Hellasforum.no

:blomst3: Hei! Vinteren kryper inn på oss.Kommer for tidlig synes jeg. Også klarer den ikke helt å bestemme seg. Ett par dager hadde vi full vinter. Snøen lavet ned og dekket bakken, men så kom regnet og nå er det grått, svart og baare noen hvite flekker igjen. Da trenger lengselen etter varmere strøk - Hellas - seg fram og jeg mimrer.  :dreaming:
Dette året har vært spekket av gode opplevelser og rike inntrykk. Først 7 uker på Fastlandshellas fra slutten av april til begynneslen av juni og nesten tre uker i Stoupa / Kardamili +++ i september.  :winking:

Jeg venter med å fortelle fra vårturen. Den må jeg ha god tid til, men her kommer litt fra septemberferien.
Det ble en ganske rolig ferie. Det vil si at vi holdt oss for det meeste i ro. Vi liker jo veldig godt å bo i Kardamili og spesielt på Pierides, men denne gangen ble det av forskjellige grunner annerledes. Denne gangen ble Sundy Maria Apartments i Stopa vårt hjem i disse dagene. Det er er ganske nytt, lite, privareid hotell, som ligger vakkert og rolig i skråningen og i olivenlunden ovenfor Stoupa. Utsikten mot havet og Stoupa var vakker og vi kunne nyte deilige, varme kvelder mens sola gikk ned. Mens vi bodde her var det så godt som ingen andre gjester her og vi kunne kose oss i bassenget helt for oss selv. Men de fleste dagene dro vi inn til Kardamili og Ritsa stranda. Noe måtte jo være som vanlig. Dessuten var det også koselig å treffe venner fra Norge. De fleste kveldene koste vi oss sammen med "Pieridesfamilien" og nye og tidligere bekjentskap fra Norge.
Men litt fating ble det. Dagstur rundt Mani og en tur opp til Kastania. De fire siste døgnene ble på nordsiden av Korintbukta. 3 døgn i det lille, koselige strandstedet Spilia og det siste døgnet i den vakre fjellandsbyen Arachova.  :99wywy:

 ;D Sverre utenfor Sundy Maria Apartments.
Det ble bare ett bilde nå. Det er for stor oppløsningen på bildene mine og jeg er litt usikker på hvilken størrelse de skal ha. Så det blir litt prøving og feiling. Kommer mer. Kjenner at det er godt å være i gang igjen.  ;D  :winking:

 ;D Da prøver jeg litt til.
Det blir mer av utsikten og beplantning rundt Sundy Maria.

  :bye:Vi hadde leilighet med 1 soverom og oppholdsrom med en liten kjøkkenkrok og balkong mot bassenget og utsikten mot Stopa og en liten terasse på den andre siden med utsikt mot fjellene. På denne måten kunne vi til en hver tid velge om vi ville ha sol eller skygge.

Takk for nye glimt :)

 :teary: "Sundy Maria" lå på vei opp mot Kastania. Vi har vært i denne gamle, sjarmerende landsbyen amnge ganger, men nå var det en stund siden vi hadde vært der, så vi fikk lyst til å beslke den. PÅ vei opp tok vi oss god tid og stoppet og nøt utsikten. Blir alltid like betatt.
 ;D Kastania er en gammel by med rike tradisjoner. Den ligger vakkert til omkranset av fjellene. Det er frodig her også nå etter en lang og tørr sommer. DEtte skyldes de mange vannkildene, som springer fram både her og der. Vi parkerer på nedsiden av landsbyen og rusler opp til det lille torget og til den lille tavernaen på oversiden av denne. Vi tar oss hver vår frape og slår av en liten prat med vertskapet. Joda, de kjenner godt til nordmenn og hilser spesielt til en. Om vi kjenner henme. Ja, hvem kjenner ikke Magnolia? Vi får en hilsen. Så rusler vi inn i de trange smugene, som best er egnet for gående eller esler. Sannelig kommer det ikke en pick-up rundt hjørnet. Må være kjent for å våge det, blir vi enige om. Smugene er omkranset av gamle hus. Nå er det stille her og det lite som vitner det livet som en gang var her og det at landsbyen en gang var et viktig sted mellom kysten og det bysantinske Mistras. Det eneste må være de slitte, men vakkert dekorerte brosteinene.

