inn i veggen og spikret igjen, så det er lett å jukse med det man ikke ser etterpå.
Vi velger å stole på Hestia Construction, og at de opptrer seriøst.
Så langt ser det bra ut.

Det er langt fra kjedelig å følge med her, Ofriis! :) Det er jo så spennende og lærerikt å se hvordan husprosjektet utvikler seg helt fra begynnelsen av. Uten at jeg har videre peiling, ser det ut til at de gjør en både grundig og god jobb, med hyppige oppdateringer til dere hjemme.
Fikk meg en god latter av kakerlakk-betraktningen din forresten  :cyclopsani:  Ekle kryp som ikke gir beskjed om at de er i anmarsj ;)

Dette krever virkelig stor tillit, Ofriis. Men ut fra bildene, er det jo ganske fint og grundig ut, da. Håper virkelig ikke dere oppdager noen små \"bomber\" etterhvert.

(du må lære kakerlakkene å synge!) :cheese:

Fruen og jeg er lett frustrerte. Vi skulle ha vært i Rethymno akkurat nå, men på grunn av en viss vulkan så ble det ikke noe av de planene. I stedet tar jeg fram flere bilder for å holde stemningen oppe.
 :flower:  :flower:  :flower:  :flower:

Det utvendige arbeidet har begynt. Halvannen måned etter planen kom endelig folkene fra arkeologikontoret for å inspisere balkongen.
Hvis den var av nyere dato så ville de forlange at den ble kuttet av på lengden, slik at den ble symmetrisk på fasaden.
Heldigvis kom de til at balkongen var av gammel dato, og derfor ble den beholdt slik den var. Det vil si ca 7 meter lang og rundt 70cm bred.

Legg merke til CD-platene som henger i lange snorer. Jeg tror de er der for å holde duene unna.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSgTdvLII/AAAAAAAAAMM/boEn52IkVao/s800/072%20Fasade.jpg)

Mørke bilder, men det er det eneste vi har. Bakeren stakkar kan ikke ha det greit i disse omgivelsene. Bra det er utenom turistsesongen.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSg058ZsI/AAAAAAAAAMU/jdGZiUPjtfI/s800/074%20Fasade.jpg)



Stuegulvet slipes ned.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSh3otLyI/AAAAAAAAAMg/mZ3Aukz5klM/s800/075%20Gulv.jpg)



Heisann, her har det skjedd store ting. Fasaden er ferdig, og huset er ikke til å kjenne igjen. Strømledningene som går langs fasaden kunne ikke

flyttes. Tvertimot så blir de erstattet av en tykkere kabel i forbindelse med utbedring av strømnettet i kvartalet. Den nye kabelen er svart og får

ikke lov å males. Fruen forslår at vi plasserer en slyngplante strategisk til, slik at den skjuler kabelen. Vi får se.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSiMQ0MfI/AAAAAAAAAMk/5dx5GedRva8/s800/076%20P1010175.JPG)



Underetasjen med det gamle badet. Det er kommet nytt glass i døren; det gamle manglet. Til venstre står planten som skal stå ved gatedøra,

forhåpentligvis er den beskåret av noen som vet hvordan det skal gjøres. Til høyre i bildet står en treplatt oppreist mot veggen. Den ligner på det

trepanelet som var til høyre i inngangspartiet. Kanskje har de fjernet det allikevel? Ingeniøren antydet en overraskelse, kanskje er det noe i

underetasjen? Jeg er fryktelig spent nå.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSi4lLBQI/AAAAAAAAAMs/YCgiadKPzUI/s800/080%20P1010179.JPG)



Toalettet er nytt. Vet ikke hvem som har betalt det, men det er trolig meg. Ingen har nevnt det, men det gamle toalettet har vel ikke tålt å bli brutt løs fra underlaget.
Siden det ikke var mulig å finne maken fliser til de gamle, så ble vi enige om å legge mørkere fliser i stedet. Så får vi se om vi kan tilpasse innredningen deretter.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSj9gp_bI/AAAAAAAAAM4/ARN6m5WxcVA/s800/079%20P1010178.JPG)



