Kardamili og rundt på Peloponnes, våren 2014

[polyanna]

Det varmer å se dere to på det første bildet; dere virker s å fornøyd med hverandre  . O g livsbejaende; sjelden å se to 'gamle' kjærester med en sånn utstråling. Hilsen er som er 'alenefarende' blitt. Som fortsatt har tro på at delt glede så absolutt kan bety dobbelt glede

[Kabi]

Utsikten fra vindmøllene er en av mine "favorittutsikter"  - både byen,pinjeskogen,bukta og havet er så vakkert skue !

[Torill]

Fantastiske bilder!

[Katherina]

  koselig å ha deg med som turfølge igjen, Torill.
Polyanna: "Det varmer å se dere to på det første bildet; dere virker s å fornøyd med hverandre  . O g livsbejaende; sjelden å se to 'gamle' kjærester med en sånn utstråling. Hilsen er som er 'alenefarende' blitt. Som fortsatt har tro på at delt glede så absolutt kan bety dobbelt glede"

Ja, vi har mye å takke for etter snart 40 år sammen. 40 ups and Downs, men mye delt glede og noe av det som gleder og styrker er nettopp det at vi begge to er bort i mot umettelige på kortere og lengre turer.
Fryder oss over å kunne dele det med andre som også vet å verdsette denne siden av livet.

Så fortsetter vi i Ermioni. Den lille, vakre kirka viste seg å være ei privat kirke. Den var låst, men jeg klarte å få tatt et ganske bra bilde inn gjennom smijernsporten.









OVER INNGANGSDØRA ER DET ET KJENT SITAT FRA JESUS:
"JEG ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET"





DET KOMMER IKKE SÅ GODT FRAM PÅ BILDET, MEN BEDET VAR HJERTEFORMET



PÅ KIRKEVEI. SPØRS OM DEN REKKER GUDSTJENESTEN





KAFFE!!!!!!!!!!

Sist vi var i Ermioni hadde vi spist en herlig flererettersmiddag. Tre / fire eller flere retter? Det var både kjøtt og fisk, forretter og dessert, vin og kaffe. Vinkelner og hovmester. Vi følte oss nesten som adelige eller noe slikt. Spesielt etter middagen dagen før som nærmest hadde regnet bort under plasttaket på en liten taverna i Vivari. (Sverre insisterte på å sitte ute etter timer i bilen i øs, pøs regn. Men han tok til fornuft og lot seg lokke inn til slutt).
Vi var bestemte på at vi ville ha en likedan middag denne gangen også. Men litt slitne etter dagens utflukter og fortsatt litt mette etter den deilige lunsjen, bestemte vi oss for en kvelds på balkongen på ZOH isteden.

Og selvfølgelig Barikade. Spillet er ikke så godt kjent i Norge. Vi har lært det av noen tyskere en gang i tiden. Etter å ha spilt Barikade i over 30 år i sammen, må vi vel kunne bli betraktet som lidenskapelige Barikadespillere. Det har alltid vært med oss på ferier. Det går ut på å stenge og slå inn motspilleren og den som kommer først i mål med en av sine brikker har vunnet. De hvite brikkene er barikader, som man bare kan fjerne vet rett øyne på terningen. Legg merke til de RØDE brikkene. Hvem de er sine? Det er vel opplagt. Hadde de blå vært mine, så spørs det om jeg hadde vist dere bildet.

Så da overlater jeg bildet av en av kveldens omganger til deres studie.

[Katherina]

  Om 8 uker er det tid for å begynne og pakke kofferten og gjøre seg reiseklar for nye tur til Kardamili. Lengselen merkes gradvis mer og mer. Kanskje det blir en liten tur til Ermioni og området rundt?

Nå forlater vi i hvert fall Ermioni på denne mimreturen og kjører mot Nafplion. Før vi stopper der, blir det tid for et lite stopp i Vivari. Noen steder blir man litt ekstra knyttet til enn andre steder og et slikt sted er Vivari. En liten fiskelandsby med noen få hoteller. Da vi var der året før regnet det strie strømmer, slik det hadde gjort det meste av dagen. Vi begynte å bli lei og lengtet etter å finne et sted for natten. Ta en varm dusj og få litt varme i kroppen. Vi tatt varmt i mot. Rommet var akkurat passe til oss. Det hadde sluttet å regne (trodde vi). Gledet oss til en deilig middag på tavernaen helt nede ved vannkanten. Noen ganger kan min kjære være utrolig sta og det var noe av det jeg husker spesielt godt fra den kvelden og når jeg ser tilbake er det med latter. Akkurat i det maten kom på bordet begynte det å styrtregne, men ville han inn? NEI! ikke en gang da jeg ba tynt og viste han hvor våt jeg begynte å bli. Nei, han satt tørt og godt under plast taket, mens jeg satt ved skjøten. "Flytt deg, hit da vel.!" "Jeg har vært nok inne i dag på grunn av regnet. Tåler da litt vann." "LITT!!!"  Så kom verten og inviterte oss inn. Han syntes nok vi var noen raringer.

Da vi kom til Vivari denne gangen, bla vi faktisk minnet om dette. Så det hadde nok gjort inntrykk.

Det var her det nesten ikke var mat i butikken. Et lite, litt inntørket eple ble pålegg til frokosten. Postkassa som vi hadde lagt noen kort i med feriehilsener til de der hjemme, hadde rustet fast og postmannen måtte låne verktøy for å få ut kortene.