No message is associated with this attachment.         

 :bye: Da fortsetter vi å rusle oppover i smugene i Katania. Vi stopper utenfor "Villa Kastania" og er enige om at det kunne vært artig å bo her en gang.
Vi fortsetter litt videre og der på en liten terasse med fin utsikt over byen og ned mot havet, ser vi den gamle, bysantinske kirken Ag. Petros, fra 1100-tallet. Kirken blir ansett som et av de mest minneverdige middelalder monumentene på Mani. Den er som regel låst, men denne gangen er vi heldige. Den er åpen og vi går inn.
Kirken er liten, men vakkert dekorert.

Herlige bilder fra min favorittlandsby..   
Takk, Katherina :)

:D Takk Athina!Koselig at du slår følge. Du er kanskje en av de som har vært på landsbykveld her i Katania?
:gitar: Min første landsbykveld var nettopp her i Kastania. Em minnerik kveld. Her ovenfor landsbyen i en liten taverna var vi (norske som reiste med Lilleput) sammen med flere landsbyenes beboere (og sikkert noen som bodde litt lengre unna). Kvelden var varm og god, maten var god og rikelig. Vinen? Litt sur, men slik er det. Vannet var friskt og deilig og kom rett fra kilden. Den ene retten etter den andre kom på bordet. Vi åt og koste oss, skravla gikk. Så begynte musikken og lyde. Det begynte å krible i føttene. Først på gulvet var noen av de eldre damene, mennene og sannelig også vi norske. Vi danset i lenker, vi danset i sirkler og vi ble forenet i den magiske rytmen. Så kommer en av landsbyens eldste menn fram. Han får gulvet for seg selv. Han danser, fylles av de mektige toner, blir ett med dem. Elegant og komisk (det er jo slik det skal være) på samme tid. Vi trollbindes. Så slår takten om. Gulvet flammer opp og midt i flammene danses det. Enda livligere, mer  rytme. Tallerkner knuses (dette er også slik det skal være) og det danses blant dem. Så roes det ned og tonene blir mykere og munner ut i den myke, varme natten.  :) Så sitter han der felespilleren med bare en stump på den armen som fører buen. Men hva gjør vel det. Han elsker musikken og gir den videre til oss.  :hjerte:
Men ikke alt var like lystig denne kvelden. Rundt oss raste skogbrannene. Det var denne høsten de brant både her og der på Peloponnes. Selv hadde vi vært vitner til brann nede ved Nea Itilo. Brannflyene og helikoptrene fylte vann til å slukne med i havet nede ved stranda. På vei til Kirka hadde vi stoppet ved Ag.Petros kirka og vært samlet inne i den og tent lys for alle de som var beerørt av brannene.
Nå mange år etter, minnes vi dette her vi står inne kirka. Mon tro hvordan det er med den gamle tavernaen. Vi har vært der flere ganger og vet godt at driften ble lagt ned for mange år siden. Vi rusler bort på den frodige stien. Enda renner kildevannet ned i en kum, men brønnen er stengt. Fortsatt er stolene og bordene der. Det er duker på bordene? Ja til og med menytavla står der. Men det er livløst. Ingen mennesker, ingen musikk. Bare visne blader, et fint lag med sand og rust. Det er tidens tann. Det er dødt, men minnene lever.  :cheers3:  :kd66:  :hjerte34:

Himlen begynner å mørkne og skyene kommer nærmere og nærmere. Best å komme seg hjem. ::)

Først to bilder fra 2007

Herlig beskrivelse av landsbykveld i Kastania, Katherina, det var akkurat sånn det var, noe helt spesielt :)

 :D Takk, Athina. Ja, landsbykveldene i Kastania var helt spesielle!