Oppe i stua igjen. Saloondørene er ferdig behandlet, og behøver bare en krok eller noe på utsiden for barnesikring.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSnO5AqBI/AAAAAAAAANE/gNaCZPdCSO8/s800/083%20P1010182.JPG)


Belysning i stua.
I oktober 2009 valgte vi ut disse armaturene og fikk forretningen til å oppbevare de til renoveringen var ferdig.
Nå er lys og takvifte på plass, og det ser riktig så lekkert ut.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSjiZ1KNI/AAAAAAAAAM0/lmPZ7hEaLz4/s800/082%20P1010181.JPG)



Mmmmm. Nytt rekkverk på balkongen; ingen fare å lene seg mot dette vil jeg tro.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSiWHrrDI/AAAAAAAAAMo/vXzWJu1b_KE/s800/078%20P1010177.JPG)

Mere balkong.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSpObloEI/AAAAAAAAANg/GmqwAtJuuIc/s800/089%20P1010188.JPG)

Den ene aircondition-enheten, plassert der arkeologikontoret har bestemt.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSjwxtd2I/AAAAAAAAAM8/_uDFFAv8y4o/s800/085%20P1010184.JPG)

Detalj fra soveromsvindu.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSnsZQCqI/AAAAAAAAANM/lvXlSUL4Un8/s800/088%20P1010187.JPG)

Nye nedløpsrør i kopper.
Arkeologikontoret forlangte at de gamle plastrørene ble erstattet med kopperrør. Dette er nedløpsrøret fra takterrassen.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSoU3lk5I/AAAAAAAAANU/9f4Jv0tclq8/s800/086%20P1010185.JPG)

Nedløpet fra den øverste delen av taket.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSotCv4rI/AAAAAAAAANY/Voo3Jfa4jtk/s800/087%20P1010186.JPG)

 :faroah:  :faroah:  :faroah:

Dette ser bare heelt fantastisk ut!! Jeg er mektig imponert.
Jeg skjønner godt at dere brenner etter å komme ned å ta det i øyensyn, føle \"lukte og smake\". Ønsker dere lykke til!!!!

Takk, Kaka! Ja , tro meg, vi brenner etter å komme oss av gårde.


Men nå kommer siste del av bildeserien, og dermed nærmer denne tråden seg slutten.
Det vil si, jeg håper å komme tilbake med historien om mitt møte med damen på el-verket. En to dager lidelse som endte bra til slutt.
 :flower:

Se så ... vi var visst ferdige her oppe i tredje. Vi står i det ene soverommet, ser gjennom buen der den andre soveromsdøren var før, inn mot det nye badet og døren til det andre soverommet til venstre.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSsGUgcVI/AAAAAAAAANk/yicTmrIMabU/s800/092%20P1010191.JPG)

Her er tingene våre lagret, men rommet er ferdig. Bare skoddene gjenstår å sette på plass.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSseT1HfI/AAAAAAAAANo/pMuxLbX4jE0/s800/093%20P1010192.JPG)

Rekkverket under trappa til takterrassen.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3li4kw5fEI/AAAAAAAAApE/Fmv3mmzH4d4/s800/126%20Rekkverket.JPG)

Trappa opp til takterrassen. Rekkverket er malt og handlista på veggen er på plass.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSthGuYMI/AAAAAAAAAN4/Ibvp_Anxf3c/s800/096%20P1010195.JPG)

Takterrassen er ferdig. Veggene er reparert, og nå er det bare litt opprydding igjen.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSvbIz-AI/AAAAAAAAAOM/je54P1Aw4WA/s800/103%20P1010202.JPG)

Vi titter over kanten på takterrassen og ned mot gata. Vi ser kanten og rekkverket på balkongen; det er kort vei over til naboen.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTTP5c36I/AAAAAAAAAOc/UH8XdjKDtnU/s800/105%20P1010204.JPG)

Varmtvannsberederen som skal omvandle solvarme til varmt vann.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dSvGzfS3I/AAAAAAAAAOI/q1977yHABAQ/s800/099%20P1010198.JPG)



To trapper ned så er vi i 2. etasje. Kjøkkenkroken er ferdig, det er bare å sette bordet og stolene på plass.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTXSndtNI/AAAAAAAAAO4/O9kMBvb4x5A/s800/110%20P1010209.JPG)