Ja, vi mimret mens vi koste oss med litt drikke og et enkelt måltid. Denne gangen skinte sola og alt var bra.







HVA HETER DETTE TREET TRO? ET AV DE MERKLIGSTE TRÆRNE JEG HAR SETT. HER ER DET FLERE TRÆR I ETT TRE.



SIGA,SIGA! NÅ GJELDER DET Å VÆRE TÅLMODIG.





RUNDT NESTE SVING OG VI ER TILBAKE I VIVARI



ENDA NÆRMERE



DEN EVIGE OPTIMIST. (FRA ÅRET FØR)



NÅ SATT VI TØRT OG GODT

[Diddi]

Liker, liker, liker...........

[JohnS]

Tusen takk for ord og bilder fra et område som har utrolig mye å by på, men som altfor få kjenner, tror jeg.  Jeg begynner nesten å angre på at vi ikke stoppet i Vivari da vi utforsket området rundt Tolo, hvor vi bodde for en god del år siden.  For oss ble det flere turer til Drepano, som jeg tror er "like rundt svingen" fra Vivari.

[karri]

Bare måtte ta en titt til fra starten av... virkelig flott!! Så koselig å følge dere to 

[kaka]

Jeg smiler godt av fortelling og bilder!

[Katherina]

  Koselig at dere fortsetter å henge med!

Da fortsetter vi mot Nafplion. Første gang vi besøkte denne vakre byen var i den greske påskeuka i 2008. Vi ble, som så mange andre, betatt av denne vakre byen.

Den ligger fint til innerst i Argolisbukta. Dens historie strekker seg mer enn 3000 år tilbake i tid. Helt til den gangen den var utskipningshavn for bronsealderbyene, Mykene og Tiryns og senere for antikkens Argos. Den har en rik historie og har vært under flere herredømmer. Både en del av Bysants, frankerne, italienerne, russerne og tilbake igjen til tyrkerne. Under frigjøringskrigen fra tyrkerne på 1820 - tallet, var det denne byen som først klarte å frigjøre seg og ble gresk og kunne heise det greske flagget. Da frigjøringen var et faktum, ble Nafplion utpekt som hovedstad i den nye gresk staten. Den hadde denne rollen fram til 1835. Da ble hovedstaten flyttet til Athen.

Vi har vært i byen flere ganger etter det første besøket, men da har det vært på gjennomreise til andre mål. Etter hvert fikk vi lyst på å ta det mer med ro her. Rusle rundt i de koselige gatene, sitte og kos oss med noe godt på en av fortausrestaurantene på Syntagma plassen. Trekke inn byens atmosfære. Vi hadde prøvd å få til dette to ganger før i den senere tiden. Våren 2013 regnet det hele bort og nå på starten av denne turen var det ikke en eneste liten luke å få satt fra seg bilen. Men alle gode ting er tre, heter det. Været var perfekt og grekerne var tilbake på jobb etter påskeferien. 

Vi fant fort fram til Syntagma plassen, som nærmest lyser mot oss med sitt blankpolerte marmorgulv. Den blir omtalt som byens hjerte og bærer dette hjerte med rette der den ligger sentralt i byen og men en pulserende atmosfære. Den er omkranset av staselige, gamle, nyklassiske bygninger, som alle bærer på en historie.

Vi var ikke sene med å finne et bord på en av de koselige fortausrestaurantene. Mens vi nøt den deilige eplepaien med is, et glass med frisk og god appelsinjuice og cappuccino senket vi skuldrene og sugde inn atmosfæren. Det var en og annen turist, bestemødre med barnebarn, barnefamilier, byens befolkning som enten hastet forbi eller slo av en prat med kjente, andre satt og koste seg med et enkelt måltid eller som oss en kopp kaffe. Joda, det er godt å være i det urbane en gang i blant også. Foruten å være preget av sin rike historie, så er det også noe kosmopolitisk over Nafplion.



BILDET ER FRA VÅR FØRSTE TUR I NAFPLION I 2008.
BOURTZI BORGEN. BYGGET AV VENEZTIANERNE I 1471. FORUTEN Å HA VÆRT EN DEL AV BYENS FORSVARSVERK, HAR DEN OGSÅ VÆRT BRUKT SOM BOLIG FOR BØDDELEN.
NÅ ER DET EN SEVERDIGHET OG DET GÅR SMÅ BÅTER UT HIT MED JEVNLIG MELLOMROM.













VI KAN DA DET MED Å KOSE OSS





DEILIG, DEILG, MEN ....... DET SNAKKER VI IKKE OM. MAGRERE TIDER KOMMER

[Kabi]

Dette er virkelig lengtebilder for en som er veldig glad i Nafplio, Katherina Venter spent på flere bilder

[Katherina]

  Nafplion har mye å by på og når man først har vært der, så ønsker man bare å se enda mer. Vi skulle for eksempel gjerne ha vært i "Det arkeologiske museet", som ligger i vestenden av plassen,  i et flott veneziansk hus, bygget i 1713. Det var opprinnelig et arsenal.

Det var forholdsvis rolig på Syntagma plassen denne dagen. Slik det er på en vanlig dag utenom høytidene og turistsesongen, kan jeg tenke meg. En man med en "maskin" /tinges som blåste såpebobler tiltrakk seg mye oppmerksomhet og selvfølgelig gjerne fra den yngre garde.





















DET ARKOLOGISKE MUSEET