 :gitar: Jeg fant noen bilder i albumet mitt fra 2006. Dette er papirbilder, som jeg har avfotografert.
Så må jeg rette litt på meg selv. Det var i 2007 vi tente lys for brannene. Men også i 2006 var vi inne i kirka og tente lys.

[attach id=147406Dans,

landsbykveld 2006.jpg

[/attach]

 ;D Tilbake til i år og vi fortsetter rusleturen i Katania.

Nede ved torget holdt noen menn på å bygge en mur. For et fantastisk arbeid og presisjon. De målte for å få den nye steinen til å passe nøyaktig til de andre, fant passelig stien, hogg den til, målte på nytt, hogg litt til og plasserte den. Slik gjorde de med hver enkelt stein. Stein på stein ble muren bygget. Et fantastisk håndverk og arbeid. Jeg tenker ofte på dette når jeg ser alle murene og steinhusene rundt omkring.

Herlig å følge deg på denne ytterst mørke,våte og kalde novemberdagen Katherina🤗
Blir gjerne med vidre på ferden🌸

 :teary:  :99wywy: Takk, Vandrer. Koselig at du følger med på ferden. Ja, det gjør godt å drømme seg bort til varmere og kjære områder, når regnet strømmer ned dag etter dag.
 ;D Nå tar vi turen sørover på Mani og stopper først i den gamle, historiske og sjarmerende byen Areopoli. Først vanrer vi litt rundt i de smale gatene og smugene. Byen bærer preg av at den er gammel, men også godt i vare tatt. Her er det rikelig med små, koselige kafeer og spisesteder i de gamle husene og i bakgårdene. 
Vi setter oss ned på den lille kafeen under den store og vakre bougainvilleaen.

 :blomst3: Vi fortsetter turen sørover på Mani og landskapet blir karrigere og karrigere. Goldere og goldere. Spesielt på denne tiden av året. Vi har vært her på våren også og da får man et helt annet inntrykk.

Vi stopper litt og tar noen bilder av Vathia og landskapet rundt. Hva med å ta entur nedom Poto Kagio? Denne lille, sjarmerende bukta med ei litta og fin strand. Bukta ses dårlig fra veien og veien ned til den er bratt og har ett par skarpesvinger. Vi minnes godt første gangen vi var her. DEt var 2.påskdag og vi var, som denne gangen på tur rundt Mani. Hva med Porto Kagio? Ja, der hadde vi ikke vært! Vi sirklet oss ned. Å,wow! Her var det fullt!!!!  :o  Ingen steder å parkere! Det går en vei mellom den veldig smale stranda, som var full av stranstoler og tavernaene og på enden så vi en liten parkeringsplass. "Vi prøver!" Sagte, sagte snirklet vi oss mellom strandstoler og mennesker og noen parkerte biler. Det var deilig å fa satt fra seg bilen. 8) Nistekurven var full av godsaker. Nå skulle vi kose oss! Men nei! Parkeringsplassen var for gjestene til tavernaen og der var det smekkfullt og dessuten vi hadde jo mye godt selv. Så da, så. Da var det bare å svette seg og snirkle seg tilbake og opp bakkene og rundt svingene og som alltid når vi kjører på slike veier. "Vi får bare håpe vi ikke møter noen biler på de mest utsatte stedene".
 :) Nå var det helt annerledes her. Så stille, så stille. Bare noen få biler og få badende. Nydelig vann! TAPPE! Vi hadde glemt å ta med med badeklær! SÅ vi fikk nøye oss med å vasse litt!
 :D Vien videre er først ganske bratt og med noen skikkelige kurver. Det går oppover og oppover, flater ut. Vi passerer noen små landsbyer og lenger nord er det steilt ned mot kysten. vi stopper i Lagia og spiser litt. Titter på kirka. Det uvanlige med den, er at når vi går inn fra torget kommer vi inn på galleriet. Vi er på høyde med lysekrona og har en flott utsikt over kirka og den vakre utsmykkingen.

Tar med noen bilder som er tatt for noen år siden i april.