Lyset i kjøkkentaket, jeg får ordne ledningen selv.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTUHHi7nI/AAAAAAAAAOo/JRe5q1MDWeI/s800/111%20P1010210.JPG)


Ferdig med vegger og gulv i stua.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTYmF_QSI/AAAAAAAAAPI/jdHl6WNrsy0/s800/114%20P1010213.JPG)


Det gamle glasskapet i stua var ødelagt av vannskade, og blir erstattet med et nytt.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3li4f_sVsI/AAAAAAAAApA/THGsaBbLxmQ/s800/121%20Skapet.JPG)


(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3li4EgP-HI/AAAAAAAAAo8/C5EGiefySGw/s800/122%20Skapet.JPG)


Trappa opp til soverommene i 3. etasje har fått bygget på trinnene slik at den blir bedre å gå i.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S3li5I8PguI/AAAAAAAAApQ/__lSGxpfigY/s800/125%20Trappa.JPG)


Ute igjen, huset står tomt og venter på at gjestene skal komme og sette nøkkelen i døra, låse opp og kikke forundret inn.
Bakeren på vei fra butikken til selve bakeriet. Det er like forbi gatedøra. Jeg tror jeg skal kjøpe ham en flaske fin cognac for tort og svie. Jeg ble enig med ingeniøren om at de skulle male rundt inngangspartiet til butikken hans også, som en ekstra gest, så jeg tror nok at bakeren blir fornøyd når alt er ferdig og gata ryddet.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dQPJni93I/AAAAAAAAAHo/ruLW7T6xZq4/s800/118%20P1010217.JPG)

Et siste overblikk over den ferdige fasaden med dekor. Balkongen er reparert og har fått nytt rekkverk, det gamle var mye rustet.
Dette har vi ventet på så lenge; vi kan nesten ikke tro at det er sant.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S2dTZrqGbaI/AAAAAAAAAPQ/-NL33lyhnwA/s800/120%20P1010219.JPG)


That\'s it folks. Hadde det ikke vært for den fordømte vulkanen, så hadde vi vært der nå .........

Her er alle bildene, og flere til
http://picasaweb.google.no/ofriis/RenoveringPaKreta#
 :flower:  :flower:  :flower:  :flower:  :flower:

Åhh, er det slutt nå? Gledet meg til bilder der leiligheten er ferdig møblert. Regner med at det kommer etterhvert. Det har vært spennende å følge med. Takk ofriis!  :flower:

Så flott alt ble :)  (Og bakeren blir sikkert også fornøyd med nymalt inngang og hyggelige naboer) Surt at dere måtte utsette reisen, men vi får håpe at aska faller til ro snart.
Men du slipper ikke unna med tråden din SÅ lett, Ofriis ;) Klart vi vil ha bilder fra innredninga også, det er jo ekstra moro å se hvordan det blir med alt innbo på plass. Det blir nok en artig jobb i helt nyrestaurert hus.

Siste sekvens var også veldig spennede å se! Tenk å ha et helt hus! flere etasjer, og en takterrasse med nydelig utsikt, baker rett ved siden av (som dere sikkert blir gode venner med etterhvert). Jeg er like imponert hver gang jeg ser bildene fra huset. Det har jo blitt så vakkert! Veldig delikat fasade også. (Jeg er ikke misunnelig, bare noe som ligner litt).
- og vi vil høre og se mer! Når dere endelig kommer ned og kan ta skjønnheten i eie :flower:
LYKKE TIL  :sunny:

Takk for tilbakemeldinger og lykkeønskninger.
 :cheers:
Her kommer noen flere bilder, men bare mobilbilder denne gang. Forstå det, den som kan, men vi tenkte ikke på å ta med fotoapparat. Var det kanskje askeskyen som forstyrret oss? Resultatet er i alle fall svært varierende bildekvalitet, men det er nå det eneste jeg har. Om jeg får øye på en forumist på gata, med ordentlig fotoutstyr, så tror jeg at jeg gjemmer meg bak nærmeste hushjørne. No*ia - scaring people.
 :blackeye:

Vi er forresten i Rethymno i forbindelse med overtakelsen av huset etter renoveringen. Resultatet har blitt som forventet, med bare småting å ordne, bortsett fra at arbeiderne har griset noe aldeles forferdelig på kjøkkenet og det gamle badet. Der har de blandet sement, fliselim og hva det måtte være uten å dekke til gulvene. Resultatet er at det må gjøres rent med kjemikalier eller spesialvaskemiddel. Første forsøk på å gjøre rent mislyktes.
Vi mistet en uke på grunn av denne askeskyen, så oppholdet ble litt mer hektisk enn beregnet. Vi reiser om et par timer nå.