Herlig tråd fra Peloponnes, Katerina! Og ekstra gøy når man selv har vært på noen av stedene! :) 

Helt herlig å følge deg og Sverre på nok en tur, Katherina. Frodig landskap, idylliske vandreturer i smale trappegater og storslått utsikt er hva vi trenger nå i traurige, kjedelige november. Takk  :)

 :kissand: Takk for koselige hilsner, Ole og Tjorven!
 ;D Dere som har fulgt med meg i løpet av årene på alle våre vandringer rundt omkring på Peloponnes og andre steder, vet at vi er spesielt glede i Kardamili og området rundt her. Bildene og skildringene er blitt mange. Jeg har tatt dere med opp og ned "Gata" og inn i de trangeste smug og avkroker, men denne gangen blir det ikke et eneste bilde fra selve Kardamili. Ganske enkelt fordi vi nesten ikke gikk rundt der.  ;D
Denne gangen prioritrerte vi helt annerledes. Omstendigehetene ble slik at vi ikke fikk bestilt gjennom Apollo og dermed ikke Peirides, som vi er veldig glade i. Det ble heller ikke noe annet bosted i Kardamili, så da falt valget på deilige Sundy Maria Apartment. Et godt valg. Men det vil ikke si at vi ikke var i kjære Kardamili. Noe måtte jo være som vi er vant med. Det ble mange kvelder sammen med familien på Pierides og andre norske gjester der. Men også lange dager på Ritsa stranda. Her er det god plass mellom solsengene og parasollene og her treffer vi andre norske som vi har kjent gjennom flere år og nye bekjentskap oppstår. Også MÅ vi på tavernaen med "The smiling boy" og i år var også broren hans der. Begge med et smittende humør og latter og en naturlig imøtekommenhet og service.  :-* Joda, det ble mange dager til stranda, men også deilige og late dager hjemme og ved bassenget. Vi koste oss og nøt dagene og det ble gansek enkelt ikke tid for slentring i gatene og det var vel akkurat slik vi hadde behov for denne høsten.

Joda det kommer flere bilder.

Litt til fra Ritsa stranda

Jeg har problem med å få lagt inn bilder jeg har forminsket. Prøver enda et.
Her er det utsikten fra Pierides
Anna har alltid noe godt å by på

 Da avslutter jeg med litt kos hjemme på Sundy Maria
Sola går ned over Stoupa og havet og åsene på den andre siden. Dette var vår siste kveld her på Peloponnes og Mani for denne gangen, men ferden går videre.
Vi hadde fortsatt litt ferie igjen og de dagene ønsket vi å tilbringe et helt annet og nytt sted.

Dette går jo bra

Så gøy å lese og se bilder fra området. Var på Peloponnes en uke i oktober - for første gang. Bodde i Stoupa og likte oss veldig godt der. Gikk flere turer, bl.a. oppe i åsene over byen, og husker godt vi gikk forbi Sundy Maria, så gult og fint, på vei tilbake til Stoupa.

 ;D Så koselig at du har vært i Stoupa, Ingrid og at du likte deg godt der.

Som jeg skrev i forrige innlegg, så hadde vi enda noen dager igjen av ferien. Vi skulle ha fly fra Athen og valgte å ikke kjøre direkte, men ta noen dager på nordsiden av Korintbukta. Vi hadde kjørt østover der man kommer ned fra Riobrua for noen år siden og likte oss godt her. Denne gangen hadde vi bestemt oss for et lite sted litt østfor Nafpaktos. Spilia viste seg å være et godt valg. Alt var helt perfekt for oss. Lite, privatdrevet hotell, koselig vertskap, en liten, vakker og velstelt hage med grønt gress og en egen, liten strand med solsenger og parasoll rett utenfor porten til hotellet, "Le Due Sorelle" Det viste seg at vi var de første gjestene de hadde hatt fra Norge i løpet av de årene de hadde drevet stedet. Ja, det var i det hele lite utenlandske gjester her. Spilia var et lite sted med bare to tavernaer, men det var ikke alngt til neste sted, Glyfada. Dette var et litt større sted med noen flere tavernaer, bakeri og super-marked. Mellom disse stedene var ferjeleiet for ferja over til den lille øya, Trizonia. Vi likte oss med det samme og når jeg tenker tilbake på de 3 døgnene vi hadde her, så kjenner jeg at jeg gjerne skulle komme tilbake hit.
 :) Underveis rastet vi ved Limni Kaiafa og det ned lagte hotellanlegget der. Området er kjent helt fra antikken for sine helbredende kilder og dette stedet har antagelig vært et type "spahotell".

Vi provianterte litt i den lille byen Dorio. Den ligger omtrent halveis etter man har tatt av fra motorveien og mot Kalo Nero. Vi har kjørt denen veien flere ganger og pleier ofte å kjøre innom her. Rart med vaner. Denne dagen var det stort grønnsaksmarked her. Herlige grønsaker. Skulle gjerne ha kjøpt både det ene og det andre.

 :solbriller:  :blomst3: Dagene i Spilia ble dovne og deilige. Lange, deilige dager på stranda (nyte de siste solstrålene og det deilige havet) og noen turer i nærområdet.
Besøkte en og annen taverna. Tok oss noe godt å drikke. Litt fotosafari. Middager i solnedgangen. Fikk ikke vært over på øya, så da må vi jo tilbake. DEt vil hjertet mitt også.
 :) Da rusler vi litt rundtNoen kommentarer til bildene:
1 - 4 Med utsikt mot den lille, nesten blfrie øya Trizonia
5-6: Båten som går over til Trizonia
7: Glyfada sett fra øst
8- 10: Glyfada sett fra vest
11-12: Glyfada

 :99wywy: Litt mer fra Glyfada, før vi fortsetter litt langs kysten og ender opp i den lille kystlandsbyen Paralia Sergoulas. Her er det noen få tavernaer og små, private hoteller. DEt er søndag og stedet folk slapper av på tavernaene langs strandpromenaden.

 :45fjj: Vi fortsetter litt til i Paralia Sergoulas.
Etter en god stund med kald drikke, fortsatte vi bortover stranda.

 :bye: Hei! Endelig tilbake på "Forumet". Vi har hatt et fint opphold i Trøndelag i jul- og nyttårselga sammen med familien vår der. Så kom vi hjem og ble ramka av et skikkelig forkjølelsesvirus. Men nå kjennes det etter hvert bedre og det er deilig å kunne sette seg ned og drømme til sommer og sol og sørligere strøk.
 :45fjj:  Jeg stoppet opp under vandringen i Paralia Sergoulas og fortsetter der.

Ikke alle hus er like små og beskjedne. På samme tomt som det som så ut til å ha vært et stort oljepresseri, lå et vakkert hus.
Bak huset var det en enorm mur. Så ut til å være en akvedukt. Denne var tatt til bruk som en vegg i huset.
På nabotomta gikk det, som helt vanlig i Hellas, noen høns, eder og kalkuner og her var det en stor kjøkkenhage med blant annet siturtrær. Huset var maeget beskjedent. Ja, kontrastene er noen ganger store.

 :winking: Mens jeg først er i gang og siden jeg har hatt så langt opphold, legger jeg inn noen bilder til med det samme.
Mer kontraster.
På vei tilbake til hotellet stopper vi ved et lite område det det vokser store trær mellom veien og stranda. Vi får øye på en stor falleferdig bygning og forstår at dette må ha vært en bra hotell en gang i den. Var det finanskrisen, som hadde gjort det til et spøkelseshotell? Egentlig så det enda eldre ut. EMn uansett. Her har folk frydet seg og slappet av, badet og kost seg med deilige feriedager. Det hadde sikkert vært liv og latter. Nå var alt helt taust. Dødt.

Jeg tar flere bilder gjennom trærne. Her ser vi en lang strand i bakgrunn. Nå er det bare noen få som koser seg der. Håper det har vært mer liv tidligere i sommer.