 :flower:  :flower:  :flower:  :flower:  :flower:  :flower:

Slik ble kjøkkenkroken, helt passe til en frokost eller en liten lunch. Eller bare for meditering.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S92uwnySpdI/AAAAAAAABEs/rgpZi3bXMbY/s800/Kj%C3%B8kken754%20%28Small%29.jpg)


Spisekrok og stue, sett fra kjøkkenet. De fleste møblene er kjøpt på opphørssalg. Kreta Eiendom har lagt ned møbelforretningen og selger restlageret til halv pris. Spisebordet betalte vi 210 Euro for, stolene 35. Det er slett ikke ille. Den enes død er fortsatt den andres brød.
(http://lh3.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S92uwl0jHKI/AAAAAAAABEo/ry05Y4BVOZU/s800/I%20stuen%20%28Small%29.jpg)


Konsollbordet i stua, bilder av barnebarna har fått hedersplassen.
(http://lh4.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S92uw46fjEI/AAAAAAAABEw/vWcx1oQUgJ8/s800/Konsollbordet%20i%20stua%20%28Small%29.jpg)


Dette er kontorkroken min. Den er en del av det ene soverommet, og skal deles av med en gardin. Det gjør ikke noe, det kommer allikevel ingen kunder hit.
Skjermen er ny og flott, men det kommer noen ulyder fra den. Det er omtrent som om det er insekter, kanskje gresshopper, inne i den. Når jeg kakker forsiktig på kanten så kan jeg få lyden til å komme og gå. Den blir levert tilbake i dag, før vi reiser til flyplassen, så får de ha en ny klar til vi kommer tilbake.
Den lille Acer'n er alt jeg tar med meg når jeg drar. Den går i håndbagasjen slik at jeg har kontroll på den.
(http://lh5.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S-I7QSmlHEI/AAAAAAAABGw/NhyIoBCbNLw/s800/Kontor770.jpg)


Takterrassen er bare deilig. Her oppe er vi helt for oss selv, det er ingen hus i nærheten som er høyere enn vårt. Det er ingen trafikk i gatene omkring, Arkadiou-gata stenger for gjennomgangstrafikk kl 11 på formiddagen; de andre trafikkeres stort sett bare av lokalbefolkningen på sine mopeder og motorsykler. Bakeren har en.
Her er forresten noen solsenger også, men min taktikk er å holde meg i skyggen og ikke bruke solkrem. Man blir brun da også.
Her oppe lukter det av og til grillmat, tror vi må få en liten grill vi også.
(http://lh6.ggpht.com/_OdnQzMBH4Vk/S92uxAD0DgI/AAAAAAAABE0/SWkhluLixjw/s800/Takterrassen748%20%28Small%29.jpg)

 :flower:
Da var det å pakke sammen for denne gang, jeg tror nok det vil komme flere bilder.
 :flower:

Så flott dere har fått det! Nyt det med andakt :) - så får jeg forsøke å holde misunnelsen i sjakk ;-)

Det ser utrolig herlig ut! Heldige dere!!
God tur hjem!

SÅ flott dere har fått det, både inne og ute. Bare takterrassen med vidt utsyn er jo helt fantastisk. Dette var snadder for en lengtende sjel, som gjerne skulle vært i deres sko mht egen Hellasbolig. Men gleder meg over at dere har fått det til, og lykke til videre :)

Så fin og koselig leiligheten har blitt  :flower:  og så d e n  d e i l ig e  takterrassen , da :D
Gratulerer med eget hjem i Hellas, Ofriis  :cheers:

Det er så utrolig lekkert og delikat i deres nye hjem!
Kan bare gratulere stort med at dere endelig har fått \"innta\" dette vakre stedet. Her blir det nok mange gode uker i årene fremover. :cheese:

Det er fortsatt hyggelig med tilbakemeldinger, takk !
Jeg håper og tror at vi får mulighet til å tilbringe noe av vår tid der. I det minste så for å varme våre frosne kropper.