Hyggelig at du/dere er tilbake med Hellasglimt.
Skal vel egentlig ikke trykke liker på den hotellhistorien, men, det var en egen stemning rundt der (i hvert fall på bildene :) )

 :bye: Takk, Kaka! Ja,det var en fin steming rundt hotellet. Men hotellet var et trist syn.
 :sol2: Det var sol og en temperatur i overkant av 25 grader. "Nå hdde det smakt med en is!" "Ja, vi drar på isjakt!" Det ble virkelig en jakt på is. Vi hadde lagt merke til en liten kafe ved den lille småbåthavna. Her var det reklameplakater med is i mange varianter. "Nei, is har vi sluttet med for sesongen! ??? Så begynte jakten innom den ene tavernaen og kafeen etter den andre. Det er ikke mange av dem her. Det samme svaret over alt. "Nei, is har vi ikke!" "Da får vi nøye oss med en liten is i dagligvarebutikken." Trodde vi. Heller ikke de hadde is!  :( Ved den lange stranda var det noen små strandbarer. "Vi prøver her." Nå var det blitt veldig viktig med is.
"Jo, jeg har kanskje litt igjen. Skal se etter. "Er det greit med litt sjokoladeis?" "Om det var?"  :bravo: Deilig sjokoladeis med kakepynt. Vi nøt den langsomt. DEt vil si så langsomt som varmen tillot det.
 :kd66: Vi trivdes veldig godt på det lille hotellet, LeDue Sorelle. Enkle rom, men med god senger og ren og godt utstyrt. Det var mye grønt rundog til og med fin, grønn plen, som ble vannet hver kveld. Det var vakker og velholdt beplantning. Vertskapet stelte godt med oss og serverte en god frokost. Rett nedenfor hadde vi vår egen strandplass. Ja, her hadde vi alt vi trengte og vi koste oss. Et slik sted vi gjerne kommer tilbake til.

Litt om bildene:
1. Utsikt fra balkongen. Vertskapet sitter og slapper av
2. Vertskapet bodde i det lille huset ved siden av
3. Venter på frokosten. Her fylles det godt opp etter hvert
4. Det kommer mer
5. Yoghurt med deilige kirsebær. Egen produksjon. Smakte deilig
6. Solplassen
7.Med fjellene nord på Peloponnes i bakgrunn
8.Kanskje ikke den bestekomforten hos en av naboene
9. Den lile havna.

 :99wywy: Da fortsetter vi litt i området rundt LeDue Sorelle.
1.Fiskebåten til Spilias fisketaverna
2. Den røde båten gir fin farge i havna
3.
4.Alt er så stille
5. Så med ett brytes stillheten
6. Nærmere
7. Snur, blir fjernere og fjernere og jeg kan igjen nyte stillheten. Artig å se at folk koser seg.
8.Litt "kunst"
9. Litt mer
10. Nok sol og bad for denne gangen
11. En liten blomsterhilsen fra hagen
12. Så går sola ned over Spilia for denne gangen.
Vi kommer gjerne tilbake. Nå nærmer ferien seg slutten. Vi har bare en overnatting igjen og den blir i fjellbyen Arachova.

 :bye: Vi var klare for å forlate kysten. Neste og siste overnatting for denne var i fjellbyen Arachova, som ligger nesten 1000 moh.
Det var en kort etappe på underkant av 2 timers direkte kjøring. Vi hadde god tid og tok det med ro. Underveis kom vi til å passere både Galaxidi, som vi har overnattet en gang tidligere og Delfi, som vi også hadde besøkt tidligere.
Veien går vekselsvis langs kysten og litt inne i landet før den forlater kysten for godt.
Det er vakker natur og vi passerer flere små kystlandsbyer. De fleste med små hoteller, men lite utbygd for turisme.
Vårt første stopp blir Erateini (tror det var det).
Deretter Galaxidi.
 :) Legger først ut to bilder fra turen vår langs kysten her i april 2016.
Så noen fra Erateini, før vi tar en nærmere titt på Galaxidi

Det ble et koselig gjensyn med Galaxidi. en del av byen ligger langs den lille havna, som også har forskjellige fasiliteter for småbåter. Her ligger det små hoteller som perler på en rad og på den tangen på den andre siden er det en vakker furuskog. Byen er ganske kupert. Vi rusler inn i ett av byens mange trange gater og smug og kommer til kirka som troner på toppen. Her fra ser vi ned mot den andre siden av byen, som er roligere og har noen hoteller og tavernaer. DEt var her vi bodde sist gang vi var her.
 ;D  Legg merke til det lille andehuset på bilde nr8.

 ;D Litt mer fra Galaxidi.
De to siste bildene fra Galaxidi viser byen fra den andre siden.
 ;D Det var tid for å forlate kysten og sette kursen mot Arachova og det siste overnattingstedet for denne gangen.
Arachova er en fjellby, som ligger på nesten 1000 moh. Byen ligger vakkert til i den sørlige skråningen av Mount Panassus og over elven Pleitos. Ikke langt fra byen ligger det store skianlegget, Parnassos. Dette og byens nærhet til Delfi, preger byen og gir den en karakter av å være en turistby. Hovedveien går gjennom byen og deler den i to. En øvre og nedre bydel. Den er bratt og har trange, bratte gater. De fleste hotellene ligger i den øvre delen av byen og fordi det er trangt og noen steder umulig å kjøre inn til hotellene flere steder, parkerer man gjerne i hovedgata. Vårt hotell lå i en nedre delen av byen.
  ??? Vår plan var å avslutte ferien med en god middag på en av byens restauranter. Vi hadde vært i Arachova tidligere. Den gangen hadde vi bare et lite stopp her og vandret litt rundt, så nå gledet vi oss til å kunne ha litt bedre tid. Men først skulle vi finne hotellet. Joda, det lå i den nedre byen. Men for en vei!!!! Vi har i løpet av årene kjørt på mange forskjellige veier, men dette var blant de utfordrende. Ikke langt men grus, trangt og litt kupert og uoversiktelig. Etter litt uffing og ojing (fra sjåføren. Meg) fikk vi parkert trygt. "Jeg kjører ikke mer enn høyst nødvendig på den veien!" Vi bestemte oss straks og var helt enige:"Det blir ingen middag i Arachova i kveld." Hotelelt serverte småretter og det fikk være greit.
Hotellet? Lite og koselig med en fantastisk utsikt ned dalen og en vakker solnedgang.
De reklamerte med god, hjemmelaget frokost.  ;D Den var både veldig smakfull og enorm til å være gresk hotellfrokost. Alt var fra egen hage. Både søte og salte paier av alle slag, salater, frisk frukt og grønsaker, syltetøy, selvfølgelig tykk, deilig honnig, kjøttpålegg , suppe, egg og gryterett, forskjellige typer frisk juice og annen drikke. Det bugnet. Alt laget av verten og hans mor. Så mye på et lite familiedrevet hotell. Så selvom vi ikke fikk avsluttet med en bedre middag, så var frokosten makeløs! ;D
Vi kjørte en annen vei opp. Denne var bedre. men vi også litt utfordrende. Før det siste stykket opp til hovedveien, som var skikkelig bratt, fikk både bilen og sjåfør en liten hvile også tok vi sats klampen i bånd og der var vi oppe igjen! Da var alt kjent. Nå skulle vi til Athen airport, levere bilen og sjekke inn. Den siste spenningen var vekta på koffertene. Tro det eller ei: 19,kg på begge koffertene. Helt likt! En liten artighet!

Hyggelig gjensyn med både Galaxidi og Arachova:) I Arachova satt vi i flere timer og fulgte solnedgangen- vertens gamle far pekte ut av vinduet og sa "ORO". Ja, det lyste sannelig "gull" !

Veldig koselig med nytt fra dere. Takk :).

Som alltid,artig å følge dere.😎
Andehuset med egen båt for duckfeeding var morsomt,
og avslutningsbildet av Sverre i solnedgangen er virkelig flott🤗

 :kd66: Takk, Vandrer!
Følg gjerne med i den nye tråden min om turen på fastlandet av Hellas sist vår!