Takterrassen ja, det var den som fanget interessen på vår aller første dag i Rethymno. Den hadde ikke vært brukt av de forrige eierne, så der har vi forskjellig syn på hva som er nyttig. Vi kommer nok til å bruke den ofte, både på dagene og kveldene. Mørke varme kvelder er mangelvare her nord. Vi snakker ennå om den kvelden i oktober da gradestokken viste 19 grader. Det var i 1991 hvis jeg husker rett.
 :cheers:
Om noen av dere skulle slenge forbi når vi er der, så er det bare å ringe på. Da blir det kaffe på taket. med tilbehør etter ønske. :cheese:

Mere å berette? Ja, jeg har jo vært på Polodomia / byplankontoret sammen med ingeniøren. Det måtte skaffes kopier av tegninger fra en tidligere renovering. Saken var nemlig den at en renovering i 1986 ikke var ferdigmeldt. Arbeidet var gjort, riktignok ikke i henhold til tegningene, men det avsluttende papirarbeidet med stempler og underskrift var ikke gjort
Det betyr at det er jeg som blir nødt til å betale noen hundre Euro for å få det gjort, etter dagens satser. Ellers får jeg ikke ordnet med lisensen for renoveringen nå. Den forrige eieren kan ikke klandres, fordi det var eieren før henne som sto for den renoveringen. Heldigvis var hun fortsatt i live og kunne signere papirene.

Jeg møtte ingeniøren ved de 4 martyrers kirke før kl 9 om morgenen. Vi måtte være tidlig ute, for det var streik, men vi fikk lov å komme fordi jeg skulle reise neste dag. Ingeniøren forklarte at det også var utenom vanlig ekspedisjonstid, men siden det var mest ingeniører som jobbet på Polodomia så lot det seg ordne. De kjente hverandre.

Den vennlige mannen måtte gå to turer til arkivet for å finne riktige tegninger, noen hadde tydeligvis feilarkivert tegningene. Imens ventet jeg og ingeniøren i gangen utenfor. Der var det skiltet som røykesone. Inne på kontoret var det to damer. Den eldste av dem tok seg en røyk, bare et par meter fra røyking-forbudt skiltet. Kanskje hun var en slags sjef der.
Etter en stund kom de riktige tegningene til rette, og ingeniøren tok dem med seg et sted for å ta kopier.

Så gikk vi, og på tilbaketuren sa ingeniøren at vi hadde vært dobbelt heldige. For det første så fikk vi utført vårt ærend selv om streiken var begynt. Dernest så var tegningene intakte. Arkivet hadde nemlig vært flyttet et annet sted for noen år, og musene hadde spist opp en god del tegninger. Våre var bare litt fillete i hjørnene.
Folk demonstrerte i gatene og ropte slagord. Jeg spurte hva de ropte. \"Folket slår tilbake mot kapitalistene\", eller noe slikt.
 :blackeye:

Det høres nesten helt absurd ut, - og i den settingen.
Nå får vi håpe det ikke dukker opp flere overraskelser for dere!

Det har vært kjempegøy og følge dere i hele prosessen ofriis. Huset har blitt lekkert både ute og inne. Takterassen er jo helt \"knall\". Regner med at dere kommer til og tilbringe mange timer der oppe. Kjenner meg litt igjen i noen av episodene deres....men jammen har det vært verdt alt sammen..på godt og vondt. Ønsker dere lykke til videre og håper på flere bilder utover.

Så fint dere har fått det!! Jeg så jo bare huset fra utsiden men det er en totalforandring. Håper dere får mange fine dager der og blir gode venner med bakeren Han stod i døra og fulgte med på alt som foregikk :))

Ja, man må visst regne med forskjellige overraskelser, får bare håpe det ikke er flere \"spøkelser i skapet\"  ;)  Men godt at ting ordner seg.